Prosjektnummer
901941
Utvikle verktøy og kunnskap som er nødvendig for å overvåke, håndtere og minske skader fra perlesnormaneter (Apolemia spp.) på oppdrettslaks / Developing the tools and knowledge necessary to monitor, manage and mitigate the impacts of Apolemia spp. on farmed salmon (JellySafe)
Oppdrettslaks i åpne merder er eksponert for det
naturlige miljøet, som kan være både en velsignelse og en forbannelse. De samme
strømmene som bidrar med oksygen og fjerner avfall kan også inneholde skadelige
planktonorganismer som giftige alger og gelatinøst dyreplankton (maneter).
Inntil nylig har norsk laksenæring i stor grad sluppet unna med å ignorere
slike trusler, men hendelsen i 2023, med masseforekomst av perlesnormaneter Apolemia spp. (heretter Apolemia ble en vekker. Vi mangler
kunnskap og infrastruktur for å effektivt forberede oss og reagere på oppblomstringer
av skadelige planktonorganismer. Ettersom havtemperaturene fortsetter å stige og
marine bestander skifter nordover, kan tidligere sjeldne arter som Apolemia bli stadig mer vanlig i
norske farvann.
Hovedmål
Å benytte bred kompetanse og tverrfaglig samarbeid for å raskt utvikle de verktøyene og den kunnskapen som er nødvendig for å redusere negative effekter på norsk laksenæring fra fremtidige oppblomstringer av Apolemia.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å samle og bygge videre på den eksisterende kunnskapen om Apolemia og andre skadelige maneter i Norge og andre steder, samt å innlemme erfaringer fra både akademia og industri (AP1).
2. Å utvikle, teste og optimalisere et bredt spekter av verktøy for tidlig varsling og langsiktig overvåking på nasjonal, regional og lokal skala (AP2 og AP6).
3. Å forstå og forutsi masseforekomster av Apolemia (AP3 og AP6).
4. Å teste ulike strategier for å forebygge og avbøte negative effekter av Apolemia på oppdrettslaks (AP4).
5. Å syntetisere, dele og operasjonalisere ny kunnskap om varsling, forebygging og avbøtende tiltak mot Apolemia (AP5, AP6 og AP7).
Å benytte bred kompetanse og tverrfaglig samarbeid for å raskt utvikle de verktøyene og den kunnskapen som er nødvendig for å redusere negative effekter på norsk laksenæring fra fremtidige oppblomstringer av Apolemia.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å samle og bygge videre på den eksisterende kunnskapen om Apolemia og andre skadelige maneter i Norge og andre steder, samt å innlemme erfaringer fra både akademia og industri (AP1).
2. Å utvikle, teste og optimalisere et bredt spekter av verktøy for tidlig varsling og langsiktig overvåking på nasjonal, regional og lokal skala (AP2 og AP6).
3. Å forstå og forutsi masseforekomster av Apolemia (AP3 og AP6).
4. Å teste ulike strategier for å forebygge og avbøte negative effekter av Apolemia på oppdrettslaks (AP4).
5. Å syntetisere, dele og operasjonalisere ny kunnskap om varsling, forebygging og avbøtende tiltak mot Apolemia (AP5, AP6 og AP7).
Å ignorere geleplankton (maneter) er ikke lenger et alternativ for norsk laksenæring. I løpet av en periode på bare 3 måneder rapporterte totalt 51 anlegg akutt dødelighet relatert til Apolemia, i produksjonsområdene fra PO2 til PO12. Noen anlegg rapporterte dødelighet på opptil 30 % knyttet til Apolemia, mens andre ble tvunget til å destruere mer enn 1 million fisk av fiskevelferdshensyn. Slike svimlende tap er verken økonomisk eller etisk holdbare. I dette prosjektet fokuseres det på å raskt teste og utvikle utplasserbare, funksjonelle løsninger for å overvåke, forebygge og redusere effekter av Apolemia og andre maneter.
Prosjektet skal utvikle og teste et stort mangfold av metoder for å identifiseeffektive tiltak, tilpasset de varierte forholdene langs hele kysten av Norge. Tett dialog med industrien via en diskusjonsgruppe sammensatt av representanter fra store og små selskaper med lokaliteter vidt spredt langs kysten vil sikre at prosjektteamet holder seg oppdatert på industristatus og at resultater er funksjonelle og distribueres raskt og bredt til sektoren.
Prosjektet skal utvikle og teste et stort mangfold av metoder for å identifiseeffektive tiltak, tilpasset de varierte forholdene langs hele kysten av Norge. Tett dialog med industrien via en diskusjonsgruppe sammensatt av representanter fra store og små selskaper med lokaliteter vidt spredt langs kysten vil sikre at prosjektteamet holder seg oppdatert på industristatus og at resultater er funksjonelle og distribueres raskt og bredt til sektoren.
Biologisk forskning blir ofte utkonkurrert av
teknologisk utvikling. I JellySafe kombineres kunnskapen til ledende
eksperter på maneter og fiskehelse med den tekniske ekspertisen til
strukturingeniører, oseanografer og numeriske simuleringsforskere for å fremme
innovasjon og effektivt levere en stor mengde kunnskap og verktøy i løpet av en
kort tidsramme. For å oppnå dette er prosjektet delt opp prosjektet i 7 sammenkoblede arbeidspakker (AP-er) som utfyller hverandre.
AP1: Kunnskapssammmenstilling
Ansvarlig: Universitet i Bergen
AP1 gir den grunnleggende kunnskapen som er nødvendig for å utvikle og optimalisere overvåkings-, forebyggings- og avbøtingsstrategier.
AP2: Overvåking og deteksjon
Ansvarlig: Akvaplan-Niva
Denne arbeidspakken bygger på morfologiske og genetiske data fra AP1 for å utvikle og teste overvåkingsverktøy som passer til formålet.
AP3: Identifisering av årsakene bak Apolemia-oppblomstring
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
I AP3 vil en bruke verktøyene utviklet i AP2 og genetisk database fra AP1 for å forstå driverne til Apolemia-oppblomstringen.
AP4: Forebygging og fjerning
Ansvarlig: SINTEF
Samtidig med AP3 vil AP4 bruke informasjon om utbredelse og adferd hos Apolemia for å foreta målrettede evalueringer av ulike strategier for forebygging og fjerning.
AP5: Beste praksis
Ansvarlig: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
AP5 vil sammenstille beste tilgjengelige praksis for overvåking (AP2) og forebygging (AP4) i en brukervennlig nettapplikasjon.
AP6: Risikoprognoser og varsling (AquaMonitor-app)
Ansvarlig: HI
I AP6 kombineres AP1–5 for å utvikle en 5-dagers varslingstjeneste for Apolemia i AquaMonitor-appen som dekker hele norskekysten. Denne applikasjonen er et fritt tilgjengelig verktøy, utviklet for å strømlinjeforme identifisering, datainnsamling, rapportering og varsling på én enkelt plattform.
AP7: Formidling
Ansvarlig: NCE Aquaculture
Denne arbeidspakken skal sørge for at prosjektresultater formidles raskt og bredt til industri og offentlige interessenter, og gjennom dialog skape lett gjennomførbare resultater.
AP1: Kunnskapssammmenstilling
Ansvarlig: Universitet i Bergen
AP1 gir den grunnleggende kunnskapen som er nødvendig for å utvikle og optimalisere overvåkings-, forebyggings- og avbøtingsstrategier.
AP2: Overvåking og deteksjon
Ansvarlig: Akvaplan-Niva
Denne arbeidspakken bygger på morfologiske og genetiske data fra AP1 for å utvikle og teste overvåkingsverktøy som passer til formålet.
AP3: Identifisering av årsakene bak Apolemia-oppblomstring
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
I AP3 vil en bruke verktøyene utviklet i AP2 og genetisk database fra AP1 for å forstå driverne til Apolemia-oppblomstringen.
AP4: Forebygging og fjerning
Ansvarlig: SINTEF
Samtidig med AP3 vil AP4 bruke informasjon om utbredelse og adferd hos Apolemia for å foreta målrettede evalueringer av ulike strategier for forebygging og fjerning.
AP5: Beste praksis
Ansvarlig: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
AP5 vil sammenstille beste tilgjengelige praksis for overvåking (AP2) og forebygging (AP4) i en brukervennlig nettapplikasjon.
AP6: Risikoprognoser og varsling (AquaMonitor-app)
Ansvarlig: HI
I AP6 kombineres AP1–5 for å utvikle en 5-dagers varslingstjeneste for Apolemia i AquaMonitor-appen som dekker hele norskekysten. Denne applikasjonen er et fritt tilgjengelig verktøy, utviklet for å strømlinjeforme identifisering, datainnsamling, rapportering og varsling på én enkelt plattform.
AP7: Formidling
Ansvarlig: NCE Aquaculture
Denne arbeidspakken skal sørge for at prosjektresultater formidles raskt og bredt til industri og offentlige interessenter, og gjennom dialog skape lett gjennomførbare resultater.
AP7 er sin helhet viet kommunikasjon. Industrien vil være direkte involvert for toveis kunnskapsoverføring gjennom hele prosjektet via en industridiskusjonsgruppe. Prosjektet vil også utvikle fritt tilgjengelige nettverktøy og identifiseringsveiledninger, samt bruk av tradisjonelle formidlingsmetoder som seminarer, media og vitenskapelige publikasjoner.