Prosjektnummer
901996
Kartlegge mulighetene for utnyttelse av skate som fanges ved bifangst
Fangsten av skate har økt betydelig siden ferskfiskordningen ble innført, fra rundt 220 tonn i 2013/2014-perioden til rundt 1 000–1 200 tonn de siste årene. Skate landes i all hovedsak som bifangst til linefiske etter hyse, og ofte kun noen få kilo skate i hver fangst.
Ifølge Havforskningsinstituttet (2024) har vi 14 skatearter i norske farvann, mens Fiskeridirektoratets fangststatistikk opererer med åtte typer skater, foruten kategorien andre/uspesifisert skate. Sammensetningen av skater som er landet og omsatt viser at den viktigste kategorien skater er “annen skate” som står for 65 % av totalt volum i femårsperioden 2019–2023. Dernest kommer kloskate og gråskate med 14 % hver, og piggskate som står for 3 %. I tillegg synes fangsten av de ulike å variere svært mellom år (390 tonn gråskate ble levert i 2020, mot kun 50 tonn i 2021 og 2022, og for piggskate varierte fangsten fra 172 tonn i 2020 til 3 tonn i 2023). Den kritisk truede storskaten er i Fiskeridirektoratets fangststatistikk, med en gjennomsnittlig årlig fangst på fem tonn de siste fem årene. Den sårbare svartskaten og den kritisk truede nebbskaten har ikke egen kategori i fangststatistikken, og havner antakelig i sekkeposten “annen skate” dersom de fanges og landes. Det er uklart hvorvidt den dominerende bruken av kategorien “annen skate” skyldes at det er levert skatearter som ikke er angitt på sluttseddel, eller at mottakene ikke identifiserer art. Sistnevnte kan skyldes at det kan være vanskelig å artsidentifisere skater. Det er derfor nødvendig å kartlegge hvilke arter som leveres, og identifisere de(n) dominerende art(er).
For å ivareta kvaliteten til skatene ved fangst og landing, er det – som for andre fiskearter – viktig med skånsom behandling og rask kjøling. Skatenes form og størrelse kan imidlertid gjøre dem vanskeligere å håndtere sammenlignet med andre fiskearter. Dette kombinert med lav pris gjør skatene lite lønnsomme ved ilandføring, og konsekvensen kan være at skatene ikke håndteres optimalt. Det vil derfor være nyttig å vurdere om frysing om bord kan være hensiktsmessig.
Som annen fisk er skater rik på gunstige næringskomponenter som proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Det høye innholdet av urea, metylaminer og β-aminosyrer som kan være til stede i musklene, blodet og organene til bruskfisk som skater kan være utfordrende for holdbarheten. Ved nedbrytingen av blant annet urea kan det dannes betydelige mengder med ammoniakk i muskel under kjølelagring. Likevel har økende verdi av skatevinger globalt, og reduksjon i hvitfiskkvoter, økt interessen for bedre utnyttelse av skater i norsk hvitfisksektor.
For å utvikle prosesser, produkter og markeder som gir økt verdiskaping av skate, er det nødvendig å kartlegge sammensetning og kvalitet på ulike fraksjoner i råstoffet.
Hovedmål
Å kartlegge mulighetene for utnyttelse av skate som fanges ved bifangst.
Delmål
• Å kartlegge hvor skate leveres (fartøytype, fangstredskap, leveringssted og årstid).
• Å avklare viktige prosessparametere som:
o Holdbarhet på is
o Mulighet for frysing
o Kvalitet
o Utbytte av vinger, hode, slog og kropp
o Mulighet for maskinell skjæring
• Å kartlegge markedet for bruk til konsum og mulige bruksområder som restråstoff.
• Å analysere råstoffet med hensyn til næringsinnhold og miljøgifter.
• Å avklare viktige prosessparametere som:
o Holdbarhet på is
o Mulighet for frysing
o Kvalitet
o Utbytte av vinger, hode, slog og kropp
o Mulighet for maskinell skjæring
• Å kartlegge markedet for bruk til konsum og mulige bruksområder som restråstoff.
• Å analysere råstoffet med hensyn til næringsinnhold og miljøgifter.
Forskning på kjemisk sammensetning, lagringskvalitet, potensielle bruksområder og markeder for skate kan åpne opp for nye og/eller bedre produkter og bruksområder, som igjen kan øke verdiskapingen i næringen. Prosjektet vil dermed bidra til bedre utnyttelse av skater, både som konsumprodukt og bruk av restfraksjoner til ulike anvendelser.
Dette prosjektet vil kunne danne grunnlag for en større satsning på skater både til humant konsum, fôrråstoff og agn. Videre vil undersøkelser av landingsmønstre og rutiner ved landing og artsidentifisering gi verdifull informasjon som er til nytte for forvaltning og beskyttelse av truede arter.
Prosjektet gjennomføres av Nofima og er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Landingsmønster
Denne arbeidspakken vil kartlegge ulike sider ved landingsmønsteret av skater: Hvilke skater tas når, av hvilke redskapsgrupper og under hvilket fiskeri, sammen med hvem som er mottakere av denne ressursen. I analysene vil Fiskeridirektoratets åpne databaser benyttes. Fangst og bruk av skate har allerede vært adressert i andre prosjekter i regi av Nofima, og man kan trekke veksler på eksisterende datamateriale og analyser som er framkommet gjennom evalueringene av ferskfiskordningen (Hermansen m.fl., 2017; Isaksen og Dreyer, 2024). Det synes å være utfordrende å bestemme hvilken eller hvilke arter som tas og landes. Gjennom samtaler med fiskere og fiskekjøpere vil det undersøkes hva som er flaskehalsen for å få identifisert skatene og dermed få forbedret landingsstatistikken for skater.
Denne arbeidspakken vil kartlegge ulike sider ved landingsmønsteret av skater: Hvilke skater tas når, av hvilke redskapsgrupper og under hvilket fiskeri, sammen med hvem som er mottakere av denne ressursen. I analysene vil Fiskeridirektoratets åpne databaser benyttes. Fangst og bruk av skate har allerede vært adressert i andre prosjekter i regi av Nofima, og man kan trekke veksler på eksisterende datamateriale og analyser som er framkommet gjennom evalueringene av ferskfiskordningen (Hermansen m.fl., 2017; Isaksen og Dreyer, 2024). Det synes å være utfordrende å bestemme hvilken eller hvilke arter som tas og landes. Gjennom samtaler med fiskere og fiskekjøpere vil det undersøkes hva som er flaskehalsen for å få identifisert skatene og dermed få forbedret landingsstatistikken for skater.
AP2: Utbytte og kvalitet under lagring
I denne arbeidspakken vil mulighetene for frysing undersøkes, samt at det gjennomføres enkle lagringsforsøk for å undersøke lagringsstabiliteten på is. I tillegg vil det gjennomføres forsøk for å kartlegge utbytte av de ulike fraksjonene som vinger, hode, slog og kropp.
I denne arbeidspakken vil mulighetene for frysing undersøkes, samt at det gjennomføres enkle lagringsforsøk for å undersøke lagringsstabiliteten på is. I tillegg vil det gjennomføres forsøk for å kartlegge utbytte av de ulike fraksjonene som vinger, hode, slog og kropp.
AP3: Kjemiske analyser og kartlegging av bruksområder for restråstoff
For å kartlegge mulige bruksområder for biomassen skal kjemisk sammensetning av de ulike fraksjonene av skate analyseres. Dette inkluderer tørrstoff, fett, aske og protein, totalt flyktig nitrogen, tungmetaller og miljøgifter.
For å kartlegge mulige bruksområder for biomassen skal kjemisk sammensetning av de ulike fraksjonene av skate analyseres. Dette inkluderer tørrstoff, fett, aske og protein, totalt flyktig nitrogen, tungmetaller og miljøgifter.
AP4: Markedsmuligheter
I denne arbeidspakken vil man undersøke markedsmulighetene for skate til konsum. Spesielt vil eksisterende markeder for norsk skate analyseres, og det vil gjøres en vurdering av nye potensielle markeder der skate konsumeres i dag, men hvor norsk skate ikke er representert. Særlig vil det bli lagt vekt på å se nærmere på muligheter og barrierer for å øke verdien av skate til konsum. Informasjon vil samles gjennom undersøkelse av eksportstatistikk, sekundærlitteratur og intervjuer med et lite utvalg (2-4) sentrale aktører.
Formidling fra prosjektet rettes mot flåte og foredling ved å delta på ønsket arrangement i FHF-regi, formidle prosjektet via andre medieoppslag i fiskeripresse, samt populærvitenskapelig artikkel som kan publiseres både på FHF og Nofima sine nettsider.
Prosjektet avsluttes med en faglig sluttrapport som vil bli publisert på FHF og Nofima sine nettsider.
Underveis i prosjektet vil resultatene presenteres på halvårlige møter med referansegruppen som gjennomføres via Teams.