Prosjektnummer
901971
Sysselsettingseffekter i EU 2024
Sysselsettingseffekt i EU som følge av norsk sjømatimport er dokumentert
• 19 000 årsverk innen fiskeforedling i EU estimeres til å være direkte knyttet til import av norske råvarer, en økning fra 13 000 ved siste analyse (2025).
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Tall fra 2022 viser at omtrent 21 % av volum av sjømat importert til foredlingsindustrien i EU hadde norsk opprinnelse.
Norge har hatt en betydelig vekst i sjømatprodukter eksportert til EU på kort tid, fra i underkant av 1 million tonn på starten av 2000-tallet til ca. 1,7 millioner tonn i 2015, og videre til i underkant av 2 millioner tonn de siste årene. Dette har bidratt til at EUs import av norsk sjømat har økt sin andel fra 20 % i 2015 til 21/22 % de siste årene, noe som gjør Norge til EUs viktigste enkeltleverandør.
Sett opp mot det totalet ressursgrunnlaget av sjømat til EU (inkludert EUs produksjon og eksport), så lå den norske andelen på 19 % i perioden 2020–2022. Dette er en betydelig vekst fra 2015 da tilsvarende tall ble estimert til 14 %.
Av 102 000 heltidsårsverk innen fiskeforedling i EU i 2022 kan man derfor estimere at tilnærmet 19 000 årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med ca. 13 000 årsverk i 2015.
Hovedgrunnene til utviklingen som viser at norsk fiskeråstoff blir stadig viktigere for EUs foredlingsindustri kan forklares som følger:
• økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU
• nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon
• de to ovennevnte punktene fører til en betydelig økning i norsk andel i EUs totale ressursbase for humant konsum av sjømat
• noe av økningen i antall årsverk i EUs prosessering av sjømat kan tilskrives mindre import av sjømat fra Kina noe som fører til mer egenprosessering
• mellom 80 og 85 % av norsk eksport av sjømat behøver (i høy eller lav grad) videre prosessering
Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU. I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for nesten 34 000 årsverk i EU.
Tall fra 2022 viser at omtrent 21 % av volum av sjømat importert til foredlingsindustrien i EU hadde norsk opprinnelse.
Norge har hatt en betydelig vekst i sjømatprodukter eksportert til EU på kort tid, fra i underkant av 1 million tonn på starten av 2000-tallet til ca. 1,7 millioner tonn i 2015, og videre til i underkant av 2 millioner tonn de siste årene. Dette har bidratt til at EUs import av norsk sjømat har økt sin andel fra 20 % i 2015 til 21/22 % de siste årene, noe som gjør Norge til EUs viktigste enkeltleverandør.
Sett opp mot det totalet ressursgrunnlaget av sjømat til EU (inkludert EUs produksjon og eksport), så lå den norske andelen på 19 % i perioden 2020–2022. Dette er en betydelig vekst fra 2015 da tilsvarende tall ble estimert til 14 %.
Av 102 000 heltidsårsverk innen fiskeforedling i EU i 2022 kan man derfor estimere at tilnærmet 19 000 årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med ca. 13 000 årsverk i 2015.
Hovedgrunnene til utviklingen som viser at norsk fiskeråstoff blir stadig viktigere for EUs foredlingsindustri kan forklares som følger:
• økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU
• nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon
• de to ovennevnte punktene fører til en betydelig økning i norsk andel i EUs totale ressursbase for humant konsum av sjømat
• noe av økningen i antall årsverk i EUs prosessering av sjømat kan tilskrives mindre import av sjømat fra Kina noe som fører til mer egenprosessering
• mellom 80 og 85 % av norsk eksport av sjømat behøver (i høy eller lav grad) videre prosessering
Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU. I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for nesten 34 000 årsverk i EU.
Prosjektet har betydelig nytte, både for næringen og myndighetene, for det er den eneste dokumentasjonen av positive effekter internt i EU som følge av norsk sjømateksport.
-
Report: Employment in the EU Fish processing industry based on Norwegian Seafood Exports 2024
SINTEF Ocean. Report no. 2024:00898. 15 August 2024. By Magnus Myhre and Roger Richardsen.
Med stadig økende eksportrekorder av sjømat de siste årene ble det i 2023 oppnådd en total eksportverdi
på over 170 milliarder kroner. Samtidig eksporteres det fortsatt store mengder mindre bearbeidet sjømat,
som f.eks. atlantisk laks og makrell, som skaper grunnlag for et betydelig antall arbeidsplasser utenfor
Norge, særlig i EU. Å oppdatere oversikten fra 2021 (jf. prosjektet “Sysselsettingseffekter i EU” (FHF-901703)) for å se utviklingen i antall arbeidsplasser norsk fisk
skaper i EU vil være av interesse for både næring, akademia og myndigheter.
• Å dokumentere sysselsettingseffekter i EU, direkte og indirekte, som følge av norsk sjømateksport.
• Å presentere slik forskningsmessig dokumentasjon på et vis som er egnet til dialog og formidling av temaet.
• Å presentere slik forskningsmessig dokumentasjon på et vis som er egnet til dialog og formidling av temaet.
Dokumentasjonen er både etterspurt og forutsettes å ha betydelig nytte for både næringsorganisasjoner, myndigheter og enkeltaktører.
Arbeidet skal gjennomføres basert på samme metodikk som brukt i tilsvarende prosjekt gjennomført av
SINTEF i 2014 (jf. prosjektet “Analyse av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømatimport” (FHF-901027)) og oppdatert i 2021 (jf. prosjektet “Sysselsettingseffekter i EU” (FHF-901703)). Mens det er vanlig å dele prosjektarbeidet opp i arbeidspakker, er det ikke hensiktsmessig her da metodikken er gjengitt i tidligere års analyser og prosjektet er av relativt
liten størrelse.
Arbeidet baseres på tilgjengelige sekundærkilder som kan innhentes direkte eller gjennom relevante organisasjoner. Hovedproblemstillingen baseres på det som kan betegnes som en ressursbasemodell, hvor norsk eksport til EU sammenholdes med EUs netto bearbeiding av sjømat og hvilke gjennomsnittlige direkte sysselsettingseffekter dette har i EU-området.
Norsk handelsstatistikk vil trekkes ut fra Norges sjømatråds databaser (basert på SSB-data), og vil i tillegg benyttes til å kontrollere europeisk handelsdata, trukket ut fra EUROSTAT/EUMOFA.
Analyser og beskrivelser av EUs foredlingsaktivitet av sjømat baseres på sekundærdata hentet fra EU-kommisjonens Joint Research Centre, nærmere beskrevet i rapportene utarbeidet av Scientific, Technical and Economic Committee for Fisheries (STECF).
Som i tidligere utredninger vil også rapporter fra EU Fish Processors and Traders Association (AIPCE) være nyttig med deres innsikt i europeisk produksjon og handel av sjømat.
Arbeidet baseres på tilgjengelige sekundærkilder som kan innhentes direkte eller gjennom relevante organisasjoner. Hovedproblemstillingen baseres på det som kan betegnes som en ressursbasemodell, hvor norsk eksport til EU sammenholdes med EUs netto bearbeiding av sjømat og hvilke gjennomsnittlige direkte sysselsettingseffekter dette har i EU-området.
Norsk handelsstatistikk vil trekkes ut fra Norges sjømatråds databaser (basert på SSB-data), og vil i tillegg benyttes til å kontrollere europeisk handelsdata, trukket ut fra EUROSTAT/EUMOFA.
Analyser og beskrivelser av EUs foredlingsaktivitet av sjømat baseres på sekundærdata hentet fra EU-kommisjonens Joint Research Centre, nærmere beskrevet i rapportene utarbeidet av Scientific, Technical and Economic Committee for Fisheries (STECF).
Som i tidligere utredninger vil også rapporter fra EU Fish Processors and Traders Association (AIPCE) være nyttig med deres innsikt i europeisk produksjon og handel av sjømat.
Formidling forekommer via fagrapport, sammendrag i som Powerpoint®-presentasjon, samt populærvitenskapelig artikkel. Det kan
diskuteres med FHF hvorvidt det er ønskelig at resultatene presenteres i relevante forum i tiden etter
publisering.