Prosjektnummer
901998
Nedskalert snurrevadsekk tilpasset flåten under 11 meter
Snurrevad har de siste 20 årene blitt til en stadig mere populær redskap fordi den kan være tilpasset til kystfartøy i ulike størrelser, og den viser høy fangsteffektivitet kombinert med relativt lavt oljeforbruk og enkel håndtering. I 2024 er det 63 snurrevadfartøy under 11 meter i Norge som har levert fangster over 5000 kg (statistikk fra Fiskeridirektoratet). Dette viser at snurrevad også har blitt attraktiv for de aller minste fartøyene til tross for begrenset plass og maskinkraft om bord.
Innenfor 4 nm fra grunnlinjen settes krav om snurrevadens maksimale størrelse (lengde på grunn- og kuletelne maks. 123 meter, strakt omkrets i åpning 156 meter) og taulengde maks 9 kveiler. Angående snurrevadens seleksjonsegenskaper begrenser høstingsforskriften seg til sekkens utforming. Nord for 64° er det påbudt å bruke sekk av kvadratiske masker laget i knuteløst nett. Krav til utforming av sekker for snurrevadfartøy <15 meter spesifiserer at alle snurrevadfartøy i denne kategorien som fisker nord for 64°N skal benytte en kvadratmaskepose med en minimumslengde på 7,5 meter og en omkrets på 38 meter. Maskevidden i kvadratmaskeposen skal være minst 125 mm og trådtykkelse maksimalt 7,5 mm i flettet knuteløst materiale (Nærings- og fiskeridepartementet, 2024).
På grunn av materiellmengden har slike sekker stort volum og tar ofte større plass enn selve nota på fartøy <11 meter, hvor plassen er begrenset fra før av. Dette har implikasjoner både for praktiske operasjoner og HMS (helse, miljø og sikkerhet) ombord. Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon for å redusere lengden i sekken til 3,5 meter, men dette betinger at man har en fangstbegrensingsseksjon i forkant (Dagfinn Lilleng, pers. kommunikasjon). Siden fangstbegrensningsseksjonens minste tillatte lengde er 10 meter, begrenser dette gevinsten av å bruke en mindre sekk for å spare plass om bord. I tillegg mistenker fiskere betydelig fisketap gjennom fangstbegrensingsseksjonen, hovedsakelig ved lave fangstrater og i fiske etter flyndre. I snurrevadfiske er sekkeutløsere gjerne brukt i kombinasjon med fangstbegrensingsinnretninger for å øke volumet i sekken når redskapet nærmer seg overflaten, og for å lette arbeid. Dette kan forbedre velferd og kvalitet hos fanget fisk, øke overlevelse ved levendefangst og samtidig bidra til en lettere fiskeoperasjon og sikkerhet til fiskere.
Næringen har uttrykt ønske om å utvikle en snurrevadsekk som størrelsesmessig er bedre tilpasset forholdene om bord kystfartøy <11 meter. Dermed blir hovedmålet i dette prosjektet å utvikle og dokumentere egenskaper til en sekk med lengde, omkrets, materiell og seleksjonsegenskaper som er tilpasset fiskeriene hos snurrevadflåten <11 meter. Samtidig er det ønske blant fiskere i denne flåtegruppen å teste nedskalerte utløsere og eventuelt videreutvikle dem til bruk på den minste flåten. Det finnes i dag tre typer utløsere som er tilgjengelige for fiskere. Den som har vært mest brukt er designet og laget av Jatronic AS i et tidligere prosjekt, “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865). Samtidig er det utviklet to nedskalerte versjoner, den ene er elektronisk, designet og laget av Jatronic AS og den andre er mekanisk, designet og laget av Stenevik Hav AS.
Torsk (Gadus morhua) og hyse (Melanogrammus aeglefinus) er de to hovedmålartene for denne flåten, men kvotene for disse artene har blitt kraftig redusert og forblir mest sannsynlig lave de kommende årene. Dermed er det økende interesse for andre arter, spesielt flatfiskarter som rødspette (Pleuronectes platessa). I regi av tidligere nevnte prosjekt (FHF-900865) er det utviklet snurrevaddesign for mindre fartøy. Denne har lav kuletelnehøyde og er egnet til å fiske flatfisk med minimal innblanding av torskefisk (Ingolfsson et al., 2016; Ingolfsson et al., 2019). Derfor må egenskapene til sekken være tilstrekkelige når det gjelder denne type fiskeri også.
I tidligere prosjekt ble kvadratmaskesekk nedskalert for å tilpasses båter under 15 meter Dette prosjektet er in indirekte fortsettelse, for å tilpasse snurrevadsakk til båter under 11 meter.
Innenfor 4 nm fra grunnlinjen settes krav om snurrevadens maksimale størrelse (lengde på grunn- og kuletelne maks. 123 meter, strakt omkrets i åpning 156 meter) og taulengde maks 9 kveiler. Angående snurrevadens seleksjonsegenskaper begrenser høstingsforskriften seg til sekkens utforming. Nord for 64° er det påbudt å bruke sekk av kvadratiske masker laget i knuteløst nett. Krav til utforming av sekker for snurrevadfartøy <15 meter spesifiserer at alle snurrevadfartøy i denne kategorien som fisker nord for 64°N skal benytte en kvadratmaskepose med en minimumslengde på 7,5 meter og en omkrets på 38 meter. Maskevidden i kvadratmaskeposen skal være minst 125 mm og trådtykkelse maksimalt 7,5 mm i flettet knuteløst materiale (Nærings- og fiskeridepartementet, 2024).
På grunn av materiellmengden har slike sekker stort volum og tar ofte større plass enn selve nota på fartøy <11 meter, hvor plassen er begrenset fra før av. Dette har implikasjoner både for praktiske operasjoner og HMS (helse, miljø og sikkerhet) ombord. Fiskeridirektoratet har gitt dispensasjon for å redusere lengden i sekken til 3,5 meter, men dette betinger at man har en fangstbegrensingsseksjon i forkant (Dagfinn Lilleng, pers. kommunikasjon). Siden fangstbegrensningsseksjonens minste tillatte lengde er 10 meter, begrenser dette gevinsten av å bruke en mindre sekk for å spare plass om bord. I tillegg mistenker fiskere betydelig fisketap gjennom fangstbegrensingsseksjonen, hovedsakelig ved lave fangstrater og i fiske etter flyndre. I snurrevadfiske er sekkeutløsere gjerne brukt i kombinasjon med fangstbegrensingsinnretninger for å øke volumet i sekken når redskapet nærmer seg overflaten, og for å lette arbeid. Dette kan forbedre velferd og kvalitet hos fanget fisk, øke overlevelse ved levendefangst og samtidig bidra til en lettere fiskeoperasjon og sikkerhet til fiskere.
Næringen har uttrykt ønske om å utvikle en snurrevadsekk som størrelsesmessig er bedre tilpasset forholdene om bord kystfartøy <11 meter. Dermed blir hovedmålet i dette prosjektet å utvikle og dokumentere egenskaper til en sekk med lengde, omkrets, materiell og seleksjonsegenskaper som er tilpasset fiskeriene hos snurrevadflåten <11 meter. Samtidig er det ønske blant fiskere i denne flåtegruppen å teste nedskalerte utløsere og eventuelt videreutvikle dem til bruk på den minste flåten. Det finnes i dag tre typer utløsere som er tilgjengelige for fiskere. Den som har vært mest brukt er designet og laget av Jatronic AS i et tidligere prosjekt, “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865). Samtidig er det utviklet to nedskalerte versjoner, den ene er elektronisk, designet og laget av Jatronic AS og den andre er mekanisk, designet og laget av Stenevik Hav AS.
Torsk (Gadus morhua) og hyse (Melanogrammus aeglefinus) er de to hovedmålartene for denne flåten, men kvotene for disse artene har blitt kraftig redusert og forblir mest sannsynlig lave de kommende årene. Dermed er det økende interesse for andre arter, spesielt flatfiskarter som rødspette (Pleuronectes platessa). I regi av tidligere nevnte prosjekt (FHF-900865) er det utviklet snurrevaddesign for mindre fartøy. Denne har lav kuletelnehøyde og er egnet til å fiske flatfisk med minimal innblanding av torskefisk (Ingolfsson et al., 2016; Ingolfsson et al., 2019). Derfor må egenskapene til sekken være tilstrekkelige når det gjelder denne type fiskeri også.
I tidligere prosjekt ble kvadratmaskesekk nedskalert for å tilpasses båter under 15 meter Dette prosjektet er in indirekte fortsettelse, for å tilpasse snurrevadsakk til båter under 11 meter.
Hovedmål
Å utvikle og dokumentere egenskaper til en snurrevadsekk med hensyn til lengde, omkrets, materiell og seleksjonsegenskaper som er tilpasset fiskeriene hos snurrevadflåten <11 meter.
Delmål
• Å foreta evaluering av nedskalert sekk med fangstbegrensningssystem i henhold til dispensasjon (3,5 meter sekk, kombinert med fangstbegrensningssystem). Behov og anvendbarhet av fangstbegrensingsinnretninger for fartøy <11 meter med nye og eksisterende sekkdesign i forskjellig fiske evalueres.
• Å utvikle og teste nytt sekkedesign for båter under 11 meter, som skal være lettere å håndtere, ha tilnærmet samme seleksjonsegenskaper og holde samme fangstvolum som sekken spesifisert i utøvelsesforskriften. Det skal tas hensyn til fangsteffektivitet, seleksjon og HMS.
• Å teste eksisterende sekkeutløser design og kartlegge behov for tilpasninger for flåten <11 meter.
Å utvikle og dokumentere egenskaper til en snurrevadsekk med hensyn til lengde, omkrets, materiell og seleksjonsegenskaper som er tilpasset fiskeriene hos snurrevadflåten <11 meter.
Delmål
• Å foreta evaluering av nedskalert sekk med fangstbegrensningssystem i henhold til dispensasjon (3,5 meter sekk, kombinert med fangstbegrensningssystem). Behov og anvendbarhet av fangstbegrensingsinnretninger for fartøy <11 meter med nye og eksisterende sekkdesign i forskjellig fiske evalueres.
• Å utvikle og teste nytt sekkedesign for båter under 11 meter, som skal være lettere å håndtere, ha tilnærmet samme seleksjonsegenskaper og holde samme fangstvolum som sekken spesifisert i utøvelsesforskriften. Det skal tas hensyn til fangsteffektivitet, seleksjon og HMS.
• Å teste eksisterende sekkeutløser design og kartlegge behov for tilpasninger for flåten <11 meter.
Snurrevadsekk som beskrevet i utøvelsesforskriften er uforholdsmessig stor, vanskelig å håndtere og dyr på grunn av det knuteløse nettet (pris fra leverandører i november 2024 er 35–40 tusen kr). En ny type sekk som er mer brukervennlig og tilfredsstiller krav om størrelsesseleksjon vil kunne løse disse utfordringene. En mer letthåndterlig sekk vil muliggjøre fiske med mindre fartøy uten anstrengende arbeid og føre til lavere sikkerhetsrisiko. I tillegg vil en slik sekk bli langt rimeligere enn sekken som er påbudt i dag. Grovt estimert av leverandør, vil prisen bli ca. en tredjedel av sekken beskrevet i utøvelsesforskriften i dag. Oppsummert vil næringsnytte hovedsakelig bli i form av lettere arbeid, økt sikkerhet i tillegg til økonomisk gevinst. Fiskere vil i tillegg bli tjent med forskjellige alternativer i regelverket som kan tilpasses ved behov.
Den 3,5-meters sekken, som kan brukes i kombinasjon med fangstbegrensning, hevdes å fungere i torskefiske ved større fangster. Imidlertid hevdes det at i fiske etter flyndre og ved lavere fangstrater er risikoen for tap av fisk større. Undervannsobservasjoner i både flyndrefiske og torskefiske vil kunne svare på om det er realistisk å kreve fangstbegrensningsinnretninger for de miste snurrevadfartøyene, uansett målart og fangstrater. Slike undersøkelser danner grunnlag for videre avgjørelser, hvis fangstbegrensning resulterer i fangsttap vil et allment påbud være lite hensiktsmessig og bør løses med at krav om fangstbegrensning begrenses til årstider og fiskefelt.
Sekkeutløser brukes hovedsakelig i forbindelse med fangstbegrensning. Den letter arbeid, bidrar til økt sikkerhet og bedre råstoffkvalitet. En nedskalert utløserløsningmekanisme vil bli mere håndterlig og bidra til å nå disse gevinstene. Siden det er flere produsenter av sekkeutløsere antas det at konkurranse vil kunne føre til redusert pris og dermed mer utstrakt bruk.
Den 3,5-meters sekken, som kan brukes i kombinasjon med fangstbegrensning, hevdes å fungere i torskefiske ved større fangster. Imidlertid hevdes det at i fiske etter flyndre og ved lavere fangstrater er risikoen for tap av fisk større. Undervannsobservasjoner i både flyndrefiske og torskefiske vil kunne svare på om det er realistisk å kreve fangstbegrensningsinnretninger for de miste snurrevadfartøyene, uansett målart og fangstrater. Slike undersøkelser danner grunnlag for videre avgjørelser, hvis fangstbegrensning resulterer i fangsttap vil et allment påbud være lite hensiktsmessig og bør løses med at krav om fangstbegrensning begrenses til årstider og fiskefelt.
Sekkeutløser brukes hovedsakelig i forbindelse med fangstbegrensning. Den letter arbeid, bidrar til økt sikkerhet og bedre råstoffkvalitet. En nedskalert utløserløsningmekanisme vil bli mere håndterlig og bidra til å nå disse gevinstene. Siden det er flere produsenter av sekkeutløsere antas det at konkurranse vil kunne føre til redusert pris og dermed mer utstrakt bruk.
| Prosjektgjennomføringen deles i følgende fire faser: Fase 1: Intervjuer med fiskere og observasjoner av utstyr og forhold om bord fartøy <11 meter I løpet av vinteren 2024–2025 vil prosjektet kartlegge utstyr, sekker og prosedyrene anvendt av flåten <11 meter for å identifisere konkrete utfordringer knyttet til bruk. Dekksplass og utrusning varierer en del mellom de mindre fartøyene. Formålet i denne fasen er å dokumentere utfordringer med plass, dekksutstyr, håndtering av sekker og HMS forbundet med bruk av større sekker. Fartøy fra Vesterålen/Lofoten, Hammerfest og Øst Finnmark blir inkludert i undersøkelsene. Minst 15 fiskere blir intervjuet, spørsmål vil ha fokus på deres erfaringer og utfordringer, dekksutrustning, størrelse på redskap og sekker. Fase 2: Evaluering og eventuell forbedring av nedkortet sekk i kombinasjon med fangstbegrensing Noen fiskere i den minste flåten hevder at de opplever fisketap ved bruk av fangstbegrensingsinnretning. Dette gjelder særlig i fiske etter flyndre og ved lave fangstrater i fiske etter torsk og hyse. I regi av prosjektet vil prosjektdeltakere delta i fiske, minst 2 dager med 2 fartøy som har fått dispensasjon til å bruke nedkortede sekker i kombinasjon med fangstbegrensningssystemet. Ved hjelp av undervannskameraer vil funksjonaliteten til fangstbegrensningssystemet dokumenteres og systemet vil bli forsøkt forbedret. Denne fasen kan gjerne kombineres med fase 1. Fase 3: Konstruksjon og testing av nedskalert sekk til bruk på fartøy <11 meter Prosjektet vil ta utgangspunkt i sekken slik den er beskrevet i regelverket, det vil si at den vil ha samme volum og dermed kapasitet. Regelverket krever at sekken skal være minst 7,5 meter lang og 3,8 meter i omkrets. En slik sekk har innvendig volum på 8,6 kubikkmeter. Ved å gå for en diamantmaskesekk bygd i 5,1 mm tråd med korte leisetau, blir sekkeløftet unødvendig og sekkens materialvolum vil kunne begrenses til 18,4 L. Sammenlignet med en kvadratmaskesekk i samme materiale med sekkeløft, betyr dette en reduksjon i materiale på 25 %. Sekken kan bygges ved å kombinere 5,1 og 4 mm tråd, og vil da ha et totalvolum på 14,9 L. Dette betyr en reduksjon på 40 % reduksjon i nettmateriale, sammenlignet med en tilsvarende kvadratmaskesekk med løft. Prosjektdeltakere og referansegruppen vil i fellesskap utforme en sekk med korte leistau og teste den i forskningstank. En slik nedskalert sekk vil testes videre på mindre fartøy for å få bekreftet forskjell i håndtering. I tillegg vil det bli gjennomført seleksjonsforsøk for denne sekken, hvor den blir sammenlignet med en konvensjonell kvadratmaskesekk. I dialog med fiskere og redskapsnæringen har man kommet frem til at forslaget er realistisk, brukervennlig og betydelig billigere en dagens kvadratmaskesekker. Detaljdesign som materialvalg, fellingsgrad, lengde, tilpasning til snurrevad, bruk av forlengelser m.m. vil bli gjort i prosjektperioden og i samarbeid med næringen. Seleksjonsforsøkene blir gjennomført ved bruk av vekslende hal-metoden, der en tar hal etter hverandre i samme område med småmasket sekk (kontrollsekk), etterfulgt med hal med testsekk. Fordelen med denne metoden, i forhold til for eksempel dekknettmetoden, er at man kan benytte redskapet som den ellers er brukt i fiskeriet, dvs. uten at man trenger å bruke dekknett for å fange fisk som slippes ut. I seleksjonsforsøk vil en bruke metoden beskrevet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), 1996. Denne metoden er veletablert og benyttet i tidligere snurrevadforsøk (Ingolfsson et al. 2024, vedlegg 6). Middelseleksjon beregnes ved å kombinere alle parete hal for hver sekk. Konfidensintervaller beregnes med dobbel “bootstrapping” (random resampling av både hal og fisk i hvert hal) som repeteres 1000 ganger. Fase 4: Testing av nedskalert sekkeutløser i fiske Prosjektleder har vært i kontakt med både Jatronic AS og Stenevik Hav AS angående testing av utløser. Havforskningsinstituttet har til rådighet en utløser fra Jatronic som kun trenger små modifikasjoner for å få den tilpasset snurrevadfiske (utløsermekanismen er i dag tilpasset kolmulefiske). Utløseren fra Stenevik Hav kjøpes av prosjektet. Begge utløserne har justerbart utløserdyp. Utløserkrokens slippekraft må verifiseres. Dette gjøres ved å henge kjent vekt på kroken, f.eks. 50, 100 og 200 kg, for så å se om utløserkroken åpnes. Til det formålet bygges en testplattform med justerbar belastning for å kunne teste maksimal kraft på utløserkrok. Utløserne må deretter testes i fiske der en ser på funksjonalitet og brukervennlighet. Det vil være mest hensiktsmessig å teste utløserne i torskefiske i mars–april ved å delta i fiske f.eks. i Breivikfjorden, Vesterålen eller Sørøya. Utløserne vil da bli montert på en sekk, strupetau satt rundt sekken og festet i utløserkrok. Ved å montere undervannskamera med dybdelogger vil en kunne bekrefte utløserdyp. |
Formidling av både planer og resultater fra dette prosjektet skal utføres via forskjellige kanaler, og formidlingsstrategien bestemmes i felleskap mellom de involverte partene.
Følgende aktiviteter er planlagt:
• Markedsføring av prosjektet på Havforskningsinstituttets nettside.
• Populærvitenskapelig artikkel/notis om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet, Kystmagasinet e.l. (betinget av redaksjonell interesse).
• Presentasjon av resultater fra prosjektet på relevante næringsrettede møter/konferanser (f.eks. møter i regi av Fiskarlaget eller FHF).
• Presentasjon av resultater på vitenskapelige møter, f.eks. i ICES-regi.
• Populærvitenskapelig artikkel/notis om resultater i fagpressen (betinget av redaksjonell interesse).
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Sluttrapport for prosjektet.
• Publisering i vitenskapelige journaler med fagfellevurdering.
Følgende aktiviteter er planlagt:
• Markedsføring av prosjektet på Havforskningsinstituttets nettside.
• Populærvitenskapelig artikkel/notis om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet, Kystmagasinet e.l. (betinget av redaksjonell interesse).
• Presentasjon av resultater fra prosjektet på relevante næringsrettede møter/konferanser (f.eks. møter i regi av Fiskarlaget eller FHF).
• Presentasjon av resultater på vitenskapelige møter, f.eks. i ICES-regi.
• Populærvitenskapelig artikkel/notis om resultater i fagpressen (betinget av redaksjonell interesse).
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Sluttrapport for prosjektet.
• Publisering i vitenskapelige journaler med fagfellevurdering.