Prosjektnummer
901959
Prestasjon av stor smolt i sjøfasen (PreSSS)
Å sette ut en større smolt for å korte ned produksjonstiden i sjø kan være en lønnsom strategi for å redusere tid i sjø, unngå problem med lakselus og sykdom og få en bedre utnyttelse av MTB ((maksimalt tillatt biomasse) ved at det er større fleksibilitet i produksjonen. Men, utsett i sjø av en stor smolt, som ikke er fysiologisk adaptert til miljøet den møter, medfører redusert appetitt og vekst, økt dødelighet og kan gi tidlig kjønnsmodning.
Å identifisere de mest optimale produksjonsprotokoller/strategier og risikofaktorer med tanke på fotoperiode, salinitet og tidspunkt for utsett for større smolt vil resultere i økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og muligheter for en bedre utnyttelse av MTB i sjø slik at den totale lakseproduksjonen kan økes på en bærekraftig måte.
Det er i dag ingen konsensus på hvilke produksjonsstrategier som over tid gir gode resultater på prestasjon, helse og velferd hos storsmolt fram til slakt. Innhenting av store mengder historiske data, samt innhenting av nye biologisk data, vil kunne hjelpe næringsaktører å gjøre nyttig justeringer i deres produksjon som kan bidra til å redusere dødeligheten og gi bedre fiskevelferd i sjøfasen. I dag gjøres justeringer i produksjon nesten utelukkende basert på erfaring innad i de ulike selskapene. Resultatene fra dette prosjektet vil kunne bidra til at selskap kan ta slike beslutninger basert på statistiske analyser av store mengder produksjonsdata.
Ved å identifisere faktorer som kan bidra til en bedre produksjon av storsmolt, kan det bli lettere for aktørene å bruke storsmolt strategisk i sonedrift for å sikre en mer bærekraftig produksjon i fremtiden, både med tanke på lus, sykdom, miljø (brakkleggingstider) og fiskevelferd. Det er også et mål i prosjektet å lage en modell (digital tvilling), som er tenkt å kunne benyttes som et styringsverktøy for å få mer forutsigbarhet i produksjonen.
Å identifisere de mest optimale produksjonsprotokoller/strategier og risikofaktorer med tanke på fotoperiode, salinitet og tidspunkt for utsett for større smolt vil resultere i økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og muligheter for en bedre utnyttelse av MTB i sjø slik at den totale lakseproduksjonen kan økes på en bærekraftig måte.
Det er i dag ingen konsensus på hvilke produksjonsstrategier som over tid gir gode resultater på prestasjon, helse og velferd hos storsmolt fram til slakt. Innhenting av store mengder historiske data, samt innhenting av nye biologisk data, vil kunne hjelpe næringsaktører å gjøre nyttig justeringer i deres produksjon som kan bidra til å redusere dødeligheten og gi bedre fiskevelferd i sjøfasen. I dag gjøres justeringer i produksjon nesten utelukkende basert på erfaring innad i de ulike selskapene. Resultatene fra dette prosjektet vil kunne bidra til at selskap kan ta slike beslutninger basert på statistiske analyser av store mengder produksjonsdata.
Ved å identifisere faktorer som kan bidra til en bedre produksjon av storsmolt, kan det bli lettere for aktørene å bruke storsmolt strategisk i sonedrift for å sikre en mer bærekraftig produksjon i fremtiden, både med tanke på lus, sykdom, miljø (brakkleggingstider) og fiskevelferd. Det er også et mål i prosjektet å lage en modell (digital tvilling), som er tenkt å kunne benyttes som et styringsverktøy for å få mer forutsigbarhet i produksjonen.
Hovedmål
Å finne sammenhenger mellom produksjonsprotokoller og biosikkerhet i landfasen og laksens prestasjon i sjøfasen for å optimalisere produksjonen av stor smolt.
Å finne sammenhenger mellom produksjonsprotokoller og biosikkerhet i landfasen og laksens prestasjon i sjøfasen for å optimalisere produksjonen av stor smolt.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å foreta innsamling av produksjonsdata og helsedata fra kommersielle produksjoner.
2. Å gjøre statistiske analyser og modelleringer med bruk av produksjonsdata.
3. Å følge opp produksjonsgrupper med innhenting av biologiske data.
4. Å foreta vurdering av biosikkerhet, helse og lusepress ved produksjon av stor smolt.
2. Å gjøre statistiske analyser og modelleringer med bruk av produksjonsdata.
3. Å følge opp produksjonsgrupper med innhenting av biologiske data.
4. Å foreta vurdering av biosikkerhet, helse og lusepress ved produksjon av stor smolt.
Det forventes at resultatene fra prosjektet vil bidra til å optimalisere produksjonsprotokoller og strategier slik at prestasjonen til stor smolt i sjøfasen blir forbedret. Det er vesentlig å få redusert lusepresset fisken utsettes for i sjøfasen, slik at antall lusebehandlinger fisken må utsettes reduseres. Dette vil føre til redusert dødelighet og økt vekst, noe som vil øke bærekraften til norsk oppdrettsnæring, både økonomisk og miljømessig. Redusert dødelighet og bedret fiskevelferd vil også ha stor betydning for kvaliteten på sluttproduktet.
Resultatene fra prosjektet vil kunne tas i bruk fortløpende ved å gi anbefalinger om hvilke faktorer man eventuelt identifiserer i settefiskfasen som bidrar til god prestasjon etter utsett av en stor smolt, og når det er mest hensiktsmessig å sette den ut. De indikatorene som brukes i dag er utviklet for å vurdere kvalitet på en liten smolt, og er ikke egnet for større fisk.
Resultatene fra prosjektet vil kunne tas i bruk fortløpende ved å gi anbefalinger om hvilke faktorer man eventuelt identifiserer i settefiskfasen som bidrar til god prestasjon etter utsett av en stor smolt, og når det er mest hensiktsmessig å sette den ut. De indikatorene som brukes i dag er utviklet for å vurdere kvalitet på en liten smolt, og er ikke egnet for større fisk.
Prosjektgruppen ser for seg å løse problemstillingen ved å ha en todelt tilnærming:
1. Innsamling av historiske produksjonsdata fra settefiskfasen og sjøfasen fra oppdrettere som er med i prosjektet
Man vil se på betydningen av produksjonsprotokoller (fotoperiode, temperatur og salinitet) i settefiskfasen for ulike størrelsesgrupper av smolt, og tidspunkt og region for utsett på prestasjon i sjøfasen ved å bruke robuste statistiske modeller på produksjonsdata.
2. Innhenting av prøvemateriale i settefiskfasen og sjøfasen fra pågående produksjoner fra oppdretterne som er med i prosjektet
Det vil registreres produksjonsdata i sjøfasen som så kan relateres til fiskens fysiologiske tilstand ved utsett. Man vil spesielt se på følgende vev og organer:
• utvikling og status på hjerte, gjeller, nyre og tarm
• osmoregulering (pumpekapasitet i gjeller, nyre og tarm)
• blodparametere relatert til osmoregulering, stress og helse
Prosjektet er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Innsamling av produksjonsdata og helsedata fra kommersielle produksjoner
Ansvarlig: Nofima
Her vil det være viktig å ha god oversikt over betingelsene fisken har hatt i settefiskfasen og kunne koble dette til prestasjon i sjøfasen. Det vil omfatte produksjonslogistikk, slik som dato for klekking og sjøsetting, vannmiljø, produksjonsformer og system, smoltifiseringsprotokoll m.m. Prestasjon i sjøfasen vil inkludere dødelighetstall, veiinger og tilvekstmål, fôringstall, samt registreringer av sykdomsutbrudd, parasittpåslag (spesielt lus), lusebehandlinger (etter type), samt eventuelle velferdsscoringer.
AP2: Analyse og modellering med bruk av produksjonsdata
Ansvarlig: Nofima
Statistisk analyse av produksjonsdata vil benyttes til å beskrive og visualisere samvariasjon i settefiskstørrelse, tidspunkt for sjøsetting, og geografisk plassering hos settefiskprodusentene det er innhentet data fra. Videre vil en benytte disse variablene, samt data produsentene har om produksjonsprotokoller, miljø, fysiologi og velferd i settefiskfasen, som kovariabler for å se på deres bidrag til variasjon i prestasjon (inkludert fôrinntak, velferd, dødelighet og dødelighetskategorier), og, om mulig, slaktekvalitet i sjøfasen.
Hierarkiske generaliserte additivmodeller (GAM), med lokalitet og/eller produsent som tilfeldige effekter, vil være foretrukket metode i denne sammenhengen, men andre metoder (f.eks. Generalized Estimating Equations) vil vurderes etter behov. Det er også et mål å utvikle et verktøy for beslutningsstøtte for optimal utsetts-strategi av stor smolt, med tanke på fiskestørrelse, tidspunkt på året og geografisk region og lusepress.
AP3: Oppfølging av produksjonsgrupper ved innhenting av biologiske data
Ansvarlig: NORCE
Her er målet å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan storsmoltens fysiologi og helse påvirker prestasjon etter sjøutsett, og å identifisere fysiologiske parametere som kan være indikatorer for god prestasjon. Det vil måles indikatorer for smoltkvalitet (NKA enzymaktivitet) i ulike organ (gjelle, nyre, tarm), og det vil gjøres histologiske vurderinger av organ som er spesielt utsatt i settefiskfasen som nedsatt hjertehelse (avvikende hjertemorfologi, nedsatt nyrefunksjon (nefrokalsinose), nedsatt gjellefunksjon (multifaktoriell gjellesykdom) og redusert skinnhelse.
I tillegg vil det registreres kjønnsmodning og generell velferdscore. Prosjektgruppen har i tidligere og pågående prosjekter utviklet nye og standardiserte metoder for kvantitativ og kvalitativ vurdering av hjertemorfologi og nefrokalsinose som vil benyttes i prosjektet (jf. prosjektene “Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt (HELSMOLT)” (FHF-901586) og “Machine learning applied to predicting and preventing production loss in aquaculture (DigiHeart)” (Nordforsk sitt prosjektnr. 103385).
Det vil også bli tatt blodprøver som analyseres for en lang rekke parametere relatert til osmoregulering, stress og nyre- og leverfunksjon. Ved uttakene, både i settefiskfasen og sjøfasen, vil det bli tatt ut prøver for aktuelle agens/patogener. Prøvene blir tatt ut enten via standard helseoppfølging i settefisk- og sjøfasen eller ved mistanke om sykdom i de produksjonsgruppene som følges i prosjektet.
AP4: Vurdering av biosikkerhet, helse og lusepress ved produksjon av stor smolt
Ansvarlig: Åkerblå
I AP4 vurderes effekter av driftsstrategi og brakklegging på smittepress og lusebehandlinger. Man ønsker å øke kunnskapen om hvor stor smolten bør være ved utsett, når den bør settes ut i områder med ulike temperaturforhold og om man oppnår de ønskede gevinster i form av redusert produksjonstid i sjø, færre avlusinger og bedre biosikkerhet. Det vil gjøres vurderinger av om det er hensiktsmessig å benytte storsmolt i enkelte områder hvor det er spesielle utfordringer knyttet til lus, sykdom, miljøforhold eller annet. En vil også vurdere hensiktsmessigheten av å etablere egne “storsmolt-områder” med gunstig brakkleggingsperiode og utslaktingstidspunkt med hensyn til utsett i nabosoner.
Når det gjelder smittedynamikk for patogener, vil det legges hovedvekt på påvisning av agens i settefiskfase (f.eks. HPR0) som kan følge fiskegrupper ut i sjø og på introduksjon av smitte i sjøfasen. Det vil bli vurdert hvordan bruk av stor smolt påvirker smittesituasjonen og risiko for kliniske utbrudd, enten som følge av smitteoverføring fra settefiskfase eller som følge av lavere risiko for smitteintroduksjon og sykdomsutvikling i sjø. Man vil vurdere hvorvidt man reduserer eller øker risikoen for enkelte sykdommer, samt hvorvidt det er annen risiko for andre kjente sykdommer ved bruk av storsmolt sammenlignet med bruk av tradisjonell smolt.
Øvrig prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med oppdrettsselskaper som bidrar med erfaringsdata fra storsmoltproduksjon og også åpner for mulighet til å følge opp pågående produksjoner med prøvetaking av sentrale vev og organ (nyre, gjelle, hjerte). Oppdretterne som er med i prosjektet er Grieg Seafood, Måsøval, Cermaq, Ovum AS, Tytlandsvik Aqua, Fossing Storsmolt, Vik Settefisk, Austevoll Melaks, Marø Havbruk og Karstensen Havbruk. Disse selskapene har ulike strategier for produksjon av stor smolt, det benyttes salintet mellom 3 og 30 ppt, vintersignal eller 24 timer lys, og gjennomstrømming eller RAS (resirkulerende akvakultur systemer). Størrelsen ved utsett varier mellom 200–1500 g, og det settes ut fisk både vår og høst fra Rogaland til Finnmark.
1. Innsamling av historiske produksjonsdata fra settefiskfasen og sjøfasen fra oppdrettere som er med i prosjektet
Man vil se på betydningen av produksjonsprotokoller (fotoperiode, temperatur og salinitet) i settefiskfasen for ulike størrelsesgrupper av smolt, og tidspunkt og region for utsett på prestasjon i sjøfasen ved å bruke robuste statistiske modeller på produksjonsdata.
2. Innhenting av prøvemateriale i settefiskfasen og sjøfasen fra pågående produksjoner fra oppdretterne som er med i prosjektet
Det vil registreres produksjonsdata i sjøfasen som så kan relateres til fiskens fysiologiske tilstand ved utsett. Man vil spesielt se på følgende vev og organer:
• utvikling og status på hjerte, gjeller, nyre og tarm
• osmoregulering (pumpekapasitet i gjeller, nyre og tarm)
• blodparametere relatert til osmoregulering, stress og helse
Prosjektet er organisert i fire faglige arbeidspakker (AP-er):
Ansvarlig: Nofima
Her vil det være viktig å ha god oversikt over betingelsene fisken har hatt i settefiskfasen og kunne koble dette til prestasjon i sjøfasen. Det vil omfatte produksjonslogistikk, slik som dato for klekking og sjøsetting, vannmiljø, produksjonsformer og system, smoltifiseringsprotokoll m.m. Prestasjon i sjøfasen vil inkludere dødelighetstall, veiinger og tilvekstmål, fôringstall, samt registreringer av sykdomsutbrudd, parasittpåslag (spesielt lus), lusebehandlinger (etter type), samt eventuelle velferdsscoringer.
AP2: Analyse og modellering med bruk av produksjonsdata
Ansvarlig: Nofima
Statistisk analyse av produksjonsdata vil benyttes til å beskrive og visualisere samvariasjon i settefiskstørrelse, tidspunkt for sjøsetting, og geografisk plassering hos settefiskprodusentene det er innhentet data fra. Videre vil en benytte disse variablene, samt data produsentene har om produksjonsprotokoller, miljø, fysiologi og velferd i settefiskfasen, som kovariabler for å se på deres bidrag til variasjon i prestasjon (inkludert fôrinntak, velferd, dødelighet og dødelighetskategorier), og, om mulig, slaktekvalitet i sjøfasen.
Hierarkiske generaliserte additivmodeller (GAM), med lokalitet og/eller produsent som tilfeldige effekter, vil være foretrukket metode i denne sammenhengen, men andre metoder (f.eks. Generalized Estimating Equations) vil vurderes etter behov. Det er også et mål å utvikle et verktøy for beslutningsstøtte for optimal utsetts-strategi av stor smolt, med tanke på fiskestørrelse, tidspunkt på året og geografisk region og lusepress.
AP3: Oppfølging av produksjonsgrupper ved innhenting av biologiske data
Ansvarlig: NORCE
Her er målet å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan storsmoltens fysiologi og helse påvirker prestasjon etter sjøutsett, og å identifisere fysiologiske parametere som kan være indikatorer for god prestasjon. Det vil måles indikatorer for smoltkvalitet (NKA enzymaktivitet) i ulike organ (gjelle, nyre, tarm), og det vil gjøres histologiske vurderinger av organ som er spesielt utsatt i settefiskfasen som nedsatt hjertehelse (avvikende hjertemorfologi, nedsatt nyrefunksjon (nefrokalsinose), nedsatt gjellefunksjon (multifaktoriell gjellesykdom) og redusert skinnhelse.
I tillegg vil det registreres kjønnsmodning og generell velferdscore. Prosjektgruppen har i tidligere og pågående prosjekter utviklet nye og standardiserte metoder for kvantitativ og kvalitativ vurdering av hjertemorfologi og nefrokalsinose som vil benyttes i prosjektet (jf. prosjektene “Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt (HELSMOLT)” (FHF-901586) og “Machine learning applied to predicting and preventing production loss in aquaculture (DigiHeart)” (Nordforsk sitt prosjektnr. 103385).
Det vil også bli tatt blodprøver som analyseres for en lang rekke parametere relatert til osmoregulering, stress og nyre- og leverfunksjon. Ved uttakene, både i settefiskfasen og sjøfasen, vil det bli tatt ut prøver for aktuelle agens/patogener. Prøvene blir tatt ut enten via standard helseoppfølging i settefisk- og sjøfasen eller ved mistanke om sykdom i de produksjonsgruppene som følges i prosjektet.
AP4: Vurdering av biosikkerhet, helse og lusepress ved produksjon av stor smolt
Ansvarlig: Åkerblå
I AP4 vurderes effekter av driftsstrategi og brakklegging på smittepress og lusebehandlinger. Man ønsker å øke kunnskapen om hvor stor smolten bør være ved utsett, når den bør settes ut i områder med ulike temperaturforhold og om man oppnår de ønskede gevinster i form av redusert produksjonstid i sjø, færre avlusinger og bedre biosikkerhet. Det vil gjøres vurderinger av om det er hensiktsmessig å benytte storsmolt i enkelte områder hvor det er spesielle utfordringer knyttet til lus, sykdom, miljøforhold eller annet. En vil også vurdere hensiktsmessigheten av å etablere egne “storsmolt-områder” med gunstig brakkleggingsperiode og utslaktingstidspunkt med hensyn til utsett i nabosoner.
Når det gjelder smittedynamikk for patogener, vil det legges hovedvekt på påvisning av agens i settefiskfase (f.eks. HPR0) som kan følge fiskegrupper ut i sjø og på introduksjon av smitte i sjøfasen. Det vil bli vurdert hvordan bruk av stor smolt påvirker smittesituasjonen og risiko for kliniske utbrudd, enten som følge av smitteoverføring fra settefiskfase eller som følge av lavere risiko for smitteintroduksjon og sykdomsutvikling i sjø. Man vil vurdere hvorvidt man reduserer eller øker risikoen for enkelte sykdommer, samt hvorvidt det er annen risiko for andre kjente sykdommer ved bruk av storsmolt sammenlignet med bruk av tradisjonell smolt.
Øvrig prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med oppdrettsselskaper som bidrar med erfaringsdata fra storsmoltproduksjon og også åpner for mulighet til å følge opp pågående produksjoner med prøvetaking av sentrale vev og organ (nyre, gjelle, hjerte). Oppdretterne som er med i prosjektet er Grieg Seafood, Måsøval, Cermaq, Ovum AS, Tytlandsvik Aqua, Fossing Storsmolt, Vik Settefisk, Austevoll Melaks, Marø Havbruk og Karstensen Havbruk. Disse selskapene har ulike strategier for produksjon av stor smolt, det benyttes salintet mellom 3 og 30 ppt, vintersignal eller 24 timer lys, og gjennomstrømming eller RAS (resirkulerende akvakultur systemer). Størrelsen ved utsett varier mellom 200–1500 g, og det settes ut fisk både vår og høst fra Rogaland til Finnmark.
Den primære målgruppen for prosjektkunnskap vil være næringsaktører som driver med storsmoltproduksjon og produksjon i sjø, myndigheter og forvaltning samt kunnskaps- og forskningsmiljøer og leverandørnæring. Formidling fra prosjektet vil gjøres via flere kanaler; på møter, konferanser og i form av nyhetssaker. Nofima har en kommunikasjonsavdeling som bistår med formidling og nyhetssaker og Åkerblå har “Akvademiet”, en etablert e-læringsplattform for kurs og kunnskapsformidling. Nofima benytter sosiale medier til formidling i tillegg til å lage nyhetssaker for publisering i digitale medier (f.eks. kyst.no).
Resultater vil presenteres på relevante konferanser som “Fremtidens smoltproduksjon”, Havbrukskonferansen, Tekset og Nofimas seminar på Aqua Nor. Åkerblå startet i 2024 opp konferansen “Smoltinaret”, som ble avholdt i tre norske byer (Haugesund. Trondheim og Tromsø). Dette planlegges gjennomført årlig og vil være en viktig arena for presentasjon av prosjektet de kommende årene. Målgruppen for smoltinaret er personer som jobber på og med settefiskanlegg. Programmet skal være praktisk rettet, erfaringsbasert, men også ha innslag med nyeste forskning. Resultater fra prosjektet vil også formidles som et interaktivt e-kurs gjennom Akvademiet. Dette vil være et gratis e-kurs som interessenter kan melde seg på for en lettfattelig og visuell oppsummering av sluttrapporten. En slik måte å formidle resultater på vil erfaringsmessig nå frem til en gruppe interessenter som har stor interesse av temaet, men ikke nødvendigvis leser gjennom en sluttrapport. Mot slutten av prosjektperioden vil det arrangeres et åpent webinar med presentasjon av viktige funn, analyser og fremtidige kunnskapshull som kan danne grunnlaget for videre studier.
Hovedansvarlig for resultatformidling vil være Åkerblå med bidrag fra alle øvrige partnere.
Resultater vil presenteres på relevante konferanser som “Fremtidens smoltproduksjon”, Havbrukskonferansen, Tekset og Nofimas seminar på Aqua Nor. Åkerblå startet i 2024 opp konferansen “Smoltinaret”, som ble avholdt i tre norske byer (Haugesund. Trondheim og Tromsø). Dette planlegges gjennomført årlig og vil være en viktig arena for presentasjon av prosjektet de kommende årene. Målgruppen for smoltinaret er personer som jobber på og med settefiskanlegg. Programmet skal være praktisk rettet, erfaringsbasert, men også ha innslag med nyeste forskning. Resultater fra prosjektet vil også formidles som et interaktivt e-kurs gjennom Akvademiet. Dette vil være et gratis e-kurs som interessenter kan melde seg på for en lettfattelig og visuell oppsummering av sluttrapporten. En slik måte å formidle resultater på vil erfaringsmessig nå frem til en gruppe interessenter som har stor interesse av temaet, men ikke nødvendigvis leser gjennom en sluttrapport. Mot slutten av prosjektperioden vil det arrangeres et åpent webinar med presentasjon av viktige funn, analyser og fremtidige kunnskapshull som kan danne grunnlaget for videre studier.
Hovedansvarlig for resultatformidling vil være Åkerblå med bidrag fra alle øvrige partnere.