Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2024 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om faktorer som påvirker smoltkvalitet
Prosjekt: 901589
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Simen Rød Sandve
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
• Å måle effekter av ulik lysbehandling på smoltifiseringsutvikling, både på morfologisk og molekylært nivå.
• Å identifisere genetisk variasjon knyttet til variasjon i smoltutvikling under ulike lysbehandlinger som kan brukes til avl for mer uniform smoltutvikling.
• Å utvikle nye og mer presise molekylære markører for smoltutvikling som smoltprodusenter kan benytte for å overvåke smoltproduksjonen.
Å gjøre det mulig for smoltprodusenter i fremtiden å produsere en fysiologisk uniform og sjøvannsklar populasjon av smolt, og at dette skal bidra til å øke dyrevelferd, vekst og overlevelse i sjøvannsfasen.
Delmål
• Å utvikle metoder for raske
og objektive målinger av viktige fenotyper (størrelse, skinnhelse, skinnfarge, etc.).• Å måle effekter av ulik lysbehandling på smoltifiseringsutvikling, både på morfologisk og molekylært nivå.
• Å identifisere genetisk variasjon knyttet til variasjon i smoltutvikling under ulike lysbehandlinger som kan brukes til avl for mer uniform smoltutvikling.
• Å utvikle nye og mer presise molekylære markører for smoltutvikling som smoltprodusenter kan benytte for å overvåke smoltproduksjonen.
Forventet nytteverdi
Produksjon av robust smolt
– dvs. smolt som er frisk og vokser raskt i sjøvannsfasen – er viktig både
økonomisk og for dyrevelferd. Synchrosmolt skal på kort sikt gi ny
kunnskap om hvordan smoltprodusenter kan optimalisere produksjon av mer robust
smolt ved bruk av lysregimer og nye metoder for å “måle smoltstatus”. På lengre sikt kan kunnskap om koblingen mellom genetikk og variasjon i smoltutvikling
resultere i nye avlsmål som kan gi en laksegenetikk som fremmer synkronisert
smoltifisering.
Hovedfunn
• Smoltproduksjonsprotokoller som inkluderer 6 uker med vinterfotoperiode synkroniserer smoltutvikling og reduserer dødelighet tidlig i sjøfasen sammenliknet med smoltproduksjon under konstant lys.
• “Visuell” evaluering av smoltstatus basert på skinnfarge er en usikker metode for å bestemme om smolt er godt tilpasset sjøvann.
• CFTR-genet var en av de beste markørene for å predikere tidlig død i sjøfase, mens dagens mest brukte markør for smoltstatus (NKA-ratio) ikke var blant disse.
• Det ble avdekket et lite område på kromosom 14 som bidrar til stor variasjon i uttrykket til mange hundre gener i smoltens gjeller. UIike genotyper for dette lokuset viste forskjeller i vekst i ferskvann og overlevelse i sjø, som betyr at dette kan være en ny markør for synkron smoltifisering.
• Genetikken påvirker utviklingen av smoltfysiologi.
• “Visuell” evaluering av smoltstatus basert på skinnfarge er en usikker metode for å bestemme om smolt er godt tilpasset sjøvann.
• CFTR-genet var en av de beste markørene for å predikere tidlig død i sjøfase, mens dagens mest brukte markør for smoltstatus (NKA-ratio) ikke var blant disse.
• Det ble avdekket et lite område på kromosom 14 som bidrar til stor variasjon i uttrykket til mange hundre gener i smoltens gjeller. UIike genotyper for dette lokuset viste forskjeller i vekst i ferskvann og overlevelse i sjø, som betyr at dette kan være en ny markør for synkron smoltifisering.
• Genetikken påvirker utviklingen av smoltfysiologi.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har i likhet med andre prosjekter understøttet at en vinterfotoperiode synkroniserer bedre smoltutvikling og reduserer dødelighet tidlig i sjøfasen sammenliknet med smoltproduksjon under konstant lys. Samtidig viser man at den mest brukte molekylære markøren for smoltstatus i dag ikke gir best predikering av tidlig død i sjøfase. I tillegg har man avdekket en mulig ny markør for synkron smoltifisering som skal følges opp i et nytt prosjekt, og som potensielt kan bidra til utvikling av nye markører som vil kunne benyttes for genetisk seleksjon eller påvisning av smoltstatus. På sikt vil dette kunne bli et viktig bidrag til forbedret smoltkvalitet og potensielt bedre prestasjon og høyere overlevelse i sjø.
Formidlingsplan
Resultatet fra prosjektet
skal kommuniseres og deles med aktuelle aktører i laksenæringen, hovedsakelig
smoltprodusenter og selskaper som driver lakseavl samt relevante akademiske miljøer. Kommunikasjon mot næringen skal foregå gjennom referansegruppe samt gjennom foredrag og
tilstedeværelse på nasjonale konferanser og møter om lakseoppdrett (for
eksempel Frisk Fisk). Kommunikasjon mot akademiske miljøer vil i hovedsak foregå gjennom publikasjoner av forskningsartikler og
presentasjoner av prosjektresultat på internasjonale konferanser.
Utviklet proteiner som kan gi beskyttelse mot tenacibaculose, som igjen kan lede til vaksine mot sårsykdom
Prosjekt: 901655
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Christian Renè Karlsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Undersøke effekt av antigenproteiner og probiotika eller deres kombinasjon mot utviklingen av hudsår forårsaket av T. finnmarkense.
Undersøke effekt av antigenproteiner og probiotika eller deres kombinasjon mot utviklingen av hudsår forårsaket av T. finnmarkense.
Delmål
• Å utvide karakteriseringen av antigenene og variasjon i Tenacibaculum.
• Å identifisere immunresponser og beste modell for vaksinering.
• Å teste grad av beskyttelse mot T. finnmarkense.
Forventet nytteverdi
Intraperitoneal vaksinering med inaktiverte bakterier har hittil ikke vist seg å være effektiv nok mot utvikling av tenacibaculose. Lykkes en annen tilnærmingsmetode for vaksinasjon vil dette kunne gi bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.
Hovedfunn
• Stikkfri immunisering (badsmitte og nasal eksponering) med rekombinante proteiner førte ikke til detekterbare responser i skinnmukus eller serum i laks.
• Subkutan og intraperitoneal injisering med rekombinante proteiner gav antistoffresponser i serum mot de rekombinante proteinene og mot T. finnmarkense ekstracellulære produkter (ECP).
• Immunisering med rekombinante proteiner ga beskyttelse mot tenacibaculose i smittemodell med T. finnmarkense. Laveste dødelighet var 2,5 % mot 21,3 % i uvaksinert kontroll.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har utviklet rekombinante proteiner fra bakterien T. finnmarkense og vist at disse kan brukes som vaksine og gi signifikant beskyttelse mot sykdommen tenacibaculose i et eksperimentelt smitteforsøk. Det er inngått samarbeid med vaksineleverandør om mulig kommersialisering av en ny vaksine mot sårsykdom basert på dette arbeidet.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli kommunisert i aviser som kyst.no, i Nofimas sosiale mediekanaler og på konferanse/webinar, i tillegg til en animasjonsfilm som vil oppsummere de viktigste funnene i prosjektet.
En viktig arena for utveksling av kunnskap og erfaringer om de viktigste virussykdommene på laks og ørret
Prosjekt: 901715
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Sonal Patel
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Å gjennomføre to TriNation-møter og påse at resultatene blir formidlet: Ett møte forventes avholdt i Skottland vår 2022 og neste møte forventes avholdt høst/vinter 2023/2024, der sted blir bestemt på møtet som holdes i 2022.
Forventet nytteverdi
TriNation oppfattes som en åpen arena hvor utfordringer og løsninger kan diskuteres fritt mellom FoU- og næringsaktører fra viktige lakseproduserende land. Dette er således også en unik møteplass for forskere fra ulike institusjoner som også sikrer samarbeid på tvers av disse samt bidrar til kvalitetssikring av forskningen. Det er stor interesse for møtene fra næringen, hvilket blant annet sees gjennom sponsorstøtte til møtene.
Hovedfunn
• I 2022 ble det fra Irland meldt om økning i PD-påvisninger, mens utviklingen i Norge og Skottland var mer positiv, med signifikant reduksjon av både SAV2- og SAV3-påvisninger i Norge.
• Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) var ikke en stor bekymring i noen av de tre landene, og det så ikke ut til at stress påvirker fiskens motstand mot HSMB i samme grad som for CMS.
• CMS ble trukket fram som det mest alvorlige problemet i alle tre landene. Dette kan henge sammen med utfordringer knyttet til svekket hjertehelse, spesielt i settefiskfasen der livet til en oppdrettsfisk avviker mest fra villfiskens. Det ble rapportert at høyere intensitet, dvs. økt temperatur og lysstyring, kan gi større endringer på hjertet enn om fisken holdes på lavere temperatur og naturlig lysregime.
• I 2024 ble ikke PD lenger ansett som et stort problem, mens CMS fortsetter å gi økende utfordringer for næringen.
• Flere faktorer ser ut til å ha betydning, blant annet at CMS kan bli overført og introdusert til flere regioner ved at fisk transporteres. Det ble poengtert at ivaretakelse av god biosikkerhet vil kunne redusere spredning av CMS til andre regioner og samtidig gi en positiv tilleggseffekt også med hensyn på reduksjon av andre sykdommer.
• Mens antall påvisninger for HSMB har økt noe i Norge, var det nesten ingen påvisninger i Skottland og Irland.
• Det har bitt gjort vesentlig fremgang i tilbud på analyseverktøy, og nå er det mer fokus på helhetlig helseovervåking som kan støtte oppdretterne med å ivareta fiskens helse ved å ta riktige valg og handle tidligst mulig.
• Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) var ikke en stor bekymring i noen av de tre landene, og det så ikke ut til at stress påvirker fiskens motstand mot HSMB i samme grad som for CMS.
• CMS ble trukket fram som det mest alvorlige problemet i alle tre landene. Dette kan henge sammen med utfordringer knyttet til svekket hjertehelse, spesielt i settefiskfasen der livet til en oppdrettsfisk avviker mest fra villfiskens. Det ble rapportert at høyere intensitet, dvs. økt temperatur og lysstyring, kan gi større endringer på hjertet enn om fisken holdes på lavere temperatur og naturlig lysregime.
• I 2024 ble ikke PD lenger ansett som et stort problem, mens CMS fortsetter å gi økende utfordringer for næringen.
• Flere faktorer ser ut til å ha betydning, blant annet at CMS kan bli overført og introdusert til flere regioner ved at fisk transporteres. Det ble poengtert at ivaretakelse av god biosikkerhet vil kunne redusere spredning av CMS til andre regioner og samtidig gi en positiv tilleggseffekt også med hensyn på reduksjon av andre sykdommer.
• Mens antall påvisninger for HSMB har økt noe i Norge, var det nesten ingen påvisninger i Skottland og Irland.
• Det har bitt gjort vesentlig fremgang i tilbud på analyseverktøy, og nå er det mer fokus på helhetlig helseovervåking som kan støtte oppdretterne med å ivareta fiskens helse ved å ta riktige valg og handle tidligst mulig.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
TriNation er en viktig arena hvor akademia, næringen og forvaltningen fra Norge, Skottland, Irland og andre lakseproduserende land kan utveksle kunnskap og erfaringer om de viktigste virussykdommene på laks og ørret. Presentasjonene og diskusjonene fra møtene gir et godt utgangspunkt for vurdering av kunnskapsbehov som bør løses slik at næringen kan utvikle verktøy og tiltak for å forebygge mot disse sykdommene.
Formidlingsplan
Alle presentasjoner legges ut på www.trination.org i etterkant, og det publiseres en artikkel med oppsummeringer fra møtet i Norsk Fiskeoppdrett.
Havbruk og miljø
Kartlegging av omfang og mulige kilder til mikroplast og plastmyknere i RAS-anlegg
Prosjekt: 901829
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Thor Magne Jonassen
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge omfang og mulige kilder til mikroplast og plastmyknere i RAS-anlegg for å få økt forståelse for omfang og kilder til mikroplast, og forslag til tiltak for å redusere mikroplast i RAS og i utslipp fra RAS.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
1. Å kvantifisere forekomst av mikroplast og plastmyknere i vann og i fisk i RAS-anlegg og i utslipp inkludert organisk materiale fra slike anlegg.
2. Å foreslå og dokumentere relevante tiltak for å redusere forekomst og utslipp av mikroplast og plastmyknere i og fra RAS-anlegg.
Å kartlegge omfang og mulige kilder til mikroplast og plastmyknere i RAS-anlegg for å få økt forståelse for omfang og kilder til mikroplast, og forslag til tiltak for å redusere mikroplast i RAS og i utslipp fra RAS.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
1. Å kvantifisere forekomst av mikroplast og plastmyknere i vann og i fisk i RAS-anlegg og i utslipp inkludert organisk materiale fra slike anlegg.
2. Å foreslå og dokumentere relevante tiltak for å redusere forekomst og utslipp av mikroplast og plastmyknere i og fra RAS-anlegg.
Forventet nytteverdi
Norge har inngått internasjonale avtaler for å redusere utslipp av mikroplast, og har derfor behov for å vite hva som er de største bidragene. Oppdrettsnæringen har et behov for kunnskapsgrunnlag for å kommunisere og angripe problemet på riktig måte. Med tanke på matvaresikkerhet er det også grunnleggende å kjenne risikoen som ligger i akkumulering av mikroplast i RAS-anlegg. I tillegg har oppdretter en lovfestet plikt til å ta hensyn til det ytre miljø, og trenger et kunnskapsgrunnlag for å sikre tiltak for dette.
Hovedfunn
• Data fra fire ulike RAS viser konsentrasjoner av MP i prosessvann fra 0,1 til 0,5 MP/L i størrelsesintervallet 20–300 μm. Generelt indikerer analysene at nivåene av MP er lave sammenlignet med andre studier på RAS og nivåer rapportert fra avløpsrensing.
• Analysene indikerer at fôr kan være en betydelig kilde, spesielt når man i massebalansen korrigerer for skala-faktorer som utfôringsmengde. Dersom konsentrasjonen settes til 0,4 MP/g er fôr den viktigste bidragsyteren. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til analysene av fôr. Med verdi på 0,028 MP/g, som er kjent fra andre studier, blir bidraget fra fôr vesentlig lavere. Massebalansen viser da at andre bidrag fra intern generering og ukjente bidrag er de dominerende.
• Målte konsentrasjoner ved de forskjellige systemene viser variasjon på tvers av RAS-teknologi. Det er ikke mulig å konkludere at det genereres mer MP fra visse typer teknologi, som f.eks. at MBBR generes mer MP enn FBBR.
• Det ble målt konsentrasjoner av PA (polyamid) i RAS-vann fra ca. 0,1 til 0,4 MP/L. Selv om det kan være andre kilder til PA, er det grunn til å tro at noe av dette kan komme fra fôringssystemet/ kjedetrekk med plastskovler.
• Plastmyknere og andre additiver introduseres på ulike måter i systemet. F.eks ble det observert eksempel på stoffer som primært kommer inn via fôr (BHT), vann (HCB) og fra infrastruktur/ plast (BBP).
• Målte konsentrasjoner ved de forskjellige systemene viser variasjon på tvers av RAS-teknologi. Det er ikke mulig å konkludere at det genereres mer MP fra visse typer teknologi, som f.eks. at MBBR generes mer MP enn FBBR.
• Det ble målt konsentrasjoner av PA (polyamid) i RAS-vann fra ca. 0,1 til 0,4 MP/L. Selv om det kan være andre kilder til PA, er det grunn til å tro at noe av dette kan komme fra fôringssystemet/ kjedetrekk med plastskovler.
• Plastmyknere og andre additiver introduseres på ulike måter i systemet. F.eks ble det observert eksempel på stoffer som primært kommer inn via fôr (BHT), vann (HCB) og fra infrastruktur/ plast (BBP).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt interessante funn om mikroplast og plastmyknere i settefiskanlegg. Prosjektet har pekt på fôr, intern generering og andre ukjente kilder som bidrag til mikroplast i settefiskanlegg. Det konkluderes ikke med at det er forskjell på ulike typder teknologier i hvor mye mikroplast de slipper ut.
Formidlingsplan
Resultatene blir formidlet i to rapporter, en for hver arbeidspakke, i tillegg til to populærvitenskapelige artikler og to vitenskapelige artikler. Statusrapporter presenteres på konferanser/ samlinger arrangert av FHF og i nyhetsbrev via nettsidene til FHF, NIVA og Akvaplan-niva.
Kvalitet laksefisk
Kunnskapssammenstilling om pigmentering i laksemuskel for å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging
Prosjekt: 901745
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Trine Ytrestøyl
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å sammenstille erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel for å bidra til å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging.
Å sammenstille erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel for å bidra til å avdekke årsaker til dårlig pigmentering og gi anbefalinger om tiltak som kan bedre innfarging.
Delmål
1. Å gjøre en gjennomgang og sammenstilling av eksisterende litteratur som omfatter både publikasjoner, rapporter og abstracts på pigmentering av laksefisk (arbeidspakke 1).
2. Å arrangere et åpent seminar hvor næringsaktører inviteres til å bidra med både erfaringer og vitenskapelig kunnskap omkring pigmentering (arbeidspakke 2).
3. Å samle inn erfaringsbasert kunnskap og data fra næringsaktører som har produksjon av laks i ulike land/regioner, gjennom intervju og spørreskjema (arbeidspakke 2).
4. Å foreta statistisk analyse av data samlet inn fra næringsaktører for å identifisere årsakssammenhenger (arbeidspakke 3).
5. Å formidle resultater fra prosjektet og gi anbefalinger om mulige tiltak for å bedre pigmentering (arbeidspakke 4)
Forventet nytteverdi
Fargen på laksefileten er et av de viktigste kvalitetskriteriene, og redusert og variabel farge fører til nedklassifisering, redusert omdømme og økonomisk tap for oppdretterne. Hvis årsakene som har størst betydning for dårlig pigmentering i kommersiell lakseproduksjon identifiseres vil det være mulig å jobbe med forbedringer i produksjonspraksis som kan føre til en bedret innfarging. Det er også et mål i prosjektet å øke kompetansen i næringen om hva som kan påvirke pigmentering og hvordan ulike metoder for å måle farge i laksefilet kan gi ulike svar.
Hovedfunn
• Det har vært en svak nedgang og økt spredning i oppnådd innfarging i filet siden 2012, med en viss økning siden 2021, og noen av produsentene synes å ha måttet øke innsatsen for å opprettholde ønsket innfarging ved å tilsette mer astaxanthin i fôret. Det er nå vanlig å benytte 50–70 mg/kg fôr i sjøfasen. Enkelte svarer også at de har økt innholdet av omega-3 i fôret.
• Produsentene har varierende oppfatning om hva som er tilstrekkelig innfarging og det varierer i hvilken grad de oppfatter innfarging som et problem.
• Tidspunkt for slakt, antall uker med mekanisk avlusning på en lokalitet, og settefiskleverandør synes å ha betydning for oppnådd innfarging og disse sammenhengene burde undersøkes nærmere.
• Det var også en positiv korrelasjon mellom innholdet av omega-3 i filet og innholdet av astaxanthin i filet. Mekanismen bak effekten er ikke kjent, men samme tendens er observert i kontrollerte forsøk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har sammenstilt erfaringsbasert og publisert kunnskap om pigmentering i laksemuskel med avdekning av relevante faktorer eller produksjonsfaktorer som påvirker pgimentering. Dette benyttes av næringen som tiltak for å forbedre innfargingen og øke produktkvaliteten og verdien av sluttproduktet.
Formidlingsplan
Ved oppstart av prosjektet vil det publiseres en nyhetssak via Nofima sin kommunikasjonsavdeling hvor prosjektet presenteres, hva som er målet med prosjektet og hvordan det er tenkt gjennomført. I denne nyhetssaken vil det også være informasjon om det åpne seminaret for næringsaktører som holdes like etter oppstart av prosjektet. Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet gjennom en populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, og gjennom nyhetssaker som publiseres på relevante nettsteder (Intrafish, Kyst.no) og som også deles av Nofima i sosiale medier (Facebook®, Twitter®, LinkedIn®). Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom Nofima sine egne nettsider.
Det vil publiseres en engelskspråklig oversiktsartikkel på pigmentering basert på tilgjengelig oppdatert kunnskap. Resultatene fra prosjektet vil presenteres på et oppsummerende seminar som har et format som tilsvarer FHF sine dialogmøter, men som dedikeres til pigmentering og resultatene fra prosjektet. Det vil bli laget et faktaark på 2–4 sider som oppsummerer de viktigste funnene fra prosjektet.
Det vil publiseres en engelskspråklig oversiktsartikkel på pigmentering basert på tilgjengelig oppdatert kunnskap. Resultatene fra prosjektet vil presenteres på et oppsummerende seminar som har et format som tilsvarer FHF sine dialogmøter, men som dedikeres til pigmentering og resultatene fra prosjektet. Det vil bli laget et faktaark på 2–4 sider som oppsummerer de viktigste funnene fra prosjektet.
Rammebetingelser (havbruk)
Bærekraftportalen for havbruk på Barentswatch er oppdatert og videreutviklet
Prosjekt: 901541
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Eirik Mikkelsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
1. Å drifte og vedlikeholde bærekraftportalen utviklet i prosjektet "Bærekraftindikatorer i norsk havbruk" (FHF-901255).
2. Å videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden.
3. Å foreta evalueringer, dvs. fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne og sluttevaluering for å vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.
2. Å videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden.
3. Å foreta evalueringer, dvs. fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne og sluttevaluering for å vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
• Fakta om norsk havbruk blir lett tilgjengelig for alle som er interessert.
• Man får vist løpende hvordan havbruksnæringen utvikler seg innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
• Åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø, økonomiske forhold og de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir (transparent).
• Forvaltning kan bruke fakta fra portalen i saksbehandling.
• Havbruksnæringen kan bruke fakta fra portalen i formidling.
• Bidrag til faktabaserte diskusjoner om havbruksnæringens påvirkninger på miljø, økonomi og samfunn.
• Fakta om norsk havbruk blir lett tilgjengelig for alle som er interessert.
• Man får vist løpende hvordan havbruksnæringen utvikler seg innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
• Åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø, økonomiske forhold og de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir (transparent).
• Forvaltning kan bruke fakta fra portalen i saksbehandling.
• Havbruksnæringen kan bruke fakta fra portalen i formidling.
• Bidrag til faktabaserte diskusjoner om havbruksnæringens påvirkninger på miljø, økonomi og samfunn.
Hovedfunn
• Prosjektet har driftet og videreutviklet tjenesten Bærekraft-i-havbruk hos Barentswatch, og laget en tjeneste som presenterer indikatorer og informasjon om norsk havbruksnæring sin påvirkning på både den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft.
• Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen.
• Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
• Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
• Tjenesten presenterer statistikk, tall og fakta om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for norsk akvakultur, og har også oversikt over nettsteder og publikasjoner hvor man kan finne mer informasjon om temaet, samt datakildene til tall og indikatorer i portalen.
• Prosjektet har jobbet for å utvikle temasider og indikatorer, formidle fra prosjektet og promotere tjenesten, undersøke og tilpasse til brukerbehov, og avklare videreføring av tjenesten etter prosjektslutt.
• Tjenesten vil videreføres gjennom den nye tjenesten AkvaInfo hos Barentswatch, med en gradvis overføring og integrering av elementer fra bærekraftportalen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Bærekraftsportalen har vært videreutviklet som et viktig verktøy for å dokumentere bærekraft til havbruksnæringen på en åpen og vitenskapelig måte. Portalen har blitt oppdatert med de siste resultater.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• utarbeidelse av kommunikasjonsplan for prosjektet
• aktiviteter/formidling til Aqua Nor 2019
• årlige nyhetsbrev fra prosjektet
• populærvitenskapelige artiklerl basert på funn og erfaringer fra prosjektet
• vitenskapelig artikkel
• notat som beskriver sentrale elementer for tilpasninger og videre drift av portalen
• faglig sluttrapport
• utarbeidelse av kommunikasjonsplan for prosjektet
• aktiviteter/formidling til Aqua Nor 2019
• årlige nyhetsbrev fra prosjektet
• populærvitenskapelige artiklerl basert på funn og erfaringer fra prosjektet
• vitenskapelig artikkel
• notat som beskriver sentrale elementer for tilpasninger og videre drift av portalen
• faglig sluttrapport
Sjømatnæringens behov for – og fremtidig tilgang på – fornybar energi fram mot 2040 er dokumentert
Prosjekt: 901866
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Hans Tobias Slette
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.
Delmål
1. Å kartlegge sjømatnæringens behov for fornybar energi fram mot 2040, samt næringens bestilte og ønskede nettilgang for konkrete prosjekter, opp mot planlagt nettutbygging i de ulike konsesjonsområdene.
2. Å kartlegge næringens anleggsbidrag for nettutbygging de siste 10 år, nåværende og nye anleggsbidrag, samt hvilke prosjekter som har stanset opp på grunn av manglende nettkapasitet og/eller for høye krav om anleggsbidrag.
3. Å kartlegge og beregne de samfunnsøkonomiske tapene på manglende og utsatt nettutbygging eller for høye anleggsbidrag for nettilknytning for sjømatnæringen, samt hvilke effekter dette kan ha på næringens fremtidige lokalisering.
4. Å kartlegge årsakene og barrierene for at bedriftene ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi og foreslå alternative reguleringer og finansieringsordninger for nettutbygginger og energilagring.
5. Å dokumentere kunnskapsstatus og kartlegge kommersiell modenhet, inklusive kostnader per kWh, for alternative energikilder og energibærere for flåte, landindustri, havbruk og oppdrett på land og hva klimaeffekten av en total omlegging til fornybare energikilder vil utgjøre i reduserte utslipp for hele næringen.
Å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.
Delmål
1. Å kartlegge sjømatnæringens behov for fornybar energi fram mot 2040, samt næringens bestilte og ønskede nettilgang for konkrete prosjekter, opp mot planlagt nettutbygging i de ulike konsesjonsområdene.
2. Å kartlegge næringens anleggsbidrag for nettutbygging de siste 10 år, nåværende og nye anleggsbidrag, samt hvilke prosjekter som har stanset opp på grunn av manglende nettkapasitet og/eller for høye krav om anleggsbidrag.
3. Å kartlegge og beregne de samfunnsøkonomiske tapene på manglende og utsatt nettutbygging eller for høye anleggsbidrag for nettilknytning for sjømatnæringen, samt hvilke effekter dette kan ha på næringens fremtidige lokalisering.
4. Å kartlegge årsakene og barrierene for at bedriftene ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi og foreslå alternative reguleringer og finansieringsordninger for nettutbygginger og energilagring.
5. Å dokumentere kunnskapsstatus og kartlegge kommersiell modenhet, inklusive kostnader per kWh, for alternative energikilder og energibærere for flåte, landindustri, havbruk og oppdrett på land og hva klimaeffekten av en total omlegging til fornybare energikilder vil utgjøre i reduserte utslipp for hele næringen.
Forventet nytteverdi
Resultater fra EnerSea vil kunne bidra til å tette kunnskapsgap om hvordan sjømatnæringen kan realisere mål om bærekraftig vekst og utvikling parallelt med å oppfylle nasjonale mål om utslippskutt og grønn omstilling. Leveransene fra dette prosjektet vil kunne tas i bruk av næringen og føre til direkte og indirekte virkninger og effekter:
På kort sikt (1–5 år)
• Et oppdatert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag som avdekker sjømatnæringens tilgang til og behov for fornybar energi i dag og fram mot 2040.
• Vurdering av samfunnsøkonomisk nytte av elektrifisering av sjømatnæringen opp mot annen bruk av nettkapasitet.
• Konkrete anbefalinger for framtidig lokalisering av kraftkrevende deler av sjømatnæringen i lys av framtidig tilgang på nettkapasitet og/eller alternative energikilder.
• Møteplasser (seminarer, arbeidsmøter (workshops) og møter) som setter energitilgang-tematikken ytterligere på dagsorden med deltakelse fra næringen, inkludert kompetanseutveksling mellom energi-aktører, reguleringsmyndigheter og sjømatnæringen for å bedre forstå hverandres problemstillinger.
• Kunnskapsgrunnlag knyttet til alternative energikilder og -bærere som et reelt alternativ til økt nettutbygging.
På lang sikt (5–15 år)
• Prosjektet kan bidra til økt kunnskap om framtidig tilgang på fornybar energi, gjennom nettilgang eller insentiver for økt produksjon av alternative energibærer, som igjen kan muliggjøre en klimanøytral sjømatnæring i 2050.
• Økt tilgang på fornybar energi kan bidra til bedre forsyningssikkerhet og muliggjøre fortsatt vekst og flere arbeidsplasser langs kysten, økt verdiskaping og eksportpotensial for en av landets viktigste næringer.
• En potensiell endring av regulerings- og finansieringsregimet for nettilknytning kan muliggjøre mer effektiv elektrifisering av sjømatnæringen på både kort og lang sikt, som bidrar til at Norge når nasjonale og internasjonale klimamål.
På kort sikt (1–5 år)
• Et oppdatert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag som avdekker sjømatnæringens tilgang til og behov for fornybar energi i dag og fram mot 2040.
• Vurdering av samfunnsøkonomisk nytte av elektrifisering av sjømatnæringen opp mot annen bruk av nettkapasitet.
• Konkrete anbefalinger for framtidig lokalisering av kraftkrevende deler av sjømatnæringen i lys av framtidig tilgang på nettkapasitet og/eller alternative energikilder.
• Møteplasser (seminarer, arbeidsmøter (workshops) og møter) som setter energitilgang-tematikken ytterligere på dagsorden med deltakelse fra næringen, inkludert kompetanseutveksling mellom energi-aktører, reguleringsmyndigheter og sjømatnæringen for å bedre forstå hverandres problemstillinger.
• Kunnskapsgrunnlag knyttet til alternative energikilder og -bærere som et reelt alternativ til økt nettutbygging.
På lang sikt (5–15 år)
• Prosjektet kan bidra til økt kunnskap om framtidig tilgang på fornybar energi, gjennom nettilgang eller insentiver for økt produksjon av alternative energibærer, som igjen kan muliggjøre en klimanøytral sjømatnæring i 2050.
• Økt tilgang på fornybar energi kan bidra til bedre forsyningssikkerhet og muliggjøre fortsatt vekst og flere arbeidsplasser langs kysten, økt verdiskaping og eksportpotensial for en av landets viktigste næringer.
• En potensiell endring av regulerings- og finansieringsregimet for nettilknytning kan muliggjøre mer effektiv elektrifisering av sjømatnæringen på både kort og lang sikt, som bidrar til at Norge når nasjonale og internasjonale klimamål.
Hovedfunn
Video (YouTube®: Om resultater i prosjektet på EnerSea sitt sluttseminar i Kristiansund 7. juni 2024 (Tilgang til fornybar energi for sjømatnæringen).
• Sjømatnæringens energibehov for strøm forventes å øke betydelig mot 2040, fra dagens 2,1 TWh til minst 7,5 TWh. Dette er nødvendig for å støtte omstillingen.
• Lange ledetider for nettilgang er den største barrieren for elektrifiseringsprosjekter.
• Forsinket eller manglende nettilknytning forårsaker samfunnsøkonomiske tap gjennom utslippskostnader og tapt eller utsatt verdiskaping.
• På kort sikt er nettilknytning på vilkår en løsning for mange. Koordinert tilknytning kan også være en løsning.
• Alternative energikilder og -bærere må ta en stor del av omstillingen, men det er i dag ingen fullverdige, grønne, kommersielle alternativer til diesel. Dette kan endre seg.
• En fullstendig omstilling kan gi utslippsreduksjoner i tråd med nasjonale klimamål.
• Omstilling krever investeringsvilje og samarbeid – gjerne på tvers av bransjer.
• Kartløsning for energitilgang finnes på Google Maps®her.
• Sjømatnæringens energibehov for strøm forventes å øke betydelig mot 2040, fra dagens 2,1 TWh til minst 7,5 TWh. Dette er nødvendig for å støtte omstillingen.
• Lange ledetider for nettilgang er den største barrieren for elektrifiseringsprosjekter.
• Forsinket eller manglende nettilknytning forårsaker samfunnsøkonomiske tap gjennom utslippskostnader og tapt eller utsatt verdiskaping.
• På kort sikt er nettilknytning på vilkår en løsning for mange. Koordinert tilknytning kan også være en løsning.
• Alternative energikilder og -bærere må ta en stor del av omstillingen, men det er i dag ingen fullverdige, grønne, kommersielle alternativer til diesel. Dette kan endre seg.
• En fullstendig omstilling kan gi utslippsreduksjoner i tråd med nasjonale klimamål.
• Omstilling krever investeringsvilje og samarbeid – gjerne på tvers av bransjer.
• Kartløsning for energitilgang finnes på Google Maps®her.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert sjømatnæringens nåværende og fremtidige behov for fornybar energi. De samfunnsøkonomiske tapene er beregnet og regulatoriske barrierer for manglende nett-tilknyttning kartlagt. Muligheter og kostnader for alternative energikilder og energibærere er undersøkt. Resultatene kan brukes til å se på alternative tilknyttningsaavtaler for sjømataktører som har behov for å øke behovet for elektrisitet eller som skal legge om til fornybare energikilder. Bedrifter kan også vurdere alternative energikilder og energibærere med bakgrunn i resultatene.
Formidlingsplan
I starten av prosjektperioden vil det utarbeides en mer detaljert kommunikasjonsplan. Målgrupper for kommunikasjonen er:
EksterntNæringsliv (sjømatnæringen og energisektoren), FoU-miljø, offentlige reguleringsmyndigheter, politiske beslutningstakere, samt den generelle befolkningen.
Internt
Prosjektpartnere, referansegruppe og FHF.
Aktuelle formidlingsarenaer og kanaler
• Det planlegges tre arbeidsmøter for å nå ut til næringen i tre relevante pressområder langs kysten: Kristiansund / Mørekysten, Helgeland og Troms/Finnmark. Fokus vil være på hver enkelt regions problematikk. Det vil gå ut invitasjon til andre interessenter inklusive norske klynger innen sjømat og energi.
• Nyhetssaker/kronikk til eksterne bransjemedier som TEKFISK, ilaks, Intrafish, Teknisk ukeblad, Europower, m.fl.
• Spre nyheter og informasjon om prosjektet gjennom partnernes egne informasjonskanaler (nettsider og sosiale medier)
• Vitenskapelige publikasjoner hvis resultatene forsvarer dette.
• Presentasjon ved minst én større nasjonal konferanse, for eksempel: TEKMAR (2023), Arendalsuka (2024) og relevante arrangementer i regi av FHF, Sjømat Norge og/eller Fornybar Norge.
• Presentasjon(er) i åpent lunsjwebinar ved prosjektslutt.
Det er utviklet en brukervennlig digital løsning for implementering av EUs plastdirektiv for akvakulturnæringen i Norge
Prosjekt: 901757
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Audhild Kårstad
Ansvarlig organisasjon: Sjømatnæringens Fellestjenester AS
Resultatmål
• Å utvikle en brukervennlig digital løsning for implementering av EUs plastdirektiv for akvakulturnæringen i Norge, som skal inneholde en løsning for plastinformasjonsflyt, der rapporteringspliktige bedrifter kan registrere informasjon til en sentral database for videre rapportering til Miljødirektoratet via Altlnn.
• Å bidra til et fungerende marked for resirkulering av plast gjennom etablering av en database for aggregering og rapportering til myndighetene av standardisert informasjon i henhold til gjennomføring av plastdirektivet.
• Å legge til rette for effektiv og riktig rapportering til myndighetene gjennom etablering av system for deling av informasjon mellom aktørene i verdikjeden for håndtering av plast fra krybbe til gjenvinning.
• Å bidra til et fungerende marked for resirkulering av plast gjennom etablering av en database for aggregering og rapportering til myndighetene av standardisert informasjon i henhold til gjennomføring av plastdirektivet.
• Å legge til rette for effektiv og riktig rapportering til myndighetene gjennom etablering av system for deling av informasjon mellom aktørene i verdikjeden for håndtering av plast fra krybbe til gjenvinning.
Forventet nytteverdi
Løsningen vil legge grunnlag for god samhandling med myndighetene for økt innsamling, gjenbruk og materialgjenvinning som ledd i målet om en sirkulær økonomi.
Med denne løsningen vil aktørene i verdikjeden ligge i forkant av myndighetene sine krav, med et system som er brukervennlig og effektiv for bransjen, mens det samtidig tilfredsstiller minimumskravene i EUs plastdirektiv, og møter kravene som stilles til rapportering i direktivet.
Løsningen vil legge til rette for økt sirkularitet, og skape et konkurransefortrinn for norsk sjømat gjennom å kunne hente ut tall på detaljert nivå, forenkle gjennomføringen av hver enkelt aktørs miljøregnskap og øke presisjonen i målingene og bedre forebygge plast på avveie.
En slik løsning finnes ikke i dag, så at dette utvikles nå er avgjørende, slik at næringen raskest mulig kan møte de allerede gjeldende produsentansvarskravene til sporbarhet og rapportering.
Med denne løsningen vil aktørene i verdikjeden ligge i forkant av myndighetene sine krav, med et system som er brukervennlig og effektiv for bransjen, mens det samtidig tilfredsstiller minimumskravene i EUs plastdirektiv, og møter kravene som stilles til rapportering i direktivet.
Løsningen vil legge til rette for økt sirkularitet, og skape et konkurransefortrinn for norsk sjømat gjennom å kunne hente ut tall på detaljert nivå, forenkle gjennomføringen av hver enkelt aktørs miljøregnskap og øke presisjonen i målingene og bedre forebygge plast på avveie.
En slik løsning finnes ikke i dag, så at dette utvikles nå er avgjørende, slik at næringen raskest mulig kan møte de allerede gjeldende produsentansvarskravene til sporbarhet og rapportering.
Bruken av applikasjonene vil være obligatorisk gjennom forskrift.
Hovedfunn
• Løsningen legger grunnlag for god samhandling med myndighetene for økt innsamling,
gjenbruk og materialgjenvinning som ledd i målet om en sirkulær økonomi.
• Med denne løsningen vil aktørene i verdikjeden ligge i forkant av myndighetene sine krav, med et system som er brukervennlig og effektivt for bransjen, mens det samtidig tilfredsstiller minimumskravene i EUs direktiv om plastprodukter, og bidra til å oppfylle gjennomføringsbestemmelsen i direktivets artikkel 17 på en kostnadseffektiv måte.
• PlastCirc-prosjektet er en brukervennlig digital løsning for implementering av EU-direktivet.
• PlastCirc kan bidra til å etablere et fungerende marked for resirkulering av plast gjennom databasen som er utviklet for aggregering og rapportering til myndighetene.
• PlastCirc legger til rette for effektiv rapportering til myndighetene, uten fordyrende mellomledd, av plast fra krybbe til innlevert utstyr.
• Applikasjonen vil komme til anvendelse når Klima- og miljødepartementet (KLD) har fastsatt forskrift som gjennomfører direktivet i Norge.
• Med denne løsningen vil aktørene i verdikjeden ligge i forkant av myndighetene sine krav, med et system som er brukervennlig og effektivt for bransjen, mens det samtidig tilfredsstiller minimumskravene i EUs direktiv om plastprodukter, og bidra til å oppfylle gjennomføringsbestemmelsen i direktivets artikkel 17 på en kostnadseffektiv måte.
• PlastCirc-prosjektet er en brukervennlig digital løsning for implementering av EU-direktivet.
• PlastCirc kan bidra til å etablere et fungerende marked for resirkulering av plast gjennom databasen som er utviklet for aggregering og rapportering til myndighetene.
• PlastCirc legger til rette for effektiv rapportering til myndighetene, uten fordyrende mellomledd, av plast fra krybbe til innlevert utstyr.
• Applikasjonen vil komme til anvendelse når Klima- og miljødepartementet (KLD) har fastsatt forskrift som gjennomfører direktivet i Norge.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er utviklet en digital løsning for rapportering i tråd med EU-direktivet om plastprodukter for sjømatnæringen. Resultatene vil først komme når bedriftene tar i bruk løsningen, som foreløpig ikke ligger tilgjengelig, for å spare utgifter.
Formidlingsplan
For å bidra til at løsningen tas raskt
i bruk, vil Sjømat Norge og Sjømatbedriftene gjennom medlemsmøter
informere og bidra til brukerveiledning. Videre oppfølging vil ivaretas av det eksisterende driftsselskapet.