Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2024 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Utstyr og metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval er videretutviklet og testet, med svært gode indikasjoner
Prosjekt: 901681
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: André Moan
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
• Å sammenstille og vurdere tidligere kunnskap (arbeidspakke 1).
• Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (arbeidspakke 2).
• Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (arbeidspakke 3).
Forventet nytteverdi
Prosjektet har en
anvendt tilnærming der resultatene umiddelbart kan kommuniseres til næringen og
anbefalt utstyr raskt kan tas i bruk. Dersom prosjektet identifiserer alarmer
som holder knølhval og spekkhoggere borte fra ringnota under fiske etter sild,
vil prosjektet utarbeide anbefaling om bruk av slikt utstyr, inklusive
opplysninger om hvor utstyret kan kjøpes og tilrådninger om hvordan det skal
monteres. Dette kan medføre store besparelser i forhold til berging av fangst
og begrensning av skade på redskap som følge av interaksjon med hval. Prosjektet vil også evaluere tilgjengelig kunnskap om alarmer for sel for å holde sel unna oppdrettsanlegg og spermhval unna blåkveitefiske.
Hovedfunn
• Litteraturstudien konkluderer med at teknologi basert på “Acoustic Startle Response” (ASR) er den anbefalte metoden for å utvikle alarmer som kan holde større hval som spekkhoggere og knølhval unna fiskeredskapover over lengre tidsperioder og uten tilvenning. Teknologien er fleksibel og lydsignalene kan tilpasses ulike arter. Den synes ikke å gi tilvenning og skal ikke være skadelig for hvalen.
• Kontrollerte forsøk viser at spekkhoggere, og til en viss grad knølhval øker svømmeaktivitet under avspilling av ASR-signaler med TAST-systemet (Target-Specific Acoustic Startle Technology).
• Feltforsøk under kommersielt fiske viser en reduksjon i registrering av spekkhogger på 85 % innenfor området eksponert for TAST-signalene.
• Kontrollerte forsøk viser at spekkhoggere, og til en viss grad knølhval øker svømmeaktivitet under avspilling av ASR-signaler med TAST-systemet (Target-Specific Acoustic Startle Technology).
• Feltforsøk under kommersielt fiske viser en reduksjon i registrering av spekkhogger på 85 % innenfor området eksponert for TAST-signalene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Utstyr testet og videreutviklet i prosjektet vil kunne bidra til redusert interaksjon mellom spekkhoggere og knølhval og sildefiskeri, hvilket har vært et tiltakende problem de senere år.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt rapportere til relevante arbeidsgrupper i Det internasjonale havforskningsrådet ICES og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen NAMMCO.
I faglig sluttrapport fra prosjektet til FHF vil det være tilrådninger om bruk av eksisterende teknologi dersom den viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet.
Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler.
Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.
I faglig sluttrapport fra prosjektet til FHF vil det være tilrådninger om bruk av eksisterende teknologi dersom den viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet.
Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler.
Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.
Nye konsepter for krok og forsyn til linefisket, med nye materialtyper og lyssetting, er testet
Prosjekt: 901613
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Odd-Børre Humborstad
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et nytt konsept for krok og forsyn med nye materialtyper og forbedra egenskaper.Delmål
• Å utvikle en krok som ikke korroderer og som er mer effektiv og har lengre levetid enn dagens krok.
• Å utvikle et forsyn som ikke avgir mikroplast, kan tilpasses ulike driftsformer og har lengre levetid enn dagens forsyn.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
• Første steg til effektivisering gjennom utvikling av konsepter som muliggjør automatisering av bøting/utskifting av krok og forsyn.
• Økt lønnsomhet fordi man skifter mindre del av bruket (kun krok), samt at frekvens på utskifting blir mindre på grunn av ikke korroderende krok.
• Miljøvennlig (forsyn som ikke skaper mikroplast under normal bruk + mindre bruk av ressurser på grunn av lengre levetid).
• Høyere fangsteffektivitet gjennom mindre tap av fisk.
• Ressursvennlig, mindre uønsket dødelighet fra mistet fisk og bedre fiskevelferd gjennom færre fisk som svømmer rundt med krokskader.
• Bedre fiskerhverdag gjennom forbedrede arbeidsoppgaver, herunder enklere operasjon.
• Ikke fiskeravhengig, høyere kvalitet på utskifting.
• Maskinell industriell produksjon i Norge.
• Produksjonsmetoden vil åpne muligheten for tilpasninger og valg av ekstra funksjoner som brukeren mener kan øke effektiviteten.
• Mer eksakt styring av materialegenskaper vil gjøre det mulig å detektere kroker som er deformert (oftest “strekt ut”) og dermed ikke lenger egnet for fiske. Målt effektivitet om bord vil som en følge av dette være mer representativt.
Hovedfunn
• Hurtigkoblinger mellom forsyn og krok hadde en positiv effekt på fangstrate av torsk sammenlignet med en blåkveitekrok med lignende, men ikke helt lik utforming.
• Kunstig lys på bunnsatt line kan føre til fangstøkning av torsk. Forsøk med lavenergi LED-lys montert på linerygg økte fangstene av torsk med ca. 75 %.
• Selvlysende hylser endret ikke fangsteffektivitet av torsk og hyse. Hylsene trenger lading i lys og egning i stamp er derfor ikke optimalt da eksponeringstid for lyskilder under setting er for kort til at hylsene blir fulladet.
• Kroker med hylser over krokøye førte til lengdeavhengig seleksjon med høyere andel større fisk.
• Kroker gummiert med krympestrømper på skaftet førte til lavere fangst av hyse.
• Kunstig lys på bunnsatt line kan føre til fangstøkning av torsk. Forsøk med lavenergi LED-lys montert på linerygg økte fangstene av torsk med ca. 75 %.
• Selvlysende hylser endret ikke fangsteffektivitet av torsk og hyse. Hylsene trenger lading i lys og egning i stamp er derfor ikke optimalt da eksponeringstid for lyskilder under setting er for kort til at hylsene blir fulladet.
• Kroker med hylser over krokøye førte til lengdeavhengig seleksjon med høyere andel større fisk.
• Kroker gummiert med krympestrømper på skaftet førte til lavere fangst av hyse.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet ble av utenforstående hendelser ikke gjennomført slik det var planlagt hvor fokus skulle være å teste nye kroker og forsyn levert av utstyrleverandør Mørenot Fishery AS. Det ble besluttet å fokusere på en hurtigkobling for krokskifte uten å skifte forsyn og på bruk av kunstig lys for å øke fangsteffektivitet. Resultatene gir ikke godt grunnlag for utvikling og testing av forsyn til linefiske. De gir heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon om effekten av å bruke kunstig lys på fangsteffektivitet.
Formidlingsplan
I regi av prosjektet vil det utarbeides en prosjektrapport i HI sin
rapportserie som blir tilgjengelig på nettsidene til HI og FHF. For å nå ut
til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og
konferanser. Resultatene fra forsøket vil også bli innsendt for publisering i
vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
Ny kunnskap om håndtering som kan bidra til lønnsomt fiske av makrellstørje
Prosjekt: 901755
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Manu Sistiaga
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle metoder for bærekraftig fangst og levendelagring av makrellstørje.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
• Å innhente kunnskap fra land som har etablerte rutiner for levendelagring av makrellstørje og kartlegging av anvendbare teknologier både nasjonalt og internasjonalt (AP1).
• Å anvende akustiske og visuelle metoder for tidlig identifisering, mengdeestimering og overvåking av adferd hos makrellstørje under fangst, overføring og levendelagring (AP2).
• Å utvikle redskap og overvåkingsmetodikk som gir god fiskevelferd og øke kjøttkvaliteten til makrellstørje under fangst, overføring og lagring (AP3).
Forventet nytteverdi
Prosjektet har som målsetting å utvikle teknologi som muliggjør levendelagring av størje i Norge. Et fiskeri basert på at fisken fanges skånsomt og bringes til land for levendelagring forventes å utløse det store verdiskapingspotensialet som ligger i den norske størjekvoten. Rutiner som sikrer god fiskevelferd og optimal avliving vil gi fisk av svært høy kvalitet. Samtidig vil levendelagring åpne for leveranse av dette kvalitetsproduktet når etterspørselen er stor og markedsprisen høy. Resultatene i prosjektet vil ha betydelig næringsnytte for samtlige aktører innen fiskerinæringen (fiskere, rederier, redskapsleverandører, fiskemottak og eksportører), og bidra til at det gjeninnføres et lønnsomt fiskeri etter makrellstørje i Norge.
På lengre sikt kan Norge risikere å miste sin kvote på makrellstørje dersom det over flere år viser seg at kvoten ikke blir fisket. Prosjektet forventes å legge grunnlaget for et lønnsomt fiskeri der hele kvoten blir landet og dermed sikre Norges kvoterettigheter også for fremtiden.
Hovedfunn
• Video (HIs nettside om prosjektet): Om resultatene i prosjektet (Live storage of bluefin tuna: Historic success in Norwegian waters).
• Makrellstørje fiske er ikke lønnsom slik den utføres i dag.
• Levendelagring av makrellstørje er mulig i norske farvann.
• Overføring av makrellstørje fra not til transportmerd og videre til stasjonær merd kan utføres uten dykkere.
• Det gjenstår betydelige utfordringer og forbedringer knyttet til fangsteffektivitet og fangstkontroll, skånsom overføring av fisk, fiskevelferd og selve levendelagringen, før praksisen kan etablereres.
• Overføring av makrellstørje fra not til transportmerd og videre til stasjonær merd kan utføres uten dykkere.
• Det gjenstår betydelige utfordringer og forbedringer knyttet til fangsteffektivitet og fangstkontroll, skånsom overføring av fisk, fiskevelferd og selve levendelagringen, før praksisen kan etablereres.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Makrellstørje forekommer i stadig større omfang i norske farvann og vil kunne bidra med nytt inntektsgrunnlag og dermed økt verdiskaping i fiskeflåten. Tunfisk er ettertraktet i markedet og pris per kg er svært høy ved riktig kvalitet. Prosjektet har utviklet kunnskap for levendeføring – og lagring av makrellstørje, hvilket gir et godt grunnlag for å oppnå svært god kvalitet samt at en kan tilpasse utslakting når pris per kg er høy.
Formidlingsplan
Nyheter og relevante resultater publiseres gjennom interne formidlingskanaler hos de involverte samarbeidspartnerne (f.eks. nettsidene deres). Kommunikasjon og formidling til næringen er sikret gjennom planlagte arbeids- og styringsgruppemøter. Resultatene fra prosjektet forventes å være relevante for næringen og skal publiseres i ulike aviser og fiskerirettet nettsider (Fiskeribladet, fisk.no. m.m). Resultatene kan også presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser (f.eks. Nor-Fishing, i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sin arbeidsgruppe for fiskeriteknologi og fiskeadferd (FTFB)), og resultater med god forskningshøyde kan publiseres i internasjonale tidsskrifter.
Det er utviklet et veikart for bedret datadeling og beslutningsstøtte for fiskeriene
Prosjekt: 901803
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Ståle Walderhaug
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nord AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte for mer miljøvennlig og effektivt fiskeri.
Å utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte for mer miljøvennlig og effektivt fiskeri.
Delmål
1. Å dokumentere systematisk rapporteringskravene for fiskeflåten.
2. Å designe et konsept for effektivisering av rapportering til myndighetene og deling av data til FiskInfo.
3. Å kartlegge datakilder som er relevante for forenkling og som kan bidra til beslutningsstøtte gjennom deling, sammenstilling og analyse.
4. Å spesifisere og utvikle automatisert dataflyt for sentrale datakilder (pkt. 2) til plattform for analyse og tjenesteproduksjon.
5. Å utvikle konsept for sikker og effektiv analyse av private og offentlige data for å gi kontekstualisert beslutningsstøtte til fiskere for fangstanalyse, driftsanalyse og mer miljøvennlig drift.
6. Å utarbeide et veikart og en overordnet arkitektur for gevinstrealisering.
2. Å designe et konsept for effektivisering av rapportering til myndighetene og deling av data til FiskInfo.
3. Å kartlegge datakilder som er relevante for forenkling og som kan bidra til beslutningsstøtte gjennom deling, sammenstilling og analyse.
4. Å spesifisere og utvikle automatisert dataflyt for sentrale datakilder (pkt. 2) til plattform for analyse og tjenesteproduksjon.
5. Å utvikle konsept for sikker og effektiv analyse av private og offentlige data for å gi kontekstualisert beslutningsstøtte til fiskere for fangstanalyse, driftsanalyse og mer miljøvennlig drift.
6. Å utarbeide et veikart og en overordnet arkitektur for gevinstrealisering.
Forventet nytteverdi
Ved å utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte vil en kunne oppnå:
• et mer energieffektivt fiske
• å optimalisere verdien av tilgjengelige kvoter
• bedre forvaltning av ressursene
• enklere rapporteringssystemer
• bedre kommunikasjon og samarbeid mellom næring og offentlige myndigheter
• et mer energieffektivt fiske
• å optimalisere verdien av tilgjengelige kvoter
• bedre forvaltning av ressursene
• enklere rapporteringssystemer
• bedre kommunikasjon og samarbeid mellom næring og offentlige myndigheter
Hovedfunn
• Fiskeflåten rapporterer mye data i dag og fremtidige krav vil øke behovet for rapportering. Forenkling av rapportering samt å utnytte rapporterte data til flere formål er ønskelig under forutsetning av sikkerhet og personvern/ivaretakelse av forretningshensyn.
• ERS, VMS, AIS og fangstdata informasjon er viktige datakilder som kan nyttiggjøres til å skape gode og attraktive datatjenester for fiskere. Forsinkelse av ERS og manglende detaljer for fartøy under 15 meter reduserer attraktiviteten til tjenestene.
• DataFangst er en god tjeneste som vil være en naturlig del av FiskInfo one-stop-shop. BarentsWatch ønsker å jobbe videre med integrasjon.
• Det er grunnlag for å etablere en felles “Fiskeriplattformen” basert på åpne data integrert med FiskInfo. Bærekraftsrapportering og tjenester knyttet til klimaavtrykk fra fiskeflåten er viktige neste steg i utviklingen av “Fiskeriplattformen”.
• ERS, VMS, AIS og fangstdata informasjon er viktige datakilder som kan nyttiggjøres til å skape gode og attraktive datatjenester for fiskere. Forsinkelse av ERS og manglende detaljer for fartøy under 15 meter reduserer attraktiviteten til tjenestene.
• DataFangst er en god tjeneste som vil være en naturlig del av FiskInfo one-stop-shop. BarentsWatch ønsker å jobbe videre med integrasjon.
• Det er grunnlag for å etablere en felles “Fiskeriplattformen” basert på åpne data integrert med FiskInfo. Bærekraftsrapportering og tjenester knyttet til klimaavtrykk fra fiskeflåten er viktige neste steg i utviklingen av “Fiskeriplattformen”.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
“Fiskeriplattformen” som veikart vil være et svært nyttig verktøy for å jobbe videre med digitalisering, forenkling og økt beslutningsstøtte for fiskeflåten. En vel fungerende tjenesteplattform vil kunne bidra med effektiv informasjonsflyt, økt lønnsomhet og bedre forvaltning av ressursene.
Formidlingsplan
Prosjektet vil aktivt delta på konferanser og møter med næringen i prosjektperioden. Resultater vil publiseres gjennom både vitenskapelig og populærvitenskapelige kanaler (inkl SINTEF Gemini og podkasten Smart Forklart). Råfisklaget og Fiskeridirektoratet vil bruke sine kanaler og fora til å informere om prosjektet og løsningene.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Videreutvikling av sløyemaskinen Folla for å oppnå forbedret kvalitet og effektivitet
Prosjekt: 901789
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Oddbjørn Gudmundsen
Ansvarlig organisasjon: Havfront AS (historisk)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle fremtidens løsninger i dagens maskin for optimalisere brukersnittet for landanlegg som sløyer oppdrettstorsk.
Delmål
• Å utvikle sløyemetode som gir hel kverk.
• Å foreta nøyaktig buksnitt fra gatt til brystfinne ved hjelp maskinlæring.
• Å minimere skade på lever slik at kunde kan levere den til ferskmarked.
• Å videreutvikle maskinen for å øke hastigheten fra dagens 20–23 fisk per minutt til 27–30 fisk per minutt, for fisk under 5 kg.
Å utvikle fremtidens løsninger i dagens maskin for optimalisere brukersnittet for landanlegg som sløyer oppdrettstorsk.
Delmål
• Å utvikle sløyemetode som gir hel kverk.
• Å foreta nøyaktig buksnitt fra gatt til brystfinne ved hjelp maskinlæring.
• Å minimere skade på lever slik at kunde kan levere den til ferskmarked.
• Å videreutvikle maskinen for å øke hastigheten fra dagens 20–23 fisk per minutt til 27–30 fisk per minutt, for fisk under 5 kg.
Forventet nytteverdi
Hva ønsker man å få løst
Næringsbedrift – Økt effektivitet og lønnsomhet
Hel kverk
Markedene vil betale mer for fisk som kan presenteres finere i ferskvaredisken. Hel kverk er ett av tiltakene for å holde bedre på strukturen i fisken.
Lever til ferskvaremarkedene
Økt andel hel lever vil også gi bedre inntjening på hele fisken, og gir bedriftene bedre dekningsbidrag.
Økt hastighet
Økt hastighet gir selvsagt økt produksjon. Ved å øke hastigheten vil man kunne gå fra dagens ca.e 8.000 fisk pr skift til 11.000–13.500 fisk per skift.
Havfront vil måtte gjennomføre en vedlikeholdsanalyse, for å se på økt vedlikehold som følge av fastsøkning på ca. 10 %. Det er mye mulig at økning i kapasitet, kan gi betydelig økning i vedlikeholdskostnader.
Økt tempo kan også forårsake redusert kvalitet på fisken, typisk som følge av at operatør ikke klarer å holde maskinens tempo. Resultatet kan bli dårlig plassering av fisk i maskinen, og dermed mer avvik.
Operatørens ergonomi kan også bli skadelidende dersom maskinen jobber for fort, og fører til belastningsskader/ stress. Dette må kartlegges underveis.
Havfront vil måtte gjennomføre en vedlikeholdsanalyse, for å se på økt vedlikehold som følge av fastsøkning på ca. 10 %. Det er mye mulig at økning i kapasitet, kan gi betydelig økning i vedlikeholdskostnader.
Økt tempo kan også forårsake redusert kvalitet på fisken, typisk som følge av at operatør ikke klarer å holde maskinens tempo. Resultatet kan bli dårlig plassering av fisk i maskinen, og dermed mer avvik.
Operatørens ergonomi kan også bli skadelidende dersom maskinen jobber for fort, og fører til belastningsskader/ stress. Dette må kartlegges underveis.
Teknologibedrift – økt kompetanse + flere funksjoner
Havfront ser det som naturlig å øke både sin grad av kompetanse, samt øke inntjening gjennom flere funksjoner på maskinen. Man ønsker å automatisere hvitfisknæringen gjennom ny teknologi og nye løsninger.
Maskinlæring er en helt ny kunnskap som vi tilfører Havfront, og vi ser det som helt naturlig å inkludere UiT–Norges arktiske universitet, ved masterstudent Jostein Henriksen, for å kunne løse fremtidens behov for fleksible løsninger og effektivisering gjennom maskinlæring. Arbeidet til Henriksen vil være helt avgjørende i Havfront AS sitt valg av fremtidens tekniske løsninger i FOLLA.
Maskinlæring er en helt ny kunnskap som vi tilfører Havfront, og vi ser det som helt naturlig å inkludere UiT–Norges arktiske universitet, ved masterstudent Jostein Henriksen, for å kunne løse fremtidens behov for fleksible løsninger og effektivisering gjennom maskinlæring. Arbeidet til Henriksen vil være helt avgjørende i Havfront AS sitt valg av fremtidens tekniske løsninger i FOLLA.
Hovedfunn
• Hel kverk var relativt enkelt å få til med en så fleksibel maskin som Folla.
• Kundene er fornøyd med kvaliteten på leveren etter prosessering i Folla, selv om den får et lite kutt.
• Kapasitet/hastighet ble øket fra maksimalt 20 fisk per minutt til 27 fisk per minutt etter optimalisering av styresystemet for motor/brems/sensorikk.
• En masteroppgaven viser at maskinsyn kan med stor sannsynlighet gi gevinst i form av økt nøyaktighet på buk-kuttet og dermed kanskje også mindre skade på lever.
• Kamera/laserskannere til maskinsyn må ha rene linser for å kunne fungere, og det må derfor designes en automatisk løsning for rengjøring av linsen under drift for å vaske bort sprut av vanndråper og fiskerester.
• Kundene er fornøyd med kvaliteten på leveren etter prosessering i Folla, selv om den får et lite kutt.
• Kapasitet/hastighet ble øket fra maksimalt 20 fisk per minutt til 27 fisk per minutt etter optimalisering av styresystemet for motor/brems/sensorikk.
• En masteroppgaven viser at maskinsyn kan med stor sannsynlighet gi gevinst i form av økt nøyaktighet på buk-kuttet og dermed kanskje også mindre skade på lever.
• Kamera/laserskannere til maskinsyn må ha rene linser for å kunne fungere, og det må derfor designes en automatisk løsning for rengjøring av linsen under drift for å vaske bort sprut av vanndråper og fiskerester.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til å utvikle Folla slik at den dekker flere av næringens behov i forbindelse med maskinsløying av både oppdrettstorsk og villfanget torsk.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Bruk av sosiale medium (Facebook®, Instagram® og YouTube®).
• Bruk av sosiale medium (Facebook®, Instagram® og YouTube®).
• Informasjonsfilm for å vise frem resultater og måloppnåelse.
• Aviser og tidsskrifter ved relevante måloppnåelser.
• Deltagelse på messer og fagsamlinger innen hvitfisk gjennom hele prosjektperioden.
• Presentasjon av masteroppgave ved UIT–Norges arktiske universitet, og eventuelt at Havfront AS kan presentere funn og teknologi på relevante konferanser.
Utviklet teknologi og konsepter for mekanisk utsortering av innmat fra torsk
Prosjekt: 901816
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Bendik Toldnes
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere og teste konsepter for mekanisk utskilling av fraksjonene i innmat fra torsk.
Delmål
A. Å gjennomføre en kunnskapsstatus på området.
B. Å identifisere eksisterende løsninger for utsortering av fraksjoner i innmat.
C. Å teste de eksisterende løsninger for skånsom utsortering av lever og rogn.
D. Å spesifisere alternative konseptuelle løsninger som grunnlag for å utvikle kommersielle metoder for automatisk sortering av restråstoff.
Forventet nytteverdi
Av tilgjengelig restråstoff fra sjømatsektoren i Norge utgjør andelen som er uutnyttet 17 %. Av det uutnyttede volumet står lakseblod for ca. 18 % (35 000 tonn), skalldyr for ca. 5 % (9 000 t) og hvitfisk samlet ca. 77 % (140 000 t). For hvitfisk var utnyttelsesgraden 56 % i 2021, og av disse 140 000 tonnene har hoder og slo til sammen stått for omtrent 25 % av volumet de siste årene (Myhre, et al. 2022). I 2019 ble det fanget 330 000 tonn torsk i Norge. Etter Fiskeridirektoratets omregningsfaktorer utgjør torskeslo 15 % av rundvekt, i 2019-tall tilsvarer det 49 500 tonn. Dersom 1/3 av torskesloet kan utnyttes er det 16 500 tonn restråstoff som kan videreforedles. Ved en økt inntjening på 3 kr/kg vil det gi en direkte merverdi på 49,5 millioner kr. I tillegg kommer ringvirkninger og miljøhensyn/bedre utnyttelse av ressurser.
En effektiv og mer automatisert sortering av slo fra torsk vil øke mulighetene for bedre utnyttelse av fisken, både til mat og som fôringredienser. Dette vil øke inntjeningen, forbedre arbeidsmiljø og gi økt miljømessig bærekraft. Det er også internasjonalt økt fokus på bedre utnyttelse av ressurser.
I tett samhandling med utstyrleverandører vil løsninger som utvikles i prosjektet føres videre av norske utstyrleverandører og styrke deres posisjon både nasjonalt og internasjonalt i samhandling med næringen og FoU. Dette prosjektet vil legge premissene for videre utvikling av automatisert uttak av restråstoffraksjoner. Teknologi for å identifisere og klassifisere fraksjonene av innmat med maskinsyn er løsbart, men mangel på gode løsninger for å gjøre den fysiske sorteringen mangler. En god løsning for fysisk sortering i kombinasjon med maskinsyn og robotiserte løsninger er derfor av stor interesse i næringen.
Sluttrapporten og dokumentasjonen av arbeidet er ment for utstyrsleverandører, prosesseringsanlegg og videre FoU-arbeid. De enkelte aktørene kan ta med seg resultatene som et grunnlag for videre utvikling.
Hovedfunn
• Prosjektet har lyktes i å få frem konsepter som kan industrialiseres og medføre økt grad av utnyttelse av rendyrket lever og rogn (og kanskje melke) uten manuelt og belastende arbeid.
• For flotasjon av lever er delfunksjonene testet og funnet å virke hver for seg, men sammenstilling til helhetlig konsept er ikke ferdigstilt.
• For robotplukking av rogn/melke virker første del lovende, men før en komplett og fungerende prototype kan ferdigstilles mangler robuste algoritmer for analyse og gripedeteksjon som ikke er utviklet i prosjektet.
• For flotasjon av lever er delfunksjonene testet og funnet å virke hver for seg, men sammenstilling til helhetlig konsept er ikke ferdigstilt.
• For robotplukking av rogn/melke virker første del lovende, men før en komplett og fungerende prototype kan ferdigstilles mangler robuste algoritmer for analyse og gripedeteksjon som ikke er utviklet i prosjektet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har lyktes i å få frem konsepter som kan industrialisere både automatisk uttak av lever ved flotasjon, og robotplukking av rogn/melke. FHF vil i samtaler med hvitfisknæringen beslutte hvordan konseptene skal videreføres frem til kommersielle løsninger.
Formidlingsplan
Formidling av temaet, prosjektet og resultater er svært viktig for å sikre at ny kunnskap kommer næringen til nytte og tas i bruk. Dette vil man gjøre gjennom faktaark, deltakelse på LofotFishing, video-dokumentasjon og nettsider. Både utstyrsleverandører og brukerbedrifter vil også knyttes nært opp til prosjektet gjennom deltakelse i arbeidsseminar og i referansegruppen. Direktekontakt med næringen vil her være vel så viktig som annen formidling.