Prosjektnummer
901956
Smittedynamikk for planktoniske og parasittiske stadier av lakselus i oppdrettsanlegg med nedsenket drift (DYPSMITTE)
Utfordringene knyttet til lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er fortsatt den mest begrensende faktoren for vekst i norsk oppdrettsnæring. En rekke tiltak for forebygging brukes for å begrense disse utfordringene ved å redusere sjansen for at lakselusa finner og fester seg på laksen. Ulike typer skjermingstiltak er blant de mest utbredte forebyggende tiltakene, deriblant bruk av nedsenket drift. Nedsenket drift, som består av å senke merdene til større dyp (20–70 m), har vært utprøvd i noen få anlegg i noen år, og har i løpet av de siste par årene hatt eksplosiv vekst. Flere store aktører satser nå stort på denne teknologien.
Bakgrunnen for nedsenket drift er som for andre skjermingstiltak å unngå lusepåslag, som primært skjer i de øvre vannmassene. Det infektive stadiet av lakselus, kopepoditt, er planktonisk, tiltrekkes av lys og holder seg primært i de øvre delene av vannmassene. Kopepodittene har en viss egenbevegelse og svømmer aktivt, men er små av størrelse (0,7 mm), og det er dermed begrenset hvor stor kapasitet de har til egenbevegelse. Hvilke dyp de oppholder seg i er derfor i stor grad påvirket av vannstrøm og den vertikale omrøringen, og ved å holde laksen på dypere vann er det mulig å begrense lusepåslag på laksen. Men for eksempel kraftig vind kan føre til at den vertikale omrøringen går dypere, og potensielt periodevis eksponere laks i nedsenkede merder for kopepoditter. Det er også kjent at de parasittiske stadiene av lus kan falle av eller slippe vertsfisken ved ulike håndteringsoperasjoner på anlegget, for eksempel ved trenging av fisk, som utføres blant annet i forbindelse med avlusingsoperasjoner. De kan overleve i lengre tid, trolig opptil 3–4 uker, uten vert, og eksperimentelle forsøk viser at parasittiske stadier av lakselus uten vert i stor grad vil synke, spesielt kjønnsmodne hunnlus. De har imidlertid en viss svømmeaktivitet, og kan trolig i noen grad motvirke synkingen.
Erfaringer med nedsenket drift viser at den i stor grad lykkes med å begrense lusepåslag relativt til tidligere utsett ved samme lokalitet og sammenliknet med nærliggende lokaliteter). Imidlertid unngår man ikke lusa helt; det kommer noe lusepåslag i nedsenkede merder. Det er i stor grad ukjent om dette er påslag av et jevnt tilsig av lakseluslarver eller om det primært kommer av episodiske påslag, og det er heller ikke kjent om man kan få påslag av parasittiske stadier som har falt av fisk på en annen lokalitet, f.eks. ved håndteringsoperasjoner i anlegg med overflatedrift, i nedsenkede anlegg. Konsekvensen av store påslag av lakselus i anlegg med nedsenket drift er en stor og omfattende prosess hvis det fører til at behandling må utføres. Det inkluderer heving av merder, hold av fisken i “lusebeltet” der man igjen risikerer nye påslag av lakseluskopepoditter, samt at man kan få velferdsutfordringer som følger med lusebehandlinger. For at nedsenket drift skal være et vellykket forebyggende tiltak mot lakselus bør slike operasjoner i størst mulig grad unngås. Med den pågående store satsningen på nedsenket drift som forebyggende tiltak, er det viktig å få mer kunnskap om potensiell spredning mellom overflateanlegg og nedsenkede driftsanlegg, og under hvilke forhold man eventuelt risikerer store episodiske påslag av lakselus i nedsenkede anlegg. I dette prosjektet ønsker man å øke denne forståelsen ved å kombinere laboratorieforsøk med feltstudier og modellering.
Hovedmål
Delmål (med korreponderende arbeidspakker (AP-er))
Å undersøke i hvor stor grad ulike stadier av lakselus infesterer fisk i anlegg med nedsenket drift og hvordan ulike geografiske og hydrografiske forhold påvirker dette.
Delmål (med korreponderende arbeidspakker (AP-er))
a . Å undersøke svømmeatferd og synkehastighet for parasittiske stadier (bevegelige og kjønnsmodne lakselus), inkludert respons på ulike stimuli (AP1).
b. Å undersøke hvordan trykk påvirker oppdrift og synkehastighet og svømmeatferd for parasittiske stadier (bevegelige og kjønnsmodne lakselus) (AP1).
c. Å overvåke lusetall fra automatisk lusetelling supplert med vitenskapelige tellinger på utvalgte lokaliteter med nedsenket drift for å identifisere eventuell episodisk infestasjon (AP2).
d. Å undersøke mulig sammenheng mellom episodiske hendelser med smittepåslag (planktoniske og parasittiske stadier) i nedsenkede merder og fysisk miljø (vindstyrke og retning, fronter og virvler) ved bruk av modeller og tilgjengelige data (AP3).
b. Å undersøke hvordan trykk påvirker oppdrift og synkehastighet og svømmeatferd for parasittiske stadier (bevegelige og kjønnsmodne lakselus) (AP1).
c. Å overvåke lusetall fra automatisk lusetelling supplert med vitenskapelige tellinger på utvalgte lokaliteter med nedsenket drift for å identifisere eventuell episodisk infestasjon (AP2).
d. Å undersøke mulig sammenheng mellom episodiske hendelser med smittepåslag (planktoniske og parasittiske stadier) i nedsenkede merder og fysisk miljø (vindstyrke og retning, fronter og virvler) ved bruk av modeller og tilgjengelige data (AP3).
Erfaring med nedsenket drift viser at denne driftsformen har et stort potensial til å bli en av de foretrukne metodene for næringen når det gjelder forebygging mot lakselus. Dette er også tydelig av den store satsningen på denne teknologien hos flere større aktører, og man kan regne med en mangedobling av nedsenkede anlegg innen kort tid. Men det er likevel mye som gjenstår for å sikre kunnskap og optimalisering av driftsmetoden. Det er spesielt viktig å fremskaffe kunnskap om smittedynamikk for lakselus i dypere vannlag, og dermed også øke forståelsen for hvilke lokaliteter som egner seg for denne driftsformen.
Grunnleggende kunnskap om svømmeatferd og synkehastighet hos parasittiske stadier av lakselus (AP1) vil være nyttig både for oppdrettsnæringen og for videre forskning på smittedynamikk hos lakselus. Kunnskapen vil brukes i modellering av spredning både i dette prosjektet og vil publiseres for mulig bruk i andre studier. Modellering av spredning av både lakseluslarver og parasittiske stadier til nedsenkede anlegg vil belyse risikosituasjoner for lakselussmitte (AP3), basert på episodiske påslag identifisert i AP2.
Økt kunnskap om og dokumentasjon av lusesmitte vil gi beslutningsstøtte for oppdretter som dermed kan gjennomføre en mer strategisk bruk av det forebyggende tiltaket nedsenket drift, spesielt med hensyn til valg av lokaliteter og forhold ved nærliggende anlegg. Kunnskap fra dette prosjektet vil gi mulighet for forbedret drift/produksjon, og bidra til å sikre en forsvarlig bruk av dette tiltaket i næringen.
Grunnleggende kunnskap om svømmeatferd og synkehastighet hos parasittiske stadier av lakselus (AP1) vil være nyttig både for oppdrettsnæringen og for videre forskning på smittedynamikk hos lakselus. Kunnskapen vil brukes i modellering av spredning både i dette prosjektet og vil publiseres for mulig bruk i andre studier. Modellering av spredning av både lakseluslarver og parasittiske stadier til nedsenkede anlegg vil belyse risikosituasjoner for lakselussmitte (AP3), basert på episodiske påslag identifisert i AP2.
Økt kunnskap om og dokumentasjon av lusesmitte vil gi beslutningsstøtte for oppdretter som dermed kan gjennomføre en mer strategisk bruk av det forebyggende tiltaket nedsenket drift, spesielt med hensyn til valg av lokaliteter og forhold ved nærliggende anlegg. Kunnskap fra dette prosjektet vil gi mulighet for forbedret drift/produksjon, og bidra til å sikre en forsvarlig bruk av dette tiltaket i næringen.
Prosjektet vil organiseres i tre faglige arbeidspakker (AP-er); én for delmål a og b, én for hver av delmål c og d. NTNU (Taskforce lakselus) har ledelsen for arbeidspakke 1 og 2, og SINTEF Ocean har ledelsen for arbeidspakke 3. Industripartnerne Sinkaberg AS og Lerøy Midt AS er med som deltakere.
I prosjektet skal smittedynamikk for planktoniske og parasittiske stadier av lakselus i anlegg med nedsenket drift undersøkes.
AP2: Stadiefordeling av lakselus i anlegg med nedsenket drift
Leder: Cecilie Miljeteig (NTNU)
Deltagere: C. Miljeteig (NTNU), M. Hatlebakk (NTNU), A. S. Båtnes (NTNU), Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean), Sinkaberg-Hansen AS og Lerøy Midt AS
Her skal det samles inn tall fra automatiske lusetellinger på utvalgte anlegg med nedsenket drift, samt gjennomføres vitenskapelige tellinger med identifisering av lus til stadienivå ved uttak av fisk. Dette datamaterialet skal benyttes til å identifisere episodiske påslag av lakselus i anlegg med dypdrift. Slike episodiske påslag vil være viktig input for modellering i AP3.
I prosjektet skal smittedynamikk for planktoniske og parasittiske stadier av lakselus i anlegg med nedsenket drift undersøkes.
AP1: Svømmeatferd og synkehastighet hos ulike stadier av lakselus
Leder: Maja Hatlebakk (NTNU)
Deltakere: M. Hatlebakk (NTNU), C. Miljeteig (NTNU) og A. S. Båtnes (NTNU)
I denne arbeidspakken skal det gjøres flere laboratorieforsøk for å etablere grunnleggende biologiske kunnskap om planktoniske, preadulte og voksne lakselus som er relevant for modellering av lakselusspredning. Svømmeatferd skal undersøkes ved eksponering for ulike stimuli som lys, ulike saliniteter og luktstoffer. Videre skal synkehastighet, oppdrift og svømmeaktivitet ved ulike trykk studeres.
AP2: Stadiefordeling av lakselus i anlegg med nedsenket drift
Leder: Cecilie Miljeteig (NTNU)
Deltagere: C. Miljeteig (NTNU), M. Hatlebakk (NTNU), A. S. Båtnes (NTNU), Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean), Sinkaberg-Hansen AS og Lerøy Midt AS
Her skal det samles inn tall fra automatiske lusetellinger på utvalgte anlegg med nedsenket drift, samt gjennomføres vitenskapelige tellinger med identifisering av lus til stadienivå ved uttak av fisk. Dette datamaterialet skal benyttes til å identifisere episodiske påslag av lakselus i anlegg med dypdrift. Slike episodiske påslag vil være viktig input for modellering i AP3.
AP3: Modellering av lusas spredning fra merd – planktoniske og parasittiske stadier
Leder: Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean)
Leder: Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean)
Deltagere: I. Ellingsen (SINTEF Ocean), Ø. Knutsen (SINTEF Ocean), O. J. Broch (SINTEF Ocean), A. S. Båtnes (NTNU), C. Miljeteig (NTNU) og M. Hatlebakk (NTNU)
I denne pakken skal det utvikles modeller basert på eksisterende data og nye data fra AP1 for å simulere spredning av lus (parasittiske stadier) som faller av fisk i overflatedrift og undersøke mulighet for spredning til nedsenkede anlegg. Modellen skal kjøres for 1–2 områder. Videre skal spredning av planktoniske stadier modelleres. Også her vil data fra AP1 brukes til å bedre algoritmen for vertikal atferd. Modellen vil estimere konsentrasjon av parasittiske lus og hvordan sterk vind og andre prosesser påvirker konsentrasjonen gjennom blanding og transport ned i dypere vann og dermed gi et kvantitativt estimat på smittepresset i nedsenkede merder.
I denne pakken skal det utvikles modeller basert på eksisterende data og nye data fra AP1 for å simulere spredning av lus (parasittiske stadier) som faller av fisk i overflatedrift og undersøke mulighet for spredning til nedsenkede anlegg. Modellen skal kjøres for 1–2 områder. Videre skal spredning av planktoniske stadier modelleres. Også her vil data fra AP1 brukes til å bedre algoritmen for vertikal atferd. Modellen vil estimere konsentrasjon av parasittiske lus og hvordan sterk vind og andre prosesser påvirker konsentrasjonen gjennom blanding og transport ned i dypere vann og dermed gi et kvantitativt estimat på smittepresset i nedsenkede merder.
Prosjektet vil inngå som en del av forskningsplattformen Taskforce lakselus, og vil delta i samme formidlingsplan. Her inngår prosjektgruppemøter med partnerne i Taskforce lakselus der resultater presenteres (1–2 ganger per år), nyhetsbrev, nettside og Facebook®-gruppe. Det skal publiseres en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i Norsk Fiskeoppdrett. Man skal kontakte lokalaviser og næringsrettede aviser/nettsteder i forbindelse med arbeidet for å få formidlet informasjon gjennom nyhetsartikler. Det skal produseres 2 vitenskapelige artikler fra arbeidet i prosjektet. Ved slutten av prosjektet skal det arrangeres et webinar for å presentere sluttrapporten og resultater fra prosjektet. Det skal lages en video med resultater fra arbeidet som viser for eksempel bilder/videoer fra forsøk og animasjoner fra modellering som viser hvordan lus spres til nedsenkede anlegg.