Prosjektnummer
901952
Sirkulære snurrevadtau: Etablering av prosess for separering og materialgjenvinning av komponentene i snurrevadtau
Snurrevad er kjent for å være en skånsom fiskemetode som de siste 20 årene har utviklet seg til å bli et svært effektivt redskap. Snurrevadtau er som oftest tvunnet 4-slått tau hvor hver kordel har en stålwirekjerne. Snurrevadtau
består av polyetylen/polypropylen blanding (danline) med en stålkjerne i hver kordel. Det er i dag ingen kommersielle løsninger for materialgjenvinning av kasserte snurrevadtau,
og at disse (ca. 850 tonn hvert år) derfor ender opp på avfallsdeponi. Det er sterk interesse fra
snurrevadflåten og myndighetene for å finne en løsning på problemet. Avfallsdeponiene er heller ikke
så interessert i å ta imot tauene da disse må graves ned. Kostnader for slik avhendelse vil derfor øke.
Det er ønskelig og utvikle teknologi og metoder for materialgjenvinning av både plast- og
metallfraksjonen fra kasserte snurrevadtau.
Hovedmål
Å sørge for at det etableres en kommersielt tilgjengelig resirkuleringsmulighet for snurrevadtau.
Delmål
• Å få til en effektiv separering av stål og fibre i snurrevad tau.
• Å kvalitetssikre separerte fraksjoners egnethet for resirkulering.
• Å etablere fullstendig sirkulær økonomikjede ved å ta i bruk resirkulert stål og fiber til produksjon av nye snurrevadtau.
• Å promotere sirkulær løsning mot fiskeflåten, samt arbeid med å sikre at alt nytt snurrevadtau kommer tilbake etter endt levetid.
Den største nytteverdien er å hindre at brukte snurrevadtau ender opp i naturen eller på landfyllinger. Dersom man lykkes i prosjektet vil det være mulig å oppnå en 100 % resirkulering av komponentene i snurrevadtau. Noe som vil redusere behov for jomfruelig plast og jern. Det vil resultere i stor reduksjon i CO2-avtrykk ettersom materialgjenvinning gir største miljøgevinst. Snurrevadflåten har etterspurt løsninger for utrangert snurrevadtau i lang tid. Med høye drivstoffpriser er snurrevadfiske et av de mest gunstige fiskeriformene ettersom det krever mindre drivstoff enn andre former. Fiskeriet er også svært skånsomt for fisken og muliggjør levendefangst uten bruk av agn. Fraværet av løsning for utrangert snurrevadtau skaper negativ effekt på miljøet. Teknologi for materialgjenvinning av snurrevadtau kan løfte snurrevadfiske til et enda mer bærekraftig og miljøvennlig nivå.
Prosjektet vil gjennomføres gjennom 5 arbeidspakker (AP-er):
AP1: Vurdering av eksisterende teknologi og muligheter for separasjon av komponentene i snurrevadtau
Hovedmål: Sikre full oversikt over tilgjengelig eksisterende teknologi for separasjon av stål og fiber i snurrevadtau.
AP2: Etablere fullskala pilotlinje for separasjon av komponentene i snurrevadtau
Hovedmål: Fungerende fullskala pilotlinje for separasjon av komponentene i snurrevadtau.
Basert på arbeidet i arbeidspakke 1 vil man så raskt som mulig gjøre et teknologivalg på hvordan separasjon av komponentene i snurrevadtau kan la seg gjennomføre. Når dette teknologivalget er gjort er målet å utvikle en fullskala pilotlinje i Norge. Videre vil pilotlinjen måtte tilpasses og justeres slik at fraksjonene som kommer ut (stål og fiber) har en slik form at de kan benyttes som råstoff. Det er viktig at stål og fiber lar seg skille med så lite manuelt arbeid som mulig. Dersom stål og fiber er rene fraksjoner muliggjør dette videre behandling og vil åpne opp for etableringen av en sirkulær økonomi for snurrevadtauene.
AP3: Etablere materialgjenvinningsprosess for fiber fra snurrevadtau
AP3: Etablere materialgjenvinningsprosess for fiber fra snurrevadtau
Hovedmål: Etablere bærekraftig resirkuleringsprosess for fiber fra snurrevadtau for produksjon av veldokumentert re-granulat tilpasset Selstads fiberproduksjon.
Replast skal gjennomføre en serie med forsøk for å etablere gode resirkuleringsprosesser: Vasking, komponering og produksjon av regranulat fra fiber fra utrangerte snurrevadtau. Norner skal kvalitetssikre re-granulat og dokumentasjon fra Replast. Det er nødvendig å gjennomføre test forsøk for å etablere “meltflow rate” og identifisere andre kritiske egenskaper av re-granulat i databladene.
AP4: Produksjon av snurrevadtau med materialgjenvunnet råstoff
Hovedmål: Etablere fullskala produksjon av snurrevadtau med gode egenskaper produsert av fiber av re-granulat og med resirkulert stål i henhold til ISO-standard.
Fiberproduksjon flyttes fra FoU-ekstruderingslinje over til fullskala ekstruder. Fiber benyttes til å produsere kordeler der man også nytter resirkulert stål i kjernen hver kordel på tauet. Neste steg er å produsere snurrevadtau fra kordeler av fiber fra resirkulert material i henhold til ISO-standard. Det skal gjennomføres slitasjetester og styrketester for å verifisere riktig kvalitet både interne og eksterne labfasiliteter (SINTEF).
AP5: Promotering av sirkulær løsning mot fiskeflåten
Hovedmål: Gjennom dialog med fiskere skal flaskehalser for praktisk innlevering av snurrevadtau identifiseres og reduseres.
Dette er et arbeid som allerede er påbegynt, og Selstad har for eksempel gjort investering i spoleapparater for å kunne ta imot kassert snurrevadtau for lagring frem til en fullgod løsning for resirkulering. Det skal lages informasjonsmateriell for holdningsskapende arbeid blant fiskerne og for å sikre at de er kjent med mulighetene for materialgjenvinning som prosjektet åpner for. Det planlegges også promoteringskampanjer for de sirkulære løsningene man er i ferd med å utvikle. Med dette skal man sikre at snurrevadtau kommer tilbake etter endt livsløp og forebygge forurensing av havet. Kampanjen skal synliggjøre synergieffekten av snurrevadfiske som en av de mest bærekraftige metodene å produsere mat til verden.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Selstad AS, Replast AS, Norner Research og SINTEF Ocean.
Med i prosjektgruppen er rederiene Atlantic Seafish og Lending Rederi. Totalt er det 4 båter: M/S Atlantic, M/S Polarbris, M/S Sulehav og M/S Sulebas. Dette er store aktører fra snurrevadflåten som leverer brukt snurrevadtau til Selstad, og som stiller krav til produsenter om å løse denne utfordringen.Det planlegges korte og konsise videoer på ca. 2 minutter som både FHF og Selstad kan benytte til sine interessenter. Selstad har en av de største standene på Nor-Fishing i Trondheim hvert 2. år, samt stand på Lofotfishing og Danfish. Der blir det mulig å nå ut til et stort antall representanter fra snurrevadflåten. Resultatene skal også formidles i både tradisjonelle kanaler som f.eks. Fiskeribladet og sosiale medier.