Prosjektnummer
901953
Dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av ny teknologi (VELDOK)
Man har i de senere år sett en betydelig teknologiutvikling og -diversifisering i både norsk og internasjonal oppdrettsnæring. Denne teknologiutviklingen har omfattet tekniske løsninger som kan påvirke fiskens velferd i varierende grad. Dyrevelferdslovens §8 og akvakulturdriftsforskriftens §20 fordrer at tekniske løsninger, samt driftsformer og metoder som benyttes i husdyrhold skal være egnet til å ivareta dyrenes velferd. Dette innebærer også krav om at nye tekniske løsninger, driftsformer og -metoder som brukes på dyr skal evalueres med hensyn til dyrenes velferd, før de tas i bruk, og dette skal dokumenteres.
Mattilsynet har ingen godkjenningsordning for nye tekniske innretninger, men skal føre tilsyn med bruk av innretningene og dokumentasjonen fra evalueringene. Leverandøren/utvikleren har ansvar for at metoden er testet og dokumentert, mens ansvaret for at dyrevelferden hensyntas når de nye tekniske løsningene anvendes faller på brukeren. I Riksrevisjonens gjennomgang av hvordan myndighetene ivaretar og påvirker fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen (Riksrevisjonen, 2023), konkluderte de med at myndighetene ikke følger opp negative konsekvenser som ny teknologi og driftsformer har for fiskevelferd i tilstrekkelig grad.
Gjeldende rammeverk og regelverk som omhandler dokumentering av dyrevelferd, eller har dette som en viktig komponent, synes ikke å ha vurdert hensynet til dyrevelferd under teknologiutvikling og -innpassing i detalj. Et viktig unntak er FISHWELL-håndboken, som drøfter enkelte hensyn og velferdsindikatorer som kan være relevante ved uttesting av ny teknologi. Dokumentasjon av fiskevelferd under teknologiutvikling og innpassing krever dog komplekse vurderinger gjort av flere aktører. Blant annet er disse knyttet til design av forsøk eller dokumentasjonsløp, eventuell bruk og minimering av antall forsøksdyr, måle- og prøvetakingsmetoder, samt statistiske analyser og presentasjon av resultatene. Vurderingene er også knyttet til tolkning av regelverk og praktisk gjennomførbarhet. En veileder for dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling og bruk av ny teknologi er derfor nødvendig for å øke kunnskapen og forutsigbarheten hos de involverte aktørene, og for å danne en rettesnor som kan bidra til å kvalitetssikre dokumentasjonsløpene.
Hovedmål
Å utarbeide et forslag til en strukturert fremgangsmåte for dokumentering av fiskevelferd ved utvikling av nye teknologier for oppdrett av fisk, som er funksjonsbasert, generaliserbart, og skaper forutsigbarhet for brukerne. Forslaget skal ta utgangspunkt i norsk oppdrettsnæring, særlig oppdrett av atlanterhavslaks og regnbueørret, hvor den teknologiske utviklingstakten er spesielt høy. En vil likevel søke å utforme en veileder som kan anvendes på tvers av arter og produksjonskontekster.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
Å utarbeide et forslag til en strukturert fremgangsmåte for dokumentering av fiskevelferd ved utvikling av nye teknologier for oppdrett av fisk, som er funksjonsbasert, generaliserbart, og skaper forutsigbarhet for brukerne. Forslaget skal ta utgangspunkt i norsk oppdrettsnæring, særlig oppdrett av atlanterhavslaks og regnbueørret, hvor den teknologiske utviklingstakten er spesielt høy. En vil likevel søke å utforme en veileder som kan anvendes på tvers av arter og produksjonskontekster.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
• Å utvikle et hensiktsmessig rammeverk for inndeling av teknologier med tanke på krav til utviklingsløp og dokumentasjonsbehov, og som hensyntar fiskens velferdsmessige behov gjennom ulike livsstadier (AP1).
• Å foreta en gjennomgang av eksisterende kunnskap om rammeverk, indikatorer, prinsipper, og metodikk for karakteriseringen av fiskevelferd og knytte dette til teknologiinndelingen, samt å evaluere hvilke metodiske prinsipper som bør følges under dokumentasjonsarbeidet, blant annet med hensyn til redusert bruk av forsøksdyr og statistisk behandling av innsamlede data (AP2).
• Å oppsummere og tilgjengeliggjøre hva som er gjeldende rett og forvaltningspraksis. Innhente og systematisere dokumentasjon og erfaringer fra tidligere utviklingsløp og evaluere disse (AP3).
• Å innhente tilbakemeldinger og innspill fra relevante interessenter for å sikre at faglige og praktiske momenter hensyntas og at resultatene fra prosjektet blir best mulig forankret hos både forvaltning og næringsaktører (AP4).
• Å identifisere hva som er barrierer og utfordringer, og hva som kjennetegner et vellykket utviklingsløp. Utarbeide et forslag til prosess for teknologiutvikling og implementering som hensyntar fiskens velferdsbehov (AP5).
• Å foreta en gjennomgang av eksisterende kunnskap om rammeverk, indikatorer, prinsipper, og metodikk for karakteriseringen av fiskevelferd og knytte dette til teknologiinndelingen, samt å evaluere hvilke metodiske prinsipper som bør følges under dokumentasjonsarbeidet, blant annet med hensyn til redusert bruk av forsøksdyr og statistisk behandling av innsamlede data (AP2).
• Å oppsummere og tilgjengeliggjøre hva som er gjeldende rett og forvaltningspraksis. Innhente og systematisere dokumentasjon og erfaringer fra tidligere utviklingsløp og evaluere disse (AP3).
• Å innhente tilbakemeldinger og innspill fra relevante interessenter for å sikre at faglige og praktiske momenter hensyntas og at resultatene fra prosjektet blir best mulig forankret hos både forvaltning og næringsaktører (AP4).
• Å identifisere hva som er barrierer og utfordringer, og hva som kjennetegner et vellykket utviklingsløp. Utarbeide et forslag til prosess for teknologiutvikling og implementering som hensyntar fiskens velferdsbehov (AP5).
Det forventes at resultatene fra dette prosjektet vil kunne brukes som en praksisveiledning for aktører som ønsker å dokumentere velferdsmessige konsekvenser av ny teknologi, være seg som teknologiutviklere eller -brukere, eller som forvaltere. Denne skal anbefale et strukturert og teknologitilpasset utviklingsløp som bidrar til at teknologiutviklingen foregår på biologiens premisser.
Det forventes at en velbegrunnet og strukturert verktøykasse for dokumentasjon av fiskevelferd i forbindelse med utvikling av ny teknologi, med klare kriterier for teknologianvendelse, vil medføre en reduksjon i dødelighet og produksjonslidelser, samt redusert nedklassing ved slakt av fisk. Avklaringer rundt hvilke regler som gjelder, og samsvarsgraden mellom regelverket og næringens og/eller forvaltningens praksis, kan bidra til et bedre vern for fisken på sikt.
Foruten de etiske og økonomiske sidene ved dette, vil anbefalingene for et tydelig og konkret prosessløp for dokumentasjon av fiskevelferd ved teknologiutvikling og -innpassing medføre forutsigbarhet for de relevante aktørene, og spare tid og ressurser. Det skal også kunne bidra til kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet.
Det forventes at en velbegrunnet og strukturert verktøykasse for dokumentasjon av fiskevelferd i forbindelse med utvikling av ny teknologi, med klare kriterier for teknologianvendelse, vil medføre en reduksjon i dødelighet og produksjonslidelser, samt redusert nedklassing ved slakt av fisk. Avklaringer rundt hvilke regler som gjelder, og samsvarsgraden mellom regelverket og næringens og/eller forvaltningens praksis, kan bidra til et bedre vern for fisken på sikt.
Foruten de etiske og økonomiske sidene ved dette, vil anbefalingene for et tydelig og konkret prosessløp for dokumentasjon av fiskevelferd ved teknologiutvikling og -innpassing medføre forutsigbarhet for de relevante aktørene, og spare tid og ressurser. Det skal også kunne bidra til kvalitetssikring av dokumentasjonsarbeidet.
Prosjektet er organisert i følgende fem faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kategorisering av teknologi og dokumentasjonsbehov basert på risiko for redusert fiskevelferd
Leder: SINTEF Ocean
Medleder: DNV
Medleder: DNV
Hovedformålet med AP1 er å beskrive hvordan utvikling av ny teknologi eller nye metoder kan påvirke dyrevelferd i fiskeoppdrett, og å utvikle en hensiktsmessig kategorisering av teknologi for differensiering av utviklingsløp og krav til velferdsdokumentasjon (grunnlag for AP5). Differensieringen skal baseres på vurdering av risiko for å påføre fisk dårlig velferd, og teknologiens utviklingsnivå.
AP2: Gjennomgang av rammeverk og metodiske prinsipper for velferdsevaluering
Leder: Nofima
Medleder: Åkerblå
Medleder: Åkerblå
Prosjektet vil undersøke om velferdsevalueringen under teknologiutvikling kan spisses inn mot teknologikategoriene som utarbeides i AP1, slik at prosessen kan gjøres presis og effektiv. Prosjektet vil også gå gjennom de metodiske betingelser og prinsipper som må ligge til grunn for en god velferdsevaluering under utvikling av ny teknologi: forsøksdesign med minimal bruk av forsøksdyr, tilnærminger til dataanalyse, og slutninger fra analyser under ulike typer av uttestinger, men med henblikk til de foreliggende praktiske og økonomiske begrensninger under uttesting.
AP3: Regelverk og dagens praksis
Leder: Havforskningsinstituttet
Medledere: UiO, SINTEF Ocean og Åkerblå
Medledere: UiO, SINTEF Ocean og Åkerblå
Prosjektet vil oppsummere og tilgjengeliggjøre hva som er gjeldende rett og forvaltning i forbindelse med dokumentasjon av fiskevelferd i utviklingsløp av ny teknologi og nye metoder, samt å hente inn og systematisere erfaringer fra tidligere utviklingsløp. Det vil suppleres med kvalitativ kunnskap om muligheter og barrierer for beste praksis-metodikk i teknologiutvikling. Det antas at dokumentasjonsgjennomgangen vil avdekke at dokumentasjonen er utilstrekkelig, slik at man må innhente de involvertes erfaringer og beskrivelser for å komplettere systematiseringen.
AP4: Høring og interessentdialog – innhenting av innspill fra relevante interessenter, inkludert næring og forvaltning
Leder: Åkerblå
Medleder: Nofima
Medleder: Nofima
Innspill fra bredden av relevante interessenter vil bidra til at relevante faglige og praktiske momenter hensyntas under prosjektgjennomføringen og det vil derfor gjennomføres møter/workshoper med forvaltningen og næringsaktører. Tett interessentdialog gjennom arbeids-, hørings- og diskusjonsmøter vil bidra til å forankre leveransene og sikre deres integritet og etterrettelighet. Prosjektet ønsker blant annet å få innspill om betydningen av grensesnittet mellom forsøksfisk og kommersiell innkjøring, herunder behovet for FOTS (forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem), og hvordan prosjektets forslag til prosessløp er i overensstemmelse med det.
AP5: Utarbeide og strukturere en veileder for velferdsdokumentasjon under teknologiutvikling
Leder: Nofima
Medleder: Åkerblå
Denne arbeidspakken skal munne ut i leveransen: en veileder med et konkretisert forslag til fremgangsmåte for dokumentering av fiskevelferd ved uttesting av ny teknologi (se beskrivelsen av prosjektets målsetting). For å oppnå dette skal prosjektets funn bearbeides og summeres opp.
Den endelige leveransen fra prosjektet vil være en veileder for dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling og innpassing av ny teknologi innen fiskeoppdrett.
Prosjektet bygger i stor grad på involvering av og dialog med relevante interessenter og bred formidling av prosjektet, dets hensikt og resultater, vil være en viktig del av gjennomføringen. Dette vil gjøres gjennom populærformidling i akvakultur-relevante mediekanaler. Videre vil prosjektet omfatte flere møter og arbeidsmøter med ulike interessenter, som både vil tjene til kunnskapsinnhenting og formidling. Av mer faglig art, vil prosjektets formidling inkludere en populærvitenskapelig artikkel som omhandler juridiske og forvaltningsmessige aspekter ved dyrevelferd og teknologibruk i fiskeoppdrett, en juridisk fagartikkel omkring samme tema, samt et manuskript til en vitenskapelig artikkel.
Prosjektgruppen vil også forsøke å formidle innsikter og resultater fra prosjektet i relevante fora, slik som konferanser.