Prosjektnummer
902001
Biosikkerhetsprinsipper og vanndesinfeksjon i akvakulturnæringen (WaterSafe)
Gjennom prosjektet, “Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon” (FHF-901522), ble det i 2020 beskrevet beste praksis og foreslått videre tiltak for å styrke biosikkerheten i norsk laksenæring. Hovedfunnene påpekte behov for felles områdeorganisering, samt forsterket fokus på område- og lokalitetsstruktur og biosikkerhetskrav. Etablering av en felles standard for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av settefiskanlegg, brønnbåter, avlusningsenheter og tilsvarende utstyr ble anbefalt. I dag ser man at regioninndeling og en mer fastsatt sonestruktur er under implementering i mange områder, men samtidig foregår det en diversifisering av produksjonsformer og produksjonsstrategier innen laksenæringen, inkludert nedsenkede anlegg, semi-lukkede anlegg, fysisk lukkede anlegg i sjø og landbaserte anlegg med stor variasjon knyttet til produksjon, beliggenhet og vannbehandling. Det planlegges også for havbruksaktivitet til havs, og det forventes en stadig større diversifisering av produksjonsstrategier knyttet til fiskestørrelser, tidspunkt for utsett og tid i sjø; men også knyttet til grad av vannbehandling. Dette utfordrer biosikkerheten og etablerte biosikkerhetsprinsipper ytterligere. Det er behov for å forstå hvordan endringene man ser vil påvirke biosikkerhet i næringen, og å etablere standardisert verktøy for å kunne overvåke og opprettholde god biosikkerhet, slik at uønsket utvikling kan hindres, hensiktsmessige tiltak iverksettes og positive virkninger kan benyttes og forsterkes.
Gjennom flere prosjekter/rapporter er det pekt på at vann kan være kilde for spredning av smittestoffer i norsk akvakulturnæring (ILA-SAFE, Sjømat Norge rapport, BRAS, OptiLok og Smittekontroll). Vannbehandling, lokalisering av anlegg i sjø, og plassering av innløp og utløp for landbaserte anlegg er avgjørende for å hindre både introduksjon og utslipp/spredning av smittestoffer. Det finnes spesifikke krav til testing av desinfeksjonseffekt i anlegg for godkjenning: minimum 3 log10 (99,9 %) inaktivering av Aeromonas salmonicida subsp. Salmonicida, noe som på grunnlag av dose-responskurver for IPN-virus også anses som tilstrekkelig for inaktivering av infeksiøs lakseanemi virus (ILA-virus). Men effekt av desinfeksjon i felt er avhengig av både vannkvalitet, type utstyr, korrekt installasjon, valgt operasjon og korrekt vedlikehold i tråd med forventet vannkvalitetsvariasjon og normal driftsoperasjon av anlegget. Vannkvalitet vil typisk variere veldig mellom ulike vannkilder og årstider, spesielt mellom inntaksvann og utløpsvann fra eksempelvis brønnbåt eller landbasert anlegg, der tilstrekkelig desinfeksjon kan være vanskeligere å oppnå i visse situasjoner. I tillegg kan andre, mer robuste smittestoffer, være mer hensiktsmessige indikatorer enn de som benyttes i dag.
Det er i dag krav om kontroll av at desinfeksjonsanlegg fungerer som de skal i felt ved å installere et typegodkjent anlegg med månedlig vannprøvetaking og analyser for vannbehandlingseffekt. Dagens forskrift om desinfeksjon av vann (FOR-1997-02-20-192) beskriver ikke hvilke metoder som skal benyttes, med det resultat at det ikke er felles harmoniserte prosedyrer for kontroll av pumper, utskifting av lamper, kontroll av sensor desinfeksjonskontroll av vann og vannprøvetaking i felt. Dessuten er vannkvalitet i vannkilden på hvert anlegg ikke alltid biologisk rik nok til at bakterielle indikatorer som i dag benyttes, er egnet til å dokumentere tilstrekkelig behandlingseffekt. Konsekvens av dette er at praksis varierer, og det kan være vanskelig å få utført hensiktsmessig testing og oppnå godkjente resultater. Næringsaktørene har etterspurt standard, som det kan vises til i regelverk og benyttes for å oppfylle krav for å forsikre god biosikkerhet for virksomheter omtalt i forskriften. Behovet for gode standarder for testing av desinfeksjonseffekt forsterkes ytterligere av at Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å innføre strengere krav til filtrering og desinfeksjon av inntaksvann til akvakulturanlegg på land (lenke høringsbrev), og også har varslet at de vil vurdere krav om desinfeksjon av avløpsvann. En oppdatert kunnskapssammenstilling av hvilke desinfeksjonsstrategier som benyttes i ulike driftsformer, aktuelle indikatorer og metoder for påvisning og ny forskning for å sammenligne, teste og validere metoder for effektmåling av vanndesinfeksjon er derfor nødvendig.
Det er i dag krav om kontroll av at desinfeksjonsanlegg fungerer som de skal i felt ved å installere et typegodkjent anlegg med månedlig vannprøvetaking og analyser for vannbehandlingseffekt. Dagens forskrift om desinfeksjon av vann (FOR-1997-02-20-192) beskriver ikke hvilke metoder som skal benyttes, med det resultat at det ikke er felles harmoniserte prosedyrer for kontroll av pumper, utskifting av lamper, kontroll av sensor desinfeksjonskontroll av vann og vannprøvetaking i felt. Dessuten er vannkvalitet i vannkilden på hvert anlegg ikke alltid biologisk rik nok til at bakterielle indikatorer som i dag benyttes, er egnet til å dokumentere tilstrekkelig behandlingseffekt. Konsekvens av dette er at praksis varierer, og det kan være vanskelig å få utført hensiktsmessig testing og oppnå godkjente resultater. Næringsaktørene har etterspurt standard, som det kan vises til i regelverk og benyttes for å oppfylle krav for å forsikre god biosikkerhet for virksomheter omtalt i forskriften. Behovet for gode standarder for testing av desinfeksjonseffekt forsterkes ytterligere av at Nærings- og fiskeridepartementet ønsker å innføre strengere krav til filtrering og desinfeksjon av inntaksvann til akvakulturanlegg på land (lenke høringsbrev), og også har varslet at de vil vurdere krav om desinfeksjon av avløpsvann. En oppdatert kunnskapssammenstilling av hvilke desinfeksjonsstrategier som benyttes i ulike driftsformer, aktuelle indikatorer og metoder for påvisning og ny forskning for å sammenligne, teste og validere metoder for effektmåling av vanndesinfeksjon er derfor nødvendig.
Hovedmål
Å bedre biosikkerheten i akvakulturnæringen gjennom å foreslå prinsipper, tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet uavhengig av driftsform, og å utvikle bedre metoder for å evaluere effekten av vanndesinfeksjon.
Å bedre biosikkerheten i akvakulturnæringen gjennom å foreslå prinsipper, tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet uavhengig av driftsform, og å utvikle bedre metoder for å evaluere effekten av vanndesinfeksjon.
Delmål
1. Å kartlegge hvordan endringer og økt diversitet i produksjonsstrategier og produksjonsformer påvirker etablerte biosikkerhetsprinsipper, med spesielt stor vekt på tiltak og rutiner i laksenæringen.
2. Å sammenstille kunnskap, historiske data og praktiske erfaringer rundt vannbehandling, og aktuelle desinfeksjonsmetoder i landbaserte anlegg, og brønnbåter og evaluere dagens grenseverdier, effekttid, samt analysemetoder.
3. Å utvikle, validere og foreslå mer standardiserte metoder for prøvetaking, analyse og vurdering av effekt av desinfeksjon av vann i akvakultur.
4. Å vurdere behov og foreslå prinsipper, tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet, mest mulig uavhengig av produksjonsform, teknologi eller strategi.
2. Å sammenstille kunnskap, historiske data og praktiske erfaringer rundt vannbehandling, og aktuelle desinfeksjonsmetoder i landbaserte anlegg, og brønnbåter og evaluere dagens grenseverdier, effekttid, samt analysemetoder.
3. Å utvikle, validere og foreslå mer standardiserte metoder for prøvetaking, analyse og vurdering av effekt av desinfeksjon av vann i akvakultur.
4. Å vurdere behov og foreslå prinsipper, tiltak og rutiner som sikrer god biosikkerhet, mest mulig uavhengig av produksjonsform, teknologi eller strategi.
Resultatene fra prosjektet vil gi en grundig oppdatert oversikt over desinfeksjonsteknologi og biosikkerhetsrutiner i dagens akvakulturanlegg og etablere en veileder med anbefalte biosikkerhetsprinsipp og -tiltak for næringen. Prosjektet vil utvikle en ny standardisert protokoll for måling av desinfeksjonseffekt i inntaksvann og utslippsvann fra akvakultur som kan benyttes ved etablering av ny norsk standard for vannbehandling i anlegg knyttet til lakseproduksjon. Resultatene kan på sikt bidra til økt biosikkerhet i form av anbefaling om teknologivalg til desinfeksjon og anbefalinger om prosedyrer for løpende oppfølging og ligge til grunn for utforming av fremtidig regelverk eller krav til validert og godkjent desinfeksjonsteknologi.
Gjennom prosjektet vil vi kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen, sammenstille eksisterende kunnskap om vannbehandling/desinfeksjon og indikatororganismer, utvikle nye metoder for enklere og mer robust kontroll av desinfeksjonseffekt, og gi anbefalinger om prioriterte biosikkerhetstiltak som kan benyttes uavhengig av teknologi og produksjonsstrategi, inkludert overordna biosikkerhetsprinsipper som kan støtte opp om eller erstatte mer spesifikke selskapsinterne prosedyrer og lovverk.
Arbeidet er organisert i 5 arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med delmålene:
AP1: Kartlegging av endringer i produksjonsstrategier (ansvarlig: Åkerblå)
AP2: Sammenstille kunnskap om vannbehandling (ansvarlig: NIVA)
AP3: Protokoll for vurdering av desinfeksjonseffekt (ansvarlig: Veterinærinstituttet)
AP4: Prinsipper, tiltak og forenkling som sikrer god biosikkerhet (ansvarlig: SINTEF Ocean)
AP5: Administrasjon og formidling ((ansvarlig: Veterinærinstituttet og NCE Aquaculture)
Prosjektet har sikret tilgang til informasjon og prøvetaking fra en rekke næringsaktører som brønnbåtselskaper, settefiskanlegg og andre landbaserte anlegg, noe som sikrer god næringsmedvirkning gjennom prosjektperioden.
Arbeidet er organisert i 5 arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med delmålene:
AP1: Kartlegging av endringer i produksjonsstrategier (ansvarlig: Åkerblå)
AP2: Sammenstille kunnskap om vannbehandling (ansvarlig: NIVA)
AP3: Protokoll for vurdering av desinfeksjonseffekt (ansvarlig: Veterinærinstituttet)
AP4: Prinsipper, tiltak og forenkling som sikrer god biosikkerhet (ansvarlig: SINTEF Ocean)
AP5: Administrasjon og formidling ((ansvarlig: Veterinærinstituttet og NCE Aquaculture)
Prosjektet har sikret tilgang til informasjon og prøvetaking fra en rekke næringsaktører som brønnbåtselskaper, settefiskanlegg og andre landbaserte anlegg, noe som sikrer god næringsmedvirkning gjennom prosjektperioden.
Det vil være omfattende formidlingsaktivitet knyttet til prosjektet. Prosjektet og resultater vil presenteres i podcaster, webinar, populærvitenskapelige plattformer og andre digitale møter med aktuelle aktører knyttet til næring og forvaltning gjennom hele prosjektperioden, i tillegg til ordinær formidling på faglige møter og konferanser.