Akustisk deteksjon og identifikasjon av pelagisk reker

I Nordsjøen og Skagerrak foregår rekefisket langs Norskerenna, langs kysten av Rogaland og sørover til Oslofjorden. Flåten består av fartøy fra ca. 10 til 40 meter, der de fleste fisker med dobbelt- eller enkelttrål, og rekene kokes om bord. Rekefisket nord for 62°N foregår hovedsakelig på Storbanken og Sentralbanken i Barentshavet med havreketrålere som fryser fangsten om bord. Det er også i mindre grad fiske i fjordene. 

Dypvannsreken fiskes med finmasket bunntrål som kan gi bifangst av fiskeyngel i tillegg til at det setter igjen fotavtrykk på bunnen. Bunntråling er den fangstmetoden som har høyest bifangstrate, høyest CO₂-utslipp og størst skade på bunnhabitater og fauna (Jennings,1998). Bunntråling etter reke er det fiskeriet i verden som har høyest utkastrate (Perez Roda et al., 2019). I de norske rekefiskeriene blir bifangst redusert og kontrollert gjennom seleksjonssystemer. Det er pålagt med seleksjonsrist og minste maskevidde i sekken er 35 mm. I tillegg er det et generelt utkastforbud og fiskefelt blir midlertidig stengt om det er for stor innblanding av fiskeyngel. Det er stor innsats på forskning og utvikling for å videre forbedre seleksjon og energiforbruk i fisket, f.eks. i prosjektene “Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten” (FHF-901661), “Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket” (FHF-901303) og “Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet” (FHF-901175).

Det er relativt lite forskning på rekenes akustiske egenskaper. Forskning på krill, som har lignende akustiske egenskaper, viser at målstyrken er lav: mellom -88 og-83 dB ved 38 kHz og mellom -81 og -74 dB ved 120 kHz (Foote et al., 1990; Chu et al., 1993). Det er likevel mulig å detektere og estimere biomassen til krill akustisk (Ressler et al., 2012). Ogsa små kopepoder kan måles akustisk (Dunn et al., 2023). Dypvannsreken er større enn krill og kopepoder og den har en noe høyere målstyrke (Crawford et al., 1992). Den akustiske målstyrken til mange zooplankton-arter varierer med frekvens. Dette gir muligheter for å skille mellom arter ved bruk av flere frekvenser eller bredbånd (De Robertis et al., 2010; Holliday and Pieper, 1980). Det er også behov for å identifisere hvilke frekvenser som er best egnet til å detektere rekene i vannsøylen. Nyere bredbåndsakustisk teknologi og smale stråler, som gir høyere oppløsning samt flere stråler for bedre dekning, gir nye muligheter. Gjennom å kombinere akustisk modellering og kontrollerte forsøk får man en mulighet til å kunne estimere den akustiske responsen til reker under ulike forhold knyttet til f.eks. størrelse og antall individ. Dette vil gi innsikt i mulighetene for 3D multistrålesonar til deteksjon og estimering av mengde reker, men også være en del av den operasjonelle metodikken for deteksjon og mengdeestimering.