Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2024 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Det er utviklet en treningssimulator for ringnot
Prosjekt: 901423
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Atle Jensen
Ansvarlig organisasjon: Kongsberg Digital AS
Resultatmål
Å utvikle en treningssimulator for ringnot hvor båtfører og mannskap kan trene på relevante faser under fiske, som inkluderer fartøyshåndtering, deteksjon av fisk ved hjelp av akustiske instrumenter, setting-, snurping og haling av not, samt pumping av fangst til tanker (anlegg for nedkjøling av sjøvann (RSW)) om bord.
Forventet nytteverdi
En god simulator som opereres av faglig- og pedagogisk kompetent personell kan ha nytteverdi på flere områder, både på kort sikt og i et langsiktig bærekraftsperspektiv:
Utdanningskvalitet: Et godt simulatorverktøy er en god læringsplattform, både for uerfarent og erfarent personell. Det er påvist gjennom flere forskningsrapporter at jo mer likt virkeligheten slike verktøy er, jo bedre læreeffekt har de og jo mer motiverende er de for studenten.
Lønnsomhet: God trening vil bidra til: – bedre planlegging av “fiskekampanjen” – mindre drivstoff-forbruk – riktig fangst til best pris – økt kvalitet på fangst – mindre tap av og slitasje på utstyr – bedre sikkerhet – bedret renommé for fiskerinæringen.
Produktkvalitet: Når fisk blir fanget i trål, snurrevad eller snurpenot og håndtert ombord på båten, utsettes den for forskjellige former for fysisk stress. Utmattelse fører til dårligere kvalitet på fisken som igjen fører til lavere pris på råstoffet. Simulatoren vil bidra til økt produktkvalitet ved riktig håndtering av not, jevnfør også til kvitblåse-problematikk.
Produksjonskapasitet: En godt trent besetning gir en mer effektiv operasjon.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS): Simulatoren bidrar til å trene på kritiske sikkerhetsfaktorer knyttet til manøvrering under fiske, stabilitet på skip, håndtering av feil på utstyr og setting- og haling av not.
Miljøeffekt: Selv om snurpenot er en bærekraftig fiskemetode i seg selv, kan denne forbedres gjennom trening. Simulatorverktøyet kan benyttes til trening på et effektivt og bærekraftig fiskeri: – redusert drivstofforbruk – unngå bifangst – optimalisere fangst opp mot kvoter – unngå ulykker og marin forurensning.
Hovedfunn
• K-Sim Fishery-simulatoren er spesialtilpasset for snurpenotfiske.
• Utviklingen av nøter har vært mer omfattende enn forventet. Det ble derfor gjort noen forenklinger og begrensinger i løpet av prosjektet. For å kunne greie å gjøre simuleringene i sanntid måtte prosjektgruppen sette en begrensing på at det ikke løftes not ut av vannet. Man måtte også øke nodeavstanden i nota slik at matematikken kan regne sanntid.
• Simrad-instrumentet ES80 har ennå ikke full funksjonalitet. Grensesnittoversetteren er ikke blitt ferdigutviklet. Dette arbeidet vil bli fullført senere.
• Utviklingen av nøter har vært mer omfattende enn forventet. Det ble derfor gjort noen forenklinger og begrensinger i løpet av prosjektet. For å kunne greie å gjøre simuleringene i sanntid måtte prosjektgruppen sette en begrensing på at det ikke løftes not ut av vannet. Man måtte også øke nodeavstanden i nota slik at matematikken kan regne sanntid.
• Simrad-instrumentet ES80 har ennå ikke full funksjonalitet. Grensesnittoversetteren er ikke blitt ferdigutviklet. Dette arbeidet vil bli fullført senere.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Treningssimulatroren K-SimⓇ Fishery, som har erklæring om samsvar fra DNV i henhold til “DNV-ST-0033 Maritime simulator systems 2023Aug”. Denne treningssimulatoren har funksjoner for trening på ringnot fiske. Denne simulatoren vil være kommersielt tilgjengelig for alle som ønsker å drive fiskeriopplæring. Det er forventet at en slik treningssimulatorer kan bidra positivt til både sikkerhet og effektivitet. Resultatene fra dette prosjektet møter behovet for en slik simulator og næringens krav til en slik simulator.
Formidlingsplan
Følgende formidling planlegges:
1. Pressemelding.
2. KDI nyhetsbrev, som når en stor andel potensielle simulator-kunder på verdensbasis.
3. KDI brukerkonferanse som når brukere på verdensbasis.
4. Presentasjon på utvalgte konferanser. KDI vil undersøke mulighetene for å demonstrere dette på fiskerimesser i samarbeid med Simrad.
Dokumentasjon av alternative teknologier for seleksjon i bunntrålfiskeriene
Prosjekt: 901633
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Manu Sistiaga
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å bidra til å forbedre beskatningsmønster av torsk, hyse og sei i bunntrålfiskeriene langs norskekysten og i Barentshavet ved å videreutvikle eksisterende seleksjonsinnretninger og introdusere nye alternative løsninger.
Delmål
Å bidra til å forbedre beskatningsmønster av torsk, hyse og sei i bunntrålfiskeriene langs norskekysten og i Barentshavet ved å videreutvikle eksisterende seleksjonsinnretninger og introdusere nye alternative løsninger.
Delmål
• Å utvikle
og teste en ny brukervennlig ristdesign som kan erstatte ristene brukt i
fiskeriet i dag (dvs. Fleksirist).
• Å teste og dokumentere egenskaper (inkl. seleksjonsegenskaper) for/til forskjellige trålsekk-design som kan erstatte dagens rist og diamantmaskesekk seleksjonsinnretning.
• Å studere effekten av å bruke forskjellige spileavstand og masker for beskatningsmønsteret av torsk, sei og hyse.
• Å teste og dokumentere egenskaper (inkl. seleksjonsegenskaper) for/til forskjellige trålsekk-design som kan erstatte dagens rist og diamantmaskesekk seleksjonsinnretning.
• Å studere effekten av å bruke forskjellige spileavstand og masker for beskatningsmønsteret av torsk, sei og hyse.
Forventet nytteverdi
Bunntrålfiske etter torskearter er et av
de viktigste fiskeriene i Norge i dag og dermed kan resultatene fra dette
prosjektet ha betydelig innvirkning på den norske fiskerinæringen og
forvaltningen. Det er behov for å utvikle innretninger som resulterer i mer
stabil seleksjon på tvers av områder og årstid. Resultatene fra prosjektet skal
gi næringen mulighet til å fiske mer effektivt og miljøvennlig.
Konkret vil måloppnåelsen i prosjektet bety følgende for næringen:
• På kort sikt, utvikling av en ny type brukervennlig rist som skal bidra med mer stabile og forutsigbare seleksjonsegenskaper for torsk, hyse og sei.
• Det blir foreslått alternative redskap uten rist for seleksjon av torsk, hyse og sei. Disse skal ha seleksjonsegenskaper tilsvarende eller bedre enn dem som i dag oppnås med ristene brukt i kommersiell fiske. På lang sikt kan man tenke seg at ristene som er i bruk i dag blir erstattet. Erstatningen vil bidra til generelt mer brukervennlig redskap for fiskerne.
• Både den nyutviklede rista og alternative innretninger skal bidra med økt effektivitet og lønnsomhet i fiskeriet.
• Lavere tilbakeholdelse av fisk under minstemålet og mindre utsortering av fisk over minstemålet skal på lang sikt bidra positivt til bestandsforvaltningen av torsk, hyse og sei.
Konkret vil måloppnåelsen i prosjektet bety følgende for næringen:
• På kort sikt, utvikling av en ny type brukervennlig rist som skal bidra med mer stabile og forutsigbare seleksjonsegenskaper for torsk, hyse og sei.
• Det blir foreslått alternative redskap uten rist for seleksjon av torsk, hyse og sei. Disse skal ha seleksjonsegenskaper tilsvarende eller bedre enn dem som i dag oppnås med ristene brukt i kommersiell fiske. På lang sikt kan man tenke seg at ristene som er i bruk i dag blir erstattet. Erstatningen vil bidra til generelt mer brukervennlig redskap for fiskerne.
• Både den nyutviklede rista og alternative innretninger skal bidra med økt effektivitet og lønnsomhet i fiskeriet.
• Lavere tilbakeholdelse av fisk under minstemålet og mindre utsortering av fisk over minstemålet skal på lang sikt bidra positivt til bestandsforvaltningen av torsk, hyse og sei.
Hovedfunn
• Med dagens minstemål for torskeartene vil en reduksjon av dagens påbudte spileavstand i Barentshavet med opptil 10 mm (trolig) lede til et mer effektivt fiskeri.
• Til tross for at ristene er antatt å ha konstant seleksjon, kan små konfigurasjonsendringer i nettingseksjonen, størrelsen på selve risten eller alder på risten endre seleksjonen betydelig.
• I fiske under vanlige kommersielle fiskeforhold i Barentshavet viste torsk og hyse lite eller ingen preferanse for øvre eller nedre del i en trål som ble delt horisontalt med et langsgående panel i belgen.
• 4-panels sekker og sekker med innkortede leisetau kan forbedre seleksjon i diamantmaskesekker og i forhold til dagens rister, men leisene bør kortes inn mindre enn 30 % og forbedringen viser seg å være artsavhengig.
• Verning av spesifikke områder i begrensede perioder, kombinert med fleksibelt valg av ulike seleksjonsinnretninger og moderne overvåkingsteknologier kan være et alternativ til mindre fleksible pålegg om bruk av noen få seleksjonsinnretninger.
• Fiskeadferd i trålen ble påvirket av både rødt og hvitt kunstig lys.
• I fiske under vanlige kommersielle fiskeforhold i Barentshavet viste torsk og hyse lite eller ingen preferanse for øvre eller nedre del i en trål som ble delt horisontalt med et langsgående panel i belgen.
• 4-panels sekker og sekker med innkortede leisetau kan forbedre seleksjon i diamantmaskesekker og i forhold til dagens rister, men leisene bør kortes inn mindre enn 30 % og forbedringen viser seg å være artsavhengig.
• Verning av spesifikke områder i begrensede perioder, kombinert med fleksibelt valg av ulike seleksjonsinnretninger og moderne overvåkingsteknologier kan være et alternativ til mindre fleksible pålegg om bruk av noen få seleksjonsinnretninger.
• Fiskeadferd i trålen ble påvirket av både rødt og hvitt kunstig lys.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert at rist kan erstattes med maskeseleksjon. Kunskapen vil være til stor nytte for trålflåten i sin dialog med myndighetene hvor en ønsker fleksibilitet for å optimalisere fisket innen det enkelte fiskeri (sei, hyse, torsk og annen bunnfisk).
Formidlingsplan
Formidling av både planer og resultater fra dette prosjektet skal utføres via forskjellige kanaler, og formidlingsstrategien bestemmes i felleskap mellom alle dataeierne. Det skal etableres en nettside for prosjektet som blir fortløpende oppdatert i prosjektperioden. I tillegg skal nyheter og relevante resultater publiseres gjennom interne formidlingskanaler hos de involverte samarbeidspartnerne i prosjektet (f. eks. nettsidene deres). Kommunikasjon og formidling til næringen er sikret gjennom planlagte styringsgruppemøter.
Resultatene fra prosjektet forventes å være relevante for næringen og skal dermed publiseres i forskjellige aviser og fiskerirettet nettsider (f.eks. Fiskeribladet, fisk.no. mm). Resultatene skal også presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser (f.eks. Nor-fishing, ICES FTFB-møter), og resultater med nok forskningshøyde skal publiseres i internasjonale tidsskrift (f.eks. Fisheries Research, ICES Journal of Marine Science, Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences). Det forventes minst 5 vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.
Resultatene fra prosjektet forventes å være relevante for næringen og skal dermed publiseres i forskjellige aviser og fiskerirettet nettsider (f.eks. Fiskeribladet, fisk.no. mm). Resultatene skal også presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser (f.eks. Nor-fishing, ICES FTFB-møter), og resultater med nok forskningshøyde skal publiseres i internasjonale tidsskrift (f.eks. Fisheries Research, ICES Journal of Marine Science, Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences). Det forventes minst 5 vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.
Sløyemaskin er tilpasset for å kunne fungere i havfiskefartøy
Prosjekt: 901888
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Oddbjørn Gudmundsen
Ansvarlig organisasjon: Havfront AS
Resultatmål
Hovedmål
Å tilpasse, teste og feilrette skånsom sløyemaskin slik at maskinen kan fungere om bord i et havfiskefartøy som har særskilte utfordringer relatert til bevegelser og miljø.
Å tilpasse, teste og feilrette skånsom sløyemaskin slik at maskinen kan fungere om bord i et havfiskefartøy som har særskilte utfordringer relatert til bevegelser og miljø.
Delmål
Krav til maskinen
1. Å kunne utføre skånsom sløying som muliggjør uttak av hel og skadefri rogn og lever.
2. Å kunne sløye og kappe hvitfisk fra 1–20 kg, inkludert uer, steinbit, brosme og lange.
2. Å kunne sløye og kappe hvitfisk fra 1–20 kg, inkludert uer, steinbit, brosme og lange.
3. Å ha minimum kapasitet på 20 fisk per minutt i skånsom mode.
Forventet nytteverdi
Hva man ønsker å få løst
Næringsbedrift: Hel innmat, økt effektivitet, og ingen manuell sløying og kapping
• Hel innmat: Ønske om å ta vare på hele fisken for økt inntjening, og bedret utnyttelse av råstoffet.
Næringsbedrift: Hel innmat, økt effektivitet, og ingen manuell sløying og kapping
• Hel innmat: Ønske om å ta vare på hele fisken for økt inntjening, og bedret utnyttelse av råstoffet.
• Effektivitet: Kunne sløye og kappe sømløst uten å sortere på hverken størrelse eller art.
• Ingen manuell sløying: Fjerne all manuell sløying og kapping med kniv for å spare mannskap.
Teknologibedrift: Økt kompetanse + flere funksjoner
Havfront ser det som naturlig å øke både sin grad av kompetanse, samt øke inntjening gjennom flere funksjoner på maskinen. Man ønsker å automatisere hvitfisknæringen gjennom ny teknologi, og nye løsninger. Forbedret teknologi, for et hardere miljø om bord, vil gi en generelt bedre maskin på land. Havfront vil gjøre maskinen som bli benyttet om bord så lik som mulig den maskinen som blir solgt på land. Totalen vil gi en mer solid og driftssikker maskin.
• Ingen manuell sløying: Fjerne all manuell sløying og kapping med kniv for å spare mannskap.
Teknologibedrift: Økt kompetanse + flere funksjoner
Havfront ser det som naturlig å øke både sin grad av kompetanse, samt øke inntjening gjennom flere funksjoner på maskinen. Man ønsker å automatisere hvitfisknæringen gjennom ny teknologi, og nye løsninger. Forbedret teknologi, for et hardere miljø om bord, vil gi en generelt bedre maskin på land. Havfront vil gjøre maskinen som bli benyttet om bord så lik som mulig den maskinen som blir solgt på land. Totalen vil gi en mer solid og driftssikker maskin.
Hovedfunn
• Hvitpinne skaper ofte skjev kverk på torsk, bør kjøres uten.
• Mest hensiktsmessig med kjøring uten pinne med hensyn til fart og rette snitt, men konseptet med å kjøre samfengt fiskeri (altså fiskeri som inneholder fangst med flere ulike fiskearter og størrelser samtidig) gir mange ulike variasjoner som maskinen må håndtere, og det er en utfordring å få til.
• Folla presterer likevel bra, og er til stor hjelp i fabrikken sammenlignet med tidligere løsninger.
• Maskinen er sårbar for saltvann over lengre tid og vasking med høytrykksspyling direkte på ømfintlige komponenter, spesielt elektronikk og eksponerte elektriske komponenter.
• Deleforbruk og vedlikeholdsbehov øker betydelig ved bruk av saltvann.
• Bør tilrettelegge for bedre brukervennlighet vedr. justeringer som må gjøres av operatørene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Sløyemaskinen har vist evne til å sløye så skånsomt at en får tatt vare på hel rogn og melke, noe som gir betydelig høyere verdi på produktene. Imidlertid er det fortsatt behov for forbedringer på produktet.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Sosiale medier vil bli brukt aktivt gjennom hele prosessen. Facebook® og Instagram® har vist seg å være gode kanaler i tidligere prosjekt.
• Bruk av film for å vise frem resultater og måloppnåelse.
• Det legges opp til å lansere FOLLA tilpasset havfiskeflåten under Nor-Fishing 2024.
• Deltagelse på messer og fagsamlinger innen hvitfisk gjennom hele prosjektperioden.
• Sosiale medier vil bli brukt aktivt gjennom hele prosessen. Facebook® og Instagram® har vist seg å være gode kanaler i tidligere prosjekt.
• Bruk av film for å vise frem resultater og måloppnåelse.
• Det legges opp til å lansere FOLLA tilpasset havfiskeflåten under Nor-Fishing 2024.
• Deltagelse på messer og fagsamlinger innen hvitfisk gjennom hele prosjektperioden.
Industri, konvensjonell
Utviklet teknologi for automatisk avemballering av frosne fiskeblokker
Prosjekt: 901390
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Ulrik Dahle
Ansvarlig organisasjon: Prosess Industri AS
Resultatmål
Å utvikle en automatisk løsning for av-emballering som kan implementeres i produksjon.
Delmål
1. Å finne en løsning med kamera for å identifisere blokkene på pall, slik at en annen robot kan løfte blokkene av.
2. Å finne en løsning for å løfte emballerte blokker fra pall.
3. Å finne en løsning for å fjerne emballasjen (sekken) fra blokkene.
4. Å finne en løsning for å håndtere blokken etter at sekken er skåret.
5. Å finne en effektiv løsning for håndtering av avfall, dvs. brukte emballasjesekker.
6. Å finne en løsning som fører paller med blokker inn til roboten, og plasserer denne pallen på rett plass.
7. Å finne en løsning som kan levere en kapasitet på 100 tonn i løpet av 7,5 timer. Dette etter krav fra pilotbedriften.
2. Å finne en løsning for å løfte emballerte blokker fra pall.
3. Å finne en løsning for å fjerne emballasjen (sekken) fra blokkene.
4. Å finne en løsning for å håndtere blokken etter at sekken er skåret.
5. Å finne en effektiv løsning for håndtering av avfall, dvs. brukte emballasjesekker.
6. Å finne en løsning som fører paller med blokker inn til roboten, og plasserer denne pallen på rett plass.
7. Å finne en løsning som kan levere en kapasitet på 100 tonn i løpet av 7,5 timer. Dette etter krav fra pilotbedriften.
Forventet nytteverdi
Automatisk avemballering vil fjerne en av de tyngste jobbene i bransjen. Dette vil minske faren for arbeidsulykker og sykemeldinger. Med en robot i stedet for manuelle løft, vil hastighet og kapasitet bli mer forutsigbart. Samtidig er det en stor nytteverdi om man kunne oppfylle både Mattilsynets føring på fiskeblokker og Arbeidstilsynets anbefalinger om tunge løft.
Bedriftenes lønnsomhet vil øke gjennom reduserte kostnader. En automatisk robot for håndtering av emballerte frosne blokker vil kunne erstatte 2–4 personer, i tillegg vil man unngå sykemeldinger pga. de tunge løftene som jobben medfører. Samtidig vil roboten håndtere avfallet som kommer av brukt emballasje på en effektiv måte.
Antatt tilbakebetalingstid for investeringen er 2–3 år, alt etter hvor mange ansatte som i dag jobber med å løfte blokker.
Antatt tilbakebetalingstid for investeringen er 2–3 år, alt etter hvor mange ansatte som i dag jobber med å løfte blokker.
Automatisk av-emballering vil ha en direkte innvirkning på HMS i bedriften. De tunge løftene som utføres på blokkene er årsaken til mange sykemeldinger og skader hos ansatte, da spesielt i rygg og skuldre. Det er også en type jobb som mange ikke klarer over lang tid da de ugunstige løftene vil kunne ødelegge helsen til de som jobber med det og medføre lengre sykemeldinger og i verste fall gjøre ansatte uføre.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om prosjektet.
• Pilotmaskinen har tilfredstillende resultater når den er justert etter fiskeblokkene.
• Pilotmaskinen har en kapasitet innenfor målene med 50 kg blokker.
• Pilotmaskinen er en mulig metode for automatisk avembalering.
• Pilotmaskinen har høy kostnadsfaktor.
• Fiskeblokkene er svært ugjevne i utførelse noe som medfører vanskelig håntering.
• Pilotmaskinen har tilfredstillende resultater når den er justert etter fiskeblokkene.
• Pilotmaskinen har en kapasitet innenfor målene med 50 kg blokker.
• Pilotmaskinen er en mulig metode for automatisk avembalering.
• Pilotmaskinen har høy kostnadsfaktor.
• Fiskeblokkene er svært ugjevne i utførelse noe som medfører vanskelig håntering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at selv om metoden i sin helhet har potensiale, er investerings- og driftskostnader noe høye. Imidlertid kan enkelte deler av prosessen ha stor nytte på det tyngste arbeidet med blokkene, der driftskostnaden også er noe lavere.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet i næringsrelevante tidsskrifter, på faktaark og i en sluttrapport.
Utvikling av metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk
Prosjekt: 901695
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Heidi Nilsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk.
Delmål
1. Å teste om hyperspektral avbildning kan benyttes til automatisk kvalitetsvurdering av tørrfisk med kjent kvalitet på tvers av kvalitetsklassene.
2. Å tilpasse og kalibrere teknologien for automatisk kvalitetsvurdering mht. blod i fiskemuskel og grad av frostskader.
3. Å teste muligheter for å sortere tørrfisk på bakgrunn av farge på skinnet, grad av mucoso, form og farge på skinn og grunnleggende sortering i kvalitetsgrupper (prima, sekunda og vrak).
4. Å gjennomføre kost/nytte-analyser for vurderinger av lønnsomheten av implementering av teknologien i kommersiell drift.
Å utvikle en rask og ikke-destruktiv metode for automatisk kvalitetssortering av tørrfisk.
Delmål
1. Å teste om hyperspektral avbildning kan benyttes til automatisk kvalitetsvurdering av tørrfisk med kjent kvalitet på tvers av kvalitetsklassene.
2. Å tilpasse og kalibrere teknologien for automatisk kvalitetsvurdering mht. blod i fiskemuskel og grad av frostskader.
3. Å teste muligheter for å sortere tørrfisk på bakgrunn av farge på skinnet, grad av mucoso, form og farge på skinn og grunnleggende sortering i kvalitetsgrupper (prima, sekunda og vrak).
4. Å gjennomføre kost/nytte-analyser for vurderinger av lønnsomheten av implementering av teknologien i kommersiell drift.
Forventet nytteverdi
Sortering av tørrfisk er tidkrevende manuelt arbeid, og kan gi store utfordringer når kvalitet skal bedømmes. Det er særlig de skjulte feilene som er utfordrende ved tørrfiskvraking. For de kvalitetsfeil som vanligvis oppdages ved utvanning, vil det si at de først registreres etter mottak hos kunde. Dette fører til at det blir diskusjon om grad av kvalitetsfeil i partier og hvordan dette skal håndteres økonomisk. Reklamasjonskostnadene kan bli betydelige.
For at norsk tørrfisk skal beholde sin sterke posisjon i det viktige italienske markedet er et sentralt moment å kunne garantere kundene at fisken holder den avtalte kvaliteten. Det er viktig for godt renommé i markedet, og sikrer forutsigbarhet og lønnsomhet for importører og bløytere i Italia.
En metode som kan gi objektivt mål på kvalitetsfeil, som blod i muskel og frostskade, kan gi positive bidrag i flere henseende: Instrumentell måling vil være et nyttig hjelpemiddel i vraking av tørrfisk, bidra til effektivisering og forenkling av kvalitetsvurdering, redusere reklamasjoner på grunn av uenighet om kvalitet, og være et verktøy for dokumentasjon av kvalitet og produkt.
Dersom måleprinsipp og metode er godt egnet til å kvalitetsbestemme tørrfisk, er det opp til næringen å vurdere om dette er en metode de ønsker å bruke i framtidig produksjon. Kost/nytte-vurdering som gjennomføres i prosjektet vil også være et relevant moment å inkludere i en slik betraktning.
For at norsk tørrfisk skal beholde sin sterke posisjon i det viktige italienske markedet er et sentralt moment å kunne garantere kundene at fisken holder den avtalte kvaliteten. Det er viktig for godt renommé i markedet, og sikrer forutsigbarhet og lønnsomhet for importører og bløytere i Italia.
En metode som kan gi objektivt mål på kvalitetsfeil, som blod i muskel og frostskade, kan gi positive bidrag i flere henseende: Instrumentell måling vil være et nyttig hjelpemiddel i vraking av tørrfisk, bidra til effektivisering og forenkling av kvalitetsvurdering, redusere reklamasjoner på grunn av uenighet om kvalitet, og være et verktøy for dokumentasjon av kvalitet og produkt.
Dersom måleprinsipp og metode er godt egnet til å kvalitetsbestemme tørrfisk, er det opp til næringen å vurdere om dette er en metode de ønsker å bruke i framtidig produksjon. Kost/nytte-vurdering som gjennomføres i prosjektet vil også være et relevant moment å inkludere i en slik betraktning.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg sin videoblogg om sjømatkvalitet på YouTube®: Tørrfiskvraking med ny teknologi.
• Hyperspektral avbildning, som testet i kommersielt utstyr Maritech Eye, har potensiale til automatisk påvisning av enkelte typer kvalitetsfeil i tørrfisk, i hovedsak frostskader og blodflekker.
• Så langt er metoden mest lovende for påvisning av frostskade i tørrfisk. Det er også mulig å påvise blodflekker i tørrfisken, men da med større feilmargin.
• Treffsikkerhet for å påvise frostskade og blodfeil kan trolig forbedres gjennom måling på et større antall fisk og mer detaljert referansearbeid/kvalitetsvurdering enn hva som er gjort i dette prosjektet.
• Resultat av kost/nytte-analysen, av å implementere bruk av automatisk kvalitetssortering i tørrfisk-produksjon, indikerer at dette vil være lønnsomt også for en relativt lav grad av reduserte personalkostnader knyttet til vraking.
• Hyperspektral avbildning, som testet i kommersielt utstyr Maritech Eye, har potensiale til automatisk påvisning av enkelte typer kvalitetsfeil i tørrfisk, i hovedsak frostskader og blodflekker.
• Så langt er metoden mest lovende for påvisning av frostskade i tørrfisk. Det er også mulig å påvise blodflekker i tørrfisken, men da med større feilmargin.
• Treffsikkerhet for å påvise frostskade og blodfeil kan trolig forbedres gjennom måling på et større antall fisk og mer detaljert referansearbeid/kvalitetsvurdering enn hva som er gjort i dette prosjektet.
• Resultat av kost/nytte-analysen, av å implementere bruk av automatisk kvalitetssortering i tørrfisk-produksjon, indikerer at dette vil være lønnsomt også for en relativt lav grad av reduserte personalkostnader knyttet til vraking.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Dersom hyperspektral avbildningsteknologi kan implementeres for grovsortering av tørrfisk vil det forenkle arbeidet og ha stor nytteverdi for næringen.
Formidlingsplan
Formidling fra prosjektet rettes mot tørrfisk- og sjømatnæringen ved å oppsøke relevant fora og fagmøte: samling i regi av FHF eller webinar for næringsaktører. Prosjektet formidles også via medieoppslag i fiskeripresse. Prosjektet skal avsluttes med en faglig sluttrapport som vil bli publisert på FHF og Nofima sine nettsider.
Industri, pelagisk
Utvikling av teknologi for å detektere lyter i makrellfilet
Prosjekt: 901546
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Lars André Giske
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et maskinsynsystem som detekterer hvilke makrellfileter som har lyter og videre skille disse ut automatisk slik at de kan korrigeres manuelt.
Delmål
• Å finne egnet teknisk utstyr, som kamera og lyskilder, til å ta bilder av makrellfileter i produksjon.
Å utvikle et maskinsynsystem som detekterer hvilke makrellfileter som har lyter og videre skille disse ut automatisk slik at de kan korrigeres manuelt.
Delmål
• Å finne egnet teknisk utstyr, som kamera og lyskilder, til å ta bilder av makrellfileter i produksjon.
• Å utvikle algoritme(r) for deteksjon av lyter på disse bildene.
• Å gjennomføre design og produksjon av prototyp i henhold til kravspesifikasjon, der blant annet kapasitet, HMS og rengjøringsvennlighet vil vektlegges.
• Å teste og evaluere systemet i mindre skala, enten i laboratorieomgivelser eller i industri.
• Å gjennomføre design og produksjon av prototyp i henhold til kravspesifikasjon, der blant annet kapasitet, HMS og rengjøringsvennlighet vil vektlegges.
• Å teste og evaluere systemet i mindre skala, enten i laboratorieomgivelser eller i industri.
Forventet nytteverdi
For brukerbedriften vil måloppnåelsen medføre følgende:
• reduserte lønnskostnader
• mindre manuell håndtering av fisk
• mindre risiko for bakteriesmitte ved håndtering av fisk
• fjerning av en belastende arbeidsoperasjon
• høyere kvalitet på sluttprodukt
• mer konsekvent kvalitet på sluttprodukt, mindre rom for menneskelige feil i vurderingen av lyter
• reduserte lønnskostnader
• mindre manuell håndtering av fisk
• mindre risiko for bakteriesmitte ved håndtering av fisk
• fjerning av en belastende arbeidsoperasjon
• høyere kvalitet på sluttprodukt
• mer konsekvent kvalitet på sluttprodukt, mindre rom for menneskelige feil i vurderingen av lyter
Alt i alt vil dette føre til bedre konkurransekraft og økt lønnsomhet for bedriften.
Hovedfunn
• Et kamerasystem kan differensiere mellom makrellfilet med for mye lyter og akseptabel mengde lyter etter den er filetert, og matche kapasiteten til en Toyo-filetmaskin.
• Det er mulig å lage et pusher-system som kan skille ut makrellfileter med for mye lyter med en kapasitet som matcher Toyo-filetmaskin.
• Det er mulig å lage et pusher-system som kan skille ut makrellfileter med for mye lyter med en kapasitet som matcher Toyo-filetmaskin.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at det ved hjelp av maskinsyn er mulig å detektere fileter med lyter. Prosjektet har også vist at det er mulig å få dette til med en kapasitet som er tilpasset en Toyo filetmaskin. Prosjektet har imidlertid vist at det er et stykke å gå før teknologien kan sies å være ferdig utviklet og klar for kommersiell implementering. Dette krever ytterligere utviklingsarbeid.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon på FHF-samlinger
• presentasjon på Optimar AS sine nettsider
• presentasjon på messer hvor Optimar er til stede
• pressemeldinger og/eller intervju til fagtidsskrift/nettsider
• populærvitenskapelig artikkel blir laget og søkt publisert i tidsskrift
• mulighet for besøk hos begge bedrifter for å se utviklingsprosessen og evt. systemet i drift
• presentasjon på Optimar AS sine nettsider
• presentasjon på messer hvor Optimar er til stede
• pressemeldinger og/eller intervju til fagtidsskrift/nettsider
• populærvitenskapelig artikkel blir laget og søkt publisert i tidsskrift
• mulighet for besøk hos begge bedrifter for å se utviklingsprosessen og evt. systemet i drift
Industri, skalldyr
Det er utviklet ny kunnskap om egenskaper ved fôret som vil gi best mulig effekt og fôringsregime
Prosjekt: 901756
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Sten Ivar Siikavuopio
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et kostnadseffektivt tørrfôr som er ernæringsmessig riktig sammensatt til kongekrabbe.
Delmål
Å utvikle et fôr og fôringsregimer for kongekrabbe som gir optimal vekst, sikrer gode miljøbetingelser og ivaretar dyrevelferd .
Å utvikle et kostnadseffektivt tørrfôr som er ernæringsmessig riktig sammensatt til kongekrabbe.
Delmål
Å utvikle et fôr og fôringsregimer for kongekrabbe som gir optimal vekst, sikrer gode miljøbetingelser og ivaretar dyrevelferd .
Forventet nytteverdi
Innovasjonen i prosjektet er å skape verdier av små krabber uten kommersiell interesse fra FFO, ved å utvikle et tørrfôr som tar dem sikkert gjennom ett skallskifte i levendelagringen. Dette er krabber som er uten kommersiell interesse. Villfanget kongekrabbe eksporteres i dag enten som levende (60 %) eller som prosessert (40 %), dvs. som kokte og frosne legger. Bedrifter i nærheten av det kvoteregulerte området, dvs. øst for 26 lengdegrad, praktiserer i dag 1–3 ukers levendelagring. Dette gjelder kun for kongekrabbe av kommersiell størrelse (>1,6 kg), og på grunn av den korte levendelagringstiden er fôring derfor ikke nødvendig.
Kongekrabben som i dag tilbys markedet har en naturlig kvalitetsvariasjon som varierende kjøttfylde, tekstur, farge på skallet og farge på hinnen som omslutter leggkjøttet. Dette er variasjoner som har sammenheng med sesong, skallskiftesyklus, hva krabben beiter på, og den generelle fôrtilgangen. Ved å fôre og levendelagre krabben over ett eller flere skallskifter, åpner dette muligheten for å “designe” en krabbe med ønskede egenskaper, som f.eks. rett kjøttfylde, farge og smak. Å kunne tilby markedet krabber med forutsigbare og kjente kvalitetsegenskaper med en såkalt “kvalitetsgaranti” er innovativt. Lykkes man med dette innebærer det at norsk kongkrabbenæring vil stå på terskelen til en ny epoke. Levendelagring vil også gjøre det mulig å selge krabber på tidspunkt tilfanget av villfanget kongekrabbe fra kvoteregulert område er lavt og prisene høye. Dette er innovativt da det åpner for nye markedsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt sammenlignet med dagens fiskeri og handel med kongekrabbe.
Dersom det skal skje en vekst i norsk kongekrabbenæring, er prosjektgruppens formening at dette må skje i FFO, fordi beskatningen av bestanden i det kvoteregulerte området allerede er høy. Dette erfarer fiskerne daglig ved at andelen skadde krabber øker. Dette prosjektet vil undersøke om oppfôring av småkrabber fra FFO kan bidra til en videre vekst i norsk kongekrabbenæring. Samlet vil disse tiltakene bidra til et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri og forvalting av krabbe.
Kongekrabben som i dag tilbys markedet har en naturlig kvalitetsvariasjon som varierende kjøttfylde, tekstur, farge på skallet og farge på hinnen som omslutter leggkjøttet. Dette er variasjoner som har sammenheng med sesong, skallskiftesyklus, hva krabben beiter på, og den generelle fôrtilgangen. Ved å fôre og levendelagre krabben over ett eller flere skallskifter, åpner dette muligheten for å “designe” en krabbe med ønskede egenskaper, som f.eks. rett kjøttfylde, farge og smak. Å kunne tilby markedet krabber med forutsigbare og kjente kvalitetsegenskaper med en såkalt “kvalitetsgaranti” er innovativt. Lykkes man med dette innebærer det at norsk kongkrabbenæring vil stå på terskelen til en ny epoke. Levendelagring vil også gjøre det mulig å selge krabber på tidspunkt tilfanget av villfanget kongekrabbe fra kvoteregulert område er lavt og prisene høye. Dette er innovativt da det åpner for nye markedsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt sammenlignet med dagens fiskeri og handel med kongekrabbe.
Dersom det skal skje en vekst i norsk kongekrabbenæring, er prosjektgruppens formening at dette må skje i FFO, fordi beskatningen av bestanden i det kvoteregulerte området allerede er høy. Dette erfarer fiskerne daglig ved at andelen skadde krabber øker. Dette prosjektet vil undersøke om oppfôring av småkrabber fra FFO kan bidra til en videre vekst i norsk kongekrabbenæring. Samlet vil disse tiltakene bidra til et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri og forvalting av krabbe.
Hovedfunn
• Kongekrabber er kjent for å rive i stykker maten den spiser og etterlater seg derfor mye fôrspill. Det vil derfor være viktig å redusere dette fôrspillet ved å utvikle et tørrfôr som ikke smuldrer når krabbene spiser. Forsøk i prosjektet viser at gelatin var best egnet av de fem binderne som ble testet ut med tanke på pellet-stabilitet og -smaklighet. Hvetegluten er en interessant binder med hensyn til interessen krabben viser for fôret og hveteglutens egenskaper som protein tilskudd.
• Proteinbehovet til kongekrabbe under vekst er ikke kjent. Våre forsøk viser at et gunstig proteinnivå i fôr til krabbe i skallskifteperioden ser ut til å være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % protein i dietten.
• Generelt har kongekrabbe et lavt energibehov som gjenspeiles gjennom et lavt stoffskifte. At krabbene river maten ved spising og innimellom opptrer kresen og selektiv fører til høy fôrfaktor. Ved å introdusere intervallfôring klarte man å forbedre fôrfaktoren og opprettholde like god vekst som ved kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
• Proteinbehovet til kongekrabbe under vekst er ikke kjent. Våre forsøk viser at et gunstig proteinnivå i fôr til krabbe i skallskifteperioden ser ut til å være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % protein i dietten.
• Generelt har kongekrabbe et lavt energibehov som gjenspeiles gjennom et lavt stoffskifte. At krabbene river maten ved spising og innimellom opptrer kresen og selektiv fører til høy fôrfaktor. Ved å introdusere intervallfôring klarte man å forbedre fôrfaktoren og opprettholde like god vekst som ved kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene vil bidra til bedre kosthold og mindre fôrspill ved vedlikehold/ oppfôring av kongekrabbe, noe som igjen sparer kostnader og øker dyrevelferden.
Formidlingsplan
Det planlegges faglig sluttrapport, seminarer, manus til vitenskapelige artikler og populærvitenskapelig artikkel.
Rammebetingelser (villfisk)
Evaluering av prøveordningen med delvis auksjonsplikt for fryst hvitfisk
Prosjekt: 901720
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Geir Sogn-Grundvåg
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å evaluere prøveordningen med delvis auksjonsplikt for fryst hvitfisk som igangsettes ved årsskiftet 2021/2022.
Delmål
• Å avklare hvordan en auksjonsplikt påvirker konkurransen om råstoffet.
• Å avklare om industrien får tilgang til og kjøper mer råstoff ved tvungen auksjon.
• Å avklare om mer råstoff dermed blir bearbeidet i Norge.
• Å avklare om den samlede verdiskapningen øker.
Å evaluere prøveordningen med delvis auksjonsplikt for fryst hvitfisk som igangsettes ved årsskiftet 2021/2022.
Delmål
• Å avklare hvordan en auksjonsplikt påvirker konkurransen om råstoffet.
• Å avklare om industrien får tilgang til og kjøper mer råstoff ved tvungen auksjon.
• Å avklare om mer råstoff dermed blir bearbeidet i Norge.
• Å avklare om den samlede verdiskapningen øker.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil evaluere en prøveordning med delvis auksjonsplikt.
Resultatene av denne evalueringen vil derfor ha direkte nytte for de tre
salgslagene når det gjelder om ordningen skal videreføres. Det forventes
også at prosjektet vil gi detaljerte innspill til justeringer av ordningen,
inkludert hvordan ulike måter for fastsetting av akseptpris påvirker
konkurranse (antall aktive budgivere), omsatt kvantum og oppnådde
priser.
Hovedfunn
• Andelen fryst torsk og sei tilbudt i auksjonene til Råfisklaget og Surofi økte betraktelig i 2022 og 2023 sammenlignet med tidligere år. Dette betyr at hovedmålet med auksjonsplikten er nådd.
• I 2022 var konkurransen om fryst råstoff spesielt høy fra utenlandsk industri og det fryste råstoffet betydelig dyrere enn ferskt, noe som bidro til at industrien i Norge i større grad benyttet ferskt råstoff i sin produksjon.
• Andre forhold enn auksjonsplikten er trolig viktigere for konkurransen i auksjonene. Men referanseprisen som er en del av auksjonspliktreglementet kan spille en rolle. I et nedadgående marked vil referanseprisen bli høy, og dersom rederier setter start og akseptpris lik eller nær denne, vil det kunne påvirke konkurransen negativt.
• Det er eksempler på at hensikten med auksjonsplikten omgås uten at regelverket brytes, men som undergraver hensikten med regelverket.
• Justeringer av regelverket i prøveordningen vil trolig kunne bidra til at en høyere andel av tilbudt kvantum også blir solgt gjennom auksjonene.
• I 2022 var konkurransen om fryst råstoff spesielt høy fra utenlandsk industri og det fryste råstoffet betydelig dyrere enn ferskt, noe som bidro til at industrien i Norge i større grad benyttet ferskt råstoff i sin produksjon.
• Andre forhold enn auksjonsplikten er trolig viktigere for konkurransen i auksjonene. Men referanseprisen som er en del av auksjonspliktreglementet kan spille en rolle. I et nedadgående marked vil referanseprisen bli høy, og dersom rederier setter start og akseptpris lik eller nær denne, vil det kunne påvirke konkurransen negativt.
• Det er eksempler på at hensikten med auksjonsplikten omgås uten at regelverket brytes, men som undergraver hensikten med regelverket.
• Justeringer av regelverket i prøveordningen vil trolig kunne bidra til at en høyere andel av tilbudt kvantum også blir solgt gjennom auksjonene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gjennomført en evaluering av prøveordningen med delvis auksjonsplikt for fryst hvitfisk.
Både knyttet til om ordningen ser ut til å fungere etter hensikten samt hvilke effekter den har og kan ha. En slik evaluering er av stor betydning for alle aktører som er involvert i problemstillingen, fiskeflåten, industrien, salgsorganisasjonene, næringsorganisasjonene og myndighetene. Arbeidet vil være et verdifullt bidrag til diskusjoner og vurderinger av fremtidige omsetningsformer i hvitfisksektoren.
Både knyttet til om ordningen ser ut til å fungere etter hensikten samt hvilke effekter den har og kan ha. En slik evaluering er av stor betydning for alle aktører som er involvert i problemstillingen, fiskeflåten, industrien, salgsorganisasjonene, næringsorganisasjonene og myndighetene. Arbeidet vil være et verdifullt bidrag til diskusjoner og vurderinger av fremtidige omsetningsformer i hvitfisksektoren.
Formidlingsplan
En viktig form for formidling vil være kontakten med referansegruppen som kan spre informasjon fra
prosjektet gjennom sine organisasjoner og nettverk. Presentasjoner på referansegruppemøter inngår
som leveranser og kan legges ut i prosjektbasen på FHFs nettside. Hovedresultater vil bli presentert i
populærvitenskapelig form i norske fiskeriaviser som Fiskeribladet og Kyst og Fjord, på nettsiden til FHF samt nyhetssaker på Nofima sine nettsider og sosiale medier. Resultater vil
og bli søkt formidlet gjennom presentasjon på konferansen “Ombordfryst”. Det vil også bli laget to
videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på
forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), Nofimas nettsider og som
spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Disse har god spredning og flere av
videobloggene har hatt mer enn 20 000 visninger på Facebook® og skapt mye diskusjon i
kommentarfeltene. Videoblogger kan også deles gjennom FHF sine kanaler.
Det er gjort en overordnet vurdering av risikoforhold i leverandørkjeden for den norske fiskeflåten
Prosjekt: 901920
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Kristin Holter
Ansvarlig organisasjon: Stakeholder AS
Resultatmål
Hovedmål
Å gjennomføre en overordnet vurdering av typiske risikoforhold i leverandørkjeden for hele den norske fiskeflåten.
Delmål
Å gjennomføre en overordnet vurdering av typiske risikoforhold i leverandørkjeden for hele den norske fiskeflåten.
Delmål
1. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – egen virksomhet.
2. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – leverandørkjeden:
a. fangstredskap og agn
b. emballasje
c. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
3. Å gi en beskrivelse av beste praksis for en fiskereder(i) med hensyn til åpenhetsloven. Vurdering av næringsnytte og hvordan resultatene kan utnyttes.
2. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – leverandørkjeden:
a. fangstredskap og agn
b. emballasje
c. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
3. Å gi en beskrivelse av beste praksis for en fiskereder(i) med hensyn til åpenhetsloven. Vurdering av næringsnytte og hvordan resultatene kan utnyttes.
Forventet nytteverdi
Å etterleve lovkrav er en plikt. Forbrukertilsynet kan gi selskaper som ikke imøtekommer lovens informasjonskrav (styreberetning; svare på spørsmål fra allmennheten – inkludert media) tvangsmulkt. Å etterleve åpenhetsloven er videre viktig for virksomhetens generelle omdømme: Negative medieoppslag er belastende og ressurskrevende å håndtere. Kanskje viktigst er bedriftens relasjon til viktige kunder: For selv å etterleve åpenhetsloven må store virksomheter stille – og følge opp – krav til sine leverandører. Felles innsikt i leverandørkjedens (potensielle) utfordringer legger dessuten grunnlag for felles prosjekter med forbedringer av arbeidsforhold i leverandørkjeden som mål.
I tillegg vil aktsomhetsvurderingene være nyttige fordi prosessen innebærer å samle konkret informasjon om bedriftens leverandørkjede. Slik legges det til rette for å sikre at forretningsrelasjoner med selskaper som har anstendige arbeidsvilkår, leverer høy kvalitet og er solide. Tilsvarende kan bedriften kartlegge og redusere antall leverandører og ledd i leverandørkjeder som representerer høy risiko – og dermed redusere negative konsekvenser for eget selskap. Dessuten kommer at aktører med dokumentert lav risiko vil være en mer attraktiv leverandør og samarbeidspartner for selskaper som selv plikter å imøtekomme åpenhetsloven.
I tillegg vil aktsomhetsvurderingene være nyttige fordi prosessen innebærer å samle konkret informasjon om bedriftens leverandørkjede. Slik legges det til rette for å sikre at forretningsrelasjoner med selskaper som har anstendige arbeidsvilkår, leverer høy kvalitet og er solide. Tilsvarende kan bedriften kartlegge og redusere antall leverandører og ledd i leverandørkjeder som representerer høy risiko – og dermed redusere negative konsekvenser for eget selskap. Dessuten kommer at aktører med dokumentert lav risiko vil være en mer attraktiv leverandør og samarbeidspartner for selskaper som selv plikter å imøtekomme åpenhetsloven.
Hovedfunn
• Fiskeflåten er en næring der det er betydelig risiko for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet. Det gjelder fare for liv og helse i form av ulykker; et tøft psykososialt arbeidsmiljø om bord, og en fare for at sysselsatte i fiskeflåten ikke får den økonomiske kompensasjonen de har krav på, sammenlignet med ansatte på land, fordi mange om bord er selvstendig næringsdrivende.
• Blant de varer og tjenester fiskeflåten kjøper er det betydelig risiko for at disse er produsert på en måte som bryter med grunnleggende arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter. Det gjelder agn, elektronikk, sko, fangstredskap og emballasje, samt verft.
• Risiko beskrevet i kulepunktene 1 og 2 er ikke konkrete negative situasjoner som er å finne hos alle aktører i bransjen, men risikotemaer som bør vurderes i arbeidet. Det er vist hvordan dette arbeidet skal/kan gjennomføres av de berørte rederne.
• Risiko beskrevet i kulepunktene 1 og 2 er ikke konkrete negative situasjoner som er å finne hos alle aktører i bransjen, men risikotemaer som bør vurderes i arbeidet. Det er vist hvordan dette arbeidet skal/kan gjennomføres av de berørte rederne.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektresultatene vil bidra rederiene i deres arbeid for å strukturere rapporteringen etter krav i henhold til åpenhetsloven.
Formidlingsplan
Det sentrale for dette prosjektet er at kunnskapen som fremkommer gjøres tilgjengelig for bransjens aktører. I første rekke for dem som har et direkte lovpålagt ansvar som følge av åpenhetsloven, men også for andre aktører i bransjen.
Det vil derfor bli lagt vekt på å fremstille kunnskapen på en enkel og konkret måte, slik at den kan anvendes mest mulig direkte av aktørene selv. Dette er planlagt gjennomført ved:
• å lage en presentasjon som gir den relevante informasjonen, og oppfordre næringens egne organisasjoner til å gjøre denne kjent for medlemmene på sine respektive nettsider, via nyhetsbrev og lignende.
• å skrive to kronikker med tanke på publisering i norske fagmedia
• å lage en engelskspråklig kronikk med tanke på internasjonal spredning, siden dette er et banebrytende prosjekt med internasjonal relevans
Innhold i kronikkene vil avhenge av funn fra prosjektet, men sannsynligvis legge hovedvekt på de største risikofaktorene som er funnet, samt nytteverdi ved å fokusere på arbeid med leverandøroppfølging, samt nytten av bransjesamarbeid i slike spørsmål.
• å lage en presentasjon som gir den relevante informasjonen, og oppfordre næringens egne organisasjoner til å gjøre denne kjent for medlemmene på sine respektive nettsider, via nyhetsbrev og lignende.
• å skrive to kronikker med tanke på publisering i norske fagmedia
• å lage en engelskspråklig kronikk med tanke på internasjonal spredning, siden dette er et banebrytende prosjekt med internasjonal relevans
Innhold i kronikkene vil avhenge av funn fra prosjektet, men sannsynligvis legge hovedvekt på de største risikofaktorene som er funnet, samt nytteverdi ved å fokusere på arbeid med leverandøroppfølging, samt nytten av bransjesamarbeid i slike spørsmål.