Til innholdet

Resultater villfisk 4. kvartal 2023

På villfisksiden har flere prosjekter levert verdifull ny kunnskap i 4. kvartal.
Det er utviklet et RSW-system for kystfiskefartøy som vil gi bedre kvalitet, det er testet ny teknologi for utsortering og lagring av lever og det er utviklet teknologi for håndtering av fiskeråstoff.
Semipelagisk trål for levende fangst av torsk er evaluert, det er utviklet automatisk bløgger om bord i tråler, snøkrabbeteiner for økt fangsteffektivitet er testet og tiltak for å øke overlevelse av utsortert reke er dokumentert.

Innen fellesområder er sirkulærøkonomien i sjømatnæringen kartlagt, effekten av alternativer til plast for inter-leave pakking er dokumentert, og konsekvenser for norsk fiskerinæring ved etablering av havvind er kartlagt. 

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2023 innen villfiskområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Villfisk

Fiskeri- og fartøyteknologi

Prosjekt: 901351
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Gustav Martinsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 06.06.2018
Slutt: 01.06.2023

Resultatmål
Å evaluere semipelagisk trål som redskap for levende fangst av torsk (og eventuelt hyse). 

Delmål
• Å dokumentere kvalitets- og velferdsparametere i sammenheng med levendefiske av torsk, med semipelagisk trål. 
• Å dokumentere effektivitet og energiforbruk (miljøkonsekvens) ved bruk av semipelagisk trål.​
Forventet nytteverdi
Fiske og lagring av levende torsk bygger på potensial i å utvide sesongen hvor det er mulig å skaffe til veie et høykvalitets torskeråstoff, dvs. mulighet til å tilby et høykvalitets produkt i deler av året hvor dette vanligvis ikke har vært tilgjengelig. Erfaringsmessig skjer det kommersielle levendefisket i for- og etterkant av den kommersielle torskesesongen. Dette henger sammen med hvor i havet fisken står, og tilgjengelighet i bruk av redskapsvalg – som i all hovedsak er snurrevad. I dette prosjektet vil man etablere erfaring om bruk av semipelagisk tråling i levendefiske. Dette vil øke kunnskap og erfaring med hensyn til årstid, redskapsbruk, fangsteffektivitet, seleksjon, overlevelse og kvalitet – og slik bidra til økte muligheter for levendefisknæringen. Samtidig vil kunnskap og erfaring om semipelagisk fiske også være relevant for norsk trålnæring –​ både i sammenheng med effektivitet og miljøaspektet i fiske.​
Hovedfunn
• Bruk av trål med store masker i bunnpanel ved fiske nært bunn anses å være uegnet i fiske etter torsk.
• Redusert fangsteffektivitet med snurrevadtrål (snurrevadtrål med sveiper og dører) med skjørt.
• Fangstbegrensing for snurrevad ble testet og virket etter hensikten.
• Bruk av fangstbegrensningssystemer i store bunntråler er fortsatt en uløst utfordring.
• Vurdert fra resultatene på restitusjon av levende fisk vil det være gunstig med korte hal og begrenset fangst, på skinn, finner og indre blødninger som fører til sekundære komplikasjoner når fisken overføres til merd.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektresultatene viser at det ligger betydelig utviklingsarbeide med semipelagisk/ pelagsisk torsketrål for å oppnå ønsket fangsteffektivitet og mengdekontroll. Nytteverdien er at en har påpekt viktige områder for videre FoU i et fiskeri som blir mere og mere aktuelt.
Formidlingsplan
I prosjektet er det planlagt halvårlige møter med referansegruppen for innspill til aktivitet og gjennomføring, og også formidling av pågående aktivitet og resultat. Ett møte i året planlegges som et fysisk møte, og ett møte avholdes som et telefonmøte. Prosjektet vil også formidles i relevante fagmøter i regi av FHF, eller Nofimas årlige levendefisksamling (FBA workshop). Resultater vil bli presentert som nyhetssak på Nofimas nettside, eventuelt også oppsummert som faktaark.

Prosjekt: 901360
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Johan Espelund
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS

Start: 01.09.2017
Slutt: 01.09.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å realisere en fullskala levendelagringssystem med automatisk bløgging ombord i tråler.

Delmål
• Å designe prosesslinje fra levendelagring til utblødning.
• Å utvikle bildeanalyse for automatisk bløgging av hvitfisk.
• Å utvikle bløggerobot for hvitfisk om bord i tråler.
• Å videreutvikle utblødningstanker med automatisk tidsforløp.
Forventet nytteverdi
Linefanget fisk betales i dag mye bedre enn trålfisk. Dette skyldes at trålerne ikke har kunne oppnå samme kvalitet. Gjennom å ta fisken om bord levende og restituere den før den bløgges, vil man oppnå minst like god kvalitet. Dette vil bety en betydelig økning av inntektene til trålerne.

Bløgging er i dag en manuell operasjon om bord. Det er et tungt og monotont arbeid som krever en til to personer. En automatisk bløggerobot vil automatisere denne jobben.
Hovedfunn
​• Torsk kan bløgges med en-armsrobot på 7 kg.
• Valgt kamerasystem kan ta bilder av torsk med godt resultat.
• Maskinlæringsmodellen kan finne bløggepunkt på torsk med høy nøyaktighet.
• Repetisjonsnøyaktighet er godt innenfor hva som kreves. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Automatisk bløgger er blitt utviklet til et kommersielt produkt og inngår som ett av flere utviklingsprosjekter finansiert av FHF som har som mål å automatisere prosessflyten om bord i havfiskefartøy.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil publiseres på Nofima, Optimar og FHF sine nettsider og gjennom relevant fagpresse.

Optimar vil presentere prosjektet på aktuelle messer og fagsamlinger/konferanser.

Prosjekt: 901540
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Jens Andersen
Ansvarlig organisasjon: Boatech APS

Start: 01.03.2019
Slutt: 20.08.2023

Resultatmål
Hovedmål 
Å utvikle, installere samt å teste et system for håndtering av fiskeråstoff med mange sorteringer, både med hensyn til art, vekt og restråstoff. 

Delmål
​​
1. Å utvikle et system for fangsthåndtering som flytter ferdigpakkede kasser fra pakkestasjon til ledig plass i lasterommet uten manuelle løft.
2. Å utvikle et system for fangsthåndtering som gjør at tunge fiskekasser kan transporteres fra lasterom opp til dekk, videre opp på kai, uten manuelle løft.
3. Å utvikle et system for fangsthåndtering som har enkelt vedlikehold og renhold. 
4. Å utvikle et system for fangsthåndtering som ivaretar krav til HMS og brukervennlighet. Reduksjon i gjennomtrekk av mannskap er et målbart kriterium for måloppnåelse. 
5. Å utvikle en prototype for fangsthåndtering som skal designes og bygges i materialer som er tilpasset krav til kommersiell drift i full skala. 
6. Å utvikle et system for fangsthåndtering som skal redusere gjennomløpstid for dermed å øke kvalitet på pakket fisk, samt ivareta krav til hviletid for mannskapet. 
7. Å utvikle et system for fangsthåndtering som bør øke kvalitet og dermed pris på fangst fra fiskeoppkjøper. Bedre priser på auksjon er et målbart kriterium for måloppnåelse. 
8. Å redusere antall operatører å fangsthåndtering fra 3 til 2.​
Forventet nytteverdi
Prosjektet forventer nytteverdier innen:
​• HMS: Eliminerer tunge løft som gir færre sykemeldinger og lavere gjennomtrekk av mannskap.
Kvalitet: Økt kvalitet grunnet raskere fangstbehandling samt rask nedkjøling av råstoffet.
Lønnsomhet:  Økt lønnsomhet grunnet bedre kvalitet, mindre svinn, reduserte mannskapskostnader i tillegg til et mer stabilt mannskap med lavere   sykefravær​.
• ​Økt produksjonskapasitet: Økt produksjonskapasitet grunnet automatisering. ​​
Hovedfunn
​• Det må utarbeides et vesentlig mer robust skinnesystem enn det eksisterende.
• Der bør foretas mere utførlige forsøk/tester av anlegget før montering, slik at anlegget er mer komplett når det monteres. Dette fordi fartøyene ikke har tid til å ligge i havn og vente på justeringer og forbedringer av anlegget.
• Man bør på styringssiden velge en leverandør som er vant til å arbeide på fiskefartøyer og som er kjent med de relativt korte tidsfristene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet kom ikke helt i mål ettersom målsettingen var at det skulle vært installert et fungerende lasthåndteringssystem i lasterommet. Teknologien er imidlertid utviklet og vil være tilgjengelig for fartøyeiere som har utfordringer med håndtering av last.
Formidlingsplan
​Resultatene formidles i form av en sluttrapport, et faktaark og en presentasjon med videodokumentasjon som kan vises på en av FHFs fagsamlinger.

Resultatene gjøres tilgjengelige på FHF og Boatech sine nettsider.

Prosjekt: 901581
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Kim André Gabrielsen
Ansvarlig organisasjon: Kuldeteknisk AS

Start: 13.01.2020
Slutt: 30.11.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og installere et system som sørger for optimal utblødning og kjøling av fisk om bord i kystfiskefartøy. 

Delmål
• Å utvikle et system med kapasitet slik at 2 tonn fisk kjøles ned til 4 °C på mindre enn 60 minutter etter ombordtaking og ned til 0 °C i løpet av 2,5 timer. 
• Å lage en løsning som skal være minst mulig plasskrevende.
• Å utvikle et system som skal være enkelt å rengjøre og vedlikeholde.
• Å sørge for at systemet er miljøvennlig og energieffektivt.
• Å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og brukervennlighet.
• Å sørge for at systemet totalt sett er en nyutvikling.
• Å bygge en full-skala prototype som blir installert ombord i en båt med kommersiell drift.

• Å utarbeide komplett dokumentasjon for systemet slik at det er klargjort til produksjon.

Forventet nytteverdi
1. Løsningen vil forenkle arbeidet til fiskerne
Fiskeren slipper å ta med seg is på havet ettersom anlegget som produserer kjøling er installert i båten.
Fiskeren vil med dette systemet slippe arbeidet med skufling av is både på kai og om bord i båten (noe som gir HMS-gevinst)

2. Løsningen vil gi en betydelig økning av fangstkvalitet
Fangsten vil bli effektivt nedkjølt. Ifølge forskning som Nofima har utført har fisken en holdbarhet på 6–7 dager ved 4 °C og 13–14 dager ved 0 °C
Bedre kvalitet gir vesentlig bedre pris. Eksempelvis har det vært sett på god versus dårlig kvalitet på hysa ved filetering. Forskjellen i utbytte var på 3 %, men hovedforskjellen lå i forskjell på høyverdiprodukter (loinsandel), der det var 55 % på god kvalitet og 12 % på dårlig. I kroner utgjør det en forskjell på rundt kr 170.000 på en ordinær produksjonsdag.
Hovedfunn
​• Nedkjølt sjøvann (RSW) er det beste alternative systemet (kontra is eller is-slurry) for den minste flåtegruppen med tanke på å dekke kravspesifikasjonene til dette prosjektet, da hovedsakelig begrunnet krav til areal og utbløding i containerne.
• RSW-system som kan gi rask og riktig nedkjøling av fiskefangsten, vil støtte bærekraftsmålene ved å øke verdien og holdbarheten på fisken samt at det være mer lønnsomt å utføre ferdigvare produksjon på produksjonsanlegget som tar imot fisken.
• Ettersom det ikke ble oppnådd lav nok lagringstemperatur på systemet, kan det være nødvendig å sette inn en generator som lar en veksle inn- og utløpsvannet sånn at nytt vann kommer delvis nedkjølt i RSW-kjøleren.

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har nådd sine målsettinger og et kommersielt mini RSW-system vil være tilgjengelig for sjarker som fører lasten i konteinere under dekk. Prototypen ble testet på en 35 fots sjark. Å kunne levere fersk fisk til et mottaksanlegg med en tempertur ned mot 0 °C bør kunne øke råstoffprisen til fisker. Fremtidige brukere av RSW-systemet trenger insentiver for å investere i et slikt system.
Formidlingsplan
​Sluttrapport og faktaark blir publisert på Kuldeteknisk AS og FHF sine nettsider. Det blir utarbeidet en presentasjon som kan brukes på FHF-samlinger og/eller fiskerikonferanser. Pressemelding/populærvitenskapelig artikkel vil bli utarbeidet.  ​

Prosjekt: 901618
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Linn Therese Warem
Ansvarlig organisasjon: Vesterålen Marine Olje AS

Start: 15.06.2020
Slutt: 01.07.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å utvikle og implementere teknologi for utsortering og lagring av lever om bord på havgående flåte.

Delmål
• Å avklare prosjektets økonomiske forutsetninger.
• Å utvikle og teste ut teknologi for utsortering og rensing av lever (fase 1).
•​ Å utvikle og teste ut teknologi for lagring av lever om bord (fase 2).
Forventet nytteverdi
​Omega-3-rike oljer for humant konsum er godt betalt, sammenlignet med ensilasjeprodukter til produksjon av dyrefôr. Et godt betalt sluttprodukt, gir mulighet for økte inntekter også for råstoffleverandør og råtranprodusent.

Per i dag er prisen på lever ca. 10 kr per kg. Med et årlig uutnyttet kvantum lever på 15 000 tonn, medfører dette 150 millioner kr i verdiskapingspotensiale for havgående flåte. 15 000 tonn lever gir om lag 8 500 tonn olje (råtran), om en beregner en utnyttelsesgrad mellom 55 og 60 %. Med økt dekningsbidrag på 2 kr per kg som følge av høyere volum, vil verdiskapingspotensialet for tranprodusent være på 17 millioner kr per år.

Med de automatiserte løsninger, som vil bli utviklet gjennom dette prosjektet, vil potensiell nytteverdi overgå ressursbruk for drift av systemet om bord. Prosjektet vil medføre økt verdiskapingspotensiale for flåteledd og tranprodusent. I tillegg vil det bidra til å løse flere samfunnsutfordringer: Det vil blant annet, gjennom reduksjon av matsvinn og økt lønnsomhet uten ytterligere miljøpåvirkning, ha en positiv bioøkonomisk effekt. Det vil også initiere et behov for økt sysselsetting, både om bord på trål og på land, samt bidra til økt tilgang på essensielle fettsyrer.
Hovedfunn
​• En anretning som tenkt i dette prosjektet vil kreve forsortering, automatisk eller manuell, for å oppnå tilfredsstillende funksjonalitet og kvalitet på råstoffet. Per i dag er det ikke realistisk med manuell forsortering da det ikke vil skape lønnsom utnyttelse.
• Lønnsom utnyttelse av lever fra havfiskeflåten vil kreve en renere levermasse enn det en klarer å oppnå med rensemaskinen.
• Lønnsom utnyttelse av lever fra havfiskeflåten vil kreve ny teknologi for automatisk sortering om bord.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet ble avbrutt fordi målsettingene ikke kom til å bli innfridd med bruk av en rensemaskin som ble utviklet i prosjektet. Prosjektets ide´ om å ensilere lever for senere produksjon av tran kan gjenopptas når teknologi for effektiv utsortering av fraksjoner fra innmat er utviklet. Det er pågående prosjekter i FHF for å utvikle slik teknologi. 
Formidlingsplan
​Resultatet fra prosjektet legges frem i FHF-fora for hvitfisk, flåte og industri, og eventuelt andre relevante samlinger. Resultatene er også tenkt formidlet på nettstedet og nyhetsbrevet til Arena Torsk, samt i partnerskapsmøter i Arena Torsk. I tillegg vil resultatet formidles gjennom næringsrelevante medier.

Prosjekt: 901634
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Eduardo Grimaldo (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 02.01.2021
Slutt: 01.10.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst i pelagisk- og industritrål.

Delmål
• Å identifisere hvilken pelagiske- og industritrål fiskerier som har de største utfordringer med bifangst av uønsket arter eller størrelser.
• Å utvikle kunnskap om adferd som kan bidra til å finne gode seleksjonsløsninger i de kommersielt viktigste pelagiske fiskeriene og dokumentere dette med undervanns-videoopptak.
• Å teste ut teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst.
• Å dokumentere seleksjonsinnretningenes funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og videoopptak.
• Å teste Exluder som seleksjonssystem i utvalgte pelagiske- og/eller industritrål fiskeri(er).
• Å dokumentere seleksjonsinnretningens funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og video.
• Å utarbeide presentasjonsmateriell fra prosjektet til bruk i formidling mot flåten.
Forventet nytteverdi
​Utvikling av et nytt seleksjonssystem i pelagisk- og industritrålfiske kan gi fiskerinæringen muligheten til å fiske mer effektivt og miljøvennlig. Samtidig skal det nye seleksjonssystemet bidra til mer forutsigbart og stabilt beskatningsmønster av viktige fiskeriressurser.
Hovedfunn
• En excluder med innerør virker ikke optimalt, men kan være et godt alternativ til rist i fangstområder hvor det forekommer store innslag av uønsket bifangst. Systemet må imidlertid modifiseres og testes videre.
• Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket for øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild / strømsild. 35 mm EU-rist er i så måte beste alternativ.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Excluderen kan være et alternativ til rist for fartøy som fisker med industritrål i Nordsjøen. Exluderen gir betydelig utsortering av uønskede arter (i.e., makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing). Prosjektet har således gitt god næringsnytte. Det er enda behov for ytterligere forsøk for å styrke datagrunnlaget slik at en med større sikkerhet kan oppgi effekt av seleksjonssystemet.
Formidlingsplan
​Alle resultatene fra prosjektet vil bli fortløpende formidlet via rapporter, avisoppslag og/eller vitenskapelig publisering. De vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, Havforskningen og UIT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli utarbeidet og formidlet til næringen.​
Industri, skalldyr

Prosjekt: 901661
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Terje Jørgensen
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet

Start: 15.01.2021
Slutt: 15.10.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å oppnå kunnskap om seleksjon av undermålsreke og overlevelse hos utsortert reke, både etter utsortering på bunn og i overflate på forskjellige årstider.

Delmål
1. Å estimere den relative andel av reker som sorteres ut i havoverflaten for to alternative rekesekker.
2. Å kartlegge rekens nedstigningshastighet gjennom vannmassene og rekens toleranse for endringer i temperatur og salinitet
.
3. Å utvikle metodikk for å estimere overlevelse av reker som sorteres ut i havoverflate og på bunn.
Forventet nytteverdi
​Dødelighet av utsorterte reker representerer en kilde til utilsiktet dødelighet. Høy dødelighet på utsortert småreke reduserer potensielt utbytte fra bestanden, og er en alvorlig feilkilde i bestandsberegninger og etisk uforsvarlig. Prosjektet vil belyse hvordan trålposedesign påvirker den relative andel som sorteres ut på henholdsvis fiskedyp og i overflaten, og om overlevelse er relatert til hvor utsortering skjer. Fiskeridirektoratet har bebudet en revisjon av det tekniske regelverket for rekefisket i bl.a. Skagerrak. Kunnskapsinnhentingen som skjer i prosjektet, vil bidra til at den nye reguleringen blir funksjonell og formålstjenlig for næringen. Bærekraftige løsninger vil også bidra til å sikre fiskeriet miljøsertifisering (gjeldende MSC-sertifisering utløper 14. juni 2022), og med det fornyet adgang til godt betalte markeder.
Hovedfunn
• ​For trålposer med dårlig seleksjon under selve fisket, gikk over halvparten av de utsorterte rekene ut i havoverflaten.
• Ved å montere 15 % nedkortede leistau på en 4-panels sekk med 150 masker i omkrets, reduseres andelen som sorteres ut i overflaten fra 60 % til 7,5 %.
• Laboratorieforsøk viste at reker er tolerante for korttidseksponering for vann med temperatur opptil minst 15 °C (høyeste temperatur testet) og salinitet minst ned til 27 ppt (laveste verdi testet).
• På vårtoktet (april/mai) ble det observert salinitet ned til 20 ppt, og på høsttoktet (august/september) temperaturer opptil 19 °C. Under slike miljøbetingelser overlever rekene kun en kortere eksponeringsperiode (anslagvis <1520 min) og det må påregnes en viss dødelighet.
• Feltforsøkene viste at henholdsvis 20 og 23 % av rekene hadde synlige skader etter å ha gått igjennom maskene under vår- og høsttoktet. 
• Overlevelse på reker etter 48 timers mellomlagring var 15 % lavere for reker mellomlagret i bur oppankret på fiskedypet enn for reker oppbevart i kar på dekk og i laboratoriet. 
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert i overflaten for henholdsvis korte (1 t) og lange (7 t) hal.
• Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom reker utsortert ved vasking av sekk i kar på dekk og reker som ble utsortert i havoverflaten og samlet opp ved bruk av dekknett med seildukspose rundt sekken. 
• Gjennomsnittlig overlevelse for utsorterte reker var ca. 30 % lavere på høsttoktet enn på vårtoktet (75 % versus 50 %).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Næringen kan øke overlevelse hos reke som blir slektert ut i overflaten. Ved å montere 15 % nedkortede leistau på en 4-panels sekk med 150 masker i omkrets, reduseres andelen som sorteres ut i overflaten fra 60 % til 7,5 %. Dette bidrar til et mer bærekraftig fiskeri ved at en unngår utilsiktet neddreping av undermålsreke som da får vokse opp og styrke bestandsgrunnlaget. 
Formidlingsplan
​Følgende formidlingsaktiviteter er planlagt:
• Kort film eller animasjon på 2–3 minutter om seleksjon av reker og dens vei tilbake til sitt naturlige habitat.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettside og Facebook®-side.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF, HI, og Møreforsking med lenker til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevante konferanser.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.

Prosjekt: 901663
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Odd-Børre Humborstad
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet

Start: 28.02.2021
Slutt: 31.10.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et effektivt, størrelsesselektivt og miljøvennlig teinefiskeri etter snøkrabbe.

Delmål
• Å utvikle teiner med økt fangsteffektivitet for krabber over minstemål.
• Å utvikle seleksjonsinnretninger for effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.
• Å utvikle løsninger med bruk av nedbrytbar tråd som slipper ut fangsten i tapte teiner.
• Å teste undervannsbøye med akustisk utløser som ikke er utsatt for drivis og dermed redusere sjansene for redskapstap.
Forventet nytteverdi
Næringsnytten ved dette prosjektet vil være økt lønnsomhet i det norske snøkrabbefisket ved å utvikle ei teine som er mer effektiv for stor krabbe. Ei teine som slipper ut undermålskrabbe på fiskedypet vil være arbeidsbesparende, gi økt dyrevelferd, færre krabber med skade og lavere dødelighet. Tilsvarende vil fluktåpninger som slipper ut fangsten i tapte teiner gi økt dyrevelferd og lavere dødelighet. Ei undervannsbøye som hindre redskapstap vil også gi denne nytteverdien samtidig som det vil redusere marin forsøpling. Bedre størrelsesseleksjon og redusert spøkelsesfiske vil gi høyere bestandsvekst og på sikt økte kvoter. Samlet vil målene i prosjektet gi et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri som vil bidra til å sikre fiskeriet miljøsertifisering.
Hovedfunn
​• Små masker i teinene øker fangst av alle størrelsesgrupper. Spalter sorterer effektivt ut undermålskrabbe, men det tapes også overmålskrabbe. Spaltene kan også lett tilstoppes av overmålskrabbe. Utformingen teinene har i fiskeri i dag er den hittil beste balansen mellom effektivitet og seleksjon.
• Teinene selekterer mye ut gjennom bunnen på vei til overflaten og her er det potensiale til å sortere ut enda mer med alternativ bunnutforming.
• Plastkrager for å hindre undermålskrabbe i å nå inngangen på toppen av teinene fungerte ikke. Krabben fikk lett tak i uregelmessigheter i kragen og klatret over hinderet.
• Ulike tykkelser av bomullstråd ble testet ut i kommersielt fiskeri. Bomullstråd er foreløpig den enkleste måten å forhindre spøkelsesfiske når teiner går tapt. Arbeidet med nedbrytbar tråd har blitt brukt i rådgivningen fra HI og grunnlag for et nært forestående påbud i snøkrabbefisket.
• Konseptutviklingen av IceCatcher viser at det er fullt mulig å lage systemer som kan forhindre tap av redskap, men det må rettes betydelig innsats for å komme fram til et ferdigutviklet produkt og kommersialisering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har bidratt med ny kunnskap både med hensyn til teinas effektivitet, herunder seleksjon og levetid på råtnetråd, dokumentert effekt av bøye for gjenfangst av tapt redskap. Det gjenstår enda en del arbeid for å optimalisere redskapen.

Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil bli presentert på samarbeidspartnernes nettsider og rapportserier. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater presenteres på relevante seminarer, konferanser og i fiskeripressen. Funn fra prosjektet vil også kunne bli kommunisert med faktaark og korte offentlige videoer (f.eks via Youtube® eller www.hi.no) der dette egner seg. Manuskript basert på resultater fra forsøkene vil også bli innsendt for publisering i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.

Felles satsingsområder

Sameksistens

Prosjekt: 901670
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Andreas Erling Støbakkvik Austnes
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ålesund AS

Start: 11.01.2021
Slutt: 31.08.2023

Resultatmål
​Prosjektet har demonstrert at Biodolomer, et biologisk nedbrytbart alternativ til plast, kan brukes for interleave-pakking av filet uten at kvaliteten blir redusert. Ulempene er mer vedheft til fiskekjøttet og høyere pris på “bioplast”. Det forventes at prisen går ned når salget av “bioplast” går opp. Det er viktig å utvikle optimale verdikjeder for nye plastalternativer for å sikre bærekraftig utnyttelse av “bioplast”, i dette tilfellet kompostering.
Forventet nytteverdi
​​Resultater fra dette prosjektet vil på kort sikt kunne bidra til innføring av plastalternativ som kan tilfredsstille økende krav fra kunder og forbrukere som etterspør bærekraftig emballasje. På tross av økte kostander, vil bruk av plastalternativ likevel ha potensiale til å gi positive økonomiske effekter for produsentene på lengre sikt. Miljøvennlige emballasjeprodukter vil bidra til å styrke omdømmet til norsk sjøfrossen filet, og kan på sikt være et viktig tiltak for å sikre markedsandeler og fremtidig eksport. Økt emballasjekost kan også hentes igjen gjennom økt pris til kjøper, siden en tydelig miljøprofil gir kjøper et konkurransefortrinn. Pristillegget per kilo ved bruk av plastalternativet utgjør også en begrenset andel av gjennomsnittlig eksportpris for sjøfrosset filet av torsk og hyse (< 1 %).

Marin forsøpling og plast i havet har stor innvirkning på offentlighetens oppfatning av sjømatindustrien. Resultater fra prosjektet har stor overføringsverdi til andre deler av sjømatindustrien. Norsk sjømatnæring kan innta en ledende posisjon i markedet ved å ta i bruk og fremme mer miljøvennlige alternativer til plast. På denne måten kan næringen være i forkant av eventuelle fremtidige krav knyttet til bruk av plastemballasje. Resultater fra dette prosjektet har et stort potensial for å kunne bidra til å oppnå nasjonale, og internasjonale, mål for redusert plastforbruk, økt materialgjenvinning, redusert klimafotavtrykk og forsøpling – og har dermed stor samfunnsmessig nytte.​
Hovedfunn
​• Celnor CS101 er enkel å håndtere og fungerer godt til interleave-pakking om bord.
• Plastalternativet er mindre gjennomsiktig sammenlignet med plasten som brukes i dag.
• Celnor CS101 tåler noe mindre belastning før det oppstår brudd/skade på filmen sammenlignet med kontrollplasten. Det var likevel ingen endring i funksjonalitet eller utseende etter fryselagring i 24 måneder.
• Basert på sensoriske vurderinger og mikrobiologisk analyse holder kvaliteten på fisken seg svært godt gjennom fryselagringstiden på 24 måneder for begge plasttyper.
• Den største utfordringen med Celnor CS101 ser ut til å være knyttet til vedheft ved avemballering av tint fisk. Dette gir likevel ingen synlig skade på fileten etter avemballering.
• For å utnytte de bionedbrytbare egenskapene til Biodolomer® vil biologisk avfallsbehandling være prioritert over forbrenning. Basert på dagens avfallsinfrastruktur i Storbritannia vil kompostering være den mest aktuelle metoden for avfallsbehandling.
• Det er viktig å sikre at komposterbare materialer går til riktig sluttdestinasjon med hensyn på miljøgevinst, noe som legger et stort ansvar på aktørene der interleave plasten oppstår som avfall.
• Plasten som i dag benyttes til interleave-pakking av filet sendes som regel til forbrenning eller deponi. Dette kan være et godt argument for å bytte til biobasert og bionedbrytbar plast som i begge scenarioer (kompostering og forbrenning) vil være bedre enn forbrenning av fossilbasert plast.
• Det er usikkert om, eller i hvilken grad, “bioplast” er mer miljøvennlig enn konvensjonell plast. Det er viktig med optimale verdikjeder for å sikre et bærekraftig livsløp for nye plastalternativer, men dette kan være utfordrende siden dagens avfallsinfrastruktur ikke er tilstrekkelig utviklet.
• Bionedbrytbare polymerer koster ofte mer enn petroleumsbaserte polymerer. Dette er også tilfelle for Celnor CS101. Det kan være nødvendig med økonomiske insentiv for at nye nedbrytbare plastalternativer skal foretrekkes.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har demonstrert at Biodolomer, et biologisk nedbrytbart alternativ til plast, kan brukes for interleave-pakking av filet uten at kvaliteten blir redusert. Ulempene er mer vedheft til fiskekjøttet og høyere pris på “bioplast”. Det forventes at prisen går ned når salget av “bioplast” går opp. Det er viktig å utvikle optimale verdikjeder for nye plastalternativer for å sikre bærekraftig utnyttelse av “bioplast”, i dette tilfellet kompostering.
Formidlingsplan
​Resultatene fra prosjektet foreslås spredd så vidt som mulig i tråd med FHFs ønsker. Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter. Resultatene vil vurderes publisert i fagtidsskrift og populærvitenskapelig fora. Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres gjennom FHF sine kanaler.​

Prosjekt: 901748
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Anne Christine Utne Palm
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet

Start: 01.04.2022
Slutt: 01.09.2023

Resultatmål
​Det har vært viktig å få frem erfaringer fra næringen og fiskere. Prosjektet danner grunnlag for videre arbeid og påpeker en rekke kunnskapshull.
Forventet nytteverdi
​Prosjektet vil besvare hvilke effekter og konsekvenser havvindparker i Hywind Tampen, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil ha for fiskerinæringen ut ifra dagens tilgjengelige kunnskap. Prosjektet vil også peke på kunnskapshull. Dette vil være viktig for at næringen skal kunne ivareta sine interesser i arealkonflikten med havvindutbyggingen. Videre vil prosjektet bidra med kunnskap om i hvilken grad planlegging og etablering av havvind skjer i samspill med fiskerinæringen og hvordan man kan utvikle gode prosesser under paraplyen Marine Spatial Planning som hensyntar alle parter. Dette vil være viktig for fiskerinæringens påvirkningskraft i pågående og fremtidige prosesser for etablering av havvind.
Hovedfunn
• Video (Havforskningsinstituttet): Webinar med temaet Co-excistence between Fisheries and offshore wind industry 19. juni 2023 publisert av Havforskningsinstituttet: (Webinar FHF Coexistence).
• Video (YouTube®): Webinar med temaet Sameksistens til havs: Hva må være på plass for legitim utbygging av havvind i Norge? (Sameksistens til havs: Hva må være på plass for legitim utbygging av havvind i Norge?)
• Dagens forskning kan ikke svare på spørsmålene fiskerne har om hvilke effekter havvindutbygging vil ha på fiskeriene, da det fortsatt er mange og store kunnskapshull.
• Det er svært få studier som har sett på effekten av havvind på fiskeriaktiviteten (<5) og av disse er det ingen som har inkludert fangstdata. Dette er et viktig kunnskapshull å fylle.
Det er tydelig at havvindanlegg kan påvirke økosystemet lokalt, men det er fortsatt uklart hvor stort påvirkningsområdet er og om lokale effekter fører til effekter på økosystem eller bestandsnivå. Her er selvsagt omfanget av utbyggingen svært viktig. Det er også kjent at effektene er artsavhengig, og det er sannsynlig at noen arter profiterer mens andre arter blir påvirket negativt. 
Fiskerne peker på at det er viktig å legge til grunn lange tidsserier for fiskeriaktiviteten. Å gå ut fra fangst- og innsatsdata for de siste 4–5 år er ikke tilfredsstillende etter fiskernes mening. En bør ta så langt tilbake som en har gode data tilgjengelig. Fiskeriaktiviteten forandrer seg fra år til år og over perioder. Fiskeområder som har vært svært viktige tidligere kan nå være mindre viktige, på grunn av svingende ressurssituasjon. F.eks. Norsk vårgytende sild har gjennom historien forandret vandringsmønster flere ganger for siden å gjenoppta gamle mønster etter en tid. Dette er vanlig i mange fiskebestander.
Fiskerne påpeker viktigheten av å unngå å sette havvindanlegg i tobis-felt, da dette er viktige beiteområder for kommersielle arter, slik som torsk, sei og hyse m.fl. og derfor viktige fiskeplasser både ute i havet og langs kysten.
Utbygging av Hywind Tampen er et eksempel på dårlig sameksistens. Det er viktig at Norge lærer av denne feilen i sin videre utbyggingen av havvind. Det ser ut som vi er på rett vei da fiskernes interesse er bedre i hensyntatt for de fleste av de 20 nye foreslåtte utredningsområdene for havvind.
Debatten om havvind i media er dominert av politikere og havvindutbyggere, forskning- og miljøorganisasjonene er underrepresentert. Dette er ikke bra når en står overfor en så viktig beslutning for miljøet og Norges fremtid.
Næringslivet i energisektoren har mye å hente i nytt samarbeid med havforskerne og fiskerne. For framtidig havvindprosjektering blir det avgjørende at dialogen med fiskerne starter tidlig, samt at det legges opp til sameksistens der det tas reelle hensyn, slik som i prosessene med Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det har vært viktig å få frem erfaringer fra næringen og fiskere. Prosjektet danner grunnlag for videre arbeid og påpeker en rekke kunnskapshull.
Formidlingsplan
​Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre vil prosjektgruppen holde tett kontakt med fiskerinæringen og dens foreninger gjennom seminarer og møter. Man vil også arrangere et åpent webinar samt publisere kronikk og artikler i fiskeripresse og andre media.
Øvrige (fellesområder)

Prosjekt: 901772
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Anne Ingeborg Myhr
Ansvarlig organisasjon: NORCE Norwegian Research Centre AS

Start: 01.09.2022
Slutt: 30.09.2023

Resultatmål
​Prosjektet har kartlagt sirkulariteten i sjømatnæringen. Det er opparbeidet en god status for den sirkulære økonomien. Det pekes også på muligheter i næringen for å øke sirkulariteten i næringen. Dette gir bedrifter og næring muligheter til å jobbe videre med å nå målene. Det er også behov for ulike insentiver for å øke den økonomiske lønsomheten. Dette må både næringen og myndigheter ta tak i.
Forventet nytteverdi
​​Utredningen vil fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid innen sirkulær økonomi i sjømatnæringen. Formålet er å identifisere status, kunnskapsbehov, muligheter og utfordringer for at næringen skal nå forventningene om sirkulærøkonomi. Prosjektet vil kunne gi større forståelse av næringsmulighetene og barrierer/hindringer i sjømatnæringen og om potensialet for økt sirkularitet i norsk sjømatproduksjon. En bedre utnyttelse av ressurser innen sjømatnæringen her, inkludert redusert tap av sjømat og restråstoffer og økt resirkulering av plast og andre materialer, kan føre til flere arbeidsplasser innen næringen selv og tilhørende næringer som landbruk (industriell symbiose) samt nye verdikjeder. Det kan dessuten føre til klimakutt og økt matsikkerhet.

Prosjektet vil lede til forslag for forbedringer i virkemiddelapparatet for økt sirkularitet i næringen.

Prosjektet vil også utvikle et veikart og gi en strategisk retning for videreutvikling av den sirkulære økonomien i sjømatnæringene, og hjelpe næringen med å tilpasse seg FNs bærekraftsmål 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”.
Hovedfunn
• Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, øke diversitet i produksjonen og styrke samarbeid i symbioser på tvers av sektorer. 
• For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk, og redusere forbruket generelt.
• Restaurering av natur må inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
• Det kreves finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer.
Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har kartlagt sirkulariteten i sjømatnæringen. Det er opparbeidet en god status for den sirkulære økonomien. Det pekes også på muligheter i næringen for å øke sirkulariteten i næringen. Dette gir bedrifter og næring muligheter til å jobbe videre med å nå målene. Det er også behov for ulike insentiver for å øke den økonomiske lønsomheten. Dette må både næringen og myndigheter ta tak i.
Formidlingsplan
​Det vil formidles aktivt fra prosjektet som NORCE og partnerne Proactima AS, Biotech North, og Blue Planet AS vil bidra til. Det vil skje gjennom:
• vitenskapelig artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift (2023)
• presentasjoner på prosjektets egne arbeidsmøter og utvalgte arrangementer (Nor-Fishing, Forskningsdagene, Nordic Circular Summit, og Teknas havbrukskonferanse)
• åpent seminar/møte for sjømatnæringen i samarbeid med STIIM klyngen (Blue Planet AS) og BioTech North (vår 2023)
• kronikker i norske aviser som Aftenposten og Fiskeribladet samt mulig deltakelse i podkaster (høst 2022 og vår 2023)
keyboard_arrow_up