Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2024 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt inkludert en veileder for næringen
Prosjekt: 901768
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Thor Magne Jonassen
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge og systematisere eksisterende kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt. Dette blir gjort gjennom en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt om vannmiljø og andre forhold ved transport og behandling av laks i brønnbåt som kan påvirke laksens robusthet.
Delmål
1. Å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om vannmiljø og andre relevante forhold under transport og ved behandling av laks i brønnbåt.
2. Å innhente og sammenfatte erfaringsbasert kunnskap fra næringen og kompetansemiljø om vannmiljø og operasjonelle forhold under transport og ved behandling av laks i brønnbåt.
3. Å utvikle en digital håndbok/oppslagsverk for beste praksis for bruk av brønnbåt, inkludert case-studier fra god og dårlig praksis.
Å kartlegge og systematisere eksisterende kunnskap som reduserer biologisk risiko i brønnbåt. Dette blir gjort gjennom en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt om vannmiljø og andre forhold ved transport og behandling av laks i brønnbåt som kan påvirke laksens robusthet.
Delmål
1. Å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om vannmiljø og andre relevante forhold under transport og ved behandling av laks i brønnbåt.
2. Å innhente og sammenfatte erfaringsbasert kunnskap fra næringen og kompetansemiljø om vannmiljø og operasjonelle forhold under transport og ved behandling av laks i brønnbåt.
3. Å utvikle en digital håndbok/oppslagsverk for beste praksis for bruk av brønnbåt, inkludert case-studier fra god og dårlig praksis.
Forventet nytteverdi
Kunnskap fra prosjektet kan bidra til bedre lønnsomhet i forbindelse med
bedre transport og behandling, redusert dødelighet, bedre fiskehelse og
forhindre redusert vekst som følge av at fisken svekkes etter behandling i
brønnbåt.
Hovedfunn
• Hovedleveransen fra prosjektet er Brønnbåtveilederen.no, en digital veileder for optimalisering av fiskevelferd ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks.
• Kunnskapsgrunnlaget er basert på 152 vitenskapelige artikler og rapporter som er tilgjengelig via en søkbar database med oppsummering og konklusjon fra artiklene.
• Dette ble supplert med innhentet erfaringsbasert kunnskap, som spesielt presiserte viktigheten av god organisering og kommunikasjon, samt erfarent personell i ansvarlige posisjoner (ledende/kritiske roller) for å oppnå et godt resultat.
• Typiske situasjoner/caser fra hendelsesrapporter der ting går galt (økt dødelighet) er beskrevet, og er spesielt knyttet til bruk av ferskvann og lukket transport.
• Kunnskapsgrunnlaget er basert på 152 vitenskapelige artikler og rapporter som er tilgjengelig via en søkbar database med oppsummering og konklusjon fra artiklene.
• Dette ble supplert med innhentet erfaringsbasert kunnskap, som spesielt presiserte viktigheten av god organisering og kommunikasjon, samt erfarent personell i ansvarlige posisjoner (ledende/kritiske roller) for å oppnå et godt resultat.
• Typiske situasjoner/caser fra hendelsesrapporter der ting går galt (økt dødelighet) er beskrevet, og er spesielt knyttet til bruk av ferskvann og lukket transport.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Brønnbåtveilederen (bronnbatveilederen.no) vil bli et nyttig bidrag for optimalisering av drift og risikovurderinger av brønnbåt operasjoner for å sikre beste mulig fiskevelferd. Her finner man oversikt over kunnskap både for forberedelser, lassing og lossing samt selve transporten. Det er bl.a. en grundig systembeskrivelse av brønnbåter. Eksemplene på uønskede hendelser kan være nyttig slik at man kan lære av hverandres feil.
Formidlingsplan
Selve leveransen er et digitalt formidlingsverktøy åpent tilgjengelig
gjennom egen portal. Det viktigste blir derfor å gjøre prosjektet og
nettstedet kjent. Målet er at brukergrensesnittet skal være så enkelt og
intuitivt at det ikke krever opplæring eller annen presentasjonsform, og
det blir testet hos brukere. Hovedkonklusjoner fra prosjektet og
formidlingsverktøyet vil bli presentert på FHF-konferanser, nyhetsbrev,
oppslag i Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, intrafish.no, ilaks.no o.l. Det er
lagt opp at prosjektet hoster hjemmesiden og drifter denne i inntil to år.
Viktig arena som bidrag til bedret gjellehelse
Prosjekt: 901893
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Mona Gjessing
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Å arrangere Gill Health Initiative-møte i Oslo 25.–26. oktober 2023 og sikre
formidling fra møtet.
Forventet nytteverdi
Dårlig gjellehelse er identifisert som en av de viktigste årsakene til tap i
norsk oppdrettsnæring, men det er også et viktig problem i internasjonal
akvakultur. Informasjonsdeling på tvers av bransjer og landegrenser er
nødvendig for å bekjempe sykdom og finne gode måter å forebygge på.
GHI-møtet har som et viktig formål å være en møteplass for å formidle
forskningsresultater og felterfaringer som kan bidra til beste praksis for
håndtering av gjellesykdom. Møtesammendrag (abstracts) og annen relevant
informasjon vil bli åpent publisert på GHI sin nettside og gjøres
synlig/tilgjengelig fra sosiale media-kanaler (LinkedIn®, Facebook® etc.) og nettsiden til Veterinærinstituttet, FHF og andre potensielt støttende institusjoner og
sponsorer.
Hovedfunn
• Gill Health Initiative (GHI)-møtet ble avholdt i Oslo 25.–26. oktober 2023 med 90 deltagere fra Skottland,
Irland, Chile, Australia, Færøyene og Norge.
• Informasjon fra møtet tyder på at nye typer avlusningsmetoder og klimaforandringer trolig er med på å forklare noe av årsaken til gjellesykdomsproblematikken.
• Standardisering av metoder og i enda større grad jobbe interdisiplinært og å se helheten er viktig.
• Informasjon fra møtet tyder på at nye typer avlusningsmetoder og klimaforandringer trolig er med på å forklare noe av årsaken til gjellesykdomsproblematikken.
• Standardisering av metoder og i enda større grad jobbe interdisiplinært og å se helheten er viktig.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
GHI er en viktig møteplass for foskere og næringen fra de lakseproduserende landene for å diskutere gjellehelseproblemer og løfte frem felles FoU-behov.
Formidlingsplan
Presentasjonene legges ut på GHI slik at deltagerne har mulighet til å se
på disse i etterkant. Høydepunkter fra møtet publiseres i Norsk
fiskeoppdrett.
Havbruk og miljø
Ny kunnskap om forbedrede metoder for skånsom og effektiv avlusing og oppsamling av lakselus
Prosjekt: 901450
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Magne Arnø Møksvold
Ansvarlig organisasjon: Åkrehamn Trålbøteri AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle ny skånsom, effektiv metode for avlusing av laks, og oppsamling av lakselus.
Å utvikle ny skånsom, effektiv metode for avlusing av laks, og oppsamling av lakselus.
Resultatmål
• Å utvikle en ressurs- og miljøvennlig metode for oppsamling av lus under avlusing av laks. Metoden skal være kostnadsbesparende for oppdretter.
• Å utvikle en skånsom metode for å sortere ut rensefisk før eventuell biologisk/ mekanisk avlusning.
Effektmål
Å utvikle en metode for å effektivt fange opp all lus som løsner fra laksen.
• Å utvikle en ressurs- og miljøvennlig metode for oppsamling av lus under avlusing av laks. Metoden skal være kostnadsbesparende for oppdretter.
• Å utvikle en skånsom metode for å sortere ut rensefisk før eventuell biologisk/ mekanisk avlusning.
Effektmål
Å utvikle en metode for å effektivt fange opp all lus som løsner fra laksen.
Delmål
• Å utvikle prototype innen april 2018.
• Å unngå å stresse fisk ved aktivitet.
• Å kommersialisere produktet og konseptet som er under utvikling.
• Å sortere laks og rensefisk.
• Å unngå å stresse fisk ved aktivitet.
• Å kommersialisere produktet og konseptet som er under utvikling.
• Å sortere laks og rensefisk.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
• høynet fiskevelferd
• dødelighet unngås
• rensefisken tas vare på
• giftstoffer i havet unngås
• kostnader med avlusing reduseres
• fange opp all lakselus
• høynet fiskevelferd
• dødelighet unngås
• rensefisken tas vare på
• giftstoffer i havet unngås
• kostnader med avlusing reduseres
• fange opp all lakselus
Hovedfunn
• Trenging kan ikke gjøres manuelt eller maskinelt. Dette tar for lang tid og laksen blir stresset.
• Det planlegges en type trykkluftsystem med motstrøm/medstrøms for å veilede laks, lakselus og rensefisk på riktig vei.
• Det vil også bli testet ut at seksjon får stå i merd i over lengre tid, for å oppdage eller utelukke at laks vil bruke dette som en egen rensestasjon, for å bli kvitt lusa.
• Ivaretakelse av rensefisk som en positiv bivirkning av metodikken.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har utviklet relevant kunnskap med hensyn til skånsom rensing av lakselus og oppsamling av denne. Metodikken innebærer også god ivaretakelse av rensefisk. Et ferdig utviklet system vil derfor kunne bidra til god fiskevelferd samtidig som at en får samlet opp og uskadeliggjort lakselus.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på FHF sine nettsider
• faktaark, som kan formidles gjennom nettsider
• bruk av sosiale medier innen faget
• formidling gjennom aktuelle aviser og tidsskrifter
• presentasjon gjennom bruk av video
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser, foredrag med presentasjoner
• egen internettside
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på FHF sine nettsider
• faktaark, som kan formidles gjennom nettsider
• bruk av sosiale medier innen faget
• formidling gjennom aktuelle aviser og tidsskrifter
• presentasjon gjennom bruk av video
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser, foredrag med presentasjoner
• egen internettside
Ny kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus, inkludert et lusestrategispill som verktøy til næringen
Prosjekt: 901650
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Leif Christian Stige
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
Å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.
Delmål
1. Å tallfeste effektene av ulike kontrolltiltak mot lakselus.
2. Å utvikle gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus.
3. Å undersøke hvordan kontrolltiltak mot lakselus best kan koordineres mellom anlegg for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk.
Forventet nytteverdi
LuseKontroll vil gi oppdatert tallfesting av effektiviteten til kontrolltiltak mot lakselus, bedre handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus og bedre kunnskap om betydningen av samordning av kontrolltiltak mellom oppdrettsanlegg.
Hovedfunn
• En oppdatert populasjonsmodell for lakselus viste at ikke-medikamentell avlusning ga rundt
70–80 % reduksjon i lusetall. Kjemiske behandlinger mot lakselus hadde generelt lavere
effekt enn det som har blitt estimert utfra data fra tidligere år, sannsynligvis pga.
resistensutvikling. Det nylig godkjente legemiddelet Ectosan® Vet hadde høy effekt.
• Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Ved å optimalisere timingen av en høyeffektiv lusebehandling, kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. Timingen har mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen.
• Scenariosimuleringer i nettverk av anlegg ble gjort med Nordfjord som eksempelområde. Resultatene fra en virtuell postsmoltmodell tyder på at lusenivået i området må halveres, til under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren, for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til Trafikklyssystemet.
• Simuleringene viste at ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord i gjennomsnitt gir lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår.
• Det eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår, var utsett av fisk på 1 kg eller mer. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt.
• Mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg måtte lukkes for å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren, men trolig mindre med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning.
• Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens, og konsekvenser av koordinerte lusebehandlinger for resistensutvikling ble ikke undersøkt.
• Luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg ga vesentlig færre behandlinger, men bidro lite til å gi færre lus om våren i partallsår.
• Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger ikke bare fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Ved å optimalisere timingen av en høyeffektiv lusebehandling, kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. Timingen har mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen.
• Scenariosimuleringer i nettverk av anlegg ble gjort med Nordfjord som eksempelområde. Resultatene fra en virtuell postsmoltmodell tyder på at lusenivået i området må halveres, til under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren, for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til Trafikklyssystemet.
• Simuleringene viste at ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord i gjennomsnitt gir lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår.
• Det eneste av de undersøkte kontrolltiltakene som ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår, var utsett av fisk på 1 kg eller mer. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt.
• Mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg måtte lukkes for å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren, men trolig mindre med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning.
• Koordinert våravlusning med en høyeffektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens, og konsekvenser av koordinerte lusebehandlinger for resistensutvikling ble ikke undersøkt.
• Luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg ga vesentlig færre behandlinger, men bidro lite til å gi færre lus om våren i partallsår.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har potensiale til å gi meget stor næringsnytte, resultatene viser klart hvor utfordrende forebygging og kontroll av lakselus kan være, men viser også at med gode og koordinerte tiltak er mye mulig. Lusestrategispillet kan bli et viktig element i både opplæring og som diskusjonsgrunnlag når det gjelder ulike strategiske valg, selv om det selvsagt er scenarier og ikke-virkelige situasjoner det viser.
Formidlingsplan
Følgende formidling planlegges:
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
• Minst tre åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst én populærvitenskapelig artikkel.
• For at kvalitetssikret kunnskap raskest mulig skal kunne tas i bruk av næringen, vil hovedfunnene fra hver publikasjon/lansering sammenfattes populærvitenskapelig for fortløpende formidling gjennom Veterinærinstituttets kommunikasjonskanaler (nettsted, sosiale medier, pressemeldinger e.l.) og på nettstedene til FHF og Seafood Innovation Cluster.
• Minst tre foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
Objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing
Prosjekt: 901649
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Merete Bjørgan Schrøder
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å skaffe til veie objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing.
Delmål
• Å foreta standardiserte dataregistreringer, avklare dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med bruk av termiske metoder i lakseoppdrett.
• Å avdekke effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskevelferd.
Å skaffe til veie objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing.
Delmål
• Å foreta standardiserte dataregistreringer, avklare dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med bruk av termiske metoder i lakseoppdrett.
• Å avdekke effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskevelferd.
• Å utvikle og validere verktøy for å forstå og tilpasse termisk baserte avlusingsoperasjoner for bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
Forventet nytteverdi
Så langt har utviklingen av ikke-medikamentelle
behandlingsløsninger vært preget av at disse har blitt tatt hurtig i bruk
uten tilstrekkelig dokumentasjon. Feltstudier utført i TermVel vil dokumentere
storskala bruk av termiske metoder på en systematisk og objektiv måte. Dette
vil gi verdifull innsikt i metoden og kunnskap om forbedringspunkter på
fiskevelferd og metodikk for oppdrettsnæringen, fiskehelsepersonell og
forvaltningen. Dette er blant annet noe av det Mattilsynet har etterspurt i
forbindelse med signal om mulig utfasing av termisk avlusing innen en to-årsperiode.
TermVel vil gi konkrete anbefalinger om hvordan data skal registreres under termisk behandling på en slik måte slik at det kan brukes til å optimalisere metoden i havbruksnæringen. Forbedret fiskevelferd og redusert dødelighet i forbindelse med termisk behandling vil samtidig bety en økonomisk gevinst for oppdretterne. Kunnskapen fra TermVel vil i tillegg være av stor verdi for oppdretterne for å kunne forbedre “beste praksis” ved bruk av termiske metoder, stille krav til teknologileverandører og tjenestetilbydere, og ikke minst i arbeidet med å forbedre fiskens velferd og å redusere dødeligheten.
TermVel vil gi konkrete anbefalinger om hvordan data skal registreres under termisk behandling på en slik måte slik at det kan brukes til å optimalisere metoden i havbruksnæringen. Forbedret fiskevelferd og redusert dødelighet i forbindelse med termisk behandling vil samtidig bety en økonomisk gevinst for oppdretterne. Kunnskapen fra TermVel vil i tillegg være av stor verdi for oppdretterne for å kunne forbedre “beste praksis” ved bruk av termiske metoder, stille krav til teknologileverandører og tjenestetilbydere, og ikke minst i arbeidet med å forbedre fiskens velferd og å redusere dødeligheten.
Hovedfunn
Feltregistreringer
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer.
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt mye relevant kunnskap om, og utviklet objektive metoder for, registrering av påvirkning på fisk gjennom operasjoner. Dette gir direkte nytte for optimalisering av hvordan termisk avlusing kan utføres, men er også veldig relevant og nyttig for best mulig gjennomføring av andre operasjoner som medfører håndtering av fisk. De biologiske funnene i prosjektet viser tydelig at det er viktig å utføre slike operasjoner, og utforme utstyret, på en slik måte at fisken blir mest mulig skånsomt behandlet. Om sedasjon er et godt virkemiddel i denne sammenhengen bør antagelig undersøkes videre.
Formidlingsplan
Det planlegges å arrangere et seminar i
prosjektet med utstyrsleverandører og brukergrupper (lakseprodusenter), samt
fiskehelsepersonell for å drøfte forskningsspørsmålene og resultatene fra
prosjektet.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrifter og presentert på konferanser som TEKMAR, HAVBRUK, Frisk Fisk og/eller EAS, og på mer fagspesifikke konferanser, i regi av for eksempel FHF eller sjømatorganisasjonene.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrifter og presentert på konferanser som TEKMAR, HAVBRUK, Frisk Fisk og/eller EAS, og på mer fagspesifikke konferanser, i regi av for eksempel FHF eller sjømatorganisasjonene.
Dokumentasjon av muligheter og utfordringer ved nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen
Prosjekt: 901684
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Andreas Ugelvik Misund
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.
Delmål
Å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.
Delmål
1. Å dokumentere hva som er mulig nøyaktighet med dagens tilgjengelige metoder for kontroll av antall laks gjennom produksjonen under realistiske arbeidsforhold.
2. Å kartlegge påvirkningsgraden til viktige feilkilder i tellenøyaktigheten, både under kontrollerte forhold og gjennom vanlige arbeidsoperasjoner med brønnbåt.
3. Å identifisere og evaluere hvilke tiltak (organisatoriske, teknologiske og operasjonelle) som kan bidra til økt nøyaktighet og/eller komplementere bruken av dagens teknologier.
Forventet nytteverdi
PRESAL vurderes som vellykket når følgende er oppfylt:
• Etablere et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes av både forvaltning og industri som en veileder for kontroll i antall fisk, og som bidrar til å redusere usikkerheten og forekomsten av avvik i antall fisk.
• Årsaken til feilkildene er identifisert samt hvilke tiltak som burde iverksettes for å forhindre feiltelling – både operasjonelle og mulige teknologiske tiltak.
• Prosedyrer tilknyttet ulike arbeidsoperasjoner oppdateres med det formål om å øke presisjonen i tellingene.
Hovedfunn
• Resultatene viser at det kan være store variasjoner i tellenøyaktighet på ulike tellere på samme fartøy.
• Fiskerate (høy/lav, fisk per minutt), forstyrrelser i vannet (oksygenering) og mangelfull kalibrering er blant de største påvirkningsfaktorene på nøyaktigheten under feltforsøkene.
• Gjennomgang av produksjonsdata mellom brønnbåt og slakteri viser at ingen av båtene i studien hadde konsistent avvik under 2–3 %.
• Potensialet for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen med hjelp av brønnbåttellinger er vanskelig å fastslå. Basert på datamaterialet fra denne studien kan det sies at det er urealistisk å forvente avvik mindre enn ± 2 % om grunnlaget er brønnbåttellinger
• Fiskerate (høy/lav, fisk per minutt), forstyrrelser i vannet (oksygenering) og mangelfull kalibrering er blant de største påvirkningsfaktorene på nøyaktigheten under feltforsøkene.
• Gjennomgang av produksjonsdata mellom brønnbåt og slakteri viser at ingen av båtene i studien hadde konsistent avvik under 2–3 %.
• Potensialet for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen med hjelp av brønnbåttellinger er vanskelig å fastslå. Basert på datamaterialet fra denne studien kan det sies at det er urealistisk å forvente avvik mindre enn ± 2 % om grunnlaget er brønnbåttellinger
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har belyst utfordringene med nøyaktig registrering av antall fisk, men praktiske utfordringer med overvåking av operasjoner om bord på brønnbåter med lukkede systemer, Covid-19 m.m. ble det noe begrenset datainnsamling. Bedre grunnlagsdata under ulike forhold burde gitt bedre estimat på avvik grunnet operasjonelle forhold, vær m.m.. Prosjektet ga ikke nok kunnskap til å kunne sette grenseverdier for når telleoperasjoner ikke bør gjennomføres av nøyaktighetshensyn f.eks. pga. dårlig vær. Totalt sett kom det ikke fram veldig mye ny kunnskap som ikke allerede er kjent i næringen, men sammenstillingen som er gjort tydeliggjør en del utfordringer som leverandørene av telletjenester må være bevisst på og jobbe videre med.
Formidlingsplan
Resultatene fra PRESAL skal formidles gjennom kommunikasjonsplattformene til SINTEF, Fiskeridirektoratet, FHF og klyngene NCE Aquatech og NCE Aquaculture. Konferanser som TEKMAR vil være en naturlig arena hvor resultater og statusoppdateringer fra prosjektet vil kommuniseres ut til målgruppen som er industriaktører, forvaltning, forskermiljøer og interesseorganisasjoner. Det skal i tillegg etableres synergier med hindreromming.no (jf. prosjektet “Kunnskapsformidling via Hindreromming.no” (FHF-901719), hvor nettsiden til dette prosjektet skal benyttes til å formidle resultatene fra PRESAL. Det vil også bli benyttet visuell formidling av resultatene som skal distribueres gjennom nettsiden til prosjektet.
Ernæringsstatus, anbefalinger og tiltak på fôringsstrategier for rognkjeks, inkludert håndbok som verktøy for næringsaktørene
Prosjekt: 901693
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Lauris Boissonnot
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS
Resultatmål
Hovedmål
Å komme med anbefalinger om oppfølging av ernæringsstatus hos rognkjeks og tilpasning av fôringsstrategier (mengde, hyppighet, plassering o.l.) som tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø, og som bidrar til god lusebeite-effektivitet.
Å komme med anbefalinger om oppfølging av ernæringsstatus hos rognkjeks og tilpasning av fôringsstrategier (mengde, hyppighet, plassering o.l.) som tilfredsstiller ernæringsbehovet til oppdrettet rognkjeks etter utsett i sjø, og som bidrar til god lusebeite-effektivitet.
Delmål
1. Å vurdere ulike fôringsstrategier med både pellet og fôrblokk, og hvordan de ulike strategiene oppfyller rognkjeksens ernæringsbehov og påvirker lusebeite-effektiviteten.
1. Å vurdere ulike fôringsstrategier med både pellet og fôrblokk, og hvordan de ulike strategiene oppfyller rognkjeksens ernæringsbehov og påvirker lusebeite-effektiviteten.
2. Å estimere fordøyelsestid på lus og fôr (pelletert og/eller komprimert blokk) ved ulike sjøtemperaturer hos rognkjeks.
3. Å utvikle verktøy som kan brukes til å vurdere ernæringsstatus hos rognkjeks på merdkanten.
4. Å utarbeide håndbok for tilpasning av fôringsstrategier som imøtekommer rognkjeksens ernæringsbehov og som sikrer god
fiskevelferd og økt lusebeiting.
Forventet nytteverdi
Utilstrekkelig ernæringsstatus hos rognkjeks etter utsett i sjø er en betydelig velferdsutfordring, og det vil være avgjørende å implementere tilpassede fôringsstrategier for å forbedre statusen. I tillegg vil det ha god næringsnytte å identifisere fôringsstrategier som både er bra for fiskevelferden og ressursbesparende for oppdretteren.
Bedre ernæringsstatus og velferd hos rognkjeks i merd vil også kunne bidra til å øke lusebeite-effektivitet og dermed redusere antall avlusninger hos oppdrettslaks. Dette vil gi et sterkt positivt økonomisk utslag hos oppdretterne.
Hovedfunn
• Forventet fordøyelsestid for lus i rognkjeksens mage er estimert til 29 timer ved 9 grader. Resultatene indikerer at fordøyelsestid for rognkjekspellets er tydelig kortere.
• Det anbefales å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for holdvurdering, og å benytte utviklingen av vekt og hold i populasjonen for vurdering av ernæringsstatus.
• Av de 20 000 undersøkte rognkjeksene hadde 3,1 % lus i magen, og gjennomsnittlig antall lus per fisk var 0,19.
• Småskalaforsøk viste at fôring med moderate mengder blokk er fordelaktig for langsom vekst og god velferd. Storskalaforsøket klarte derimot ikke å ettervise disse funnene.
• Å faste rognkjeksen kan bidra til å redusere vektøkning, men det er viktig å finne en balansert fôrtilgang slik at rognkjeksen får vedvarende godt hold og god velferd.
• Det anbefales å benytte kondisjonsfaktoren tilpasset rognkjeks for holdvurdering, og å benytte utviklingen av vekt og hold i populasjonen for vurdering av ernæringsstatus.
• Av de 20 000 undersøkte rognkjeksene hadde 3,1 % lus i magen, og gjennomsnittlig antall lus per fisk var 0,19.
• Småskalaforsøk viste at fôring med moderate mengder blokk er fordelaktig for langsom vekst og god velferd. Storskalaforsøket klarte derimot ikke å ettervise disse funnene.
• Å faste rognkjeksen kan bidra til å redusere vektøkning, men det er viktig å finne en balansert fôrtilgang slik at rognkjeksen får vedvarende godt hold og god velferd.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er viktig å finne en fordøyelsestid for lus i rognkjeksen for å kunne estimere effektiviteten. Håndboken gir protokoll for oppfølging av ernæringsstatusen hos rognkjeks og anbefalinger og tiltak i forhold til fôringsstrategier. Dette er viktig for å sikre en robust rognkjeks med god helse og velferd.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for oppdrettsnæringen i arbeidet med å forbedre ernæringsstatus og lusebeite-effektivitet til rognkjeks i merd. Resultatene vil bli kommunisert på ulike måter:
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1 håndbok for vurdering av ernæringsstatus hos rognkjeks i merd og tilpasning av fôringsstrategier
• 2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 1 vitenskapelig publikasjon
• åpent sluttmøte hvor resultater vil presenteres og diskuteres med næringsaktører
Kvalitet laksefisk
Årsakssammenhenger til kvalitetsutfordringen med løst skinn på laks og ørret er kartlagt
Prosjekt: 901737
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Turid Mørkøre
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge omfang, geografisk utbredelse og å avdekke mulige årsakssammenhenger til kvalitetsutfordringen med løst skinn på laks og ørret.
Delmål
1) Å innhente informasjon om hyppighet og geografisk utbredelse av problemet med skinn som løsner fra filet i ørret og laks.
2) Å kartlegge betydning av oppdrettsforhold og handtering ved ulike operasjoner.
3) Å søke etter underliggende årsaker til svakt feste mellom skinn og filet.
Delmål
1) Å innhente informasjon om hyppighet og geografisk utbredelse av problemet med skinn som løsner fra filet i ørret og laks.
2) Å kartlegge betydning av oppdrettsforhold og handtering ved ulike operasjoner.
3) Å søke etter underliggende årsaker til svakt feste mellom skinn og filet.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil bidra med nyttig kunnskap for havbruksnæringen om hyppighet, geografisk utbredelse, sesongkomponenter samt biokjemisk- og histologisk tilstand til skinn som løsner. Videre vil betydningen av håndtering ved ulike operasjoner kartlegges. Dette er kunnskap som er vesentlig for å utarbeide strategier som kan løse problemet og vil ha en tydelig næringsnytte ved måloppnåelse.
Hovedfunn
• Problemet med løst skinn oppstår mens fisken er i live, men det antas at ugunstige forhold under slakting, lagring og prosessering (slik som “descaling”) kan forverre problemet.
• Problemet oppdages etter slakting, ofte etter flere dagers lagring, og er sammenfallende med bløt filet og filetspalting.
• Oppdrettslaks er mer utsatt for å få løst skinn til visse årstider, avhengig av anleggenes geografiske beliggenhet.
• Løst skinn synes å være midlertidig – skinnet fester seg etter en viss tid.
• Laks med løst skinn er kjennetegnet ved en blank fettrik væske under skinnet med høyt innhold av typiske planteoljer – høyere enn i muskelen.
• Muskelen i laks med løst skinn har økt grad av harskning, avvikende utseende av muskelcellene, noe endret sammensetning av bindevevet og antydning til pågående betennelsesprosesser.
• Prosjektet gav også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og spalting i filet.
• Problemet oppdages etter slakting, ofte etter flere dagers lagring, og er sammenfallende med bløt filet og filetspalting.
• Oppdrettslaks er mer utsatt for å få løst skinn til visse årstider, avhengig av anleggenes geografiske beliggenhet.
• Løst skinn synes å være midlertidig – skinnet fester seg etter en viss tid.
• Laks med løst skinn er kjennetegnet ved en blank fettrik væske under skinnet med høyt innhold av typiske planteoljer – høyere enn i muskelen.
• Muskelen i laks med løst skinn har økt grad av harskning, avvikende utseende av muskelcellene, noe endret sammensetning av bindevevet og antydning til pågående betennelsesprosesser.
• Prosjektet gav også nyttig kunnskap som kan benyttes i fremtidig forskning på bløt tekstur og spalting i filet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om utbredelsen av problemet med at løst skinn i enkelte tilfeller observeres på slaktelinjen, avdekket mulige årsaker både knyttet til produksjonsmessige faktorer samt biokjemiske eller molekylære faktorer.
Formidlingsplan
Prosjektet vil fortrinnsvis formidle resultater etter avsluttede hovedmål. Arenaer for formidling vil være norske konferanser, f.eks. Havbruk og Frisk fisk. Èn populærvitenskapelig artikkel er tenkt publisert i Norsk Fiskeoppdrett og én vitenskapelig artikkel i åpen fagfellevurdert tidsskrift. For at resultatene fra forskningen skal komme hele næringen og kjøpere av laks til gode, vil det bli produsert et faktaark som sammenfatter oppnådd kunnskap på en målrettet måte i tilknytning til Aqua Nor 2023. Studenter ved NMBU vil knyttes til prosjektet og det legges opp til leveranse av master- og bachelorgrader. Det legges opp til at master- og bachelor-studenter kan ha opphold hos bedriftene som er tilknyttet prosjektet.
Det skrives refleksjonsnotater fra slike opphold (internship) og studentene presenterer disse for sine klassekamerater. Derved blir resultatene formidlet effektivt til studenter som skal ut i næringen etter endt eksamen og prosjektet bidrar også til nettverksbygging mellom nyutdannede kandidater i akvakultur og næringen.
Rammebetingelser (havbruk)
Tekniske løsninger som grunnlag for elektoniske fraktbrev (eCMR) er utviklet og verifisert
Prosjekt: 901850
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Are Berg
Ansvarlig organisasjon: Sjømat Norge
Resultatmål
Hovedmål
• Å verifisere at CMR-lovkrav og forretningsprosesser kan digitaliseres (eCMR) gjennom bruk av Peppol.
• Å verifisere løsningskonseptet, herunder verifisere at valgte tekniske standarder dekker kravene til informasjonsinnhold, teknisk representasjon, grensesnitt og utnyttelse av eCMR-informasjonsinnhold i relevante arbeidsprosesser.
• Å verifisere gjennomførbarhet av teknisk løsning.
• Å dokumentere realiserte og mulige effekter for deltakerne med hensikt om å redusere usikkerhet, øke kompetanse og motivere til økt generell utbredelse av eCMR.
Direkte effekter ved implementering av eCMR:
• mer effektive prosesser knyttet til utstedelse av fraktbrev for vareeier og/eller transportør
• etablere autorativ kilde for å sikre fraktbrevets juridiske status
• legge til rette for digital dokumentkontroll hos vareeier, transportør og varemottaker
• etablere grunnlag for datadeling og gjenbruk av informasjon innenfor og utenfor næringen
Delmål
• Å utarbeide tekniske løsningene skal tilfredsstille gjeldende lovkrav.
• Å utarbeide tekniske løsningene skal baseres på tilgjengelige, internasjonale standarder.
• Å unngå at implementering pålegger partene tekniske løsninger de ikke selv har valgt.
• Å utvikle tekniske løsninger som skal bygge på og støtte opp under PEPPOL Logistics.
• Å verifisere at CMR-lovkrav og forretningsprosesser kan digitaliseres (eCMR) gjennom bruk av Peppol.
• Å verifisere løsningskonseptet, herunder verifisere at valgte tekniske standarder dekker kravene til informasjonsinnhold, teknisk representasjon, grensesnitt og utnyttelse av eCMR-informasjonsinnhold i relevante arbeidsprosesser.
• Å verifisere gjennomførbarhet av teknisk løsning.
• Å dokumentere realiserte og mulige effekter for deltakerne med hensikt om å redusere usikkerhet, øke kompetanse og motivere til økt generell utbredelse av eCMR.
Direkte effekter ved implementering av eCMR:
• mer effektive prosesser knyttet til utstedelse av fraktbrev for vareeier og/eller transportør
• etablere autorativ kilde for å sikre fraktbrevets juridiske status
• legge til rette for digital dokumentkontroll hos vareeier, transportør og varemottaker
• etablere grunnlag for datadeling og gjenbruk av informasjon innenfor og utenfor næringen
Delmål
• Å utarbeide tekniske løsningene skal tilfredsstille gjeldende lovkrav.
• Å utarbeide tekniske løsningene skal baseres på tilgjengelige, internasjonale standarder.
• Å unngå at implementering pålegger partene tekniske løsninger de ikke selv har valgt.
• Å utvikle tekniske løsninger som skal bygge på og støtte opp under PEPPOL Logistics.
Forventet nytteverdi
Beregninger fra IRU viser at håndteringstiden reduseres med mellom 25 %
og 33 % ved overgang fra CMR til eCMR. Det er flere årsaker til dette:
• Mer effektiv utstedelse, distribusjon og behandling av informasjon.
• Færre feil og misforståelser om innhold og betydning, særlig ved
håndutfylte skjema.
• CMR-dokumenter kommer på avveie.
• Arkivering, gjenfinning og dokumentkontroll er tidkrevende.
• Programmet Real Time Economy estimerer en direkte besparelse på 60 %
av medgått tid for administrative oppgaver8 pr veifraktbrev.
I tillegg kommer kostnadsbesparelse og vesentlig miljøeffekt
ved overgang fra papirbaserte til digitale veifraktbrev innebærer en
reduksjon av forbrukte ressurser for produksjon og distribusjon av papir.
• Det langsiktige målet er en økt generell utbredelse av eCMR, noe som vil
gi effektiviseringsgevinster for alle sjømataktører som leverer varer til
sine kunder gjennom grensekryssende veifrakt. Videre vil den økte
utbredelsen av eCMR gi effektiviseringsgevinster til aktører i verdikjeden,
som speditører, transportører, kontrollmyndigheter og kjøpere. Ved at
informasjonen i fraktbrevet er digitalt presentert kan aktørene finne nye,
mer effektive måter å organisere sin samhandling. Her ligger de største
effektene.
Hovedfunn
• Peppol-nettverket har fungert for å utveksle eCMR-meldinger.
• Prosjektet har klart å mappe all relevant informasjon i CMR-dokumentet til Peppol Waybill som meldingsformat.
• For vareeierne (sjømateksportørene) har pilotene dokumentert verdien av å innføre eCMR.
• Det har vært en utfordring å synliggjøre verdien av eCMR for transportører og å få disse med i prosjektet.
• Prosjektet har klart å mappe all relevant informasjon i CMR-dokumentet til Peppol Waybill som meldingsformat.
• For vareeierne (sjømateksportørene) har pilotene dokumentert verdien av å innføre eCMR.
• Det har vært en utfordring å synliggjøre verdien av eCMR for transportører og å få disse med i prosjektet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Digitalisering av fraktbrev (eCMR) kan bidra til å effektivisere informasjonsflyten mellom avsender, transportør og mottaker og redusere kostnader for aktørene i verdikjeden. Det kan i tillegg implementeres med fortolling av varer og kontroll av biler og dokumentere graden av bærekraft for sjømatnæringen.
Det gjenstår at aktørene i verdikjeden integrerer systemet og at systemet blir testet med en reell varetransport. For at systemet skal ha forventet nytteverdi må det implementeres av alle parter.
Det gjenstår at aktørene i verdikjeden integrerer systemet og at systemet blir testet med en reell varetransport. For at systemet skal ha forventet nytteverdi må det implementeres av alle parter.
Formidlingsplan
Det utarbeides en kommunikasjonsplan som del av AP-1, med
konkrete kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter. Aktiviteter for spredning av resultater omfatter innlegg og presentasjoner på
seminarer og konferanser. For eksempel en presentasjon av prosjektene
eCMR og Peppol Logistics i nettverksmøte i Norstella Internasjonal
handelsforenkling 20. april 2023 i Polyteknisk forening, Oslo. Andre
naturlige arenaer er eksisterende møteplasser i havbruks- og
transportnæringen herunder medlemsmøter i Sjømat Norge, samt åpne
fora relatert til standardiseringsarbeid som OpenPeppol, Open Logistics
Foundation, Norstella, ALICE og UN/CEFACT.
Målgruppe for kommunikasjonsarbeidet er sluttbrukere (vareeiere,
transportører, speditører), systemleverandører og
standardiseringsorganisasjoner i EU-området. Prosjektets
dokumentasjon utarbeides på engelsk.
Felles satsingsområder
Marint restråstoff
Dokumentasjon og forbedret prosesskunnskap vedrørende produksjon av hvitfiskmel inkludert en veileder for prosesshygiene i produksjonen
Prosjekt: 901619
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Åge Oterhals
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
I prosjektet er det fremkommet kunnskap av stor betydning for økt utnyttelse av restråstoff gjennom kvalitetssikret mel- og oljeproduksjon ombord i hvitfisktrålere. Resultatene kan bidra til at trålere og stor kystflåte i større grad utnytter alt restråstoffet.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil bidra til bedre råstoffutnyttelse om bord på hvitfisktrålere. Optimal utnyttelse av et råstoff innebærer ikke bare bruk av råstoffet, men også at det oppnår høyest mulig verdi. Dette kan man gjøre ved å sikre best mulig kvalitet og at produktene plassers inn i riktige markeder. Prosjektet fokuserer på å identifisere og implementere de utviklede prosessene for å sikre kvalitet og reproduserbarhet på en bærekraftig måte. Ombordprodusert mel er en viktig del av sirkulærøkonomien og kan være med på å sikre lønnsomhet i næringen. De viktigste utfordringene for totalutnyttelse er lav pris, varierende kvalitet samt variasjon i infrastruktur, noe som prosjektet tar sikte på å løse. Løsninger som etableres i prosjektet vil bli søkt tilpasset flest mulig av de prosessanlegg som i dag anvendes i næringen.
Mulige markeder for hvitfiskemel er hovedsakelig ingredienser inn mot humankonsum, petfood (hund eller katt) eller fiskefôr, hvor ulike markeder har ulike preferanser. Standardisering og kvalitetssikring av hvitfiskmel inn mot høyere betalende markeder vil gi økt inntjening og være et insentiv for økt anvendelse av restråstoff ombord på hvitfisktrålerne. Mel til petfood eller det asiatiske fôrmarkedet med protein >67 % vil kunne oppnå en merpris på kr 5000 per tonn. Omregnet til dagens produksjonsvolum for presskakemel (ca. 4000 tonn) tilsvarer dette 20 millioner kr. Dersom dagens ikke-utnyttede restråstoff (122 000 tonn) anvendes, vil dette tilsvare en økt produksjon av presskakemel på ca. 23 000 tonn og en verdiskapning på >275 millioner kr. Inkludering av limvannfraksjonen vil kunne øke dette med ytterligere 20–25 %.
Mulige markeder for hvitfiskemel er hovedsakelig ingredienser inn mot humankonsum, petfood (hund eller katt) eller fiskefôr, hvor ulike markeder har ulike preferanser. Standardisering og kvalitetssikring av hvitfiskmel inn mot høyere betalende markeder vil gi økt inntjening og være et insentiv for økt anvendelse av restråstoff ombord på hvitfisktrålerne. Mel til petfood eller det asiatiske fôrmarkedet med protein >67 % vil kunne oppnå en merpris på kr 5000 per tonn. Omregnet til dagens produksjonsvolum for presskakemel (ca. 4000 tonn) tilsvarer dette 20 millioner kr. Dersom dagens ikke-utnyttede restråstoff (122 000 tonn) anvendes, vil dette tilsvare en økt produksjon av presskakemel på ca. 23 000 tonn og en verdiskapning på >275 millioner kr. Inkludering av limvannfraksjonen vil kunne øke dette med ytterligere 20–25 %.
Hovedfunn
• Kartleggingen av protein, aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler i presskake og limvann har dokumenter høy næringsverdi i begge mellomprodukter.
• Proteinnivå på fettfritt ts-basis viser en systematisk lavere nivå i HG- sammenlignet med filet-basert restråstoff. Basert på eksperimentelle prøver, er det gjennomsnittlig registrert 73,5 % protein på fettfritt ts-basis i presskake og 85,4 % i limvann.
• Limvannfraksjonen utgjør i gjennomsnitt 22 % av fettfritt tørrstoff, 26 % av proteinet, 68 % av vannløselig protein og 18 % av asken i restråstoffet. Inkludering av limvannet vil gi 25 % økt melutbytte sammenlignet med produksjon av presskakemel.
• Restråstoff fra hvitfisk inneholder lave nivå av tungmetaller og organiske miljøgifter og resulterer i mel med nivå godt innenfor gjeldende grenseverdier. Et unntak er innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskeolje som i enkelte partier kan forventes å ligge noe over og kreve bruk av renseteknologi basert på aktivt kull-adsorpsjon.
• Tilsetting av 350 ppm naturlige tokoferoler gir god beskyttelse mot oksidasjon i presskakemel. Tilsetting av limvann eller hydrolysert limvann ga ingen antioksidativ effekt.
• Mikrobiologiske undersøkelser indikerer at smittmekanismer i fabrikk på båt er de samme som på ordinære landbaserte fiskemelfabrikker.
• Det er utviklet en veileder for prosesshygiene i fiskemelindustrien.
• Risikoanalyse for dannelse av kondens på innside av sekker for lagring av hvitfiskmel om bord i trålerne har avdekket at dette kan skje ved en kombinasjon av dårlig kjøling av melet før sekking og høyt vanninnhold i melet.
• Innhold av vann, fett og protein i hvitfiskmel kan bestemmes med nøyaktigheter på henholdsvis ±0,27, ±0,34 og ±1,05 %-enheter basert på nær-infrarød (NIR)-analyser. Dette muliggjør etablering av in-line måling om bord i trålerne for overvåkning av prosess og produktkvalitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
I prosjektet er det fremkommet kunnskap av stor betydning for økt utnyttelse av restråstoff gjennom kvalitetssikret mel- og oljeproduksjon ombord i hvitfisktrålere. Resultatene kan bidra til at trålere og stor kystflåte i større grad utnytter alt restråstoffet.
Formidlingsplan
Forskningsresultater vil bli formidlet gjennom fag- og sluttrapporter, møter med referansegruppen, foredrag i møte med næringen og gjennom FHF sin prosjektnettside.
Nofima har tidligere vært med på å utarbeide undervisningsmateriell for opplæring av prosessoperatører i fiskemelindustrien. I tillegg har Nofima utviklet kurs og opplæringsmateriale til mange ulike grupper innen matproduksjon i Norge. Gjennom mangeårig kontakt med industrien har det vært uttrykt ønske om å utvikle et kurshefte med tilknyttet undervisningsmateriell for bedre skolering av prosessoperatører innen fiskemelindustrien med hensyn på forståelse av og kvalitetssikring av prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet på sluttproduktet. Det vil i prosjektet bli utarbeidet et kurshefte tilpasset behov for utvikling av kompetanse hos prosessoperatører i næringen. Nofima har i flere år gjennomført korte kurs innen prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet til landbasert fiskemelindustri og vil kunne tilby tilsvarende rettet undervisning mot operatører i hvitfisksektoren.
Nofima har tidligere vært med på å utarbeide undervisningsmateriell for opplæring av prosessoperatører i fiskemelindustrien. I tillegg har Nofima utviklet kurs og opplæringsmateriale til mange ulike grupper innen matproduksjon i Norge. Gjennom mangeårig kontakt med industrien har det vært uttrykt ønske om å utvikle et kurshefte med tilknyttet undervisningsmateriell for bedre skolering av prosessoperatører innen fiskemelindustrien med hensyn på forståelse av og kvalitetssikring av prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet på sluttproduktet. Det vil i prosjektet bli utarbeidet et kurshefte tilpasset behov for utvikling av kompetanse hos prosessoperatører i næringen. Nofima har i flere år gjennomført korte kurs innen prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet til landbasert fiskemelindustri og vil kunne tilby tilsvarende rettet undervisning mot operatører i hvitfisksektoren.
Øvrige (fellesområder)
Dokumentasjon av utslippsreduksjon ved bruk av bioplast i snurrevadtau og trålmatter
Prosjekt: 901669
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Anja Alvestad
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Resultatene fra prosjektet gir godt grunnlag for utvikling og testing av snurrevadtau og trålmatter produsert av bioplast. Snurrevadtau bidrar med mest forurensning av mikroplast i havet. Endret materialvalg i produksjon av snurrevadtau og trålmatter vil således minimere utslipp av mikroplast fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
Forventet nytteverdi
For fiskerinæringen er det et mål å redusere plastforsøpling og forurensing av det marine miljøet. Næringen, i fellesskap med forskningsinstitusjoner, vil i dette prosjektet utvikle og dokumentere effekten av alternative materialer og løsninger til plast, særlig for slitematter og snurrevadtau. Man vil dessuten foreslå tiltak og løsninger som kan iverksettes raskt.
Hovedfunn
• Nylon- og polyestertau utmerket seg ved minimal styrkereduksjon etter slitasjetesting i lab. I kontrast viste trefibertau betydelig lavere motstand mot slitasje. Biologisk nedbrytbar plast demonstrerte relativt god motstand mot slitasje, mens sisal viste en slitasjemotstand på nivå med konvensjonelle materialer som Danline og PE/PP/PET labbetuss.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet gir godt grunnlag for utvikling og testing av snurrevadtau og trålmatter produsert av bioplast. Snurrevadtau bidrar med mest forurensning av mikroplast i havet. Endret materialvalg i produksjon av snurrevadtau og trålmatter vil således minimere utslipp av mikroplast fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, UiT og
SALT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle
møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og
formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli
utarbeidet og formidlet til næringen.