Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2024 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks som vil bidra til god fiskehelse for neste generasjon oppdrettsfisk
Prosjekt: 901570
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Kristin Hamre
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Forventet nytteverdi
Små forbedringer av tidlige innsatsfaktorer i lakseoppdrett
kan gi store gevinster på slutten av produksjonen. På tross av dette ser man at
laksen grunnleggende ernæringsmessige behov i forbindelse med reproduksjon er
et område som har hatt for lite fokus. De ulike stamfiskfôr som er på markedet
i dag er i for stor grad laget basert på en “best guess” og det finnes ingen
rammeverk for stamfiskernæring. En mulig årsak til dette kan være at
rognproduksjon er noe man har fått til og vært fornøyd med det. Videre er
stamfiskfôr en meget liten del av det totale fôrmarkedet.
Næringsnytten i et prosjekt for å påvirke tidlige livsfaser i produksjon av atlantisk laks med høy kvalitet begynner med en så god stamfisk som mulig av høyest mulig helse- og ernæringsmessig status. Norsk oppdrettsnæring har forandret seg de senere år, og det stilles stadig strengere krav til rogn og fisk som benyttes i produksjon. En felles innsats på å levere “høyenergi” egg som får den beste start på et krevende liv som produksjonsdyr er særdeles viktig. I så måte stiller den brede stamfisknæring i Norge seg bak et felles løft på disse områdene. Prosjektet har stort potensial til å føre til at laksen får en bedre start på livet, noe som vil gi resultater i hele produksjonen og positive ringvirkninger for hele oppdrettsnæringen, selv om resultatene antagelig ikke vil være direkte målbare.
Hovedfunn
• Begge fôringsregimer ser ut til å gi gode resultater når det gjelder kvalitet på stamfisken og deponering/konsentrasjoner av næringsstoffer i avkom, men enkelte forskjeller forekommer. For noen mikronæringsstoffer mangler referanselitteratur for sikre estimater av behovet.
• Manipulering av gytetidspunkt, slik at stamfisken gyter tidlig eller sent sammenlignet med normal gyteperiode, gir redusert eggkvalitet og endrer næringsinnholdet i eggene.
• Prosjektet har etablert en nettressurs for resultatene, “A comprehensive nutritional data repository of Atlantic salmon broodstock”: https://feedandnutrition.github.io/stamfisk.
• Vitellogenesen ser ut til å være uavhengig av de hormonelle prosessene som gjør at gonaden modner og fisken blir klar til å gyte og som har blitt manipulert med lys og temperatur. Dette gir en mismatch mellom gytetidspunkt og næringsinnhold i eggene som antagelig er en viktig faktor for eggkvalitet.
• Genuttrykksanalyser (ved microarray) viste at gener knyttet til organutvikling var lavere uttrykt i plommesekkyngel fra Tidlig gruppe sammenlignet med Normal og Sen gruppe.
• Ulike fôringsregimer gav få forskjeller både i biologiske responser og ernæringsstatus hos morfisk og avkom. Manipulering av gytetidspunkt gav store forskjeller i disse responsene.
• Fett og protein ble tappet kontinuerlig fra morfisken slik at senere gyting gav lavere vekt og næringsinnhold i fisken, men større egg og mer næringsstoffer og tørrstoff i avkommet. Mange av mineralene, astaxantin og noen av vitaminene fulgte denne deponeringsprofilen.
• Nivå av frie aminosyrer og N-metabolitter ble generelt lavere med senere gyting, både i morfisk og avkom.
• Behovene for mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer ser ut til å være dekket med SF (short-term feeding) fôringsregimet, men noen av disse næringsstoffene kan være til stede i for høye nivå i fôrene.
• Selen kan med fordel tilsettes i organisk form.
• Når det gjelder anbefalt behov for B-vitaminer og kolesterol, samt øvre grense for fettløselige vitaminer og mineraler, er dette usikkert fordi det mangler datagrunnlag og forskning, f.eks. hva gjelder behov hos yngel, som man kan referere til.
• Manipulering av gytetidspunkt, slik at stamfisken gyter tidlig eller sent sammenlignet med normal gyteperiode, gir redusert eggkvalitet og endrer næringsinnholdet i eggene.
• Prosjektet har etablert en nettressurs for resultatene, “A comprehensive nutritional data repository of Atlantic salmon broodstock”: https://feedandnutrition.github.io/stamfisk.
• Vitellogenesen ser ut til å være uavhengig av de hormonelle prosessene som gjør at gonaden modner og fisken blir klar til å gyte og som har blitt manipulert med lys og temperatur. Dette gir en mismatch mellom gytetidspunkt og næringsinnhold i eggene som antagelig er en viktig faktor for eggkvalitet.
• Genuttrykksanalyser (ved microarray) viste at gener knyttet til organutvikling var lavere uttrykt i plommesekkyngel fra Tidlig gruppe sammenlignet med Normal og Sen gruppe.
• Ulike fôringsregimer gav få forskjeller både i biologiske responser og ernæringsstatus hos morfisk og avkom. Manipulering av gytetidspunkt gav store forskjeller i disse responsene.
• Fett og protein ble tappet kontinuerlig fra morfisken slik at senere gyting gav lavere vekt og næringsinnhold i fisken, men større egg og mer næringsstoffer og tørrstoff i avkommet. Mange av mineralene, astaxantin og noen av vitaminene fulgte denne deponeringsprofilen.
• Nivå av frie aminosyrer og N-metabolitter ble generelt lavere med senere gyting, både i morfisk og avkom.
• Behovene for mineraler, vitamin C og fettløselige vitaminer ser ut til å være dekket med SF (short-term feeding) fôringsregimet, men noen av disse næringsstoffene kan være til stede i for høye nivå i fôrene.
• Selen kan med fordel tilsettes i organisk form.
• Når det gjelder anbefalt behov for B-vitaminer og kolesterol, samt øvre grense for fettløselige vitaminer og mineraler, er dette usikkert fordi det mangler datagrunnlag og forskning, f.eks. hva gjelder behov hos yngel, som man kan referere til.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om generelle ernæringsbehov hos stamfisk av laks, samt hvordan manipulering av gytetidspunkt påvirker deponering av sentrale mikro- og makronæringsstoffer fra morfisk til avkom. Resultatene vil kunne benyttes av stamfisk- og rognprodusentene for å sikre rett næringsstoffsammensetning i stamfiskfôret slik at neste generasjon rogn og settefisk oppnår god helse og prestasjon.
Formidlingsplan
Møtene med referansegruppen vil sørge for kommunikasjon av resultater til interessenter i næringen. To populærvitenskapelige artikler og deltagelse med foredrag på FHF-dialogmøter, samt en åpent tilgjengelig faglig sluttrapport vil sørge for at næringen
generelt vil bli godt informert om prosjektresultatene. Vitenskapelige
artikler (minimum to stk.) og foredrag på internasjonale møter vil formidle
resultatene til internasjonale forskningsmiljø innen akvakultur og
ernæring.
Utviklet operasjonsprosedyre for sammenligning av manuell lusetelling med gjennomsnitt beregnet av et automatisert lusetellingssystem
Prosjekt: 901881
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ole Folkedal
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en standard operasjonsprosedyre (referansestandard) for sammenligning av manuell lusetelling med gjennomsnitt beregnet av et automatisert lusetellings-system.
Delmål
• Å karakterisere usikkerhet knyttet til utvalgsstørrelse (antall fisk).
• Å undersøke optimale prøvetakingsmetoder for å redusere lusetap.
• Å bestemme usikkerhet knyttet til identifisering av lus, skille mellom lakselus og C. elongatus, og rapportering av de ulike livsstadier.
Delmål
• Å karakterisere usikkerhet knyttet til utvalgsstørrelse (antall fisk).
• Å undersøke optimale prøvetakingsmetoder for å redusere lusetap.
• Å bestemme usikkerhet knyttet til identifisering av lus, skille mellom lakselus og C. elongatus, og rapportering av de ulike livsstadier.
Forventet nytteverdi
Gitt det sterke behovet for å ha kontroll med lusesituasjonen i oppdrettsanlegg, er kontinuerlig automatisert overvåking av lusenivåer nøkkelen til bærekraftig behandling. Mattilsynet krever i dag dokumentasjon av validering for å gi dispensasjon for bruk av automatisert overvåking av lakselus. Metodene som er brukt i vellykkede søknader er her ikke åpent tilgjengelig. Dette prosjektet vil fremskaffe vitenskapelig bevis for å karakterisere prøvetakingsusikkerhet (dvs. gjennom sample-størrelse, uttaksmetode og identifisering av lusens livsstadier) og gi et rammeverk for validering som alle produsenter eller oppdrettere kan benytte. Den korte varigheten av prosjektet gjør at leveransene snart er tilgjengelige for implementering i industrien.
SOP-en vil også sikre at metodikken bak søknader til Mattilsynet er vitenskapelig forankret, som bør redusere behovet for tredjepartsvurdering ved søknadsbehandling. SOP-en vil også fungere som veileder for nye produktutviklere angående validering og godkjenning. Dette kan sikre sunn konkurranse mellom leverandører gjennom å stimulere hver enkeltleverandør til å etterstrebe de mest pålitelige dataene, til glede i form av økt lusekontroll i oppdrettsnæringen. Det er viktig at SOP-en ikke legger bånd på fremtidig utvikling av automatiske overvåkingssystemer, da dette er ny teknologi som fortsatt kan forbedres over de kommende årene, men i stedet legger til rette for kontinuerlig verifisering av oppdaterte versjoner.
Det er for tiden en frykt blant enkelte oppdrettere for at automatiske lusetellere gir høyere lusetall enn manuelle tellinger (dvs. systemene vil oppdage flere lus enn fra manuelle tellinger), og dermed fremskyndet avlusning. Det er uansett avgjørende samlet sett at lusetallene er så nøyaktig som mulig for å kunne gi de beste tiltakene totalt sett i bransjen. Med utvikling av en SOP kan standarden gi mer permanent aksept av automatiserte systemer og lede industrien bort fra å utelukkende stole på manuelle lusetellinger.
SOP-en vil også sikre at metodikken bak søknader til Mattilsynet er vitenskapelig forankret, som bør redusere behovet for tredjepartsvurdering ved søknadsbehandling. SOP-en vil også fungere som veileder for nye produktutviklere angående validering og godkjenning. Dette kan sikre sunn konkurranse mellom leverandører gjennom å stimulere hver enkeltleverandør til å etterstrebe de mest pålitelige dataene, til glede i form av økt lusekontroll i oppdrettsnæringen. Det er viktig at SOP-en ikke legger bånd på fremtidig utvikling av automatiske overvåkingssystemer, da dette er ny teknologi som fortsatt kan forbedres over de kommende årene, men i stedet legger til rette for kontinuerlig verifisering av oppdaterte versjoner.
Det er for tiden en frykt blant enkelte oppdrettere for at automatiske lusetellere gir høyere lusetall enn manuelle tellinger (dvs. systemene vil oppdage flere lus enn fra manuelle tellinger), og dermed fremskyndet avlusning. Det er uansett avgjørende samlet sett at lusetallene er så nøyaktig som mulig for å kunne gi de beste tiltakene totalt sett i bransjen. Med utvikling av en SOP kan standarden gi mer permanent aksept av automatiserte systemer og lede industrien bort fra å utelukkende stole på manuelle lusetellinger.
Hovedfunn
• Et standardisert protokoll for lusetelling på laks gir høyere antall lus enn vanlige manuelle tellinger, og stemmer bedre med automatiserte tellinger.
• Telling av lus på 30 fisk per merd anses som statistisk gyldig for å estimere lusenivået, samtidig som det balanserer behovet for arbeidsinnsats.
• Sesongmessig variabilitet i undervanns-sikt må tas med i betraktning når automatiserte tellinger skal valideres.
• En høy korrelasjonskoeffisient mellom standardisert telling og automatisert telling ble funnet, og kan brukes som en enkel indikator for evaluering.
• Den foreslåtte standarddriftsprosedyren (SOP) for verifisering av automatiserte lusetellingssystemer er lett tilgjengelig og tilgjengelig for bruk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt gode resutlater og gir et godt grunnlag og protokoll for en standard telling av lus som kan brukes som en validering av automatisk lusetelling.
Formidlingsplan
Prosjektet skal formidle resultater gjennom en åpent tilgjengelig rapport publisert gjennom HI sin rapportserie som vil bli promotert gjennom HI sine mediekanaler. Pressemelding vil rettes mot bransjemedier (som kyst.no eller ilaks.no), mens bransjekontakt også vil oppnås gjennom nasjonale konferanser eller arbeidsmøter (workshops) (som f.eks. FHF sin lusekonferanse, NCE Seafood Innovation workshop, Mattilsynets arbeidsmøter, HI-workshops). På grunn av den korte prosjektperioden forventes konferansepresentasjoner for et bredere publikum og publisering av et vitenskapelig manuskript å finne sted etter prosjektets sluttdato.
Kunnskap om bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen
Prosjekt: 901882
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Birger Venås
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.
Delmål
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.
• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.
Delmål
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.
På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.
På lang sikt
• Tidlig standardisering av metodikk for automatisk luseregistrering kan legge føringer for standardiseringsprosesser internasjonalt og gi norske leverandører et fortrinn ved å være tidlig ute med godkjente løsninger.
• Mattilsynet vil få et bedre statistisk underlag hvis de på sikt vurderer å endre lusegrensen.
• Pakken med forsøksoppsett, datainnsamling, statistiske analyser og resultatpresentasjon som utvikles vil kunne gjenbrukes senere hvis det blir behov for en protokoll for ringtester for andre lusetellingsteknologier. Dette hvis det blir behov for en kontinuitet i testing av slike teknologier etter hvert som teknologiene videreutvikles og nye kommer til.
• Implementering av automatisk luseregistrering i næringen vil bidra til bedre velferd (redusert håndtering), redusere usikkerhet knyttet til manuelle registreringer (antall individer, lus som faller av under håndtering, subjektive vurderinger, variasjon mm). Videre vil de daglige, automatiske luseregistreringene føre til at økning i lusenivå oppdages tidligere enn ved ukentlige, manuelle registreringer, og dermed kan nødvendige tiltak settes i gang tidligere. Dette prosjektet vil kunne bidra til å akselerere prosessen og hente ut disse effektene raskere. Prosjektet vil også generere svar som skaper nye spørsmål, som kan bringe næringen videre fremover.
• Tidlig standardisering av metodikk for automatisk luseregistrering kan legge føringer for standardiseringsprosesser internasjonalt og gi norske leverandører et fortrinn ved å være tidlig ute med godkjente løsninger.
• Mattilsynet vil få et bedre statistisk underlag hvis de på sikt vurderer å endre lusegrensen.
• Pakken med forsøksoppsett, datainnsamling, statistiske analyser og resultatpresentasjon som utvikles vil kunne gjenbrukes senere hvis det blir behov for en protokoll for ringtester for andre lusetellingsteknologier. Dette hvis det blir behov for en kontinuitet i testing av slike teknologier etter hvert som teknologiene videreutvikles og nye kommer til.
• Implementering av automatisk luseregistrering i næringen vil bidra til bedre velferd (redusert håndtering), redusere usikkerhet knyttet til manuelle registreringer (antall individer, lus som faller av under håndtering, subjektive vurderinger, variasjon mm). Videre vil de daglige, automatiske luseregistreringene føre til at økning i lusenivå oppdages tidligere enn ved ukentlige, manuelle registreringer, og dermed kan nødvendige tiltak settes i gang tidligere. Dette prosjektet vil kunne bidra til å akselerere prosessen og hente ut disse effektene raskere. Prosjektet vil også generere svar som skaper nye spørsmål, som kan bringe næringen videre fremover.
Hovedfunn
Delmål 1
• Det var store forskjeller i både trender og nivå over tid gjennom hele forsøksperioden i de daglige lusetellingene fra hvert system.
• Det var store forskjeller på hvor mange laks de ulike systemene klarer å ta bilde av per dag.
• Antallet godkjente laksebilder kan være viktig opp til en viss terskel. Likevel er det lite som tyder på at en lusetelling blir mer og mer troverdig dess flere laksebilder den baseres på, over denne terskelen. Det er også usikkert hvor mange unike individer som blir avbildet, da samme fisk kan avbildes flere ganger.
• Det var store forskjeller på hvor mange laks de ulike systemene klarer å ta bilde av per dag.
• Antallet godkjente laksebilder kan være viktig opp til en viss terskel. Likevel er det lite som tyder på at en lusetelling blir mer og mer troverdig dess flere laksebilder den baseres på, over denne terskelen. Det er også usikkert hvor mange unike individer som blir avbildet, da samme fisk kan avbildes flere ganger.
Delmål 2
• Det er vanskelig å angi en generell vurdering av samsvaret mellom automatiske og manuelle lusetall, da det er store variasjoner i både de automatiske og det manuelle systemet.
• Det var alltid minst ett automatisk system som viste en økende trend før det samme ble tydelig i de manuelle tellingene. Dette demonstrerer et potensiale for å oppdage endringer raskere via automatiske tellinger. Dessverre var det stor uenighet mellom de tre systemene om når det oppsto økninger i antallet lus.
• Det var alltid minst ett automatisk system som viste en økende trend før det samme ble tydelig i de manuelle tellingene. Dette demonstrerer et potensiale for å oppdage endringer raskere via automatiske tellinger. Dessverre var det stor uenighet mellom de tre systemene om når det oppsto økninger i antallet lus.
Delmål 3 og 4
• Man klarer ikke å forklare forskjellene mellom systemene ut fra de ulike variablene man undersøkte i forsøket. Vi undersøkte både miljøvariabler som f.eks. dybde kameraene sto på, siktedyp og ekkoloddata, og “proxy”-variabler som tid i døgnet og antall godkjente bilder.
• Det var tydelige døgnrytmer i antall godkjente bilder for de ulike systemene ved enkelte dybder. Dette kunne også gi utslag i lusetellingene.
• Det var tydelige døgnrytmer i antall godkjente bilder for de ulike systemene ved enkelte dybder. Dette kunne også gi utslag i lusetellingene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Ytre faktorer har påvirkning på telling med ulike kamerasystemer. Prosjektet har synliggjort at det er utfordrende å sammenligne ulike systemer for luseregistrering. Metodikken som ble brukt var ikke egnet for å trekke noen konklusjoner om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker tellingene. Samtidig viser resultatet et potensiale for at automatiske tellinger kan fange opp endringer i trender før manuelle tellinger.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Internt i prosjektet: 3 møter med ressursgruppen og oppfølgende møter etter behov (Teams®)
• Overfor Standard Norge sin standardiseringskomité: Statusformidling, erfaringsdeling og diskusjon i 2–3 komitémøter
• Åpent seminar mot slutten av prosjektet
• Populærvitenskapelig artikkel/nyhetssak til eksternt medium som f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, Norsk Fiskeoppdrett og SINTEF Ocean/ NCE Aquatech
• Nyheter og informasjon på nettsider og sosiale medier
• Presentasjoner på minst én større nasjonal konferanse (Lusekonferansen og/eller TEKMAR)
• Presentasjon i lunsjwebinar, NCE Aquatech Cluster, etter prosjektslutt
• Internt i prosjektet: 3 møter med ressursgruppen og oppfølgende møter etter behov (Teams®)
• Overfor Standard Norge sin standardiseringskomité: Statusformidling, erfaringsdeling og diskusjon i 2–3 komitémøter
• Åpent seminar mot slutten av prosjektet
• Populærvitenskapelig artikkel/nyhetssak til eksternt medium som f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, Norsk Fiskeoppdrett og SINTEF Ocean/ NCE Aquatech
• Nyheter og informasjon på nettsider og sosiale medier
• Presentasjoner på minst én større nasjonal konferanse (Lusekonferansen og/eller TEKMAR)
• Presentasjon i lunsjwebinar, NCE Aquatech Cluster, etter prosjektslutt
Identifisering av biologisk risiko knyttet til bruk av brønnbåt som grunnlag for tiltak for å redusere risikoen ved bruk av brønnbåt til transport eller behandling
Prosjekt: 901788
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Ole-Kristian Hess-Erga
Ansvarlig organisasjon: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
Resultatmål
Hovedmål
Å gjennomføre nye studier for økt forståelse av relevante problemstillinger der dagens eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig, for å utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes for å oppnå vesentlig reduksjon av biologisk risiko ved bruk av brønnbåt til transport eller behandling.
Delmål
1. Å sammenstille og evaluere de mest relevante dødelighetshendelser under transport og ved behandling av laks i brønnbåt for å illustrere likheter og forskjeller, for dermed å kunne designe overvåkingsprogram og målrettede forsøk.
2. Å karakterisere effekten av vannkvalitet og akkumulerende forbindelser på laks under transport og ved behandling i brønnbåt.
3. Å karakterisere hvordan gassmetning og trykk før, under og etter transport og behandling i brønnbåt påvirker laksens velferd, helse og prestasjon, også etter den første tiden i sjøen.
4. Å integrere resultatene fra delmål 1–3 for å kunne illustrere sammenhenger mellom laksens velferd/helse, vannkvalitet og gassmetning, samt foreslå tiltak for å redusere biologisk risiko før, under og etter transport og behandling i brønnbåt.
Å gjennomføre nye studier for økt forståelse av relevante problemstillinger der dagens eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig, for å utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes for å oppnå vesentlig reduksjon av biologisk risiko ved bruk av brønnbåt til transport eller behandling.
Delmål
1. Å sammenstille og evaluere de mest relevante dødelighetshendelser under transport og ved behandling av laks i brønnbåt for å illustrere likheter og forskjeller, for dermed å kunne designe overvåkingsprogram og målrettede forsøk.
2. Å karakterisere effekten av vannkvalitet og akkumulerende forbindelser på laks under transport og ved behandling i brønnbåt.
3. Å karakterisere hvordan gassmetning og trykk før, under og etter transport og behandling i brønnbåt påvirker laksens velferd, helse og prestasjon, også etter den første tiden i sjøen.
4. Å integrere resultatene fra delmål 1–3 for å kunne illustrere sammenhenger mellom laksens velferd/helse, vannkvalitet og gassmetning, samt foreslå tiltak for å redusere biologisk risiko før, under og etter transport og behandling i brønnbåt.
Forventet nytteverdi
Ny kunnskap om
biologisk risiko og effekter på fisk under transport og ved behandling i
brønnbåt vil kunne føre til optimaliserte prosedyrer/praksis, og dermed lavere
dødelighet, både under og i etterkant av operasjonene. I tillegg vil ny
kunnskap på dette området muliggjøre utvikling av feltdiagnostikk, ha
overføringsverdi til operasjoner i lukkede-/semilukkede systemer og
settefiskanlegg. Samlet vil slik kunnskap bidra vesentlig til forbedret fiskevelferd/-helse, reduserte kostnader og økt bærekraft i hele næringen.
Hovedfunn
Resultatene fra NYBRØK viste fiskevelferdsutfordringer og fiskedødelighet ved eksponering av fisk for redusert trykk og høye sinkkonsentrasjoner.
Høye sinkkonsentrasjoner
• Høye konsentrasjoner av totalt sink (800 μg/l) under simulert sjøvannstransport har effekter på ionereguleringen, men en robust postsmolt vil sannsynligvis tåle en slik belastning hvis den ikke utsettes for ytterliggere belastning etter utsett i sjø.
• Høye konsentrasjoner av totalt sink (800 μg/l) under simulert ferskvannsbehandling med bløtt ferskvann førte til stressresponser, svekket evne til å osmoregulere, tydelige skader på gjellevev med nekrose av kloridceller og høy dødelighet etter overføring til sjøvann.
• Fysiologiske responser, gjelleskader og dødelighet var mer uttalt etter eksponering for høy dose totalsink i et behandlet ferskvannvann (partikkelfjerning og tilsatt silikatlut) sammenlignet med et ubehandlet ferskvann. I et behandlet ferskvann førte også moderate konsentrasjoner av totalsink (400 μg/l) til fysiologiske stressresponser og dødelighet.
• Basert på kunnskap om biotilgjengelighet av tungmetaller i ferskvann er den mest sannsynlige forklaringen på forskjellene i grad av fysiologiske effekter og dødelighet at det ubehandlede vannet inneholdt mer humus som binder Zn2+ og gjør det mindre giftig.
• Forsøkene viser at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt.
• Høye konsentrasjoner av totalt sink (800 μg/l) under simulert ferskvannsbehandling med bløtt ferskvann førte til stressresponser, svekket evne til å osmoregulere, tydelige skader på gjellevev med nekrose av kloridceller og høy dødelighet etter overføring til sjøvann.
• Fysiologiske responser, gjelleskader og dødelighet var mer uttalt etter eksponering for høy dose totalsink i et behandlet ferskvannvann (partikkelfjerning og tilsatt silikatlut) sammenlignet med et ubehandlet ferskvann. I et behandlet ferskvann førte også moderate konsentrasjoner av totalsink (400 μg/l) til fysiologiske stressresponser og dødelighet.
• Basert på kunnskap om biotilgjengelighet av tungmetaller i ferskvann er den mest sannsynlige forklaringen på forskjellene i grad av fysiologiske effekter og dødelighet at det ubehandlede vannet inneholdt mer humus som binder Zn2+ og gjør det mindre giftig.
• Forsøkene viser at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt.
Eksponering for redusert trykk
• Laks kan få trykkfallssyke ved simulert lasting ved 0,4 ata, som er et trykk i ytterkant av dagens praksis i brønnbåtnæringen. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter ca. en time eksponering, og dødelighet ble registrert ved eksponering fra 65 minutter og oppover. I en eksponering på 113 minutter døde alle fisker. Det betyr at forekomsten og alvorlighetsgraden kan begrenses ved å redusere holdetiden.
• Trykkfallindusert gassboblesyke er vanskelig å avdekke i ettertid:
◦ En høy andel av fisken posisjonerte seg lavt i vannsøylen ved eksponering for trykk på 0,4 ata. Adferdsavvik i form av hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektproblemer var en viktig støtte i den kliniske vurderingen ved trykkfallindusert gassboblesyke.
◦ Visuell inspeksjon av særlig finner og gjeller er praktisk og nyttig diagnostisk.
◦ Ultralyd viste seg å være et godt verktøy for å påvise gassbobler i systemisk sirkulasjon.
◦ Angiotensin konverterende enzym, hematokrit, hemoglobin, score for exophtalmus og histologi ga liten eller ingen diagnostisk verdi.
• Laksen utviklet ikke gassboblesyke etter simulert lossing (komprimering til 2,6 ata og påfølgende dekomprimering) under de testede forholdene.
• Feltstudier viste et annet diagnostisk bilde enn kontrollerte forsøk. Makroskopisk synlige gassbobler i hjertet og hjertenære strukturer observert ved obduksjon, samt bobler påvist med ultralyd etter blodprøveuttak og/eller etter avliving var funn av interesse.
• Ved beregning av totalgassmetning, ved økt eller redusert trykk i brønnen i en brønnbåt, må det aktuelle lufttrykket inne i brønnen settes inn i formelen i stedet for det barometriske trykket, for å unngå feil verdier.
• Mulige prinsipper for endret brønnbåtdesign eller operasjonelle tiltak for å imøtegå utfordringer med trykkfallindusert gassboblesyke er identifisert.
• Trykkfallindusert gassboblesyke er vanskelig å avdekke i ettertid:
◦ En høy andel av fisken posisjonerte seg lavt i vannsøylen ved eksponering for trykk på 0,4 ata. Adferdsavvik i form av hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektproblemer var en viktig støtte i den kliniske vurderingen ved trykkfallindusert gassboblesyke.
◦ Visuell inspeksjon av særlig finner og gjeller er praktisk og nyttig diagnostisk.
◦ Ultralyd viste seg å være et godt verktøy for å påvise gassbobler i systemisk sirkulasjon.
◦ Angiotensin konverterende enzym, hematokrit, hemoglobin, score for exophtalmus og histologi ga liten eller ingen diagnostisk verdi.
• Laksen utviklet ikke gassboblesyke etter simulert lossing (komprimering til 2,6 ata og påfølgende dekomprimering) under de testede forholdene.
• Feltstudier viste et annet diagnostisk bilde enn kontrollerte forsøk. Makroskopisk synlige gassbobler i hjertet og hjertenære strukturer observert ved obduksjon, samt bobler påvist med ultralyd etter blodprøveuttak og/eller etter avliving var funn av interesse.
• Ved beregning av totalgassmetning, ved økt eller redusert trykk i brønnen i en brønnbåt, må det aktuelle lufttrykket inne i brønnen settes inn i formelen i stedet for det barometriske trykket, for å unngå feil verdier.
• Mulige prinsipper for endret brønnbåtdesign eller operasjonelle tiltak for å imøtegå utfordringer med trykkfallindusert gassboblesyke er identifisert.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Transport og behandling av levende laks i brønnbåt kan være risikofylt, men samtidig en aktivitet som havbruksnæringen er helt avhengig av. De fleste transportene og behandlingene foregår relativt problemfritt, men med ujevne mellomrom rapporteres det om fiskevelferdsutfordringer og dødelighetshendelser.
NYBRØK har vist at det er et stort behov for bedre kunnskap om hvilke forhold man utsetter fisken for i brønnbåt operasjoner. Prosjektet har fått frem utforinger med både sink og trykkendringer. Sinknivåene kan bli så høye at fisken får helseutfordringer. Raske trykkendringer kan gi gassboble-syke. For å videre få frem grenseverdier og beste praksis på disse feltene er det opprettet et oppfølgende prosjekt “Ny brønnbåtkunnskap II – biologisk risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK 2)” (FHF-901966). Formidlingsplan
Funnene skal kommuniseres på en måte som både viser mulighetene, utfordringene, inspirerer og sikrer en bærekraftig videreutvikling av næringen.
Møtene med referansegruppen, publisering av resultater gjennom populærvitenskapelig artikler (2 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), videosnutter fra forsøk/felt, foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor 2023) og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler (2 ms) vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø. Funnene vil og brukes til å oppdatere beste praksis som skal utarbeides som del av prosjektet “Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK)” (FHF-901768).
Møtene med referansegruppen, publisering av resultater gjennom populærvitenskapelig artikler (2 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), videosnutter fra forsøk/felt, foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor 2023) og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler (2 ms) vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø. Funnene vil og brukes til å oppdatere beste praksis som skal utarbeides som del av prosjektet “Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK)” (FHF-901768).
Havbruk og miljø
Dokumentasjon av miljørisiko ved ny tildelingsmetode for fôrlegemidler, og etablering av økotoksdatabase for fõrlegemidler
Prosjekt: 901691
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Gro Harlaug Refseth
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å vurdere og sammenligne miljørisiko for legemidler mot lakselus/skottelus tilført via fôr med positiv oppdrift og synkefôr.
Å vurdere og sammenligne miljørisiko for legemidler mot lakselus/skottelus tilført via fôr med positiv oppdrift og synkefôr.
Delmål
1. Å etablere en database med eksisterende kunnskap om miljøeffekter av utvalgte tradisjonelle og nye fôrlegemidler.
2. Å modellere spredning av fôrlegemidler tilført med synkefôr og fôr med positiv oppdrift ved bruk av en finskala hydrodynamisk modell og en partikkelspredningsmodell.
3. Å kartlegge, gjennom feltforsøk, spredningen av legemidler tilsatt i synkefôr og fôr med positiv oppdrift i miljøet rundt et anlegg.
4. Å sammenligne modellerte og målte konsentrasjoner av fôrlegemidler med grenseverdi for effekt og vurdere miljørisiko, med særlig vekt på krepsdyr og villfisk.
Forventet nytteverdi
Prosjektets hovedmål er å sammenligne miljørisiko ved bruk av dagens tildelingsmetode mot ny foreslått tildelingsmetode. Dersom ny metode gir lavere miljørisiko vil effekten av å ta i bruk ny metode være svært stor, tatt i betraktning det svært høye antallet med akvakulturlokaliteter langs kysten. Redusert miljøpåvirkning betyr noe for miljøet og for alle som bor langs kysten. Imidlertid vil ikke metoden gi noen reduserte kostnader eller økt lønnsomhet for næringen på kort sikt. På lang sikt kan det bety økt produksjon, noe som vil øke lønnsomheten betydelig.
Hvis miljørisikoen blir mindre med ny tildelingsmetode så betyr dette et lavere fôrspill og/eller høyere utnyttelsesgrad av fôret. Norsk akvakulturnæring bruker 2 millioner tonn fôr årlig. En liten reduksjon i fôrspill eller litt økning i utnyttelsesgrad vil bety store besparelser.
Hovedfunn
• I prosjektet har det blitt brukt en tverrfaglig tilnærming for å risikovurdere utslipp av emamektin bensoat (EMB). Resultatene viser at man har et solid verktøy for å evaluere miljørisiko med relativ høy presisjon.
• En økotoksdatabase for alle fôrlegemidler som er i bruk i Norge er nå publisert via Zenodo. Denne kan oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer inn.
• Det er miljørisiko forbundet med utslipp av EMB til miljø.
• Hovedmålet i prosjektet var å svare på om en ny tildelingsmetode for fôrlegemidler gir mindre miljørisiko. Resultatene fra prosjektet indikerer at fôr med positiv oppdrift er et risikoreduserende tiltak.
• Betydning av reduserte konsentrasjoner i tid og rom oppskalert for hele kysten kan være betydelig for dagens produksjon og ikke minst ved fremtidig vekst. Dette vil gi nytteverdi for næringen i forhold til målet om doblet matproduksjon og samtidig mindre miljøavtrykk fram mot 2030.
• Bruk av fôr med positiv oppdrift som eneste risikoreduserende tiltak er ikke nok for å kunne komme under internasjonale grenseverdier for miljøpåvirkning (SEPA) i områdene rundt merd.
• Forsøkene i prosjektet har vist at flytefôr kan distribueres i full skala, og det forventes at lignende resultater med forbedret miljøtilstand også kan oppnås andre steder i landet. Den nye tildelingsmetoden er derfor et aktuelt risikoreduserende tiltak for hele den norske oppdrettsnæringen. Det understrekes imidlertid at det er behov for å gjenta forsøkene fra dette prosjektet for å forbedre datagrunnlaget og for å validere resultatene.
• En økotoksdatabase for alle fôrlegemidler som er i bruk i Norge er nå publisert via Zenodo. Denne kan oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer inn.
• Det er miljørisiko forbundet med utslipp av EMB til miljø.
• Hovedmålet i prosjektet var å svare på om en ny tildelingsmetode for fôrlegemidler gir mindre miljørisiko. Resultatene fra prosjektet indikerer at fôr med positiv oppdrift er et risikoreduserende tiltak.
• Betydning av reduserte konsentrasjoner i tid og rom oppskalert for hele kysten kan være betydelig for dagens produksjon og ikke minst ved fremtidig vekst. Dette vil gi nytteverdi for næringen i forhold til målet om doblet matproduksjon og samtidig mindre miljøavtrykk fram mot 2030.
• Bruk av fôr med positiv oppdrift som eneste risikoreduserende tiltak er ikke nok for å kunne komme under internasjonale grenseverdier for miljøpåvirkning (SEPA) i områdene rundt merd.
• Forsøkene i prosjektet har vist at flytefôr kan distribueres i full skala, og det forventes at lignende resultater med forbedret miljøtilstand også kan oppnås andre steder i landet. Den nye tildelingsmetoden er derfor et aktuelt risikoreduserende tiltak for hele den norske oppdrettsnæringen. Det understrekes imidlertid at det er behov for å gjenta forsøkene fra dette prosjektet for å forbedre datagrunnlaget og for å validere resultatene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har demonstrert at en metode for å redusere miljøbelastningen ved anvendelse av medisinert fôr kan fungere i praksis. Selv om medisinert fôr benyttes i mindre grad nå enn tidligere, er dette er viktig bidrag for mer bærekraftig oppdrett der forholdene ligger til rette for metoden. Bruk av flytefôr i seg selv kan også vise seg interessant når/hvis anlegg ønsker å samle opp fôrspill som da vil flyte til overflaten, men vil ikke ha betydning for utslipp av organisk materiale fra ekskrementer.
Formidlingsplan
Prosjektet skal sikre tilstrekkelig og omfattende formidling innenfor og utenfor prosjektets grenser. Det vil arrangeres et åpent oppstartsmøte. Det vil bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler (f.eks. Norsk fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no, intrafish.no). Mer spesifikt vil det bli levert tre separate populærvitenskapelig artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett) med viktigste funn fra AP1–4. Statusoppdateringer vil bli gitt på alle relevante FHF-konferanser som for eksempel FHF seminar om lus. Det vil bli produsert minst en vitenskapelig artikkel levert til et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift for eksempel Aquaculture eller Aquatic toxicology. Til slutt vil det utarbeides en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig. Deretter vil det arrangeres et åpent avslutningsmøte med referansegruppe og prosjektgruppe. Resultater vil presenteres til industrien via relevante konferanser/møter og til publikum generelt via instituttenes formidlingskanaler (eks. forskning.no, sosiale medier).
Dokumentasjon av resmitte fra lus som slipper av under trenging
Prosjekt: 901782
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Gunnvør á Nordi
Ansvarlig organisasjon: Firum P/F (tidl. Fiskaaling P/F)
Resultatmål
Hovedmål
Å belyse hvor mange levedyktige mobile lus som slipper laks under trenging i tilknytning til avlusing. Å estimere hvor mange av disse som etterpå angriper det avlusede oppdrettsanlegget, og å estimere sannsynligheten for at disse lus infesterer andre anlegg.
Delmål
• Å kvantifisere hvor mange lus som slipper laksen under trenging fra telling av lakse- og skottelus på fisk.
• Å undersøke i hvilken fase av trengingen flest lus slipper laksen.
• Å undersøke mengden av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved merden under pågående behandling.
• Å kvantifisere gjenfesting av mobile lus ved behandlede oppdrettsanlegg ved å kombinere populasjonsdynamisk modellering og telling av lus.
• Å modellere sannsynligheten for infestasjon ved andre oppdrettsanlegg med en partikkelsporings-modell.
Å belyse hvor mange levedyktige mobile lus som slipper laks under trenging i tilknytning til avlusing. Å estimere hvor mange av disse som etterpå angriper det avlusede oppdrettsanlegget, og å estimere sannsynligheten for at disse lus infesterer andre anlegg.
Delmål
• Å kvantifisere hvor mange lus som slipper laksen under trenging fra telling av lakse- og skottelus på fisk.
• Å undersøke i hvilken fase av trengingen flest lus slipper laksen.
• Å undersøke mengden av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved merden under pågående behandling.
• Å kvantifisere gjenfesting av mobile lus ved behandlede oppdrettsanlegg ved å kombinere populasjonsdynamisk modellering og telling av lus.
• Å modellere sannsynligheten for infestasjon ved andre oppdrettsanlegg med en partikkelsporings-modell.
Forventet nytteverdi
Resultatene fra prosjektet skal bidra til en bedre forståelse av hvor mye lus som finnes i miljøet rundt anlegg hvor avlusning er initiert med trenging av fisken, og hvor mye som kan forventes å spre seg til andre anlegg. Denne kunnskapen vil for det første gi en indikasjon på hvor stort et problem lus som faller av laksen i forbindelse med trenging er, og for det andre gi informasjon om hvor i prosessen det faller mest av. Dette vil gjøre det mulig for oppdrettere å effektivisere behandlingene sine, som både vil redusere kostnadene knyttet til disse, men også begrense håndteringen av laks, noe som fører til bedre velferd og mindre dødelighet.
Hovedfunn
• Slippraten for voksne
C. elongatus er betydelig høyere enn for lakselus.
• Med en slipprate på 21,6 % per time er store mobile lakselus mer sannsynlig å løsne under trengsel sammenlignet med voksne hunnlakselus (avslappingsrate ~10 % per time).
• Indirekte infeksjoner av lakselus, enten fra en merd til en anne eller mellom lokaliteter, er sjeldne.
• Indirekte infeksjoner med
C. elongatus er vanlige.
• Slippadferden til begge lusartene er trolig kjønnsbestemt.
• Slippraten for lakselus øker med økende temperatur, mens for
C. elongatus synker slippraten betydelig med økende temperatur.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det kan ikke utelukkes at lus som slipper av under trenging og behandling kan resmitte laks. Resultatene viser at det er nyttig å sette inn tiltak for å unngå utslipp av lus i forbindelse med både tregning og behandling. Filtrering av behandlingsvann eller finmaskede nøter for å samle opp lus vil potensielt kunne hindre resmitte.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på Fiskaaling og FHF sine nettsider
• formidling gjennom aktuelle tidsskrifter
• formidling gjennom sosiale medier
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser
• publisering av vitenskapelig artikkel
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på Fiskaaling og FHF sine nettsider
• formidling gjennom aktuelle tidsskrifter
• formidling gjennom sosiale medier
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser
• publisering av vitenskapelig artikkel
Rammebetingelser (havbruk)
Utviklet faglig læreverk i fiskefysiologi
Prosjekt: 901733
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Rolf Erik Olsen
Ansvarlig organisasjon: NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Resultatmål
• Å utvikle et faglig læreverk i
fiskens fysiologi som skal brukes av akvakultur- og teknologistudenter og av
dem som jobber i havbruksnæringen og har behov for faglig oppdatering.
• Å utarbeide et oppdatert læreverk som representerer den nyeste og beste kunnskapen som er tilgjengelig på området.
• Å utarbeide et oppdatert læreverk som representerer den nyeste og beste kunnskapen som er tilgjengelig på området.
Forventet nytteverdi
Et dedikert og oppdatert læreverk vil bidra betydelig til økt kunnskapsutvikling
hos brukere. Økt kunnskap vil gjøre det lettere å ta de riktige avgjørelsene i
praktisk arbeid og der teknologi og biologi møtes. Dette muliggjør at videre
utvikling av havbruksnæringen kan gjøres tryggere og på fiskens premisser. Ett
oppdatert læreverk vil erfaringsmessig, fungere som ett oppslagsverk for
aktører i næringen og vil beholde sin verdi i minst ti år fremover.
Hovedfunn
• Læreverk i fiskefysiologi på norsk er utviklet – se Fiskefysiologi.
• Kan brukes av teknologer, biologer ved universiteter og av næringen.
• Kan brukes av teknologer, biologer ved universiteter og av næringen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
God basiskunnskap om fisken, miljøet den lever i og samspillet som må til er viktig for å drive og utvikle næringen best mulig. Dette læreverket bidrar sterkt til dette ved at leseren får en god forståelse av “hvordan fisken virker”, og hva som kan utfordre levevilkårene for en fisk. Dette er viktig ikke bare for biologene, men også for teknologer og andre som jobber i og med næringen. Dette læreverket er et godt bidrag til dette – men krever selvsagt en innsats fra den enkelte som har behov for mer kunnskap.
Formidlingsplan
Ved publisering av læreverket
vil det bli holdt et seminar for FHF og inviterte gjester hvor man går gjennom
bokens intensjon, innhold og bruksområde. Det er også svært viktig å motta ris
og ros som gjør at læreverkets verdi kan forbedres. Man vil derfor be om
innspill til forbedringer og endringer som kan tas hensyn til i revidert utgave.
Læreboken og de enkelte kapitlene vil gjøres gratis tilgjengelig på nett og vil oppdateres i en periode etter publikasjon basert på tilbakemeldinger fra brukere.
Læreboken og de enkelte kapitlene vil gjøres gratis tilgjengelig på nett og vil oppdateres i en periode etter publikasjon basert på tilbakemeldinger fra brukere.