Prosjektnummer
901963
Utnyttelse av omega-3-fettsyrer fra lakseolje i mus
Under slakting og bearbeiding av oppdrettslaks oppstår betydelige mengder restråstoff, ca. 400 000 tonn i form av hode, innvoller, skinn og annet avkapp. Lakseoljeproduksjonen i Norge er anslått å være i størrelsesorden 50 000–70 000 tonn per år. Per dags dato selges mesteparten av lakseoljen som råolje og ingrediens til hudyrfôr og fôr til kjæledyr (pet food), og i relativt liten grad til humant konsum.
Oljen har dermed lavere økonomisk verdi enn tradisjonelle fiskeoljer som i større grad benyttes til humant konsum. Dersom lakseoljen i større grad/ eller på lik linje med tradisjonelle fiskeoljer skal kunne nyttes i kosttilskudd til menneske, er det viktig med ny kunnskap om hvorvidt LC-n-3PUFA fra lakseolje er like tilgjengelig i tarmen og tas opp i blod og ulike vev i like stor grad som LC-n-3PUFA fra tradisjonelle fiskeoljer.
I neste trinn er det viktig å kartlegge om det er tilstrekkelig mengde EPA og DHA i lakseolje i egnede dagsdoser til å oppnå ønsket gunstig effekt på human helse.
Hovedmål
Å undersøke, ved hjelp av in vivo- og in vitro-modellsystemer, eventuelle forskjeller i opptak og utnyttelse av EPA og DHA fra lakseolje sammenlignet med en tradisjonell 18:12 fiskeolje.
Delmål
Delmål
1. Å karakterisere oljekvalitet og videre undersøke om det er forskjell i fordøyelsen av en lakseolje og en 18:12 fiskeolje i en in vitro human fordøyelsesmodell.
2. Å sammenligne opptak av EPA og DHA fra lakseolje med opptaket fra en 18:12 fiskeolje i forsøksmus.
3. Å undersøke om det er forskjell i deponering av EPA og DHA i vev og organer i mus, inkludert røde blodceller (omega-3 index), og i uttrykk av utvalgte helsemarkører.
4. Å undersøke om egensyntesen av EPA og DHA fra ALA i dietten med lakseolje kan økes ved å gi en diettoljeblanding av lakseolje og ketolinsyrekonsentrat.
Den norske akvakulturnæringen er verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og blir stadig mer avansert når det gjelder utnyttelse og prosessering av restråstoff fra f.eks. hode, skinn og innvoller til produksjon av verdifulle sidestrømsprodukter som lakseolje. Det settes søkelys på å utnytte 100 % av det marine restråstoffet i overensstemmelse med politiske mål i Norge og FNs bærekraftsmål.
Industrien ønsker en dreining fra dagens produksjon av uraffinerte råoljer til “pet food”-industrien mot mer produksjon av lønnsomme høykvalitets lakseoljer for humant konsum. Det er flere aktører som satser på produkter innen humant kosttilskudd. Felles er ønsket og interessen for å utnytte det marine restråstoffet med de unike LC-n-3PUFA-fettsyrene til produksjon av bærekraftige høykostprodukter som vil være etterspurt i et krevende og godt betalt marked. Kunnskap fra prosjektet vil bidra til å opprettholde prosessrelaterte arbeidsplasser langs kysten i Norge, men da med kompetansearbeidsplasser innen marin ingrediensindustri.
Kunnskapen om effekter av lakseolje i dietten til mus, vil ha en direkte og umiddelbar anvendelighet for lakseoljeprodusenter i Norge ved at det bidrar til å maksimere mer økonomisk utnyttelse av sidestrømsprodukter ved å vise til kunnskap om god biotilgjengelighet av LC-n-3PUFA fra lakseolje i musemodell og dermed vise til stor sannsynlighet for at dette også gjelder menneske. I Norge produseres minst 50.000 tonn lakseolje årlig (Magnus Myhre et al., 2021), det er derfor stor potensiale for å benytte høykvalitets lakseolje som kosttilskudd, noe som også vil bidra til styrket bærekraftig bruk av marine restråstoff.
Prosjektet består av to faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Anskaffelse og karakterisering av marine oljer til bruk i diettforsøk med mus
Ansvarlig: Dr. Astrid Nilsson (Nofima)
Ansvarlig: Dr. Astrid Nilsson (Nofima)
Delaktivitet 1-1: Valg av marine oljer til bruk i forsøk
Ekstrahert og raffinert lakseolje (human kvalitet) til forsøket leveres av Noble Harvest AS.
Lakseoljen er basert på råstoff fra Nordlaks, og produsert fra avskjær og innvoller kort tid etter at fisken ble slaktet, og er dermed en høykvalitetsraffinert lakseolje egnet som human diettolje. Som referanseolje benyttes 18:12 fiskeolje som også vil bli levert av Noble Harvest AS. For å studere effekten av ketolinsyre på utnyttelsen av ALA til EPA og DHA i lakseolje, benyttes et ketolinsyrekonsentrat levert av Epax Norge. De marine oljene som hentes inn og karakteriseres vil benyttes både i in vitro fordøyelsesmodell og til in vivo museforsøk.
Delaktivitet 1-2: Karakterisering av forsøksoljer og fôr
Fettsyresammensetning og oksidativ stabilitet av oljer og fôr vil bli analysert ved hjelp av henholdsvis GC-FID og headspace-GC-MS.
Det vil benyttes en statisk in vitro human fordøyelsesmodell, INFOGEST, som simulerer det som foregår i munn, mage og. Ved å benytte INFOGEST-modellen på lakseolje og 18:12 fiskeolje vil man øke kunnskapen om hvordan EPA og DHA spaltes fra de ulike oljenes triglyserider og gjennom dette gjøres tilgjengelig for opptak i kroppen. Studiene vil gjøre en i stand til å predikere opptak og bio-tilgjengelighet av lakseolje sammenliknet med 18:12 fiskeoljen i menneske.
Delaktivitet 1-3: Designe 4 ulike forsøksfôr til museforsøk
Et standard basis kommersielt musefôr (58Y2), tilsatt ulike oljer, vil benyttes i forsøket.
Oversikt over diettgrupper: 1) Planteolje-diett (kontroll), 2) Lakseolje-diett, 3) 18:12 fiskeolje-diett, 4) Lakseolje + ketolinsyrekonsentrat-diett.
AP2: Diettforsøk med mus
Ansvarlig: Professor Bente Halvorsen (Oslo Universitetssykehus (OuS))
Ansvarlig: Professor Bente Halvorsen (Oslo Universitetssykehus (OuS))
Delaktivitet 2-1: Gjennomføre forsøk med mus med 4 ulike dietter beskrevet over
Ansvarlig: Dr. Sverre Holm (OuS)
Målet med dyreforsøket er i korte trekk å undersøke hvordan fiskeoljer fra forskjellige kilder tas opp fra kosten, inkorporeres i vev og eventuelt påvirker inflammatoriske markører i sirkulasjonen og genuttrykk i metabolsk aktive vev. Basert på lang erfaring med gjennomføring av lignende studier i mus, vet man at en gruppestørrelse på 6 mus av hvert kjønn vil være passende. Prosjektet velger å inkludere begge kjønn for å belyse eventuelle forskjeller mellom kjønnene, og ender dermed på en gruppe størrelse på 12 (6+6). Dyrene vil fôres i en periode på 8 uker med tett oppfølging underveis. I tillegg til analyser i blod, vil man derfor ta ut fettvev, muskel, hjerte, lever og hud for videre analyse, siden dette er organer en vil forvente å se eventuelle endringer i fettsyresammensetningen.
Delaktivitet 2-2: Fettsyreanalyser av vev og organer
Ansvarlig: Dr Bente Ruyter (Nofima)
Fettsyresammensetning (FAME) av vev og organer vil analyseres ved hjelp av GC-FID-metode som beskrevet i artikkel av (Bou et al., 2017).
Ansvarlig: Dr Bente Ruyter (Nofima)
Fettsyresammensetning (FAME) av vev og organer vil analyseres ved hjelp av GC-FID-metode som beskrevet i artikkel av (Bou et al., 2017).
Delaktivitet 2-3: Analyse av helsemarkører i blod
Ansvarlig: Professor Bente Halvorsen (OuS)
Helsemarkører slik som CRP, TNF, IL6 vil bli analysert i blodet fra musene ved bruk av immuno-analyser (ELISA), og videre vil dybde analyser (immunohistokjemi og RNA-sekvensering) av organer bli utført.
Ansvarlig: Professor Bente Halvorsen (OuS)
Helsemarkører slik som CRP, TNF, IL6 vil bli analysert i blodet fra musene ved bruk av immuno-analyser (ELISA), og videre vil dybde analyser (immunohistokjemi og RNA-sekvensering) av organer bli utført.
Målgruppen for resultatene er havbruksnæringen, marin ingrediensindustri, forbrukere og forskningsmiljøer og forvaltning. Nofima og OuS vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Tidlig i prosjektperioden vil Nofima opprette en nettside med generell prosjektinformasjon som utformes for å gi interessenter muligheten til å komme i kontakt med prosjektpartnerne.
Prosjektgruppen skal nå ut til relevante interessenter gjennom årlige dialogmøter i samarbeid med FHF og med presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig publisering i ledende internasjonale fagfellevurderte tidsskrift og eentuelt på forskning.no.
Prosjektet vil publisere én vitenskapelig artikkel. I dette prosjektet er det spesielt viktig å nå ut til forbrukere, og det vil legges vekt på å publisere populærvitenskapelig artikkel, pressemelding, og videre på LinkedIn®, for å nå ut med forskningsresultater til forbrukerne.