Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2024 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om årsaker til nefrokalsinose (NK) og hemoragisk smoltsyndrom (HSS) for iverksetting av tiltak for forebygging og reduksjon av utbredning av sykdommene
Prosjekt: 901588
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Arve Nilsen
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å karakterisere NK og HSS-tilstandene og definere
hvilke kombinasjoner av faktorer i miljø og fiskens biologi som kan knyttes til
utvikling av sykdommene.
Delmål
Med utgangspunkt i at langvarig forhøyet CO2 er en kjent risikofaktor – undersøke hvilke tilleggsfaktorer som kan påvirke forekomsten ved:
• Å kartlegge og analysere miljø og fisk i longitudinelle studier i risikoanlegg i felt, og korrelere disse faktorene til forekomst og alvorlighetsgrad av tilstandene.
• Å teste hypotesen om at det skjer fysiologiske forandringer i nyrene under langvarig eksponering for intensiv drift som fører til at smolten er mer utsatt for å få NK enn smolt under ikke-intensiv drift.
• Å teste hypotesen at HSS øker sannsynligheten for NK ved at lekkasje av blodceller eller plasmaprotein danner kimen til mineralisering og utfelling i nyretubuli.
• Å karakterisere morfologisk og kategorisere NK og HSS fremprovosert under ulike miljøforhold i kontrollert forsøk versus felt.
• Å etablere en laboratoriemodell for HSS og rette fokus mot blodet, blodbanene og hormoner, for å se etter en forklaring som setter oss på sporet av mekanismene som utløser HSS.
• Å øke kunnskapen om endringer i nyrefunksjon knyttet til osmoregulering.
• Å beskrive metabolske og fysiologiske forandringer i fisken med og uten NK og HSS, med fokus på mineralomsetning, oksidativt stress, bufferkapasitet og velferd.
Forventet nytteverdi
Prosjektet er viktig for å kunne redusere antall
tilfeller og alvorlighetsgraden av NK og HSS, ettersom begge tilstandene gir
økende velferds- og tapsproblemer i dagens settefiskproduksjon. Det er
overraskende lite forskning som er publisert på de to sykdommene. Med økt
kunnskap om hvilke faktorer eller kombinasjoner av faktorer som leder til NK og
HSS og en mer målrettet diagnostikk, kan næringen, inkludert leverandører av
for eksempel rogn og fôr, i større grad unngå eller forebygge utvikling med målrettede
tiltak på et tidlig stadium.
Hovedfunn
• I en kartlegging av nefrokalsinose (NK) og hemoragisk smoltsyndrom (HSS) i seks kommersielle settefiskanlegg fra oktober 2019 til august 2021 ble begge sykdommene påvist i alle anleggene. Histologisk undersøkelse viste en prevalens av NK på 35,8 %, med variasjon mellom anlegg fra 8,3 til 64,3 %. For HSS var prevalens 10,7 %, med variasjon fra 1,4 til 22,5 %.
• Både NK og HSS hadde høyest prevalens og alvorlighetsgrad på siste uttak før sjøsetting, med gjennomsnittlig 60,7 % prevalens av NK og 25,2 % prevalens av HSS.
• NK og HSS framsto som to ulike sykdomstilstander som til en viss grad forekom parallelt, og som kan ha delvis overlappende årsaksfaktorer. Det ble ikke funnet bevis for at HSS er en forløper for utvikling av mineralutfellinger og NK.
• I kontrollerte forsøk med laks under smoltifisering ble det funnet en klar sammenheng mellom eksponering for høye nivåer av CO2 og utvikling av NK. Ved eksponering for CO2 på 16 mg/L (9 ⁰C, 1–7 promille salt) ble det påvist moderate fysiologiske endringer i fisken, men ikke påvist NK. Eksponering for 23 mg/L (5 ⁰C, 0 promille salt) i forsøk 2 ga derimot en rask utvikling av NK.
• I forsøk 1 ble det det påvist NK hos parr som ble tatt inn til forsøket fra flere kommersielle settefiskanlegg. Hos forsøksfisken ble forekomsten av NK raskt redusert, mens i samme fiskegruppe som sto igjen i settefiskanleggene ble det påvist en markert øking av NK i tiden fram til sjøsetting. I forsøk 2 hadde fisken 25 % prevalens av NK før inntak og akklimatisering i laboratoriet, og 16,5 % ved start av forsøket. I fisken som ble eksponert for høy CO2 steg prevalensen av NK raskt, mens NK var forsvunnet i kontrollfisken etter 37 dager. Forekomsten av NK ble raskt redusert etter overføring til ferskvann eller til sjøvann med lave nivå av CO2.
• I forsøk 2 var det økt akkumulering av kalsium i nyre og indikasjon på økt mineralisering av ryggvirvlene hos fisk eksponert for CO2 sammenlignet med kontrollfisken. Det ble også påvist økt ratio av Ca/P i nyrevevet med økende grad av NK.
• I grupper som ble eksponert for CO2 (både 16 og 23 mg/L) var det økt PCO2 i blod, økt nivå av plasma HCO3-, økt plasma pH og redusert nivå av plasma klorid.
• Bruk av bedøvelse ved blodprøvetaking kan ha stor innflytelse på plasmaverdier og bør tas i betraktning ved planlegging, gjennomføring og tolking av resultater.
• I forsøk 2 ble HSS påvist i alle forsøksgruppene, men med et markert utbrudd i ett av karene der fisken ble eksponert for 23 mg/L CO2 og 123 % DO (oppløst oksygen).
• Fisk med HSS hadde lavere hematokrit enn fisk uten påvist HSS, dette gjaldt både i forsøk og i feltundersøkelsen.
• Fisk med HSS hadde signifikant høyere vekt enn fisk uten påvist HSS i samme gruppe, dette gjaldt både i forsøk og i feltundersøkelsen. Variasjoner i smoltifiseringsprosessen (hormonstatus og aktivitet av gjelle ATP-ase) så ut til å være assosiert med utviklingen av HSS. HSS økte i ferskvannsperioden og stoppet ved overgangen til sjøvann.
• Årsaken til utvikling av HSS er fortsatt uavklart. I prosjektet ble det ikke påvist noen infeksiøs årsak.
• Både NK og HSS hadde høyest prevalens og alvorlighetsgrad på siste uttak før sjøsetting, med gjennomsnittlig 60,7 % prevalens av NK og 25,2 % prevalens av HSS.
• NK og HSS framsto som to ulike sykdomstilstander som til en viss grad forekom parallelt, og som kan ha delvis overlappende årsaksfaktorer. Det ble ikke funnet bevis for at HSS er en forløper for utvikling av mineralutfellinger og NK.
• I kontrollerte forsøk med laks under smoltifisering ble det funnet en klar sammenheng mellom eksponering for høye nivåer av CO2 og utvikling av NK. Ved eksponering for CO2 på 16 mg/L (9 ⁰C, 1–7 promille salt) ble det påvist moderate fysiologiske endringer i fisken, men ikke påvist NK. Eksponering for 23 mg/L (5 ⁰C, 0 promille salt) i forsøk 2 ga derimot en rask utvikling av NK.
• I forsøk 1 ble det det påvist NK hos parr som ble tatt inn til forsøket fra flere kommersielle settefiskanlegg. Hos forsøksfisken ble forekomsten av NK raskt redusert, mens i samme fiskegruppe som sto igjen i settefiskanleggene ble det påvist en markert øking av NK i tiden fram til sjøsetting. I forsøk 2 hadde fisken 25 % prevalens av NK før inntak og akklimatisering i laboratoriet, og 16,5 % ved start av forsøket. I fisken som ble eksponert for høy CO2 steg prevalensen av NK raskt, mens NK var forsvunnet i kontrollfisken etter 37 dager. Forekomsten av NK ble raskt redusert etter overføring til ferskvann eller til sjøvann med lave nivå av CO2.
• I forsøk 2 var det økt akkumulering av kalsium i nyre og indikasjon på økt mineralisering av ryggvirvlene hos fisk eksponert for CO2 sammenlignet med kontrollfisken. Det ble også påvist økt ratio av Ca/P i nyrevevet med økende grad av NK.
• I grupper som ble eksponert for CO2 (både 16 og 23 mg/L) var det økt PCO2 i blod, økt nivå av plasma HCO3-, økt plasma pH og redusert nivå av plasma klorid.
• Bruk av bedøvelse ved blodprøvetaking kan ha stor innflytelse på plasmaverdier og bør tas i betraktning ved planlegging, gjennomføring og tolking av resultater.
• I forsøk 2 ble HSS påvist i alle forsøksgruppene, men med et markert utbrudd i ett av karene der fisken ble eksponert for 23 mg/L CO2 og 123 % DO (oppløst oksygen).
• Fisk med HSS hadde lavere hematokrit enn fisk uten påvist HSS, dette gjaldt både i forsøk og i feltundersøkelsen.
• Fisk med HSS hadde signifikant høyere vekt enn fisk uten påvist HSS i samme gruppe, dette gjaldt både i forsøk og i feltundersøkelsen. Variasjoner i smoltifiseringsprosessen (hormonstatus og aktivitet av gjelle ATP-ase) så ut til å være assosiert med utviklingen av HSS. HSS økte i ferskvannsperioden og stoppet ved overgangen til sjøvann.
• Årsaken til utvikling av HSS er fortsatt uavklart. I prosjektet ble det ikke påvist noen infeksiøs årsak.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om utbredelsen av nefrokalsinose og HSS i norsk settefiskproduksjon av laks samt årsaker knyttet til fiskens vannmiljø som utløser tilstandene. Kunnskapen kan benyttes for iverksetting av tiltak for å forebygge mot og redusere prevalensen av tilstandene i settefiskanlegg, og derved medføre forbedret smoltkvalitet og potensielt bedre prestasjon og høyere overlevelse i sjø.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bli presentert i Norsk Fiskeoppdrett i
løpet av våren 2020, og tidlige resultater på Frisk Fisk-konferansen 1. kvartal 2021, samt
en oppfølgingsartikkel i Norsk Fiskeoppdrett 3. kvartal 2021. Resultatene skal også
presenteres på FHF-seminarer og ferdigstilling av manus til minst en vitenskapelig
artikkel i internasjonalt tidsskrift planlegges ved prosjektslutt 4. kvartal 2022.
Utviklet metodikk for sporing av opphav for enkeltlarver av lakselus
Prosjekt: 901859
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Inger Beate Standal
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe metodikk for sporing av opphav for enkeltlarver av lakselus.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er)
• Å samle inn prøver inkludert lus med egg, og klekking for å frembringe lakseluslarver for analyse (AP1).
• Å optimalisere lipidanalyser for analyser av enkeltlarver (AP2).
• Å optimalisere grunnstoffsammensetning/ isotopanalyser for analyse av enkeltlarver (AP3).
• Å fremskaffe informasjon om variasjon og robusthet av mulige sporingskomponenter (AP4).
Å fremskaffe metodikk for sporing av opphav for enkeltlarver av lakselus.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er)
• Å samle inn prøver inkludert lus med egg, og klekking for å frembringe lakseluslarver for analyse (AP1).
• Å optimalisere lipidanalyser for analyser av enkeltlarver (AP2).
• Å optimalisere grunnstoffsammensetning/ isotopanalyser for analyse av enkeltlarver (AP3).
• Å fremskaffe informasjon om variasjon og robusthet av mulige sporingskomponenter (AP4).
Forventet nytteverdi
Utvikling av en pålitelig metode for å bestemme opprinnelse på lakselus vil være grunnleggende viktig for å forstå mekanismer bak spredning av lakselus, for å kunne verifisere og forbedre spredningsmodeller og for å kontrollere/bekjempe lakselus. I prosjektet vil man bygge videre på eksisterende kunnskap om mulige sporingskomponenter som kan skille mellom lakseluslarver fra hunnlus fra vill- og oppdrettfisk. Dersom prosjektet lykkes, vil et videre steg være å
opparbeide en database på variasjon i disse kjemiske komponentene/fingeravtrykkene
mellom oppdrettsfisk og villfisk som vil være basisen for å spore lakselus
tilbake til vertsfisk.
Dersom man finner sensitive nok metoder for spesifikke sporgrunnstoff/fettsyrer/isotoper som blir overført fra fôr – via fisk – til lus – kan det også tenkes at spesifikke tracere kan tilsettes fôret til oppdrettsfisk hvis det har stor overføringsgrad til lus og slik kan brukes til sporing av vertsfisk. Resultater av disse undersøkelsene vil ha stor nytteverdi både for industri, forskning og forvaltning. Stabiliteten av sporingsmarkørene når den har satt seg på en ny vertsfisk vil kunne undersøkes i videre prosjekter.
Dersom man finner sensitive nok metoder for spesifikke sporgrunnstoff/fettsyrer/isotoper som blir overført fra fôr – via fisk – til lus – kan det også tenkes at spesifikke tracere kan tilsettes fôret til oppdrettsfisk hvis det har stor overføringsgrad til lus og slik kan brukes til sporing av vertsfisk. Resultater av disse undersøkelsene vil ha stor nytteverdi både for industri, forskning og forvaltning. Stabiliteten av sporingsmarkørene når den har satt seg på en ny vertsfisk vil kunne undersøkes i videre prosjekter.
Hovedfunn
• Flere grunnstoff er målbare i enkeltindivider av luselarver med metoden som er utviklet (ApexQ -ICP-MS).
• Grunnstoff-forhold, som As/K, As/P og U/K, målt i enkeltindivider av luselarver varierte ut fra om morlus satt på en vill eller og oppdrettslaks, og har dermed potensiale for å inngå i metodikk for sporing av opphav av luselarver.
• Analyser av vevsprøver av fisk (muskel og skinn) viser høyere konsentrasjoner av flere metaller i villfisk enn i oppdrettsfisk.
• Lipidanalysene viser også forskjell mellom vill og oppdrettsopprinnelse når man analyserer samleprøver av luselarver, men ytterligere metodeutvikling må til for å kunne analysere enkeltindivider. Dette gjelder både analyser av fettsyresammensetning ved GC-FID, og lipidomicsanalyser ved LC-MS.
• Grunnstoff-forhold, som As/K, As/P og U/K, målt i enkeltindivider av luselarver varierte ut fra om morlus satt på en vill eller og oppdrettslaks, og har dermed potensiale for å inngå i metodikk for sporing av opphav av luselarver.
• Analyser av vevsprøver av fisk (muskel og skinn) viser høyere konsentrasjoner av flere metaller i villfisk enn i oppdrettsfisk.
• Lipidanalysene viser også forskjell mellom vill og oppdrettsopprinnelse når man analyserer samleprøver av luselarver, men ytterligere metodeutvikling må til for å kunne analysere enkeltindivider. Dette gjelder både analyser av fettsyresammensetning ved GC-FID, og lipidomicsanalyser ved LC-MS.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet viser at det faktisk er mulig å analysere om en luselarve kommer fra en oppdrettsfisk eller villfisk. Dette bør benyttes for å øke kunnskapen om hvordan lus sprer seg, og kan inngå som en del av nødvendig validering av lusespredningsmodellene. Det er også mulig metodene kan utvikles slik at det er mulig å analysere om lusesmitte kommer fra eget anlegg, fra andre anlegg som benytter annet fôr, eller kommer fra lus som utviklet seg på villfisk.
Formidlingsplan
Informasjon om prosjektet vil bli publisert på
prosjektpartnerne sine kommunikasjonskanaler (nettside, sosiale medier og nyhetsbrev). For å nå forskningsmiljø og
industri vil resultater fra prosjektet publiseres i relevante
fagblad/tidsskrift, og det vil holdes presentasjoner fra prosjektet på aktuelle
messer/industrimøter. Prosjektrapporten vil være åpen, og offentlig
tilgjengelig.
Havbruk og miljø
Ny kunnskap om metoder for kontroll med lakselus
Prosjekt: 901688
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Anna Solvang Båtnes
Ansvarlig organisasjon: NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og sammenheng med forebyggende tiltak.
Delmål
1. Å sammenlikne avlusingseffekt og standard fiskevelferdsparametere før og etter ulike typer avlusing, inkludere informasjon om forebyggende tiltak og forhold ved anleggene (arbeidspakke 1).
2. Å innhente detaljert informasjon om fiskevelferd/stressresponser gjennom ulike typer avlusing fra allerede pågående prosjekter (arbeidspakke1).
3. Å sammenlikne smittepotensial fra eggstrenger fra lus som har overlevd ulike typer avlusing, og undersøke om det fins tegn til økt toleranse mot lav salinitet og varmtvann i første og andre generasjon etter avlusing (arbeidspakke 2).
4. Å sammenstille og analysere resultater fra arbeidspakkene og utarbeide anbefalinger for metodevalg, som publiseres som en åpent tilgjengelig veileder (arbeidspakke 3).
Å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og sammenheng med forebyggende tiltak.
Delmål
1. Å sammenlikne avlusingseffekt og standard fiskevelferdsparametere før og etter ulike typer avlusing, inkludere informasjon om forebyggende tiltak og forhold ved anleggene (arbeidspakke 1).
2. Å innhente detaljert informasjon om fiskevelferd/stressresponser gjennom ulike typer avlusing fra allerede pågående prosjekter (arbeidspakke1).
3. Å sammenlikne smittepotensial fra eggstrenger fra lus som har overlevd ulike typer avlusing, og undersøke om det fins tegn til økt toleranse mot lav salinitet og varmtvann i første og andre generasjon etter avlusing (arbeidspakke 2).
4. Å sammenstille og analysere resultater fra arbeidspakkene og utarbeide anbefalinger for metodevalg, som publiseres som en åpent tilgjengelig veileder (arbeidspakke 3).
Forventet nytteverdi
En god sammenlikning der
man bruker nyere feltdata fra ulike IMM-avlusingsmetoder mangler. I dette
prosjektet vil tilgjengelig informasjon om ulike typer –
ferskvann, termisk, mekanisk, og aktuelle kombinasjonsbehandlinger – og
sammenstilles sammen med forebyggende tiltak og bakgrunnsdata fra anleggene. En slik sammenlikning av tiltakene, med en bred bakgrunn der man også tar hensyn til forhold i forkant og etterkant av behandlingen, vil gi viktig informasjon til dem som planlegger og gjennomfører slike operasjoner. En anbefaling for beste praksis, i form av en veileder, vil utarbeides på bakgrunn av dataanalysene. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte i næringen til valg av avlusingsmetode og til utarbeiding av lusestrategier.
Hovedfunn
• Dataanalyser av 1345 behandlinger på merdnivå viser at ikke-medikamentelle behandlinger jevnt over har god avlusningseffekt, med en prosentvis reduksjon av bevegelige lus og kjønnsmodne hunnlus på 80–89 % for mekaniske behandlinger (SkaMik og Hydrolicer) og 73–81 % for termisk behandling (Optilice). Ferskvannsbehandlinger har en noe lavere effekt med en prosentvis reduksjon på 62–68 %, men noe av denne lave effekten kan muligens forklares av at ferskvannsbehandling i større grad ble benyttet ved lavere lusenivåer.
• Hudblødning og skjelltap er de hyppigst registrerte score-baserte velferdsindikatorene ved ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger.
• Eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Eggstrenger som hadde vært gjennom termisk behandling produserte noe lavere antall aktive copepoditter (128±121) sammenlignet med før behandling (171±118). Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer i ferskvannsbehandling hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling.
• Det ble ikke funnet resultater som støtter at lus som har overlevd termisk behandling har høyere toleranse mot høye temperaturer enn lus som ikke har vært behandlet. Ulike grupper av lus hadde ulik toleranse mot høye temperaturer.
• Resultatene fra ferskvannsbioassay indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling har noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her hadde ulike grupper ulik toleranse mot saliniteter.
• Ytterligere hovedfunn finnes i sluttrapporten, s. 37.
• Hudblødning og skjelltap er de hyppigst registrerte score-baserte velferdsindikatorene ved ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger.
• Eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Eggstrenger som hadde vært gjennom termisk behandling produserte noe lavere antall aktive copepoditter (128±121) sammenlignet med før behandling (171±118). Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer i ferskvannsbehandling hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling.
• Det ble ikke funnet resultater som støtter at lus som har overlevd termisk behandling har høyere toleranse mot høye temperaturer enn lus som ikke har vært behandlet. Ulike grupper av lus hadde ulik toleranse mot høye temperaturer.
• Resultatene fra ferskvannsbioassay indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling har noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her hadde ulike grupper ulik toleranse mot saliniteter.
• Ytterligere hovedfunn finnes i sluttrapporten, s. 37.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Projektet har bidratt med ny og mer detaljert kunnskap om metoder for kontroll med lus som er aktivt i bruk i hele Norge. Dette er viktig kunnskap som kan hjelpe næringen i arbeidet med å optimalisere lusekontrollen.
Formidlingsplan
Prosjektet vil inngå som
en del av plattformen Taskforce lakselus, og vil bruke samme
formidlingskanaler. Resultatene skal presenteres på prosjektgruppemøter med
partnerne i Taskforce lakselus som avholdes 2 ganger per år, nyhetsbrev, nettside og Facebook-gruppe.
Det skal publiseres en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i Norsk
Fiskeoppdrett. Man skal kontakte lokalaviser og næringsrettede
aviser/nettsteder i forbindelse med arbeidet for å få formidlet informasjon
gjennom nyhetsartikler. Det skal produseres 2 vitenskapelige artikler fra
arbeidet i prosjektet. Ved slutten av prosjektet skal det arrangeres et avslutningsmøte eller webinar for å presentere sluttrapporten og alle resultater fra prosjektet. Ut fra funnene i dataanalysene skal det utarbeides en åpent tilgjengelig veileder for beste praksis for ikke-medikamentelle kontrolltiltak for lus.
Dokumentasjon av mulige tiltak for å unngå problemer med pigghå ved oppdrettsanlegg
Prosjekt: 901704
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Pradeep Lal
Ansvarlig organisasjon: NORCE Norwegian Research Centre AS
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil kunne få
stor betydning for oppdrettsnæringen. Å redusere eller eliminere pigghå-angrep
ved havbruksinstallasjoner leder til redusert antall tilfeller av hull i not og rømning av laks. Det er direkte økonomiske fordeler for industrien relatert
til å redusere antall tilfeller av hull i not gjennom reduserte reparasjonskostnader og redusert rømning av laks. Rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksstammen og å redusere rømningsfaren har dermed også en positiv effekt på både bransjens omdømme og helsen til villaksstammen. Pigghå er en rødlistet art og bestanden er under press. Å holde pigghå vekk fra oppdrettsanlegg vil redusere dødeligheten ved at disse ikke setter seg fast i nøtene. Resultatene av prosjektet kan også gi nyttig lærdom generelt om hvordan angrep av haiarter kan unngås. For FoU-miljøet vil prosjektet føre til ny kunnskap om adferd av pigghå, spesielt nær offshore-installasjoner. Prosjektet vil også gi kunnskap om hvordan forebyggende tiltak, teknologi og dens effektgrad skal evalueres.
Hovedfunn
Kunnskapsbase om hendelser og adferd hos pigghå
Key project achievements
• Oppdrettsanlegg i Sør- og Vestlandet rapporterer om høy forekomst av pigghå i løpet av høst- og vinterperiodene. Pigghåene angriper i grupper og oppholder seg ofte ved bunnen av merden, og kan ofte angripe samme merd.
• Forekomsten av pigghå er signifikant knyttet til døde fisker i merden, men ingen betydelig sammenheng er funnet med andre aktiviteter/operasjoner på anlegget.
• Fjerning av død fisk er for tiden det mest effektive tiltaket i bruk ved anlegg for å unngå pigghåangrep.
Laboratoriestudie av sensorisk induserte adferdsresponser hos pigghå
• Villfanget pigghå kan holdes i fangenskap under gode velferdsforhold.
• Orca-lyd har ingen avskrekkende effekt på pigghåadferd.
• Elektromagnetiske impulser og lukten av døde artsfrender (hudekstrakt) induserer en fryktlignende respons, uten å indusere kronisk stressrespons.
Feltforsøk med lovende anti-haitiltak
• Orca-lyd har ingen effekt på pigghåadferd.
• Elektromagnetiske impulser viser potensiale som effektivt avskrekkende middel, men effekten varierer: Mindre haier trenger høyere EM-styrke enn store haier for å ha full effekt.
Effekt av elektromagnetisk puls på atlantisk laks
• Elektromagnetiske impulser viste ingen effekt på vekst. Heller ikke viste Atlantisk laks tegn til langvarig stress på grunn av elektromagnetiske impulser.
Key project achievements
Knowledge base on incidents and behaviour of spiny dogfish
• Fish farms in southern and western Norway report high incidence of spiny dogfish during autumn and winter periods. Spiny dogfish attack in groups the bottom of fish cages and often attack the same cage multiple times.
• The incidence of spiny dogfish is associated with the presence of dead fish in the fish cages but without apparent significant relation to any other farm operations.
• Removing the dead fish frequently is currently the most effective measure employed at fish farms to avoid dogfish incidents.
Laboratory study of sensory induced behavioural response of spiny dogfish
• Wild caught spiny dogfish can be kept in captivity with good welfare conditions.
• Electromagnetic pulse and smell of dead conspecific (skin extract) induce fear like response without inducing chronic stress response in spiny dogfish.
Field trial of promising anti-shark measures
• Orca sound has no effect on spiny dogfish behaviour.
• Electromagnetic pulse shows promise as effective repellent but has varying effect; smaller sharks may need higher strength of the EM pulses compared to larger sharks.
Effect of electromagnetic pulse on Atlantic salmon
• Electromagnetic pulse had no effect on growth. Atlantic salmon shows no sign of chronic stress induced by electromagnetic pulse.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er lovende med hensyn til at det kan være mulig å utvikle metoder som holder pigghå unna anlegg, men peker også på at det kanskje viktigste tiltaket er så rask fjerning av dødfisk som mulig. Interessant at skremmelyd (spekkhogger) ikke skremmer pigghå.
Formidlingsplan
Resultatene av dette prosjektet vil
ha relevans for reguleringsorganer og
interessenter, slik som havbruksnæringen og forbrukerforeninger (dvs. Fiskeridirektoratet,
Mattilsynet, Sjømat Norge, NCE Seafood, lokale myndigheter med flere). Følgelig vil formidling av resultatene
gjennom passende kontakter, nasjonale og internasjonale møter og konferanser, samt vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, ha høy prioritet. Det vil legges spesielt vekt på presentasjon av resultater på fagmøter og i relevant tidskrift som Norsk Fiskeoppdrett.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
Dokumentasjon av effekter ved å benytte organisk materiale fra lakseproduksjon til produksjon av fôrråvarer
Prosjekt: 901732
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Andreas Hagemann
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Levere kunnskap om og dokumentere graden av biosikkerhet ved bruk av organisk materiale fra utslipp fra lakseproduksjon til produksjon av trygge fôrråvarer for terrestriske og marine organismer.
Delmål
1. Å gjennomføre og publisere en kritisk litteraturstudie over relevante vitenskapelige publikasjoner, kartlegge oppstrøms og nedstrøms oppsamling og behandling av slam, samt fôrindustriens krav til bruk av slam som fôringrediens.
2. Å utføre kontrollerte inokuleringseksperiment (“spiking”) med et utvalg av smittestoff basert på innsamlet og systematisert kunnskap, samt måle overføring av potensielt toksiske elementer i modellorganismene børstemark og svart soldatfluelarve etter tilvekst på et slambasert substrat.
3. Å peke på og dokumentere mulige tiltak for å sikre trygg (biosikker) bruk av slam fra lakseoppdrett som vekstsubstrat til lavtrofiske organismer som skal kunne benyttes som fôrråvare til terrestriske og/eller marine organismer.
Levere kunnskap om og dokumentere graden av biosikkerhet ved bruk av organisk materiale fra utslipp fra lakseproduksjon til produksjon av trygge fôrråvarer for terrestriske og marine organismer.
Delmål
1. Å gjennomføre og publisere en kritisk litteraturstudie over relevante vitenskapelige publikasjoner, kartlegge oppstrøms og nedstrøms oppsamling og behandling av slam, samt fôrindustriens krav til bruk av slam som fôringrediens.
2. Å utføre kontrollerte inokuleringseksperiment (“spiking”) med et utvalg av smittestoff basert på innsamlet og systematisert kunnskap, samt måle overføring av potensielt toksiske elementer i modellorganismene børstemark og svart soldatfluelarve etter tilvekst på et slambasert substrat.
3. Å peke på og dokumentere mulige tiltak for å sikre trygg (biosikker) bruk av slam fra lakseoppdrett som vekstsubstrat til lavtrofiske organismer som skal kunne benyttes som fôrråvare til terrestriske og/eller marine organismer.
Forventet nytteverdi
Slam utgjør foreløpig i all hovedsak en kostnad
for lakseprodusenter og utgjør i lav grad nytteverdi for næringen og samfunnet
for øvrig. Dette fordi man hovedsakelig kun vet noe om biosikkerhet knyttet til
bruk av slam ved lavkostnadsinnsats til biogassproduksjon og som gjødsel til
landbruket. De store logistikkutfordringene og egenskapene til våt slam
vanskeliggjør ytterligere en bedre utnyttelse.
Prosjektet adresserer denne mangelen på kunnskap og kan ha to ulike utganger:
1. Slam kan ikke trygt brukes som fôr til lavtrofiske dyr.
Prosjektet adresserer denne mangelen på kunnskap og kan ha to ulike utganger:
1. Slam kan ikke trygt brukes som fôr til lavtrofiske dyr.
Gjeldende regelverk er godt på plass og håndterer
problemet riktig.
2. Slam kan trygt brukes som fôrinnsats for lavtrofisk dyreproduksjon.
Dette vil føre til:
a) Gjeldende regelverk om bruk av slam som fôr må endres, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for regelverket.
b) Feltet åpnes for mange forretningsmuligheter.
c) En massiv økning i bærekraften til akvakulturnæringen kan oppnås.
Først og fremst vil de 200 000 tonn slam som produseres årlig i dag umiddelbart gå fra et miljøproblem til en ressurs. Når det gjelder forretningsmuligheter, er den norske insektproduksjonen begrenset av fôrtilgjengelighet. Dersom slam fra lakseoppdrett kan tjene dette formålet, tar havbruksnæringen et kvantesprang i utviklingen av bærekraftig insektproduksjon. Ved siden av insektene kan det da etableres en børstemarknæring som kan forsyne fiskefôrmarkedet, men også selges som agn og rekemodningsfôr, med markedspriser rundt 200 kroner per kg fersk mark, avhengig av marked.
a) Gjeldende regelverk om bruk av slam som fôr må endres, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for regelverket.
b) Feltet åpnes for mange forretningsmuligheter.
c) En massiv økning i bærekraften til akvakulturnæringen kan oppnås.
Først og fremst vil de 200 000 tonn slam som produseres årlig i dag umiddelbart gå fra et miljøproblem til en ressurs. Når det gjelder forretningsmuligheter, er den norske insektproduksjonen begrenset av fôrtilgjengelighet. Dersom slam fra lakseoppdrett kan tjene dette formålet, tar havbruksnæringen et kvantesprang i utviklingen av bærekraftig insektproduksjon. Ved siden av insektene kan det da etableres en børstemarknæring som kan forsyne fiskefôrmarkedet, men også selges som agn og rekemodningsfôr, med markedspriser rundt 200 kroner per kg fersk mark, avhengig av marked.
Hovedfunn
• Kjemiske og mikrobielle farer i slam kan akkumuleres, reduseres eller opptre stabilt i invertebrater. Akkumulering kan skje i enten fett- eller proteinfraksjon, noe som åpner for risikoreduserende tiltak med ulike prosesseringsmetoder.
• I invertebrater dyrket på slam fra lakseoppdrett kan de potensielt toksiske elementene arsen, kadmium, kvikksølv og bly overstige EUs grenseverdier for fôr eller fôrmidler.
• For enkelte slamprøver oversteg nivåene av kadmium og arsen EUs grenseverdier for fôr. Det ble funnet nivåer av PCB og dioksiner under EUs grenseverdier for fôr. I tillegg ble det identifisert 18 forskjellige organiske forbindelser gjennom screeninganalyser, inkludert plastikk-relaterte produkter og UV-filteret benzofenon.
• Svarte soldatfluelarver (Hermetia illucens) kan dyrkes på en diett bestående utelukkende av slam fra landbaserte lakseanlegg. Soldatfluelarvene akkumulerte verdifulle næringsstoffer fra slammet, men også uønskede stoffer som kadmium, kvikksølv, dioksiner og polyklorerte bifenyler (PCB).
• Børstemark (Hediste diversicolor) og svarte soldatfluelarver fôret på slam som inneholder virusene IPNV og ISAV, eller bakteriene Mycobacterium salmoniphilum og Yersinia ruckeri, så ikke ut til å kunne videreføre disse i en verdikjede. Enkelte tungmetaller som sølv, kobolt, og kobber kan akkumulere i børstemark som dyrkes på slam over tid.
• Risikoen for overføring av fiskepatogener fra slam til råstoff via invertebrater virker å være lav.
• Det ble påvist prioner i børstemark og svarte soldatfluelarver etter at de hadde blitt eksponert for ekstremt høye doser av prioner (PrPSc; skrapesyke). Det er derfor teoretisk mulig at invertebratene kan fungere som mekaniske vektorer for prionsykdommer.
• I invertebrater dyrket på slam fra lakseoppdrett kan de potensielt toksiske elementene arsen, kadmium, kvikksølv og bly overstige EUs grenseverdier for fôr eller fôrmidler.
• For enkelte slamprøver oversteg nivåene av kadmium og arsen EUs grenseverdier for fôr. Det ble funnet nivåer av PCB og dioksiner under EUs grenseverdier for fôr. I tillegg ble det identifisert 18 forskjellige organiske forbindelser gjennom screeninganalyser, inkludert plastikk-relaterte produkter og UV-filteret benzofenon.
• Svarte soldatfluelarver (Hermetia illucens) kan dyrkes på en diett bestående utelukkende av slam fra landbaserte lakseanlegg. Soldatfluelarvene akkumulerte verdifulle næringsstoffer fra slammet, men også uønskede stoffer som kadmium, kvikksølv, dioksiner og polyklorerte bifenyler (PCB).
• Børstemark (Hediste diversicolor) og svarte soldatfluelarver fôret på slam som inneholder virusene IPNV og ISAV, eller bakteriene Mycobacterium salmoniphilum og Yersinia ruckeri, så ikke ut til å kunne videreføre disse i en verdikjede. Enkelte tungmetaller som sølv, kobolt, og kobber kan akkumulere i børstemark som dyrkes på slam over tid.
• Risikoen for overføring av fiskepatogener fra slam til råstoff via invertebrater virker å være lav.
• Det ble påvist prioner i børstemark og svarte soldatfluelarver etter at de hadde blitt eksponert for ekstremt høye doser av prioner (PrPSc; skrapesyke). Det er derfor teoretisk mulig at invertebratene kan fungere som mekaniske vektorer for prionsykdommer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Gjennom forsøkene i dette prosjektet er det vist at ulike kjemiske og mikrobielle utfordringer i organisk slam fra lakseoppdrett kan økes, reduseres eller kun videreføres gjennom børestemark og svarte soldatfluer. Økt kunnskap om dette gir bedre muligheter for å vurdere hva slikt slam kan benyttes til, og gi grunnlag for regelverk og risikoreduserende tiltak.
Formidlingsplan
Det vil bli utarbeidet en kommunikasjonsplan for prosjektet av SINTEF Ocean. Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter. Resultatene vil også presenteres i fagtidsskrift og populærvitenskapelige fora (Fiskeribladet, Gemini, forskning.no etc.) og på konferanser. Det vil bli utarbeidet faktaark og en presentasjon fra prosjektet som distribueres gjennom FHF og de deltagende institusjoners kommunikasjonskanaler. Arbeidsmøtene vil bli avholdt i samarbeid med NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og relevante europeiske partnere.
Uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett
Prosjekt: 901804
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: André Bogevik
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Å foreta uttesting av rekeskallmel som fôringrediens til torsk i oppdrett for både å forbedre utnyttelsen restråstoff fra rekeindustrien samt å få mer kunnskap om hvordan råstoffet kan benyttes som fôringrediens for mulig effekt på oppdrettstorskens tarmhelse.
Delmål
1. Å analysere det ernæringsmessige potensialet i rekeskallmel gjennom et fordøyelighetsstudie.
2. Å kartlegge helsemessige effekter av rekeskallmel, med fokus på tarmhelse.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil studere hvordan innblanding av rekeskallmel påvirker
fôropptak, fordøyelse og tarmhelse hos torsk på 300 g i kommersielt
relevante dietter som er balansert på hovednæringsstoffer. Dette vil gi
relevant kunnskap til næringen om potensialet til ingrediensen som et
fôrråstoff, og en mulig løsning for å redusere tarmslyng hos torsk. I prosjektet FORCOD, finansiert av Norges forskningsråd, har man flere hypoteser om årsak til
tarmslyng hos torsk, deriblant sammenheng mellom fôringsfrekvens,
fôrsammensetning og mage-/tarmpassasjehastighet. Skallmel kan bidra til
endret motorikk i tarm som mulig kan ha en effekt på tarmens helse.
Studiet kan belyse disse temaene, og gi fôrfirma og oppdretter nye verktøy
i disse problemstillingene. Disse melene vil også bidra til å øke fôrets
bærekraft gjennom utnyttelse av restråstoff, samt å være en lokal
ingrediens som vil kunne redusere fôrets CO2-avtrykk.
Hovedfunn
• Rekeskallmel ble testet som fôr-ingrediens til 300 g torsk i 27 dager. 10 % innblanding for erstatning av solsikkmel gav ikke utslag på vekst eller appetitt.
• Tarmhelsen hos fisken ble vurdert til å være hovedsakelig normal, frisk, og funksjonell. Det ble ikke observert noen klare effekter av diett på dødelighet, næringsstoffnivåer i blodplasma, gallesaltnivåer i tarminnhold, eller utseende og struktur av tarm.
• Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene.
• Konklusjon: Skallmel er en marin sidestrøm som kan brukes som ingredienser i fôr til fisk og kan bidra til økt bærekraft. Videre studier av lenger varighet er nødvendig for å konkludere på optimal innblandingsnivå m.m.
• Tarmhelsen hos fisken ble vurdert til å være hovedsakelig normal, frisk, og funksjonell. Det ble ikke observert noen klare effekter av diett på dødelighet, næringsstoffnivåer i blodplasma, gallesaltnivåer i tarminnhold, eller utseende og struktur av tarm.
• Med utgangspunkt i denne studien og tidligere publiserte funn er rekeskallmel en ressurs som kan brukes med verdifulle næringsstoffer som kan balansere diettene.
• Konklusjon: Skallmel er en marin sidestrøm som kan brukes som ingredienser i fôr til fisk og kan bidra til økt bærekraft. Videre studier av lenger varighet er nødvendig for å konkludere på optimal innblandingsnivå m.m.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt klare resultater på at rekeskallmel kan anvendes som fôringrediens til torsk, uten skadelig effekt på helse. Dette gir lovende resultater for videre uttesting i større skala.
Formidlingsplan
Resultat fra forsøket med torsk vil publiseres i en åpen FHF-rapport, som
artikkel i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift og formidlet som
foredrag eller poster under Havbrukskonferansen 2023. Prosjektet vil ha
tett dialog med næringsaktører i torskeoppdrettet og formidle oppnådde
resultater i møter med referansegruppe der de største aktørene er
inkludert.