Prosjektnummer
901968
Oppskalering av norsk tareindustri ved optimalisering av direktepåsåingmetoden for utsett og vekst av tare i sjø (DIREKTE)
Skal man lykkes med å industrialisere taredyrking trenger man å utvikle nye konseptløsninger for helhetlige anlegg som ivaretar kostnadseffektiv drift i alle faser. Dette prosjektet retter seg mot videreutvikling av metoden “direktepåsåing”, en metode som er fordelaktig da landfasen kan forkortes med flere uker eller utelates helt. I dag har metoden en rekke utsikkerheter knyttet til seg. Redusering av disse usikkerhetene er avgjørende for å effektivisere taredyrking.
I dette prosjektet, DIREKTE, vil man optimalisere kvaliteten på sporofyttkulturene som benyttes til påsåing av substrat før utsett i sjø. Man vil videre undersøke ulike type betingelser (substrat, lim) for optimalt feste for sporofyttene før sjøutsett samt holdbarhet av påsådde substrat før de settes ut i sjø. Til slutt har prosjektet som mål å finne de beste miljøbetingelsene og utsettingstidspunkt for direktesådde substrat som gir et maksimalt utbytte av tare.
Det er en økende interesse for dyrking av tang og tare i Norge og resten av Europa, og sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta) er de mest aktuelle artene som på sikt kan bidra til å dekke behovene for mat, fôr og fornybare materialer til en voksende global befolkning. Den globale årlige produksjonen av makroalger har passert 30 millioner tonn, dette på tross av at det ikke eksisterer teknologi for industriell produksjon. I Norge er taredyrking en næring i vekst som har et stort potensial til å bli en ny biomarin industri, men taredyrking er arbeidskrevende med lite mekanisering og automatisering. Med høye lønnskostnader må biomasseproduksjonen opp og driftskostnadene ned for å gjøre denne type dyrkning lønnsomt. Produksjonsbiologi og -teknologi står sammen med prosessering og produktutvikling sentralt for å oppnå dette. Dagens tarenæring kan sammenlignes med lakseoppdrett på 70-tallet da lite var standardisert og industrialisert. Skal vi lykkes med å industrialisere taredyrking trenger man design og utvikling av nye konseptløsninger for helhetlige anlegg som ivaretar kostnadseffektiv drift i alle faser av taredyrking.
SINTEF Ocean har 16 års erfaring med taredyrking samt en rekke pågående aktiviteter som har gode synergier med DIREKTE. Noen viktige prosjekter er prosjektet “Automatisering av gametofyttproduksjon til oppskalering av taredyrking (Autogametofytt)” som eies av Ocean Forest Lerøy (medlem av Norwegian Seaweed Association (NSA)) og finansiert av Forskningrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 337001), der fokus i prosjektet er automatisering av oppskalering og vedlikehold av gametofyttkulturer for en effektiv tareproduksjon, noen som er viktig for industrialisering av tarenæringen og for arbeidspakke 1 i DIREKTE. Prosjektet “AURORA IMTA” (FoU-konsesjon) som eies av Folla Alger (medlemmer av NSA) har som mål å oppskalere tareproduksjon som en del av sin forretningsplan og vil ha bruk for nye og mere effektive direktepåsåingsmetoder for å nå dette. Industriprosjektet “JIP Seaweed Carbon Solutions” med partnere som DNV, Equinor, Aker BP, Wintershall og Ocean Rainforest skal industrialisere taredyrking for karbonfangst, og de Forskningsrådsfinansierte Grønn plattform-prosjektene, “Nye produkter fra dyrket tare for blå-grønne verdikjeder (GP Seaweed)” (Forskningsrådets prosjektnr. 340964) og “NCS C+ – Den norske kontinentalsokkelen: En driver for klimapositivt Norge” (Forskningsrådet prosjektnr. 328715), jobber tett med bedrifter som ønsker tarebiomasse i sine produktporteføljer og som har behov for mer effektive og kostnadseffektive dyrkningsmetoder. SINTEF Ocean drifter også den nasjonale forskningsinfrastrukturen Norsk Taresenter (https://norsktaresenter.no) som skal benyttes i prosjektet DIREKTE. Prosjektet “Gode tarelokaliteter” som er finansiert av Arktis 2030 og koordineres av NSA med partnere som SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva vil også være viktig for arbeidspakke 3 i DIREKTE. Data fra DIREKTE kan brukes som underlag for å videreutvikle SINTEF Ocean sin vekstmodell for tare (Broch & Slagstad, 2012).
Hovedmål
Å utvikle og optimalisere metodikk for direktepåsåing av sporofytter på substrat – “fra frø til sjø” – og dermed bidra til en kostnadseffektiv norsk tareindustri.
Å utvikle og optimalisere metodikk for direktepåsåing av sporofytter på substrat – “fra frø til sjø” – og dermed bidra til en kostnadseffektiv norsk tareindustri.
Delmål (med korresponderende hovedaktiviteter i arbeidspakkene 1–3)
1. Å optimalisere sporofyttkvalitet (tetthet, ensartethet og helse) i kulturer før påsåing og utsett i sjø.
2. Å undersøke ulike type betingelser (substrat, lim) for optimalt feste for sporofyttene før sjøutsett samt holdbarhet av påsådde substrat før de settes ut i sjø.
3. Å kartlegge miljøbetingelser i sjø og evaluere effekten av påsåingsmetode, sporofytt-tetthet på substrat og tidspunkt for utsett i sjø med hensyn på biomasseproduksjon og for å optimalisere utnyttelsen av dyrkingssesongen på ulike geografiske lokaliteter.
3. Å kartlegge miljøbetingelser i sjø og evaluere effekten av påsåingsmetode, sporofytt-tetthet på substrat og tidspunkt for utsett i sjø med hensyn på biomasseproduksjon og for å optimalisere utnyttelsen av dyrkingssesongen på ulike geografiske lokaliteter.
Svært få bedrifter bruker direktesåing-metoden i dag da den er lite utviklet og for uforutsigbar med tanke på biomasseutbytte. Samtidig peker mange av de operative bedriftene på direktesåing som framtidens metode i forhold til oppskalering og effektivisering av taredyrkingsindustrien. For å kunne gi hele tarenæringen et felles løft er det nødvendig med prosjektet DIREKTE, som blir starten på å utvikle en åpen protokoll for metoden som på relativt kort sikt kan effektivisere et viktig ledd i verdikjeden. Etter prosjektets slutt forventes det at flere bedrifter vil kunne ta i bruk denne metoden siden viktige kunnskapshull vil bli løst. På lang sikt forventes det at metoden direktesåing er så pålitelig at den erstatter andre metoder 100 %. Verdiskapingspotensialet vil i stor grad være knyttet til en betydelig mer kosteffektiv og pålitelig produksjon av gametofyttkulturer og påfølgende fertilisering av sporofytter, som igjen vil gi en lavere produksjonskostnad på den dyrkede taren, noe som bedriften Seaweed Solutions ønsker å ha som en del av sin kjernekompetanse. I tillegg vil et nytt konsept med nedbrytbare vekstsubstrater testes, noe som vil gi en god start på forretningsgrunnlaget til den nyoppstartede bedriften Blaaker som på sikt kan blir en viktig leverandør av effektive løsninger til tarenæringen.
Å utvikle tarenæringen i tråd med den triple bunnlinjen der sosiale forhold, miljø og økonomi inngår er viktig. Aktørene ønsker å utvikle arbeidsplasser i små kystsamfunn med en bærekraftig produksjon av dyrket tare. En bærekraftig økonomi er vesentlig for alt næringsliv. DIREKTE vil bidra til å bedre økonomien hos aktørene da direktesåing er en mer kostnadseffektiv metode. Bedring av økonomien til en næring i en tidlig fase er viktig for å sikre overlevelse i en kritisk tid der mye skal løses i hele verdikjeden.
Makroalger er en av verdens mest fornybare biomasser som har blitt dyrket og utnyttet i Østen i generasjoner, mens i Norge er industrien enda i en tidlig fase. Estimater spår at Norge kan dyrke 20 millioner tonn tare langs kysten i 2050 til en verdi av 40 milliarder kr (Olafsen et al., 2012). Per nå er taredyrkerne etablert i små og større kystkommuner, der arbeidsplasser og bærekraftig næringsutvikling står høyt på ønskelisten. Næringen vil bidra til ringvirkninger for annet næringsliv og man ser for seg at det kan tilsvare tall som fiskeoppdrett kan vise til i dag der akvakultur bidrar til 65 500 årsverk , inkludert ringvirkninger i form av tjenester og varer.
Norge var et av de første landene i Europa som startet med taredyrking, og flere land har nå kommet i gang og har etablert egne akvakulturstrategier der makroalger er inkludert. Stortinget vedtok enstemmig at tang og tare skulle innlemmes i fiskeeksportlovens virkeområde med virkning fra 1. juni 2023. Dette betyr at makroalger har blitt endel av Sjømatrådets markedsportefølje i utlandet, noen som er svært viktig for verdiskapningen for denne næringen. Norge har et forsprang på dyrking og kunnskap rundt dyrking som kan være en kompetanse som kan selges inn i andre større prosjekt i Europa og Asia. Det må jobbes målrettet med teknologiutvikling for å få ned produksjonskostnader, noe som også kan bli en eksportvare for norsk næringsliv da produksjonsteknologi knyttet til taredyrking generelt er lite utviklet.
Prosjektet er organisert i tre vitenskapelige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Landfase
Ansvarlig: David Aldridge (SINTEF Ocean)
Optimalisere sporofyttkvalitet (antall sporofytter, ensartethet og fotosynteseaktivitet/helse) på kulturer før påsåing og utsett i sjø. Dette gjøres ved å undersøke ulike næringsmediers effekt på indusering av fertilitet i gametofyttkulturer, i tillegg til metoder for optimal næringstilsetning og fragmentering/blanding av gametofytter for å maksimere fertilitetsraten. Videre vil langtidsoppbevaring av sporofytter før påsåing på substrat undersøkes ved å utsette kulturer for ulike abiotiske faktorer.
Optimalisere sporofyttkvalitet (antall sporofytter, ensartethet og fotosynteseaktivitet/helse) på kulturer før påsåing og utsett i sjø. Dette gjøres ved å undersøke ulike næringsmediers effekt på indusering av fertilitet i gametofyttkulturer, i tillegg til metoder for optimal næringstilsetning og fragmentering/blanding av gametofytter for å maksimere fertilitetsraten. Videre vil langtidsoppbevaring av sporofytter før påsåing på substrat undersøkes ved å utsette kulturer for ulike abiotiske faktorer.
AP2: Påsåing og oppbevaring
Ansvarlig: Anna S. Sørensen (SINTEF Ocean)
I denne arbeidspakken skal man undersøke ulike type betingelser (substrat, lim) for optimalt feste for sporofyttene før sjøutsett samt holdbarhet av påsådde substrat før de settes ut i sjø. Dette gjøres ved å teste påsåing av sporofytter på substrat med to ulike typer lim mot påsåing uten bruk av lim og på ulike substrater for å finne kombinasjonen som vil gi sporofyttene de beste forhold til å feste seg godt til substratet. Det vil i tillegg testes forskjellige måter å oppbevare det påsådde substratet før utsett i sjø.
I denne arbeidspakken skal man undersøke ulike type betingelser (substrat, lim) for optimalt feste for sporofyttene før sjøutsett samt holdbarhet av påsådde substrat før de settes ut i sjø. Dette gjøres ved å teste påsåing av sporofytter på substrat med to ulike typer lim mot påsåing uten bruk av lim og på ulike substrater for å finne kombinasjonen som vil gi sporofyttene de beste forhold til å feste seg godt til substratet. Det vil i tillegg testes forskjellige måter å oppbevare det påsådde substratet før utsett i sjø.
AP3: Utsett og vekst i sjø
Ansvarlig: Aurora Tung Nilsen (SINTEF Ocean)
Ansvarlig: Aurora Tung Nilsen (SINTEF Ocean)
I arbeidspakke 3 skal miljøbetingelser i sjø kartlegges og effekten av påsåingsmetode, sporofytt-tetthet på substrat og tidspunkt for utsett i sjø med hensyn på biomasseproduksjon og for å optimalisere utnyttelsen av dyrkingssesongen på ulike geografiske lokaliteter evalueres. Her vil effekten forskjellige typer av substrat og lim har for tarevekst i sjø dokumenteres samt forskjellige tettheter av sporofytter på ulike substrater på anlegg med ulik eksponeringsgrad.
DIREKTE-prosjektet kan bidra til å påvirke utvikling av tarenæringen positivt. Oppnådde resultater og konklusjoner er derfor av stor interesse for industrien i denne sektoren. All formidlingsaktivitet fra prosjektet vil koordineres med FHF og referansegruppen. Aktiviteter og resultater vil publiseres på FHFs og partnernes nettsider (egen prosjektside vil opprettes på sintef.no) og sosiale mediekanaler (LinkedIn®, Facebook® m.fl.).
I samarbeid med NSA vil man arrangere webinarer/seminarer (både fysisk og digitalt) hvert halvår for informasjon og erfaringsutveksling med store deler av relevant tarenæring (hovedsakelig taredyrkere, teknologiutviklere, utstyrsleverandører, FoU-miljøer og forvaltning).
Resultatene fra prosjektet vil også formidles på konferanser/seminarer (Havbrukskonferansen, Aqua Nor, SIG Seaweed, Seagriculture, Nordic Seaweed Conference o.l) for å nå bredt ut til ulike målgrupper, men med hovedvekt på aktører innen makroalgebransjen. Det vil lages en podcast (SMART Forklart), og det vil publiseres to populærvitenskapelige artikler/kronikker i nasjonale og internasjonale tidsskrift (Norsk Fiskeoppdrett, iLaks, Intrafish.com, kyst.no eller forskning.no). Prosjektet har som mål å produsere 1 manus for publisering i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering.
I samarbeid med NSA vil man arrangere webinarer/seminarer (både fysisk og digitalt) hvert halvår for informasjon og erfaringsutveksling med store deler av relevant tarenæring (hovedsakelig taredyrkere, teknologiutviklere, utstyrsleverandører, FoU-miljøer og forvaltning).
Resultatene fra prosjektet vil også formidles på konferanser/seminarer (Havbrukskonferansen, Aqua Nor, SIG Seaweed, Seagriculture, Nordic Seaweed Conference o.l) for å nå bredt ut til ulike målgrupper, men med hovedvekt på aktører innen makroalgebransjen. Det vil lages en podcast (SMART Forklart), og det vil publiseres to populærvitenskapelige artikler/kronikker i nasjonale og internasjonale tidsskrift (Norsk Fiskeoppdrett, iLaks, Intrafish.com, kyst.no eller forskning.no). Prosjektet har som mål å produsere 1 manus for publisering i vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering.