Prosjektnummer
901999
Dokumentasjon av energieffektivitet i nye pelagiske fiskefartøy
I de siste fire årene har det blitt bygget og realisert tre pelagiske fiskefartøy med fremdriftsmaskineri basert på flytende naturgass (LNG): M/S Sunny Lady, M/S Selvåg Senior og M/S Libas. Disse fartøyene representerer et viktig skritt mot en mer miljøvennlig fiskeriflåte, da LNG kan bidra til signifikante reduksjoner i utslipp (CO2: 20–30 %, NOX: 85 %, SOX: ~100 %). I tillegg kan LNG-drevne fartøy potensielt redusere EEDI-scoren (Energy Efficiency Design Index) sin med 20 %, hvilket betyr økt energieffektivitet. Antall fartøy i drift med LNG vokser stadig fra år til år, fra 186 i 2020 til 715 i 2024. Av disse er det likevel bare de tre overnevnte pelagiske fiskefartøyene med fremdriftsmaskineri basert på LNG som er kjent.
Effektiviteten av tiltakene er svært avhengige av fartøyets driftsprofil. Derfor finnes det ingen gylden løsning som passer alle fartøy. Dessuten er dette anslaget basert på data fra åpne kilder og teoretiske beregninger, og ikke verifisert av faktiske målinger.
Samtidig er nye båter som regel utstyrt med teknologi og utstyr som bidrar til energieffektiv drift, noe som gjør det rimelig å anta at et nybygg drifter mer energieffektivt enn en eldre, uavhengig av hvilket drivstoff den bruker. Eksempelvis har båten M/S Havskjer fra 2021 konvensjonell framdrift og utstyr.
I prosjektet “Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang sikt (2050)” (FHF-901773) ble det blant annet kartlagt drivstoff-forbruk for den pelagiske flåten basert på typiske driftsprofiler. Det pelagiske fisket er sesongbetont og fartøyene gjennomfører fisket med relativt korte turer (3–14 dager). Gjennomsnittlig har pelagiske ringnotbåter 175 døgn på sjøen som gir et årsforbruk på opptil 2000 tonn marin gassolje (MGO). Basert på driftsprofilen så utgjør transitt til og fra feltene nesten 50 % av dette forbruket.
Prosjektet gjorde også en teoretisk beregning for å anslå energibesparelsen for de ulike tiltakene, og resultatet viser at summen av de kommersielle tiltakene kan gi en besparelse på 16–29 %. Tilsvarende, summen av spesielle tiltak kan gi en besparelse på 4–8 %.
Effektiviteten av tiltakene er svært avhengige av fartøyets driftsprofil. Derfor finnes det ingen gylden løsning som passer alle fartøy. Dessuten er dette anslaget basert på data fra åpne kilder og teoretiske beregninger, og ikke verifisert av faktiske målinger.
Hovedmål
Å dokumentere energieffektiviteten, eventuelt energigevinst eller anslag på energireduksjon ved bruk av LNG i pelagiske fartøy sammenlignet med nybygg som har valgt mer tradisjonelle energiløsninger.
Å dokumentere energieffektiviteten, eventuelt energigevinst eller anslag på energireduksjon ved bruk av LNG i pelagiske fartøy sammenlignet med nybygg som har valgt mer tradisjonelle energiløsninger.
Delmål
1. Å gjennomføre faktiske målinger om bord på fartøyene for å bekrefte teoretiske energibesparelser ved bruk av LNG som drivstoff.
2. Å utføre målinger for å bekrefte energibesparelser ved ulike kommersielle og spesielle tiltak.
3. Å utføre energimålinger på et detaljnivå som viser hva energien brukes til (fremdrift, fiskeutstyr, kuldeanlegg osv.) og knytte dette til driftsforhold (fiskeri) og profiler (modus).
4. Å sammenligne energieffektiviteten til pelagiske fiskebåter, med og uten LNG-drift, under ulike fiskerier som makrell, sild og kolmule.
2. Å utføre målinger for å bekrefte energibesparelser ved ulike kommersielle og spesielle tiltak.
3. Å utføre energimålinger på et detaljnivå som viser hva energien brukes til (fremdrift, fiskeutstyr, kuldeanlegg osv.) og knytte dette til driftsforhold (fiskeri) og profiler (modus).
4. Å sammenligne energieffektiviteten til pelagiske fiskebåter, med og uten LNG-drift, under ulike fiskerier som makrell, sild og kolmule.
Reduksjon i utslipp av klimagasser fra fiskeriene krever drastiske tiltak for å tilfredsstille nasjonale målsetninger og vil kreve tiltak på kort og lang sikt. Klimagasser fra fiskeriene kommer i all hovedsak fra bruk av fossilt drivstoff på motorer om bord. Dermed vil reduksjon av drivstofforbruk i form av energieffektivisering eller utskifting av eksiterende drivstoff til lavutslipps- eller nullutslippsløsning kunne bidra til å oppfylle nasjonale målsetninger. Dokumentasjon av eksisterende løsninger vil derfor kunne ha stor effekt for næringen og bidra til at det tas riktige valg ved fremtidige kontraheringer av nye fartøy.
Prosjektet kan ha betydelig næringsnytte på flere områder:
1. Kostnadsreduksjon: LNG kan redusere drivstoffkostnadene over tid på grunn av lavere priser sammenlignet med tradisjonelle drivstoff. Dette kan gjøre fiskeflåten mer økonomisk bærekraftig og konkurransedyktig.
2. Teknologisk lederskap: Utviklingen og implementeringen av LNG-drevne fartøy kan posisjonere norske maritime selskaper som ledende innen grønn teknologi og innovasjon. Dette kan tiltrekke seg investeringer og samarbeidsmuligheter internasjonalt.
3. Bedre miljøprofil: Redusert utslipp av CO2, NOX og SOX kan gi norske fiskefartøyer en bedre miljøprofil, noe som kan bli stadig viktigere for markedsføring og salg, spesielt i markeder med strenge miljøkrav.
4. Energieffektivitet: Ny teknologi og mer energieffektive fartøy betyr redusert driftskostnad og økt lønnsomhet. Bedre energieffektivitet kan også være et salgsargument overfor kunder som er opptatt av bærekraft.
5. Økt sysselsetting: Økt behov for utvikling, vedlikehold og drift av nye teknologier kan skape nye arbeidsplasser og stimulere til vekst i maritim sektor.
6. Reguleringsoverholdelse: Med strengere internasjonale regler og krav til utslipp, kan bruk av LNG hjelpe norsk fiskeflåte å overholde regelverk, unngå bøter og sikre markedsadgang.
Samlet sett kan dette prosjektet bidra til økt lønnsomhet, konkurransekraft, og bærekraft i maritim næring.
Prosjektet kan ha betydelig næringsnytte på flere områder:
1. Kostnadsreduksjon: LNG kan redusere drivstoffkostnadene over tid på grunn av lavere priser sammenlignet med tradisjonelle drivstoff. Dette kan gjøre fiskeflåten mer økonomisk bærekraftig og konkurransedyktig.
2. Teknologisk lederskap: Utviklingen og implementeringen av LNG-drevne fartøy kan posisjonere norske maritime selskaper som ledende innen grønn teknologi og innovasjon. Dette kan tiltrekke seg investeringer og samarbeidsmuligheter internasjonalt.
3. Bedre miljøprofil: Redusert utslipp av CO2, NOX og SOX kan gi norske fiskefartøyer en bedre miljøprofil, noe som kan bli stadig viktigere for markedsføring og salg, spesielt i markeder med strenge miljøkrav.
4. Energieffektivitet: Ny teknologi og mer energieffektive fartøy betyr redusert driftskostnad og økt lønnsomhet. Bedre energieffektivitet kan også være et salgsargument overfor kunder som er opptatt av bærekraft.
5. Økt sysselsetting: Økt behov for utvikling, vedlikehold og drift av nye teknologier kan skape nye arbeidsplasser og stimulere til vekst i maritim sektor.
6. Reguleringsoverholdelse: Med strengere internasjonale regler og krav til utslipp, kan bruk av LNG hjelpe norsk fiskeflåte å overholde regelverk, unngå bøter og sikre markedsadgang.
Samlet sett kan dette prosjektet bidra til økt lønnsomhet, konkurransekraft, og bærekraft i maritim næring.
Prosjektet deles inn i fire faglige arbeidspakker (AP-er), og én arbeidspakke som omfatter administrasjon, fasilitere tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon. For å nå målsetningene i prosjektet vil ulike metoder og tilnærminger benyttes.
AP1: Tilrettelegging for datainnsamling
Målet er å avklare hvilke målinger som er nødvendige å innhente fra de ulike fartøyene for at analysene som skal gjøres i AP3 og AP4 skal kunne gjennomføres og å klargjøre for målekampanjen i AP2 for å skaffe måledataene fra hvert enkelt fartøy.
Leveranse: Notat med beskrivelse og avgrensning av målekampanje.
AP2 : Målekampanje
Målet er å gjennomføres en målekampanje for å skaffe datagrunnlag fra alle involverte skip. Dataene vil gi grunnlag for analysen i AP3. Måledataene fra de ulike fartøyene kan ha ulik lagringsformater, metadata og oppløsning. Det krever at man klargjør datasett for alle fartøyene på enhetlig vis for å forenkle analysen. Mulige løsninger inkluderer lagring på felles filformat eller lagring i tidsseriedatabase. Datasettene lagres på data.sintef.no for enkel deling av data i prosjektet med sikker tilgangskontroll og trygg dataoppbevaring.
Leveranse: Rapport med aggregerte resultater fra målekampanjen.
AP3: Databearbeiding og analyse
Målet er å analysere måledata for å kartlegge aktive systemer og effektbehov i ulike driftsmodi.
Leveranse: Notat som viser resultatene fra analysen.
AP4: Evaluering av energieffektivitet
Verifisering av energibesparelser ved bruk av LNG. Basert på data fra AP2 og AP3, vil det gjennomføres en kvalitativ sammenligning av energiforbruk og effektivitet ved bruk av LNG kontra konvensjonelt maskineri. Målet er å generalisere og normalisere resultatene slik at forskjeller i skrogdesign og skrogmotstand i drift ikke påvirker resultatene, med mindre den valgte drivstoffløsningen har innvirkning på skrogdesignet. I analysen inkluderes også hjelpesystemer relevant for energiløsningen, samt naturlige anvendelser som bruk av LNG til kjøling av RSW-tanker. Ulike driftsprofiler vil studeres for å kartlegge om en løsning er mer effektiv enn en annen under spesifikke operasjoner og forhold.
Ved hjelp av informasjon fra andre teknologiske arbeidspakker, vil en tilsvarende analyse bli utført for å verifisere effekten av energisparende, grønne teknologier for dekksutstyr. Analyser og måledata vil bekrefte hvordan dekksutstyr med energiregenereringsegenskaper brukes og hvor mye energi som regenereres. Dette danner grunnlaget for å sammenligne med teoretiske beregninger anvendt av Enova. Hvis det mangler data for dekksutstyr, vil nye, uavhengige teoretiske beregninger bli utført, dersom målekampanjer ikke er mulig.
De forutgående aktivitetene legger grunnlaget for å beregne effekten av ulike energieffektiviseringstiltak, både individuelt og i kombinasjon. Denne aktiviteten vil fokusere på hvordan fremtidige design, energieffektiviseringstiltak og operasjonelle praksiser for fiskefartøy kan utvikles og implementeres for å forbedre den totale effektiviteten i ulike pelagiske fiskerioperasjoner.
Leveranse: Rapport som evaluerer ulike systemer for energieffektiv drift av pelagiske båter.
AP1: Tilrettelegging for datainnsamling
Målet er å avklare hvilke målinger som er nødvendige å innhente fra de ulike fartøyene for at analysene som skal gjøres i AP3 og AP4 skal kunne gjennomføres og å klargjøre for målekampanjen i AP2 for å skaffe måledataene fra hvert enkelt fartøy.
Leveranse: Notat med beskrivelse og avgrensning av målekampanje.
AP2 : Målekampanje
Målet er å gjennomføres en målekampanje for å skaffe datagrunnlag fra alle involverte skip. Dataene vil gi grunnlag for analysen i AP3. Måledataene fra de ulike fartøyene kan ha ulik lagringsformater, metadata og oppløsning. Det krever at man klargjør datasett for alle fartøyene på enhetlig vis for å forenkle analysen. Mulige løsninger inkluderer lagring på felles filformat eller lagring i tidsseriedatabase. Datasettene lagres på data.sintef.no for enkel deling av data i prosjektet med sikker tilgangskontroll og trygg dataoppbevaring.
Leveranse: Rapport med aggregerte resultater fra målekampanjen.
AP3: Databearbeiding og analyse
Målet er å analysere måledata for å kartlegge aktive systemer og effektbehov i ulike driftsmodi.
Leveranse: Notat som viser resultatene fra analysen.
AP4: Evaluering av energieffektivitet
Verifisering av energibesparelser ved bruk av LNG. Basert på data fra AP2 og AP3, vil det gjennomføres en kvalitativ sammenligning av energiforbruk og effektivitet ved bruk av LNG kontra konvensjonelt maskineri. Målet er å generalisere og normalisere resultatene slik at forskjeller i skrogdesign og skrogmotstand i drift ikke påvirker resultatene, med mindre den valgte drivstoffløsningen har innvirkning på skrogdesignet. I analysen inkluderes også hjelpesystemer relevant for energiløsningen, samt naturlige anvendelser som bruk av LNG til kjøling av RSW-tanker. Ulike driftsprofiler vil studeres for å kartlegge om en løsning er mer effektiv enn en annen under spesifikke operasjoner og forhold.
Ved hjelp av informasjon fra andre teknologiske arbeidspakker, vil en tilsvarende analyse bli utført for å verifisere effekten av energisparende, grønne teknologier for dekksutstyr. Analyser og måledata vil bekrefte hvordan dekksutstyr med energiregenereringsegenskaper brukes og hvor mye energi som regenereres. Dette danner grunnlaget for å sammenligne med teoretiske beregninger anvendt av Enova. Hvis det mangler data for dekksutstyr, vil nye, uavhengige teoretiske beregninger bli utført, dersom målekampanjer ikke er mulig.
De forutgående aktivitetene legger grunnlaget for å beregne effekten av ulike energieffektiviseringstiltak, både individuelt og i kombinasjon. Denne aktiviteten vil fokusere på hvordan fremtidige design, energieffektiviseringstiltak og operasjonelle praksiser for fiskefartøy kan utvikles og implementeres for å forbedre den totale effektiviteten i ulike pelagiske fiskerioperasjoner.
Leveranse: Rapport som evaluerer ulike systemer for energieffektiv drift av pelagiske båter.
Følgende formidling er planlagt:
Populærvitenskapelig formidling: Aktivitetene i, og resultatene fra, prosjektet vil formidles på konferanser/seminarer og arrangementer i regi av FHF. Resultater vil også publiseres på FHFs og SINTEFs nettsider og sosiale mediekanaler (LinkedIn®, Facebook® m.fl.). Det vil publiseres populærvitenskapelige artikler/kronikker i relevante fagblad. I tillegg vil prosjektet filme på laboratorium og i felt underveis under forsøkene for publisering i sosiale mediekanaler.
I tillegg til formidling fra prosjektet i de planlagte møtene vil det foreligge en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider.
Populærvitenskapelig formidling: Aktivitetene i, og resultatene fra, prosjektet vil formidles på konferanser/seminarer og arrangementer i regi av FHF. Resultater vil også publiseres på FHFs og SINTEFs nettsider og sosiale mediekanaler (LinkedIn®, Facebook® m.fl.). Det vil publiseres populærvitenskapelige artikler/kronikker i relevante fagblad. I tillegg vil prosjektet filme på laboratorium og i felt underveis under forsøkene for publisering i sosiale mediekanaler.
I tillegg til formidling fra prosjektet i de planlagte møtene vil det foreligge en faglig sluttrapport fra prosjektet som vil være åpent tilgjengelig på FHFs nettsider.