Prosjektnummer
901971
Sysselsettingseffekter i EU 2024
Med stadig økende eksportrekorder av sjømat de siste årene ble det i 2023 oppnådd en total eksportverdi
på over 170 milliarder kroner. Samtidig eksporteres det fortsatt store mengder mindre bearbeidet sjømat,
som f.eks. atlantisk laks og makrell, som skaper grunnlag for et betydelig antall arbeidsplasser utenfor
Norge, særlig i EU. Å oppdatere oversikten fra 2021 (jf. prosjektet “Sysselsettingseffekter i EU” (FHF-901703)) for å se utviklingen i antall arbeidsplasser norsk fisk
skaper i EU vil være av interesse for både næring, akademia og myndigheter.
• Å dokumentere sysselsettingseffekter i EU, direkte og indirekte, som følge av norsk sjømateksport.
• Å presentere slik forskningsmessig dokumentasjon på et vis som er egnet til dialog og formidling av temaet.
• Å presentere slik forskningsmessig dokumentasjon på et vis som er egnet til dialog og formidling av temaet.
Dokumentasjonen er både etterspurt og forutsettes å ha betydelig nytte for både næringsorganisasjoner, myndigheter og enkeltaktører.
Arbeidet skal gjennomføres basert på samme metodikk som brukt i tilsvarende prosjekt gjennomført av
SINTEF i 2014 (jf. prosjektet “Analyse av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømatimport” (FHF-901027)) og oppdatert i 2021 (jf. prosjektet “Sysselsettingseffekter i EU” (FHF-901703)). Mens det er vanlig å dele prosjektarbeidet opp i arbeidspakker, er det ikke hensiktsmessig her da metodikken er gjengitt i tidligere års analyser og prosjektet er av relativt
liten størrelse.
Arbeidet baseres på tilgjengelige sekundærkilder som kan innhentes direkte eller gjennom relevante organisasjoner. Hovedproblemstillingen baseres på det som kan betegnes som en ressursbasemodell, hvor norsk eksport til EU sammenholdes med EUs netto bearbeiding av sjømat og hvilke gjennomsnittlige direkte sysselsettingseffekter dette har i EU-området.
Norsk handelsstatistikk vil trekkes ut fra Norges sjømatråds databaser (basert på SSB-data), og vil i tillegg benyttes til å kontrollere europeisk handelsdata, trukket ut fra EUROSTAT/EUMOFA.
Analyser og beskrivelser av EUs foredlingsaktivitet av sjømat baseres på sekundærdata hentet fra EU-kommisjonens Joint Research Centre, nærmere beskrevet i rapportene utarbeidet av Scientific, Technical and Economic Committee for Fisheries (STECF).
Som i tidligere utredninger vil også rapporter fra EU Fish Processors and Traders Association (AIPCE) være nyttig med deres innsikt i europeisk produksjon og handel av sjømat.
Arbeidet baseres på tilgjengelige sekundærkilder som kan innhentes direkte eller gjennom relevante organisasjoner. Hovedproblemstillingen baseres på det som kan betegnes som en ressursbasemodell, hvor norsk eksport til EU sammenholdes med EUs netto bearbeiding av sjømat og hvilke gjennomsnittlige direkte sysselsettingseffekter dette har i EU-området.
Norsk handelsstatistikk vil trekkes ut fra Norges sjømatråds databaser (basert på SSB-data), og vil i tillegg benyttes til å kontrollere europeisk handelsdata, trukket ut fra EUROSTAT/EUMOFA.
Analyser og beskrivelser av EUs foredlingsaktivitet av sjømat baseres på sekundærdata hentet fra EU-kommisjonens Joint Research Centre, nærmere beskrevet i rapportene utarbeidet av Scientific, Technical and Economic Committee for Fisheries (STECF).
Som i tidligere utredninger vil også rapporter fra EU Fish Processors and Traders Association (AIPCE) være nyttig med deres innsikt i europeisk produksjon og handel av sjømat.
Formidling forekommer via fagrapport, sammendrag i som Powerpoint®-presentasjon, samt populærvitenskapelig artikkel. Det kan
diskuteres med FHF hvorvidt det er ønskelig at resultatene presenteres i relevante forum i tiden etter
publisering.