Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2025 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om utvikling av CMS (kardiomyopatisyndrom)
Prosjekt: 901672
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Ida Beitnes Johansen
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
1. Å identifisere immun-nevroendokrine fenotyper (INP-er) av laks som er sårbare for å utvikle CMS.
2. Å undersøke om utvikling av CMS skyldes virus-indusert skade eller immun-patologi hos verten.
3. Å utvikle pålitelige biomarkører for CMS-relatert dødelighetsrisiko.
2. Å undersøke om utvikling av CMS skyldes virus-indusert skade eller immun-patologi hos verten.
3. Å utvikle pålitelige biomarkører for CMS-relatert dødelighetsrisiko.
Forventet nytteverdi
CMS-relatert sykdom og dødelighet kompromitterer både operativ økonomi og fiskevelferd. Plutselig stressrelatert dødelighet av stor fisk like før slakt er spesielt bekymringsfullt. SALMOCARD vil frembringe kunnskap og verktøy som er nødvendige for å redusere slikt produksjonstap. For det første vil oppdrettere få kunnskap og nye avlsmål for utvelgelse av fenotyper som er resistente mot utvikling av CMS (og kanskje også andre patogener). For det andre vil personell, som arbeider med biosikkerhet og problemer knyttet til håndtering av CMS ute på oppdrettsanlegg, få verktøy og kunnskap som er avgjørende for å kontrollere sykdommen på en betydelig bedre måte enn i dag og for å vurdere risikoen for sykdommen i produksjonsplanleggingen. SALMOCARD vil utvikle biomarkører som kan brukes på stedet for pålitelig prediksjon av CMS-relatert dødelighet.
Hovedfunn
• Skadene i hjerte på fisk med CMS relateres i større grad til fiskens immunrespons enn til direkte vevskade på grunn av virus-replikasjon.
• Immunnevroendokrin fenotype (INP)-data gav ikke gode svar på hvilke individer som fikk mye eller lite hjerteskader.
• Resultatene indikerer at PMCV-infeksjon er assosiert med stivhet i ventrikkelen og økt blodtrykk noe som kan være med å forklare hvorfor hjerte ofte sprekker ved CMS.
• L-plastin-nivåer både i blod og hjertet er assosiert med graden av histopatologisk skade i hjertet og dødelighet under CMS. Imidlertid er det ennå ikke fastslått om L-plastin kan brukes som en prediktiv og/eller prognostisk biomarkør for CMS-alvorlighetsgrad.
• Immunnevroendokrin fenotype (INP)-data gav ikke gode svar på hvilke individer som fikk mye eller lite hjerteskader.
• Resultatene indikerer at PMCV-infeksjon er assosiert med stivhet i ventrikkelen og økt blodtrykk noe som kan være med å forklare hvorfor hjerte ofte sprekker ved CMS.
• L-plastin-nivåer både i blod og hjertet er assosiert med graden av histopatologisk skade i hjertet og dødelighet under CMS. Imidlertid er det ennå ikke fastslått om L-plastin kan brukes som en prediktiv og/eller prognostisk biomarkør for CMS-alvorlighetsgrad.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har definert høyrespondere som fisk med mye patologi og resulatene viser derfor lite nytt i forhold til tidligere studier der klassisk histopatologi er anvendt. L-plastin kan bli en ny biomarkør for CMS, men videre FoU er nødvendig.
Formidlingsplan
Arbeidsmøter (workshops) med samarbeidspartnere og brukere som er involvert i prosjektet vil bli organisert minst to ganger (foreløpig i 2021 og 2023). Første møte planlegges i samarbeid med andre pågående prosjekter innen området hjertehelse. Det er også et tydelig innovasjonspotensial i prosjektet. Spesielt åpner utviklingen av validerte biomarkører for hjertesykdom og skade (AP3) for kommersialisering av prosjektresultatene. Prosjektresultater vil bli delt med det vitenskapelige miljøet og havbruksnæringen på nasjonale og internasjonale møteplasser for fiskehelse og velferd.
I tillegg til disse nasjonale konferansene, vil prosjektresultatene bli presentert på konferansen Aquaculture Europe for å nå et bredere publikum. Videre forventer man at prosjektresultatene ikke bare kommer til å interessere havbruksforskere, men også fysiologer, kardiologer, immunologer, endokrinologer og forskere innen biomedisin. For at resultatene skal nå de aktuelle vitenskapelige miljøene, vil resultatene også bli presentert på konferanser organisert av Scandinavian Physiological Society og Society for Experimental Biology, som allerede har en stor andel forskere fra et bredt spekter av disse fagene. Populærvitenskapelige rapporter fra det prosjektet vil bli utarbeidet for ulike nasjonale medier som Forskning.no og andre nyhetsmedier. Det er viktig at resultatene vil bli publisert i både generelle og spesialiserte vitenskapelige tidsskrifter, fortrinnsvis i tidsskrifter med åpen tilgang.
I tillegg til disse nasjonale konferansene, vil prosjektresultatene bli presentert på konferansen Aquaculture Europe for å nå et bredere publikum. Videre forventer man at prosjektresultatene ikke bare kommer til å interessere havbruksforskere, men også fysiologer, kardiologer, immunologer, endokrinologer og forskere innen biomedisin. For at resultatene skal nå de aktuelle vitenskapelige miljøene, vil resultatene også bli presentert på konferanser organisert av Scandinavian Physiological Society og Society for Experimental Biology, som allerede har en stor andel forskere fra et bredt spekter av disse fagene. Populærvitenskapelige rapporter fra det prosjektet vil bli utarbeidet for ulike nasjonale medier som Forskning.no og andre nyhetsmedier. Det er viktig at resultatene vil bli publisert i både generelle og spesialiserte vitenskapelige tidsskrifter, fortrinnsvis i tidsskrifter med åpen tilgang.
Ny kunnskap om ikke-letale metoder som er effektive i å overvåke settefiskanlegg for ILA-virus
Prosjekt: 901674
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Hilde Sindre
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Å øke kunnskapen om overgang fra ikke-virulent til virulent ILA-virus (ILAV) og utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak for settefiskanlegg som kan redusere risiko for endring til, og spredning av, virulent ILAV.
Delmål
• Kartlegge prevalens og utbredelse av ikke-virulent ILAV HPR0 i settefiskfasen.
• Estimere effekt av sanering for ILAV HPR0 i settefiskanlegg.
• Kartlegge sammenheng mellom påvisning av ILAV HPR0 i settefisk og forekomst av ILA sykdom i sjø.
• Identifisere risikofaktorer/drivere for utvikling av sykdomsfremkallende ILAV.
• Etablere testregimer for målrettet påvisning av både ikke-virulent og virulent ILAV.
• Utarbeide beste-praksis biosikkerhetstiltak basert på eksisterende og ny kunnskap for å begrense spredning og minske risiko for endring av ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ.
• Karakterisere dynamikken og spesielt rekkefølgen av de genomiske endringene fra HPR0 til HPRΔ.
• Belyse om nedsatt gjellehelse eller gjellebetennelser kan være driver for endring av HPR0 til HPRΔ.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi nye målrettede metoder for påvisning av de ulike virusvariantene i settefiskanlegg, kunnskap om virus- og vertsfaktorer som kan øke ILA-virulens, og økt kunnskap om hvilke tiltak som kan være viktige for å redusere risiko for utvikling og spredning av den sykdomsframkallende varianten av ILA-virus (ILAV) innen settefiskanleggene og fra settefisk til sjøfasen. Økt informasjon om genetisk variasjon hos virus innad i ILA-utbrudd, drivere for overgang fra ILAV HPR0 til ILAV HPRΔ, og uttesting av nye metoder knyttet til påvisning av virus i vann og andre miljøprøver vil gi redskaper for mer kostnadseffektiv smittesporing knyttet til ILA uavhengig av produksjonsfase. Redusert risiko for utvikling og spredning av sykdomsframkallende ILAV, vil redusere tap og øke lønnsomhet. Det er bred støtte i næringen for prosjektet og sentrale aktører deltar i en unik felles dugnad for å opparbeide nødvendig kunnskap til å begrense ILA-sykdom.
Hovedfunn
• Miljøprøver fungerer godt for overvåking av settefiskanlegg for ILAV.
• Halvparten av anleggene som deltok i ILA-SAFE forble negative for ILAV gjennom prosjektperioden.
• ILAV HPR0 sirkulerte i positive anlegg og ga infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask.
• Infeksjon med ILAV HPR0 kan blomstre opp ved f.eks. sortering og flytting.
• Omfattende tiltak er nødvendige for å bli kvitt viruset i positive anlegg.
• Smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV HPR0 virus i atlantisk laks er etablert.
• Halvparten av anleggene som deltok i ILA-SAFE forble negative for ILAV gjennom prosjektperioden.
• ILAV HPR0 sirkulerte i positive anlegg og ga infeksjon i nye fiskegrupper, selv etter nedvask.
• Infeksjon med ILAV HPR0 kan blomstre opp ved f.eks. sortering og flytting.
• Omfattende tiltak er nødvendige for å bli kvitt viruset i positive anlegg.
• Smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV HPR0 virus i atlantisk laks er etablert.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ikke-letale metoder som er effektive i å overvåke settefiskanlegg for ILAV. Arbeidet viser også at smitte med ILAV-HPR0 kan opprettholdes innad i avdelinger i et settefiskanlegg mellom fiskegrupper, og dette tyder på at gode biosikkerhetsrutiner er viktig for å kontrollere smitte i en avdeling. Et viktig gjennombrudd i ILA-forskningen kom i prosjektet hvor de klarte å etablere en smittemodell for eksperimentell overføring av ILAV-HPR0 i atlantisk laks. Dette har ikke blitt gjort før og har vært en begrensende faktor i forskningen på ILAV-HPR0 og dermed også forståelsen for rollen til denne virusvarianten på utviklingen av sykdommen ILA i atlantisk laks.
Formidlingsplan
Resultatene skal formidles som følger:
• Det vil opprettes en egen nettside for prosjektet med oppdateringer av presentasjoner og publikasjoner.
• Det vil publiseres populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler i relevant fagmedia og vitenskapelige tidsskrifter.
• Prosjektet vil profileres utad med støtte fra kommunikasjonsstab på Veterinærinstituttet, og i samråd med FHF og samarbeidspartnere.
• Siste året av prosjektet vil det arrangeres et arbeidsmøte (workshop) enten i tilknytning til Frisk Fisk/Havbruk eller som webinar, hvor resultatene presenteres og diskuteres med næring, forskningsaktører og myndigheter.
• Prosjektet vil levere en omfattende rapport som formidles til oppdrettsnæring, myndigheter og andre interesserte.
• Vitenskapelige resultater vil presenteres i relevante næringsfora og faglige konferanser i Norge og internasjonalt.
Ny kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos laks som grunnlag for biosikkerhetstiltak og bedre kontroll
Prosjekt: 901680
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Duncan John Colquhoun
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
1) Å dokumentere bakteriens biofysiske egenskaper og effekt av relevante biosikkerhetstiltak, inkludert desinfeksjon.
2) Å fremskaffe kunnskap om bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings-/infeksjonsdynamikk.
3) Å fremskaffe kunnskap som grunnlag for utvikling av effektiv vaksine og/eller andre forebyggende tiltak.
Forventet nytteverdi
Prosjektet har klar og betydelig næringsnytte. Næringen etterlyser både informasjon om smitteveier, generelle biosikkerhetstiltak og utvikling av effektive vaksinasjonsregimer mot pasteurellose. Prosjektet vil danne grunnlaget for utvikling av en effektiv vaksine mot pasteurellose, generere kunnskap om smitteveier, utbredelse av sykdommen, hvordan pasteurellose og bakterien oppstår og på bakgrunn av dette belyse og dokumentere effekt av mottiltak.
Hovedfunn
• Prosjektets samlet resultater viser en overbevisende sammenheng mellom termisk og børsting/spyling basert ikke-medikamentell avlusning (IMM) og påfølgende utbrudd av pasteurellose. Det samme sammenheng kunne ikke relateres til ferskvann basert avlusing.
• Pasteurella-bakterien overlever forholdsvis kort tid i naturlig sjøvann og inaktiveres i laboratoriet etter 1 timer eksponering til rent ferskvann. Bruk av ferskvann under stressende håndteringer av infisert fisk bør derfor undersøkes nærmere.
• Pasteurella atlantica er følsom for UV-bestråling ved UV-dose på 10 mJ/cm2. Bakterien inaktiveres ved pH 3 innen 4 timers eksponering. Desinfeksjon med natriumhypokloritt er effektivt ved konsentrasjon på 50 mg/l og kontakttid på 10 minutter.
• Den nåværende pasteurellose-epidemien hos norsk laks er forårsaket av en tilnærmet identisk (klonal kompleks), som har begynt sannsynligvis fra et punkt utbrudd med videre spredning innen PO 2–5 og som sent i 2024 har spredd til Helgelands kysten (PO 10). Helgenom sekvensering med påfølgende analyse er et godt verktøy for smitte sporing.
• Miljø-DNA basert analyser kan gi tidlig varsel om risiko for fremtidig utbrudd av pasteurellose, og tillatte introduksjon av formildende tiltak.
• Basert på nærslektskap mellom bakteriene som årsaker pasteurellose hos oppdrettslaks og rognkjeks og isolater/DNA sekvenser fra marine pattedyr er det foreslått flytting av både P. atlantica og P. skyensis til genus Phocoenobacter. Navnene er ennå ikke godkjent.
• En smittemodell, egnet for testing av vaksiner mot pasteurellose hos laks er utviklet.
• Pasteurella-bakterien overlever forholdsvis kort tid i naturlig sjøvann og inaktiveres i laboratoriet etter 1 timer eksponering til rent ferskvann. Bruk av ferskvann under stressende håndteringer av infisert fisk bør derfor undersøkes nærmere.
• Pasteurella atlantica er følsom for UV-bestråling ved UV-dose på 10 mJ/cm2. Bakterien inaktiveres ved pH 3 innen 4 timers eksponering. Desinfeksjon med natriumhypokloritt er effektivt ved konsentrasjon på 50 mg/l og kontakttid på 10 minutter.
• Den nåværende pasteurellose-epidemien hos norsk laks er forårsaket av en tilnærmet identisk (klonal kompleks), som har begynt sannsynligvis fra et punkt utbrudd med videre spredning innen PO 2–5 og som sent i 2024 har spredd til Helgelands kysten (PO 10). Helgenom sekvensering med påfølgende analyse er et godt verktøy for smitte sporing.
• Miljø-DNA basert analyser kan gi tidlig varsel om risiko for fremtidig utbrudd av pasteurellose, og tillatte introduksjon av formildende tiltak.
• Basert på nærslektskap mellom bakteriene som årsaker pasteurellose hos oppdrettslaks og rognkjeks og isolater/DNA sekvenser fra marine pattedyr er det foreslått flytting av både P. atlantica og P. skyensis til genus Phocoenobacter. Navnene er ennå ikke godkjent.
• En smittemodell, egnet for testing av vaksiner mot pasteurellose hos laks er utviklet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Oppnådde resultater i dette prosjektet har allerede ført til endringer i biosikkerthetstiltak i næringen og man har i dag bedre kontroll med pasteurellose. Dessverre har det oppstått smitte i nye områder i 2024, noe som viser at kunnskapen ikke er like kjent i hele landet.
Formidlingsplan
Hovedmålgruppene for prosjektformidling er fiskehelsepersonell, fiskehelseansvarlige og -forvaltning. Det planlegges jevnlig kommunikasjon og dialog med brukere spredd langs hele kysten.
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
• Årlige konferanser som Frisk Fisk, Havbrukskonferansen.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
Kunnskapsgrunnlag for implementering av automatisert helse- og velferdsovervåking for laks
Prosjekt: 901736
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Judit Banfine Vas
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe nødvendig biologisk kunnskapsgrunnlag for implementering av automatiserte helse- og velferdsregistreringer fra laks i akvakultur.
Å fremskaffe nødvendig biologisk kunnskapsgrunnlag for implementering av automatiserte helse- og velferdsregistreringer fra laks i akvakultur.
Delmål (tilknyttet arbeidspakker)
1. Å verifisere at utvalgte indikatorer er relevante for helse og velferd, definert som fiskens immunstatus og evne til å mestre sitt miljø.
2. Å innhente automatiske og manuelt verifiserte målinger av utvalgte VI fra praktisk oppdrett i stor skala, og analysere deres relasjon til miljø- og produksjonsdata.
3. Å fremskaffe praktisk implementerbare grenseverdier for når ulike indikatorer reflekterer normalsituasjon jf. tiltakskrevende forhold for laks i matfiskproduksjon.
4. Å sørge for effektiv kommunikasjon og informasjon, formidling og administrasjon av prosjektet.
Forventet nytteverdi
Fiskens helsetilstand er et produkt av samspillet mellom fiskens egen biologi og miljøet den lever i. Forståelse av god
fiskevelferd er altså ikke bare viktig for å sikre etisk forsvarlig og
bærekraftig produksjon, men også for å fremme sykdomsforebygging. En sterk
fiskehelse og god fiskevelferd er identifisert som et sentralt
konkurransefortrinn for norsk oppdrettsnæring fremover, både fra et økonomisk perspektiv og med hensyn på bærekraftsmål. Spørsmål om dyrevelferd er
også noe forbrukerne blir stadig mer opptatt av, både i Norge og
internasjonalt, og det kreves stadig mer detaljert dokumentasjon på hvorledes
velferd forstås og ivaretas av den enkelte bedrift.
Prosjektbakgrunn, sammensetning av konsortiet, og plan for gjennomføring og formidling er definert med tanke på sluttmålene å verifisere sammenhengen mellom automatisk registrerbare parametere og faktisk helse-/velferdsstatus, samt å fremskaffe praktisk implementerbare terskelverdier for når ulike indikatorer reflekterer en normal holdbar situasjon jf. forhold der det kreves ekstra tiltak.
Tilnærmingen er i utgangspunktet basert på digitalisert visuell overvåking av enkeltindikatorer, og prosjektet er ikke dimensjonert for en dyptgående evaluering av et større antall potensielle VI på individ- eller gruppenivå. Grunnleggende biologiske prinsipper og algoritmer for maskinlæring som utvikles i prosjektet er imidlertid teknologinøytrale, og kan appliseres på andre indikatorer og andre typer sensordata ettersom disse nærmer seg tilfredsstillende grad av teknologimodenhet (TRL-nivå). Direkte nytteverdi ligger da i at man kan ta i bruk ny teknologi som gir høy datakvalitet og øker automatiseringsgraden ved innsamling, standardisering og deling av data, samt AI-teknologi som sporer batcher og enkeltfisk og kan forhåndsvarsle om problemer.
Kunnskapsfronten vil også bringes betydelig fremover for PFF (presisjonsfiskeoppdrett) og bidra til å bedre praksis av 3R-prinsippet (veiledende prinsipper for mer etisk bruk av dyr i produkttesting og vitenskapelig forskning, dvs. redusere (reduce), raffinere (refine) og erstatte (replace)) i utprøving og testing. I sluttfasen av prosjektet er det prioritert å effektivt sammenstille og formidle prosjektets resultater. Nytt kunnskapsgrunnlag vil bli formidlet både interaktivt og kreativt gjennom fagdag for næringsaktører, ved grafisk presentasjon eller animasjon tilgjengelig i media, samt tradisjonell formidling via FHF og konsortiets eget nettverk, tilknyttede nettsider, vitenskapelig og faglig publisering og rapportering.
Prosjektbakgrunn, sammensetning av konsortiet, og plan for gjennomføring og formidling er definert med tanke på sluttmålene å verifisere sammenhengen mellom automatisk registrerbare parametere og faktisk helse-/velferdsstatus, samt å fremskaffe praktisk implementerbare terskelverdier for når ulike indikatorer reflekterer en normal holdbar situasjon jf. forhold der det kreves ekstra tiltak.
Tilnærmingen er i utgangspunktet basert på digitalisert visuell overvåking av enkeltindikatorer, og prosjektet er ikke dimensjonert for en dyptgående evaluering av et større antall potensielle VI på individ- eller gruppenivå. Grunnleggende biologiske prinsipper og algoritmer for maskinlæring som utvikles i prosjektet er imidlertid teknologinøytrale, og kan appliseres på andre indikatorer og andre typer sensordata ettersom disse nærmer seg tilfredsstillende grad av teknologimodenhet (TRL-nivå). Direkte nytteverdi ligger da i at man kan ta i bruk ny teknologi som gir høy datakvalitet og øker automatiseringsgraden ved innsamling, standardisering og deling av data, samt AI-teknologi som sporer batcher og enkeltfisk og kan forhåndsvarsle om problemer.
Kunnskapsfronten vil også bringes betydelig fremover for PFF (presisjonsfiskeoppdrett) og bidra til å bedre praksis av 3R-prinsippet (veiledende prinsipper for mer etisk bruk av dyr i produkttesting og vitenskapelig forskning, dvs. redusere (reduce), raffinere (refine) og erstatte (replace)) i utprøving og testing. I sluttfasen av prosjektet er det prioritert å effektivt sammenstille og formidle prosjektets resultater. Nytt kunnskapsgrunnlag vil bli formidlet både interaktivt og kreativt gjennom fagdag for næringsaktører, ved grafisk presentasjon eller animasjon tilgjengelig i media, samt tradisjonell formidling via FHF og konsortiets eget nettverk, tilknyttede nettsider, vitenskapelig og faglig publisering og rapportering.
Hovedfunn
• Metode for individuell gjenkjenning og automatisk registrering av munnåpningsfrekvens (MOF) ble utviklet, og ble verifisert som et mål på respirasjon i respons på temperatur og hypoksi. Dette gir grunnlag for utvikling av kamerateknologi for å anvende MOF som en velferdsindikator.
• Skjelltap kan registreres automatisk og gi grunnlag for implementering av automatiserte helse- og velferdsregistreringer.
• Stressmestring hos laks kan måles ved analyse av hjerneaktivitet (serotonerg aktivitet) som en indikator på kronisk stress, hvis det settes i sammenheng med andre morfologiske velferdsindikatorer.
• Skjelltap kan registreres automatisk og gi grunnlag for implementering av automatiserte helse- og velferdsregistreringer.
• Stressmestring hos laks kan måles ved analyse av hjerneaktivitet (serotonerg aktivitet) som en indikator på kronisk stress, hvis det settes i sammenheng med andre morfologiske velferdsindikatorer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fått fram grunleggende kunnskap som kan gi grunnlag for automatisert velferdsovervåkning med kamera, sensorer m.m. Åpner for muligheter for å overvåke bl.a. skinnhelse og stress.
Formidlingsplan
Kommunikasjon til sluttbrukere vil bli
gjennomført interaktivt med næringslivsaktører og gjennom ulike
relevante fagkanaler. Våren 2023 vil det bli gjennomført en fagdag
rettet mot oppdrettere, beslutningstakere, utstyrsleverandører,
forskere, og myndigheter med arbeidstittel “Nye referansepunkter for
biologiske grenseverdier og VI til bruk for objektiv måling med
eksisterende og nye overvåkningsteknologier”. Underveis vil resultater produsert i AP1–AP3 bli presentert på konferanser som Havbrukskonferansen, TEKMAR, Frisk Fisk, Aquaculture Europe i regi av European Aquaculture Society (EAS) og på fagspesifikke konferanser i regi av FHF eller sjømatorganisasjonene.
Ny kunnskap om effekt av støy på oppdrettsanlegg, med anbefalinger og tiltak for å redusere støy
Prosjekt: 901744
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Frode Oppedal
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
• Å helhetlig gjennomgå og publisere status for dagens kunnskap om effekten av lyder, hvordan laksen prosesserer lyd, hvordan de reagerer og hvor tilpasningsdyktige de er i oppdrettsmiljøer for laksefisk.
• Å kartlegge det kort- og langsiktige lydbildet ved oppdrettslokaliteter for laksefisk i landbaserte anlegg og merder for å etablere en basislinje for lydene som laksefisk utsettes for i industrielle omgivelser og identifisere frekvens, volum og varighet av lyder som kan være stressende for oppdrettsfisk.
• Å bruke basislinjen for målte lyder i settefiskanlegg og sjø for å teste effekten av mulig skadelig lydfrekvens, -volum og -varighet på laksens atferd, stress og velferd i små og store eksperimenter.
• Å sammenstille kunnskap fra arbeidspakke 1–3 og utvikle et hierarki av mulige risikotiltak for støy på oppdrettsanlegg og formidle disse til næringen.
Forventet nytteverdi
Ved vellykket gjennomføring vil prosjektet gi direkte næringsnytte både for settefisk- og matfiskanlegg. Gjennom konkrete forsøk vil prosjektet utrede behovet for mulige tiltak for å redusere risiko for at lyd skal gi negative effekter. Prosjektet vil gjennom kontrollerte lydforsøk kunne si noe om faktiske grenseverdier for eventuelle negative støyeffekter. Prosjektet har stort potensial for næringsnytte gjennom å sikre laksens velferd og produksjonseffektivitet med hensyn til støy innen industriell lakseoppdrett.
Hovedfunn
• Laks i oppdrettsanlegg lever i en støyende verden med lyder som den kan høre og unntaksvis oppfatte som negative.
• Kraftig støy med lav frekvens gir laksen fluktresponser og fysiologiske stressresponser som delvis tilvennes, men langtidseffekter sees på hjernenivå.
• Ro og fred i ferskvann gir mindre responser på atferd og fysiologi i sjøvann.
• Oppsummert kunnskap om støy sin effekt på oppdrettslaks viser behov for mer forskning på toleransegrenser.
• Det anbefales at kraftig støy unngå.
• Ro og fred i ferskvann gir mindre responser på atferd og fysiologi i sjøvann.
• Oppsummert kunnskap om støy sin effekt på oppdrettslaks viser behov for mer forskning på toleransegrenser.
• Det anbefales at kraftig støy unngå.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er veldig nyttig å få gode data på hva laksen hører og hva den reagerer negativt på. Dette åpner for gode tiltak for å redusere negativ påvirkning fra lyd.
Formidlingsplan
Vitenskapelige artikler vil bli publisert med åpen tilgang og følges opp av nyhetssaker på hi.no og akvakulturpressen som kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, thefishsite.com. Rapporter til FHF vil i hovedsak publiseres som HI-rapporter og dermed automatisk være offentlig tilgjengelig. Presentasjoner direkte for næringen vil bli gitt på havbrukskonferansen Frisk Fisk (2023 eller 2024), Havbruk 2023 og European Aquaculture Society 2023. På slutten av prosjektet vil det bli laget en Soundscape-podcast (https://www.hi.no/hi/temasider/havpodden) som forklarer hovedfunnene i prosjektet og bruker lydopptak av typiske lyder som oppleves av oppdrettsfisk.
Ny kunnskap om risikoforhold knyttet til biosikkerhetsrutiner i RAS-anlegg og transport av fisk med brønnbåt
Prosjekt: 901734
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Kristine Vedal Størkersen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport.
Delmål
1. Å oppnå økt forståelse av mikrofloraen i systemer for yngel og smolt.
Å øke biosikkerheten i laksenæringen ved hjelp av forutsigbar og effektiv vann- og biofilmbehandling i resirkuleringsanlegg (RAS) og smolttransport.
Delmål
1. Å oppnå økt forståelse av mikrofloraen i systemer for yngel og smolt.
2. Å oppnå økt forståels av hvordan teknologiutforming kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
3. Å oppnå økt forståelse av hvordan driftsrutiner kan hindre spredning av patogene mikroorganismer.
4. Å oppnå konkrete målbare tiltak med risikoreduserende effekt og økt biosikkerhet.
Forventet nytteverdi
Forbedrede vask- og desinfiseringsrutiner i RAS-anlegg og brønnbåter kan bidra til færre sykdomsutbrudd og forekomst av smittestoffer, noe som vil forbedre fiskevelferd, redusere dødelighet og øke forutsigbarheten i produksjonen. Resultater kan gi ny kunnskap om bl.a. krav til karantene og tørrlegging av brønnbåter, noe som vil være kjærkomment for hele næringen. Næringen har behov for forutsigbarhet i fiskegrupper og tiltaksinnsetting. Dette vil gi bedre kontroll på kvaliteten i produksjonsprosessen, som man kan regne med vil styrke bærekraften til havbruksnæringen – sosialt, miljømessig og økonomisk.
Hovedfunn
• Rutiner for vasking, desinfeksjon og tørking i RAS-anlegg og brønnbåt gir ønsket effekt der de utføres. Rutinene har også god effekt på risiko-områder, som f.eks. der det er rust.
• Det er et problem at områder ikke er tilgjengelige for renhold og at driftsrutinene ikke alltid blir fulgt. Prosjektet ser et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene:
o RAS-anlegg har mange og store områder der man ikke kommer til, som resulterer i sjeldnere renhold og tørking, og oppbygging av biologisk materiale.
o Det kan være risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten.
• Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når fisk overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.
• Det er et problem at områder ikke er tilgjengelige for renhold og at driftsrutinene ikke alltid blir fulgt. Prosjektet ser et gap mellom det som skal gjøres (ifølge biosikkerhetskunnskap og enhetens biosikkerhetsplan) og det som faktisk utføres. Gapet kan tilskrives at produksjonsplaner ikke gir rom for biosikkerhetsrutinene:
o RAS-anlegg har mange og store områder der man ikke kommer til, som resulterer i sjeldnere renhold og tørking, og oppbygging av biologisk materiale.
o Det kan være risiko for spredning av virus på utsiden av skipsskrog, spesielt under vannlinjen. Spyling hjelper der man kommer til – ved vannoverflaten.
• Laksens slim-mikrobiom endres kraftig når fisk overføres fra settefiskanlegg til brønnbåt. Det kan bety at dagens overføringsrutiner og -teknologi kan øke smitte- og sykdomspotensialet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gjennom en kombinasjon av utrednings-/kartleggingsstudier og eksperimentelle feltforsøk fremskaffet kunnskap om risikoforhold knyttet til biosikkerhetsrutiner som angår vannbehandling og desinfeksjon i RAS-anlegg og transport av fisk med brønnbåt. Det presenteres forslag til ulike risikoreduserende tiltak som næringen kan benytte for å forbedre rutinene knyttet til disse kritiske operasjonene, og derved redusere risiko for spredning av smitte og potensielt utbrudd av sykdom.
Formidlingsplan
Ansatte, ledelse og inspektører/fiskehelsefolk som jobber med RAS og brønnbåt vil være sluttbrukere av de risikoreduserende tiltakene som kommer ut av prosjektet, men gode tiltak avhenger av innspill fra hele spekteret av aktører i havbrukssegmentet. Prosjektet vil formidle resultatene på følgende måter:
• arbeidsmøter med bransjefolk
• Presentasjoner på norske bransjekonferanser; artikler i bransjetidsskrift; tekst/lyd/bilde på bransjerelaterte sosiale medier
• vitenskapelige artikler og konferansepresentasjoner
• innspill til FNs organisasjon for ernæring (FAO)s arbeid med biosikkerhet
• ekspertgruppemøter og referansegruppemøter, med diskusjoner og faglige fremlegg – både nettbasert og samlet
Biosikkerhetstiltakene formidles på arenaer tilhørende f.eks. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Brønnbåteiernes forening, Akvaveterinærenes forening, Tekna havbruk, Fellesforbundet, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og/eller Stiim Aqua Cluster. BarentsWatch vil prøve ut biosikkerhet som en egen kategori på sitt nettsted.
• arbeidsmøter med bransjefolk
• Presentasjoner på norske bransjekonferanser; artikler i bransjetidsskrift; tekst/lyd/bilde på bransjerelaterte sosiale medier
• vitenskapelige artikler og konferansepresentasjoner
• innspill til FNs organisasjon for ernæring (FAO)s arbeid med biosikkerhet
• ekspertgruppemøter og referansegruppemøter, med diskusjoner og faglige fremlegg – både nettbasert og samlet
Biosikkerhetstiltakene formidles på arenaer tilhørende f.eks. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Brønnbåteiernes forening, Akvaveterinærenes forening, Tekna havbruk, Fellesforbundet, NCE Aquaculture, NCE Aquatech Cluster og/eller Stiim Aqua Cluster. BarentsWatch vil prøve ut biosikkerhet som en egen kategori på sitt nettsted.
Markører i genomet til lakselus er identifisert, som gjør at opphav til luselarver kan identifiseres og som øker kunnskapen om spredning av lus
Prosjekt: 901860
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Christiane Eichner
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere epigenetiske markører i genomet til lakselus som gir pålitelig informasjon om kopepoditters opprinnelse.
Delmål
1. Å identifisere vertsspesifikke markører. Dette gjøres ved å investigere DNA-metyleringsmønstre ved hjelp av sekvensering av voksne hunnlus fra ulike verter og analysere disse for konsistente forskjeller.
2. Å evaluere påliteligheten til markørene identifisert i delmål 1 ved å analysere deres samspill med genuttrykket av relevante gener. Dette gjøres ved å RNA-sekvensere lusene og så innlemme de resulterende genuttrykksmønstrene med DNA-metyleringsdataene for å evaluere epimetyleringsmarkørene identifisert i delmål 1.
3. Å utvikle og teste assayer som identifiserer opprinnelsen til kopepoditter. For å gjøre dette skal det utvikles metyleringsspesifikke qPCR-assayer (MS-qPCR) rettet mot epimetyleringsmarkørene identifisert i delmål 1.
Å identifisere epigenetiske markører i genomet til lakselus som gir pålitelig informasjon om kopepoditters opprinnelse.
Delmål
1. Å identifisere vertsspesifikke markører. Dette gjøres ved å investigere DNA-metyleringsmønstre ved hjelp av sekvensering av voksne hunnlus fra ulike verter og analysere disse for konsistente forskjeller.
2. Å evaluere påliteligheten til markørene identifisert i delmål 1 ved å analysere deres samspill med genuttrykket av relevante gener. Dette gjøres ved å RNA-sekvensere lusene og så innlemme de resulterende genuttrykksmønstrene med DNA-metyleringsdataene for å evaluere epimetyleringsmarkørene identifisert i delmål 1.
3. Å utvikle og teste assayer som identifiserer opprinnelsen til kopepoditter. For å gjøre dette skal det utvikles metyleringsspesifikke qPCR-assayer (MS-qPCR) rettet mot epimetyleringsmarkørene identifisert i delmål 1.
Forventet nytteverdi
Lakselusen er den største enkeltutfordringen for norsk oppdrettsnæring;
den fører til reduksjon i industriell vekst og til både direkte og indirekte
kostnader knyttet til tiltak for bekjempelse av lakselus. Lusekontroll er
derfor av stor betydning. Et uunnværlig element i bekjempelsen av
lakselus er å forebygge nye angrep, noe som avhenger av at man kjenner
kilden til de infektive lakselus-kopepodittene. Dessverre er det per i dag
ikke mulig å bestemme kilden til lus eller deres kopepoditter. Dette prosjektet tar sikte på å utvikle et verktøy for å knytte kopepoditter som har smittet
fisken til deres opprinnelse.
Hovedfunn
• Det er signifikante forskjeller i DNA-metyleringsmønsteret og genuttrykket mellom lus samlet fra oppdrettslaks, sjøørret og røye.
• Selv om forskjellene ved de spesifikke posisjonene er signifikante på gruppenivået, er ingen av forskjellene entydige når man ser på individuelle lus. Bruk av flere markører kunne muligens løse dette problemet.
• En MS-qPCR-assay, en assay som kan skille metyleringsraten ved en spesifikk posisjon, ble utviklet for en posisjon som ble funnet å ha forskjellig metyleringsrate i lus fra oppdrettslaks sammenlignet med lus fra sjøørret eller røye.
• Metyleringsraten målt med assayen viste signifikante forskjeller både i voksne hunnlus og i deres avkom, men under forholdene var den ikke sensitiv nok til å måle metyleringsraten i enkelte kopepoditter.
• Selv om forskjellene ved de spesifikke posisjonene er signifikante på gruppenivået, er ingen av forskjellene entydige når man ser på individuelle lus. Bruk av flere markører kunne muligens løse dette problemet.
• En MS-qPCR-assay, en assay som kan skille metyleringsraten ved en spesifikk posisjon, ble utviklet for en posisjon som ble funnet å ha forskjellig metyleringsrate i lus fra oppdrettslaks sammenlignet med lus fra sjøørret eller røye.
• Metyleringsraten målt med assayen viste signifikante forskjeller både i voksne hunnlus og i deres avkom, men under forholdene var den ikke sensitiv nok til å måle metyleringsraten i enkelte kopepoditter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet viser at det faktisk er mulig å analysere om en luselarve kommer fra en oppdrettsfisk eller villfisk. Dette bør benyttes for å øke kunnskapen om hvordan lus sprer seg, og kan inngå som en del av nødvendig validering av lusespredningsmodellene. Det er også mulig at metodene kan utvikles slik at man kan analysere om lusesmitte kommer fra eget anlegg, fra andre anlegg som benytter annet fôr, eller kommer fra lus som utviklet seg på villfisk.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet skal presenteres i form av en faglig sluttrapport, samt gjennom en populærvitenskapelig publikasjon. Vitenskapelig formidling av data skal være gjennom presentasjon av resultatene på en internasjonal og en nasjonal konferanse.
Havbruksnæringens viktigste årlige felles arena for utvikling av kunnskap og erfaringer i arbeidet med lakselus
Prosjekt: 901892
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF AS (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS)
Resultatmål
Å gjennomføre en konferanse der resultater fra FoU og erfaringer fra praktisk arbeid innen forebygging og kontroll av lakselus blir presentert.
Forventet nytteverdi
Næringens nytteverdi av konferansen blir å iverksette det man lærer med suksess i sine bedrifter. Med hovedvekt på forebygging og kontroll vil man unngå bruk av kjemisk og andre ikke-medikamentelle metoder som krever behandling av fisk. Dette vil være lønnsomt i tillegg til å gi bedre helse og velferd for laksen.
Hovedfunn
Foredrag er tilgjengelig på Lusekonferansen 2024.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Konferansen førte til god formidling av resultater fra ulike prosjekter og deling av erfaring fra næringen.
Formidlingsplan
Dette er et formidlingsprosjekt per se. Formidling om temaet er vesentlig for å få spredt kunnskap om mulige tiltak knyttet til forebygging og kontroll av lakselus. Nyhetssaker og foredrag samt filmer fra konferansen vil derfor bli lagt ut på FHFs nettside.
Havbruk og miljø
Faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk er identifisert og effekt av rensefisk på kontroll med lakselus og skottelus er beregnet
Prosjekt: 901766
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Peder Andreas Jansen (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: Norsk Regnesentral
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere påvirkelige faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk og beregne oppnåelig effekt av bruk rensefisk på kontroll med lakselus og skottelus under ulike forhold.
Delmål
1. Å videreutvikle databank på rensefisk med utvidelse av data med søkelys på påvirkelige faktorer med effekt på lusespising og data som dokumenterer rensefiskvelferd.
2. Å etablere fordøyelsestider og temperaturavhengige evakueringsrater av spist lakselus hos leppefisk.
3. Å analysere påvirkningsfaktorer på forekomster av lakselus og skottelus i mageprøver på leppefisk og rognkjeks, og beregne effekter av lusespising på lusekontroll under ulike betingelser.
4. Å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for laks.
Å identifisere påvirkelige faktorer som effektiviserer lusespising hos rensefisk og beregne oppnåelig effekt av bruk rensefisk på kontroll med lakselus og skottelus under ulike forhold.
Delmål
1. Å videreutvikle databank på rensefisk med utvidelse av data med søkelys på påvirkelige faktorer med effekt på lusespising og data som dokumenterer rensefiskvelferd.
2. Å etablere fordøyelsestider og temperaturavhengige evakueringsrater av spist lakselus hos leppefisk.
3. Å analysere påvirkningsfaktorer på forekomster av lakselus og skottelus i mageprøver på leppefisk og rognkjeks, og beregne effekter av lusespising på lusekontroll under ulike betingelser.
4. Å utforske effekten av bruk av rensefisk på merdnivå under ulike betingelser, gjennom scenariosimulering med en populasjonsmodell for laks.
Forventet nytteverdi
Dette prosjektet vil kunne øke effekten av rensefisk som kontrolltiltak mot lakselus gjennom økte kunnskaper om ulike driftsbetingelser sin påvirkning på lusespising hos rensefisk. Det vil være et særlig søkelys på effekter av betingelser som kan påvirkes gjennom drift, som for eksempel fôringspraksis, bruk av undervannslys, avl, vill eller oppdrettsopprinnelse til rensefisken m.m. I tillegg vil prosjektet frembringe kunnskaper om rensefisk-velferd og hvordan dette står i sammenheng med effektivitet i lusespising hos rensefisken. Simulering av effektivitet av rensefisk som kontrolltiltak på anleggs- og områdenivå under ulike betingelser vil gi næringen nye vurderingsgrunnlag for valg av strategier for bekjempelse og kontroll med lusesmitte. Arbeidet vil blant annet svare på spørsmål som hvor lenge rensefisk kan utsette tiden til første lusebehandling, og videre hvordan lusebeiteeffektiviteten avhenger av faktorer som art og størrelse på rensefisken som blir satt ut, tid på året, geografisk område, temperaturforhold, eksternt smittepress og hvorvidt utsett av rensefisk koordineres mellom anleggene i et område.
Hovedfunn
• For rognkjeks fant man at 3,1 % av bortimot 25 000 fisk hadde lus i mageprøver, med et gjennomsnitt på 0,19 lus per fisk. Dette kombinert med eksperimentelle fordøyelsestider ga et estimat på 0,14 lus konsumert per rognkjeks per dag i gjennomsnitt for alle mageprøvedata.
• Tilsvarende for berggylt fant man at 4,6 % av bortimot 1 500 fisk hadde lus i mageprøver, med et gjennomsnitt på 0,39 lus per fisk. En fant også at fordøyelsestid av lakselus var raskere i berggylt, noe som ga et estimat på 0,83 lus konsumert per berggylt per dag i gjennomsnitt for alle mageprøvedata.
• Rognkjeks vokser ujevnt i laksemerder, med noen fisk som vokser raskt mens andre tilsynelatende ikke vokser. Dette har betydning for størrelsesrelatert beiting på lus over tid i laksemerd.
• Det er utviklet en størrelsesnøytral kondisjonsfaktor for rognkjeks basert på forholdet mellom vekt og lengde fra snutespiss til halerot, som kan fungere som er velferdsindikator for rognkjeks i laksemerder.
• Scenariosimulering på merdnivå tilsier at tid til første behandling utsettes med 43 dager og at antall behandlinger per fiskegruppe reduseres med 11 %, gitt 10 % innblanding av rognkjeks frem til første lusebehandling. Best effekt av rensefisk ble funnet for merder eksponert for midlere smittepress.
• Scenariosimulering på områdenivå i Nordfjord tilsa en reduksjon på 21 % færre behandlinger i området dersom man iverksetter koordinert våravlusning og 10 % innblanding av rognkjeks frem til første lusebehandling.
• Tilsvarende for berggylt fant man at 4,6 % av bortimot 1 500 fisk hadde lus i mageprøver, med et gjennomsnitt på 0,39 lus per fisk. En fant også at fordøyelsestid av lakselus var raskere i berggylt, noe som ga et estimat på 0,83 lus konsumert per berggylt per dag i gjennomsnitt for alle mageprøvedata.
• Rognkjeks vokser ujevnt i laksemerder, med noen fisk som vokser raskt mens andre tilsynelatende ikke vokser. Dette har betydning for størrelsesrelatert beiting på lus over tid i laksemerd.
• Det er utviklet en størrelsesnøytral kondisjonsfaktor for rognkjeks basert på forholdet mellom vekt og lengde fra snutespiss til halerot, som kan fungere som er velferdsindikator for rognkjeks i laksemerder.
• Scenariosimulering på merdnivå tilsier at tid til første behandling utsettes med 43 dager og at antall behandlinger per fiskegruppe reduseres med 11 %, gitt 10 % innblanding av rognkjeks frem til første lusebehandling. Best effekt av rensefisk ble funnet for merder eksponert for midlere smittepress.
• Scenariosimulering på områdenivå i Nordfjord tilsa en reduksjon på 21 % færre behandlinger i området dersom man iverksetter koordinert våravlusning og 10 % innblanding av rognkjeks frem til første lusebehandling.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med kunnskap om effekter ved bruk av rognkjeks. Scenariosimulering viser at man kan utsette tid til første behandling og redusere antall behandlinger ved bruk av rensefisk. Sammen med mulighet til å vurdere velferd med en ny størrelsesnøytral kondisjonsfaktor gir det næringen et bedre beslutningsgrunnlag for bruk av rognkjeks.
Formidlingsplan
Som sluttprodukt skal det legges til rette for at hele den opparbeidete databanken skal gjøres åpent tilgjengelig, slik at hvem som helst med interesse kan analysere dataene. Dette vil kreve anonymisering av dataopphav. Innhold av data i databanken vil beskrives i en egen populærvitenskapelig artikkel.
Det planlegges minst tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. For å gjøre disse tilgjengelige for alle, er det satt av budsjettmidler for åpen tilgang til alle artikler fra prosjektet. Man planlegger minst to populærvitenskapelige artikler, til Norsk Fiskeoppdrett e.l.
Ny kunnskap om rensefiskens lusespiseeffekt vil bli innlemmet i et nettbasert lusekontrollspill som utvikles i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650), der spilleren simulerer luseutviklingen i et oppdrettsanlegg og tilpasser kontrolltiltakene til utviklingen. Resultater fra prosjektet handler om et av de største problemene i Norges største eksportnæring og forventes å oppnå interesse fra bransjemedier (kyst.no, Intrafish.no), næringslivsmedier (DN, etc.) og regionale medier (NRK-Vestland). Nyhetssaker fra prosjektet vil bli publisert på Veterinærinstituttets nettside. Erfaringsmessig blir disse sakene ofte videreformidlet av andre medier. Det planlegges minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
Det planlegges minst tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. For å gjøre disse tilgjengelige for alle, er det satt av budsjettmidler for åpen tilgang til alle artikler fra prosjektet. Man planlegger minst to populærvitenskapelige artikler, til Norsk Fiskeoppdrett e.l.
Ny kunnskap om rensefiskens lusespiseeffekt vil bli innlemmet i et nettbasert lusekontrollspill som utvikles i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650), der spilleren simulerer luseutviklingen i et oppdrettsanlegg og tilpasser kontrolltiltakene til utviklingen. Resultater fra prosjektet handler om et av de største problemene i Norges største eksportnæring og forventes å oppnå interesse fra bransjemedier (kyst.no, Intrafish.no), næringslivsmedier (DN, etc.) og regionale medier (NRK-Vestland). Nyhetssaker fra prosjektet vil bli publisert på Veterinærinstituttets nettside. Erfaringsmessig blir disse sakene ofte videreformidlet av andre medier. Det planlegges minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
Effekt av AkvaNest tareskjul på velferd og lusespising hos rognkjeks er undersøkt
Prosjekt: 901781
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ása Johannesen
Ansvarlig organisasjon: Firum P/F (tidl. Fiskaaling P/F)
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke effekten av AkvaNest tareskjul på velferd og lusespising hos rognkjeks.
Delmål
1. Å etablere en pålitelig metode for observasjon av lusespising (arbeidspakke 1 (AP 1)).
2. Å bestemme egnetheten av levende tareskjul for fremmelse av god rognkjeks velferd (AP 2+4).
3. Å fastslå hvorvidt bruken av levende tareskjul øker om lusespising i henhold til både aktivitet og effekt (AP 3+5).
Å undersøke effekten av AkvaNest tareskjul på velferd og lusespising hos rognkjeks.
Delmål
1. Å etablere en pålitelig metode for observasjon av lusespising (arbeidspakke 1 (AP 1)).
2. Å bestemme egnetheten av levende tareskjul for fremmelse av god rognkjeks velferd (AP 2+4).
3. Å fastslå hvorvidt bruken av levende tareskjul øker om lusespising i henhold til både aktivitet og effekt (AP 3+5).
Forventet nytteverdi
Et bedre skjul for rognkjeks, og spesielt et som er laget av levende
materiale, har mange fordeler for oppdrettsnæringen. Utover at disse skjulene kan øke overlevelsesgraden og renseeffekten av rognkjeks, er de også fordelaktige ved at de reduserer forurensingen av mikroplast, som ellers kommer fra plastikkskjul.
Økt lusespising og økt overlevelsesgrad av rognkjeks betyr reduserte kostnader til
både avlusing og innkjøp av flere rognkjeks. Om det viser seg at tareskjulene
er gode for rognkjeks, er det vinn-vinn situasjon for lakseoppdrettere, fiskevelferd og
miljø.
Hovedfunn
• Tareskjul er egnet som skjulesteder for rognkjeks, og kan ha gunstige effekter på rognkjeksens helse gjennom påvirkning på den bakterielle samfunnen på rognkjeksens hud.
• Type skjulested som tilbys, påvirker ikke rognkjeksens lusespiseaktivitet, i det minste ikke på kort sikt.
• Lakselus funnet i rognkjeksens mager kan ha blitt spist 1–2 uker før disseksjon, noe som gjør det vanskelig å vurdere renseeffekten ut fra innholdet i magen.
• Lakselus funnet i rognkjeksens mager kan ha blitt spist 1–2 uker før disseksjon, noe som gjør det vanskelig å vurdere renseeffekten ut fra innholdet i magen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Effekt av rognkjeks beregnes ofte etter undersøkelse av mageinnhold og da vil det være avgjørende å vite hvor fort lusa fordøyes. resultater i dette prosjektet gir lengre fordøyelsestid enn Staven et al., 2024, noe som gir usikkerhet i beregning av effekten.
Bruk av levende tareskjul er egnet til bruk. Det ble ikke funnet at det ga bedre effekt på lusebeiting, men heller ikke dårligere.
Bruk av levende tare vil uansett gi mindre bruk av plast i merdene, som er positivt.
Bruk av levende tareskjul er egnet til bruk. Det ble ikke funnet at det ga bedre effekt på lusebeiting, men heller ikke dårligere.
Bruk av levende tare vil uansett gi mindre bruk av plast i merdene, som er positivt.
Formidlingsplan
En eller flere fra prosjektgruppen vil delta i diverse forsamlinger og møter relevante for næringen, som for eksempel Aqua Nor og Rensefiskkonferansen eller Lusekonferansen, for å formidle resultater fra forskningen så raskt som mulig.
Nyhetsbrev vil bli sendt til Norsk Fiskeoppdrett for å rekke vidt innen næringen. For å rekke allmennheten vil man kontakte ung.forskning.no for å spørre dem om de vil formidle resultatene.
Dessuten vil resultatene bli gitt ut i en vitenskapelig artikkel og presentert på en akademisk konferanse, eksempelvis Aquaculture Europe og/eller Sea Lice.
Nyhetsbrev vil bli sendt til Norsk Fiskeoppdrett for å rekke vidt innen næringen. For å rekke allmennheten vil man kontakte ung.forskning.no for å spørre dem om de vil formidle resultatene.
Dessuten vil resultatene bli gitt ut i en vitenskapelig artikkel og presentert på en akademisk konferanse, eksempelvis Aquaculture Europe og/eller Sea Lice.
Web-verktøyet for alge- og manetberedskap er videreutviklet og forbedret som praktisk verktøy for næringsaktørene
Prosjekt: 901930
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Trine Dale
Ansvarlig organisasjon: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
Resultatmål
1. Å komplettere og ferdigstille kunnskapsbiblioteket, dvs. utfylle kunnskapsbiblioteket med relevant litteratur, lage sammendrag og lenker til artikkel med sammendrag.
2. Å øke brukervennligheten ved å forbedre en del grunnleggende funksjoner, visuelt uttrykk og utarbeide mer realistiske endepunkt for noen funksjoner.
2. Å øke brukervennligheten ved å forbedre en del grunnleggende funksjoner, visuelt uttrykk og utarbeide mer realistiske endepunkt for noen funksjoner.
Forventet nytteverdi
Økt brukervennlighet og fullstendighet vil bidra til at bruker får bedre informasjon som beslutningsstøtte.
Hovedfunn
Oppgradering av web-verktøy for alge og manetberedskap.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Web-verktøyet er nå klart for bruk og vil trenge kontinuerlig oppdatering for å inneholde siste nytt innen kunnskap på alger og maneter.
Formidlingsplan
Prosjektet i seg selv er et formidlingstiltak, og ferdig resultat vil presenteres aktivt av NIVA og også av FHF i relevante sammenhenger.
Kvalitet laksefisk
Utviklet og testet ny teknologi for rensing og gjenbruk av prosessvann ved norske lakseslakterier
Prosjekt: 901763
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Robert Wolff
Ansvarlig organisasjon: HL.Skjong AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og teste ut ny teknologi i fullskala for rensing og gjenbruk av prosessvann fra utblødningstanker ved norske lakseslakterier.
Å utvikle og teste ut ny teknologi i fullskala for rensing og gjenbruk av prosessvann fra utblødningstanker ved norske lakseslakterier.
Delmål
1. Å utarbeide kravspesifikasjon og beskrivelse av nødvendig produksjonsunderlag for teknologien.
2. Å utarbeide forsøksdesign og modeller for gjennomføring av fullskalaforsøk.
3. Å sammenstilling av prototype – bygging og funksjonstesting.
4. Å gjennomføre fullskala modellforsøk og uttesting – teknologivurdering.
5. Å foreta re-design og feilretting.
Forventet nytteverdi
Innovasjonen kan bidra til å redusere energikostnader, vannforbruk og kjemikalieforbruk knyttet til håndtering av prosessvann. Rensing av blodvann har et stort potensial utover implementering i landbaserte lakseslakterier, blant annet om bord i bløggebåter.
Tiltaket kan bidra til å redusere eksisterende kapasitetsutfordringer for sluttrensing av prosessvann, som er en kjent problemstilling hos mange lakseslakteri, og dermed øke produksjonskapasitet.
I dag skapes det ca. 35 000 tonn restråstoff fra oppdrettsnæringen som ikke benyttes, og det aller meste av dette er blod. Dersom det er mulig å ta ut biomasse fra blodvannet kan dette bidra til økt verdiskaping dersom man finner anvendelse for dette. I dag blir mesteparten av denne biomassen sluppet ut via slakterienes renseanlegg.
Reduksjon i smittepresset under utblødning kan være et viktig tiltak for bedret kvalitet, forlenget holdbarhet og tryggere produkt. På sikt kan dette gi oppdrettsnæringen større tillit i markedet, bedre mattrygghet og redusere matsvinn.
Tiltaket kan bidra til å redusere eksisterende kapasitetsutfordringer for sluttrensing av prosessvann, som er en kjent problemstilling hos mange lakseslakteri, og dermed øke produksjonskapasitet.
I dag skapes det ca. 35 000 tonn restråstoff fra oppdrettsnæringen som ikke benyttes, og det aller meste av dette er blod. Dersom det er mulig å ta ut biomasse fra blodvannet kan dette bidra til økt verdiskaping dersom man finner anvendelse for dette. I dag blir mesteparten av denne biomassen sluppet ut via slakterienes renseanlegg.
Reduksjon i smittepresset under utblødning kan være et viktig tiltak for bedret kvalitet, forlenget holdbarhet og tryggere produkt. På sikt kan dette gi oppdrettsnæringen større tillit i markedet, bedre mattrygghet og redusere matsvinn.
Hovedfunn
• Teknologien bør ha kapasitet til å rense størst mulig andel av vannvolumet i utblødningstanken, og
eventuelt ved tømming av tank etter produksjonsslutt.
• Energiforbruket bør ikke overstige den samlede reduksjonen i energiforbruk per kubikkmeter sjøvann i eksisterende prosesser.
• Teknologien bør ha et plasseffektivt design og plasseres nærmest mulig bruksområdet.
• Renseteknologien har vist en gjennomsnittlig økning i UV-transmisjon i vannfasen på 56 prosentpoeng, med en UV-transmisjon over 60 % i renset prosessvann.
• Nitrogen og fosfor ble redusert med henholdsvis 49 % og 47 % i blodvannet.
• Samlet sett ser det ut til at tidsstyrt kjøring gir best renseeffekt, men det vil være hensiktsmessig å drifte sentrifugen med en kombinasjon av sensorstyring og tidsstyring.
• Under gjenbruk stabiliserte belastningen i blodvannet seg på lavere nivå enn det som tidligere er målt i samme system. Tilbakeføringen av renset vann var plassert slik at det er noe usikkert om effekten kun kan tilskrives innføring av renseteknologien.
• Med tilpasninger har løsningen potensiale til å gi en betydelig reduksjon i vannforbruk, og redusere behovet for sluttrensing
• Energiforbruket bør ikke overstige den samlede reduksjonen i energiforbruk per kubikkmeter sjøvann i eksisterende prosesser.
• Teknologien bør ha et plasseffektivt design og plasseres nærmest mulig bruksområdet.
• Renseteknologien har vist en gjennomsnittlig økning i UV-transmisjon i vannfasen på 56 prosentpoeng, med en UV-transmisjon over 60 % i renset prosessvann.
• Nitrogen og fosfor ble redusert med henholdsvis 49 % og 47 % i blodvannet.
• Samlet sett ser det ut til at tidsstyrt kjøring gir best renseeffekt, men det vil være hensiktsmessig å drifte sentrifugen med en kombinasjon av sensorstyring og tidsstyring.
• Under gjenbruk stabiliserte belastningen i blodvannet seg på lavere nivå enn det som tidligere er målt i samme system. Tilbakeføringen av renset vann var plassert slik at det er noe usikkert om effekten kun kan tilskrives innføring av renseteknologien.
• Med tilpasninger har løsningen potensiale til å gi en betydelig reduksjon i vannforbruk, og redusere behovet for sluttrensing
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at sentrifugering kan være en nyttig teknologi for rensing av prosessvann dersom sentrifugen er riktig dimensjonert til oppgaven. Sentrifugen som ble benyttet i prosjektet var sannsynligvis litt liten, men ga likevel et tydelig bilde av hvilket potensiale som ligger i slike løsninger for rensing av prosessvann i lakseslakteri spesielt, og fiskeindustrien generelt.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet foreslås spredd så vidt som mulig i tråd med FHFs ønsker, og med respekt for ervervede kommersielle rettigheter og interesser hos partnere.
Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter og arbeidsmøter. Resultatene vil også presenteres i fagtidsskrift og populærvitenskapelige fora (Fiskeribladet, Gemini etc). Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres gjennom FHF sine kanaler.
Prosjektgruppen har knyttet til seg representanter fra havbruksklyngen NCE Aquatech Cluster som vil arrangere arbeidsmøte/seminar for formidling av prosjektfunn og resultater for et slakterinettverk som fasiliteres av NCE Aquatech Cluster. I tillegg vil NCE Aquatech Cluster også bidra til spredning av prosjektresultater i næringen. Resultater og relevant informasjon fra prosjektet vil bli publisert gjennom NCE Aquatech Cluster sine nettsider, i tillegg vil det bli laget én nyhetssak som deles i sosiale medier og på relevante bransjenettsider (Intrafish, Kyst.no).
Film vil ble produsert for å presentere prosjektet.
Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter og arbeidsmøter. Resultatene vil også presenteres i fagtidsskrift og populærvitenskapelige fora (Fiskeribladet, Gemini etc). Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres gjennom FHF sine kanaler.
Prosjektgruppen har knyttet til seg representanter fra havbruksklyngen NCE Aquatech Cluster som vil arrangere arbeidsmøte/seminar for formidling av prosjektfunn og resultater for et slakterinettverk som fasiliteres av NCE Aquatech Cluster. I tillegg vil NCE Aquatech Cluster også bidra til spredning av prosjektresultater i næringen. Resultater og relevant informasjon fra prosjektet vil bli publisert gjennom NCE Aquatech Cluster sine nettsider, i tillegg vil det bli laget én nyhetssak som deles i sosiale medier og på relevante bransjenettsider (Intrafish, Kyst.no).
Film vil ble produsert for å presentere prosjektet.
Kartlagt muligheter for utvikling av hurtigtest for påvisning av Listeria
Prosjekt: 901822
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Birgitte Moen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge om en utvikling av hurtigtest (20–30 minutter) for påvisning av Listeria i havbruksnæringen er gjennomførbart.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
Å kartlegge om en utvikling av hurtigtest (20–30 minutter) for påvisning av Listeria i havbruksnæringen er gjennomførbart.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner og nåværende metodikk (AP1).
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner for den ideelle hurtigtesten.
• Å gi en faglig oversikt over eksisterende tester på markedet og teknologien bak.
• Å gi en oversikt over sensitivitet, tid og eventuell validering etter ISO 16140-2:2016 for de mest lovende metodene.
• Å kartlegge nye lovende metoder og teknologier (AP2).
• Å gi en sammenfatning av mulighetsrommet til nåværende teknologier og vurdere gjennomførbarheten av å utvikle en ny og raskere test.
• Å vurdere de økonomiske kostnadene knyttet til utvikling og validering av en ny hurtigtest.
• Å ferdigstille rapport som også identifiserer vesentlige kunnskapshull og FoU-behov for å sikre raks og sikker kontroll av Listeria på laks i havbruksnæringen i fremtiden.
• Å formidle kunnskap om eksisterende og framtidige hurtigmetoder (AP3).
• Å presentere resultater i bransjeblader, bransjemøter, nyhetssaker og rapporter.
• Å kartlegge funksjonelle spesifikasjoner for den ideelle hurtigtesten.
• Å gi en faglig oversikt over eksisterende tester på markedet og teknologien bak.
• Å gi en oversikt over sensitivitet, tid og eventuell validering etter ISO 16140-2:2016 for de mest lovende metodene.
• Å kartlegge nye lovende metoder og teknologier (AP2).
• Å gi en sammenfatning av mulighetsrommet til nåværende teknologier og vurdere gjennomførbarheten av å utvikle en ny og raskere test.
• Å vurdere de økonomiske kostnadene knyttet til utvikling og validering av en ny hurtigtest.
• Å ferdigstille rapport som også identifiserer vesentlige kunnskapshull og FoU-behov for å sikre raks og sikker kontroll av Listeria på laks i havbruksnæringen i fremtiden.
• Å formidle kunnskap om eksisterende og framtidige hurtigmetoder (AP3).
• Å presentere resultater i bransjeblader, bransjemøter, nyhetssaker og rapporter.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi næringen en oversikt over ulike metoder på markedet med fordeler og utfordringer. Prosjektet vil videre gi en oversikt over mulighetsrommet for å utvikle en raskere metode for deteksjon av Listeria. Prosjektet vil gi et grunnlag for å vurdere mulighetene for en innsats i utvikling av enda raskere deteksjonsmetoder til bruk i sjømatnæringen.
Hovedfunn
• Dagens hurtigmetoder på markedet er ikke spesielt raske. Raskeste validerte metode (real-time PCR) tar 20 timer hvorav 90 % av tiden er oppformeringstrinnet og 10 % er påvisningstrinnet. Det finnes kommersielle metoder som tar 6–8 timer, men disse mangler validering og er kun beregnet på miljøprøver. I tillegg finnes det en kommersiell test for Listeria spp. (kun miljøprøver) som tar kun 1 time.
• Oversikt (tabeller) over kommersielt tilgjengelige hurtigmetoder for påvisning av Listeria med påvisningsprinsipp, vanskelighetsgrad og total analysetid.
• Oversikt (tabeller) over kommersielt tilgjengelige hurtigmetoder for påvisning av Listeria med påvisningsprinsipp, vanskelighetsgrad og total analysetid.
• Med dagens regelverk og teknologi vil det ikke være mulig å utvikle en hurtigmetode som tar 20–30 minutter. Dersom teknologiske barrierer overkommes og markedet etterspør det, kan det kanskje i framtiden være mulig å komme ned på en analysetid på 8–10 timer. Dette vil bety at en stor andel laks- og ørretbedrifter kan varsle renholdere før neste renhold og holde tilbake produkter før de når markedet.
• Det er likevel et mulighetsrom for utvikling av raskere metoder, ned mot 30 minutter, men disse vil være mindre sensitive enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
• Det er likevel et mulighetsrom for utvikling av raskere metoder, ned mot 30 minutter, men disse vil være mindre sensitive enn regelverket krever. Denne typen tester vil likevel kunne være et nyttig tillegg til ISO-validerte metoder.
• Nye metoder bør i tillegg til hurtighet fokusere på å skille mellom levende og døde bakterier, samt gi mer enn bare et positivt eller negativt svar, dvs. genotyping.
• Dagens genotypingsmetoder (MLST, CC, GENE-UP Typer) er for grovmaskede til å avdekke sannsynlige smittekilder, smittespredning og egenskaper til Listeria, men kan gi raskere svar og enklere databearbeiding. De egner seg derfor som et utgangspunkt for valg av isolater til helgenomsekvensering, å kunne avkrefte en smittekilde/smittevei, vurdere risiko og gir tidlige indikasjoner på etablering og eliminering av husstammer.
• Dagens genotypingsmetoder (MLST, CC, GENE-UP Typer) er for grovmaskede til å avdekke sannsynlige smittekilder, smittespredning og egenskaper til Listeria, men kan gi raskere svar og enklere databearbeiding. De egner seg derfor som et utgangspunkt for valg av isolater til helgenomsekvensering, å kunne avkrefte en smittekilde/smittevei, vurdere risiko og gir tidlige indikasjoner på etablering og eliminering av husstammer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har hatt en gjennomgang av status for utvikling av hurtigtester for påvisning av Listeria. Gjennomgangen setter opp hva som er tilgjengelig i markedet av ulike metoder og hvilke svakheter og styrker som gjelder for hver enkelt. Prosjektet vurderes å ha stor nytte for næringen.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Fagrapporter vil legges ut på FHFs nettside
• Bransjemøter og webinar for næringen
• Resultater gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside og gjennom sosiale medier.
• Fagrapporter vil legges ut på FHFs nettside
• Bransjemøter og webinar for næringen
• Resultater gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside og gjennom sosiale medier.
Rammebetingelser (havbruk)
Det er utviklet et åpent digitalt tilgjengelig faglig læreverk for bruk direkte i havbruksnæringen, og for høyere utdanning innen havbruk
Prosjekt: 901702
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Turid Mørkøre
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Å utvikle et faglig læreverk for bruk direkte i havbruksnæringen, og for høyere utdanning innen havbruk. Læreverket vil dekke følgende tema:
1. Anatomi og fysiologi
2. Avl og genombiologi
3. Fôr og fôrressurser
4. Fiskehelse og fiskevelferd
5. Teknologi og miljø
6. Slakting og filetkvalitet
1. Anatomi og fysiologi
2. Avl og genombiologi
3. Fôr og fôrressurser
4. Fiskehelse og fiskevelferd
5. Teknologi og miljø
6. Slakting og filetkvalitet
Forventet nytteverdi
Oppdrettsnæringen er en kunnskapsbasert næring, og det er viktig at næringsaktører og studenter har tilgang til oppdatert kunnskap. Dette læreverket vil bidra til at ny og oppdatert kunnskap tas i bruk direkte i havbruksnæringen, og innen høyere utdanning i havbruk.
Læreverket vil være åpent tilgjengelig og vil utvikles etter dagens pedagogiske prinsipper med interaktiv læring som en bærebjelke og derved bidra til effektivt læringsutbytte og implementering av ny kunnskap.
Læreverket vil være åpent tilgjengelig og vil utvikles etter dagens pedagogiske prinsipper med interaktiv læring som en bærebjelke og derved bidra til effektivt læringsutbytte og implementering av ny kunnskap.
Hovedfunn
• Det er utviklet et læreverk som ligger her: Havbrukslære.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Vurderes som svært nyttig som en felles kunnskapsplattform for nye som kommer inn i næringen, og mulig faglig oppdatering for alle som jobber i næringen i dag.
Formidlingsplan
Ved oppstart av prosjektet vil det bli gitt informasjon om læreverket gjennom relevante kanaler. Læreverket lanseres på Aqua Nor 2023 (august).
I forbindelse med lanseringen, vil det bli gitt oversiktsforedrag innen hvert tema i læreverket.
I forbindelse med lanseringen, vil det bli gitt oversiktsforedrag innen hvert tema i læreverket.
Kunnskapsgrunnlag, konkrete anbefalinger og tiltak som kan implementeres for å bedre HMS i havbruksnæringen
Prosjekt: 901801
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Trine Thorvaldsen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å etablere kunnskap og tiltak for sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser i havbruksnæringen.
Delmål
1. Å oppdatere og sammenstille kunnskap om felles og særskilte utfordringer for HMS i ulike produksjonsformer, som kan bidra til å forebygge arbeidsrelatert fravær og frafall fra næringen.
2. Å evaluere organisatoriske og teknologiske forhold som påvirker HMS i ulike produksjonsformer, som kan legges til grunn for organisering av arbeid, utforming av arbeidsplasser og utstyr.
Å etablere kunnskap og tiltak for sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser i havbruksnæringen.
Delmål
1. Å oppdatere og sammenstille kunnskap om felles og særskilte utfordringer for HMS i ulike produksjonsformer, som kan bidra til å forebygge arbeidsrelatert fravær og frafall fra næringen.
2. Å evaluere organisatoriske og teknologiske forhold som påvirker HMS i ulike produksjonsformer, som kan legges til grunn for organisering av arbeid, utforming av arbeidsplasser og utstyr.
3.. Å utarbeide målrettede tiltak som kan nyttiggjøres i det
systematiske HMS-arbeidet internt i selskapene.
Forventet nytteverdi
Å redusere arbeidsrelatert fravær og frafall i en ulykkesutsatt næring dreier seg
om arbeidstakernes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, som beskrevet i
Arbeidsmiljøloven. Et arbeidsskadedødsfall har store konsekvenser og
kostnader – spesielt for de personlig berørte, men også i et
samfunnsperspektiv.
Hovedfunn
• Fall, støt og klemskader er de hyppigst rapporterte ulykkestypene på oppdrettsanlegg og
havbruksfartøy.
• Belastning og ulykker er hovedårsak til arbeidsrelatert fravær og bekymring hos ansatte i havbruksnæringen.
• Nye konsepter kan innebære endrede og større farer på grunn av store dimensjoner og krefter.
• HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at det er tilstrekkelige ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid.
• Belastning og ulykker er hovedårsak til arbeidsrelatert fravær og bekymring hos ansatte i havbruksnæringen.
• Nye konsepter kan innebære endrede og større farer på grunn av store dimensjoner og krefter.
• HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at det er tilstrekkelige ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt oppdatert kunnskapsgrunnlag om sentrale tema for HMS i havbruk. Det er gitt konkrete anbefalinger og tiltak som kan implementeres og tas i bruk for å bedre HMS.
Formidlingsplan
Prosjektet skal utvikle en digital veileder i form av en nettside. Den primære
målgruppen for siden er oppdrettsselskapene, som kan bruke den i det
systematiske HMS-arbeidet internt. Formidling fra prosjektet vil også gjøres
gjennom pressemeldinger, sosiale medier, faglige foredrag og podkast.
Felles satsingsområder
Sameksistens
Det er utarbeidet en kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen
Prosjekt: 901749
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Tale Skrove
Ansvarlig organisasjon: SALT Lofoten AS
Resultatmål
Prosjektet har levert en kunnskapssammenstilling om bruk av areal for hele sjømatnæringen. Det er nyttig å få en mer kunnskapsbasert forvaltning av arealene. Prosjektet peker også på store kunnskapsbehov for kartlegging av ulike areal og hvilken betydning kvaliteten av areal har for næringen.
Forventet nytteverdi
Ved å dokumentere dagens og framtidens arealbehov vil fiskeri- og havbruksnæringen få et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å argumentere for sine arealbehov fremover. Dette kunnskapsgrunnlaget vil ha stor verdi både på kort sikt og lang sikt for forvaltningsmyndigheter i planleggingen av ny aktivitet til havs. Økt kunnskap om de naturgitte kvalitetene ved arealer som benyttes i dag, kan gi både fiskerinæringen og oppdrettsnæringen innsikt som kan ha betydning i utviklingen av nye teknologiske og metodiske løsninger. Prosjektet vil kartlegge eventuelle endringer i arealbruk for næringene de siste ti årene, som videre vil kunne gi en pekepinn på hva som kan forventes av endringer fremover.
Hovedfunn
• Sluttseddeldata med en oppløsning til fangstruter og hovedområder gir en god oversikt over den overordnede arealbruken til hele fiskeflåten. Funnene viser hvordan den totale arealbruken varierer både på et romlig og et tidsmessig plan.
• Den erfaringsbaserte kunnskapen om fiskeredskapenes arealbruk samlet inn i dette prosjektet gir en god oversikt over arealbruken ved ulike faser ved fisket, og kan brukes til å vurdere arealbruk på en lokal skala, og da opp mot eventuelle faste installasjoner.
• Havbruksnæringen trekker nordover. Lokaliteter klarert siden 2011 ligger i gjennomsnitt omtrent én grad lengre nord enn lokaliteter klarert før 2011.
• Havbrukslokaliteter har større overflateareal, ligger lengre fra land og på dypere områder enn tidligere når lokaliteter klarert siden 2011 sammenlignes med lokaliteter klarert før 2011.
• Det etterspørres kunnskap om arealbruk i fin oppløsning som kan benyttes til å gjøre vurderinger på lokal skala, og det påpekes at informasjon sammenstilt i kart er et svært effektivt verktøy. For fiskerinæringen poengteres det at i tillegg til kunnskap om arealene som benyttes til den aktive fiskefasen, er det svært viktig med god kunnskap om arealene som er i indirekte bruk, for eksempel til transportetapper, og områder som er viktige for å opprettholde økosystemene i havet.
• Det kommer fram et stort behov for kunnskap om arealenes kvaliteter. God grunnkartlegging av kysten trekkes fram som svært viktig, og det vises til et stort behov for tiltak som Mareano og Marine grunnkart. Det etterspørres god dekning av disse for hele landet.
• Den erfaringsbaserte kunnskapen om fiskeredskapenes arealbruk samlet inn i dette prosjektet gir en god oversikt over arealbruken ved ulike faser ved fisket, og kan brukes til å vurdere arealbruk på en lokal skala, og da opp mot eventuelle faste installasjoner.
• Havbruksnæringen trekker nordover. Lokaliteter klarert siden 2011 ligger i gjennomsnitt omtrent én grad lengre nord enn lokaliteter klarert før 2011.
• Havbrukslokaliteter har større overflateareal, ligger lengre fra land og på dypere områder enn tidligere når lokaliteter klarert siden 2011 sammenlignes med lokaliteter klarert før 2011.
• Det etterspørres kunnskap om arealbruk i fin oppløsning som kan benyttes til å gjøre vurderinger på lokal skala, og det påpekes at informasjon sammenstilt i kart er et svært effektivt verktøy. For fiskerinæringen poengteres det at i tillegg til kunnskap om arealene som benyttes til den aktive fiskefasen, er det svært viktig med god kunnskap om arealene som er i indirekte bruk, for eksempel til transportetapper, og områder som er viktige for å opprettholde økosystemene i havet.
• Det kommer fram et stort behov for kunnskap om arealenes kvaliteter. God grunnkartlegging av kysten trekkes fram som svært viktig, og det vises til et stort behov for tiltak som Mareano og Marine grunnkart. Det etterspørres god dekning av disse for hele landet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert en kunnskapssammenstilling om bruk av areal for hele sjømatnæringen. Det er nyttig å få en mer kunnskapsbasert forvaltning av arealene. Prosjektet peker også på store kunnskapsbehov for kartlegging av ulike areal og hvilken betydning kvaliteten av areal har for næringen.
Formidlingsplan
Målgruppen for formidling av dette prosjektet er, i prioritert rekkefølge: norske forvaltningsmyndigheter, aktører i fiskeri- og havbruksnæringen, forskere, studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer og andre interessenter.
Prosjektet og resultater formidles gjennom:
• tre delrapporter som samles i sluttrapporten “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen”
• distribuering av rapportene gjennom våre kanaler (nettside, Facebook®og Instagram®) og FHFs kanaler, samt at rapportene sendes til utvalgte personer fra de prioriterte målgruppene
• intervjuer og arbeidsverksted med næring og forvaltning
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om arealbruk i norsk fiskerinæring
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om bruk av sjøareal i norsk oppdrettsnæring
• distribusjon av de populærvitenskapelige artiklene, målrettet mot studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer
• vitenskapelig artikkel om endring i arealbruk for fiske etter kommersielle arter i norske farvann
• foredrag på konferanser og lignende
• kronikk
• åpent sluttseminar
Prosjektet og resultater formidles gjennom:
• tre delrapporter som samles i sluttrapporten “Kunnskapssammenstilling om bruk av sjøareal for hele sjømatnæringen”
• distribuering av rapportene gjennom våre kanaler (nettside, Facebook®og Instagram®) og FHFs kanaler, samt at rapportene sendes til utvalgte personer fra de prioriterte målgruppene
• intervjuer og arbeidsverksted med næring og forvaltning
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om arealbruk i norsk fiskerinæring
• populærvitenskapelig og interaktiv artikkel om bruk av sjøareal i norsk oppdrettsnæring
• distribusjon av de populærvitenskapelige artiklene, målrettet mot studenter innen fiskeri, havbruk og blå næringer
• vitenskapelig artikkel om endring i arealbruk for fiske etter kommersielle arter i norske farvann
• foredrag på konferanser og lignende
• kronikk
• åpent sluttseminar