Prosjektnummer
901940
Utløsning av cnitoblaster hos maneter ved bruk av elektrisk strøm (Cnito-Blast)
Historisk har maneter blitt ansett som et mindre
problem for akvakulturnæringen da det er lang tid mellom enkeltepisoder og
rapporteringer som viser til større problemer som er identifiserbare.
Imidlertid er det sannsynligvis en stor underrapportering da hud og
gjelleirritasjoner kan faktisk være årsak som følge av maneter og det er først
i kontakt med svært giftige maneter at effekten blir tydelig for oppdretter (Bosch-Belmar et al., 2020).
I motsetning til fiskeriene hvor manetene kan føre til problemer med fiskeutstyr, vil maneter i et oppdrettsanlegg også kunne påvirke fisken direkte ved berøring med kortsiktige og langsiktige effekter på fiskehelsen. Hvor stor effekt de enkelte manet-artene har er helt avhengig av giftighet til maneten og mengde fisk som kommer i kontakt med disse. Nyere studier viser at antall rapporteringer på at maneter fører til problemer for oppdretter er økende for hele kloden, men hvor fleste tilfeller rapportens i Nord-Atlanteren spesialt på laks og havabbor når de kommer i kontakt med Pelagia noctiluca (Bosch-Belmar et al., 2020). I Norge har også perlesnor maneten (Apolemia uvaria) gitt store utfordringer for flere oppdrettsanlegg langs kysten av Norge.
For å motvirke problemet med maneter har Harbor AS tidligere utført tester som har visst indikasjoner på at elektrisk støt kan har en effekt, og vil i dette prosjektet sammen med Nofima gjøre en kvalifisert validering på om elektrisk støt vil kunne utløse giftkjertlene (cnitoblasts) på maneten og tømme disse for gift før de kommer i kontakt med fisk. Hvorvidt disse lar seg utløse ved strøm er usikkert, men tidligere studier på en annen gruppe av Cnidaria, “sjøanemoner”, viser at deres cnidoblast vil utløses dersom disse blir utsatt ved elektrisk støt (Rifkin, 1982). Ettersom struktur, anatomi og funksjon for cnitocystene er nesten lik på tvers av hele gruppen av koraller, maneter og anemoner er det en overveiende sannsynlighet at dette også gjelder for maneter. Dette forprosjekt vil derfor ha som mål å kunne verifisere hvorvidt cnitoblast på maneter blir utløst ved eksponering til elektrisk strøm.
I motsetning til fiskeriene hvor manetene kan føre til problemer med fiskeutstyr, vil maneter i et oppdrettsanlegg også kunne påvirke fisken direkte ved berøring med kortsiktige og langsiktige effekter på fiskehelsen. Hvor stor effekt de enkelte manet-artene har er helt avhengig av giftighet til maneten og mengde fisk som kommer i kontakt med disse. Nyere studier viser at antall rapporteringer på at maneter fører til problemer for oppdretter er økende for hele kloden, men hvor fleste tilfeller rapportens i Nord-Atlanteren spesialt på laks og havabbor når de kommer i kontakt med Pelagia noctiluca (Bosch-Belmar et al., 2020). I Norge har også perlesnor maneten (Apolemia uvaria) gitt store utfordringer for flere oppdrettsanlegg langs kysten av Norge.
For å motvirke problemet med maneter har Harbor AS tidligere utført tester som har visst indikasjoner på at elektrisk støt kan har en effekt, og vil i dette prosjektet sammen med Nofima gjøre en kvalifisert validering på om elektrisk støt vil kunne utløse giftkjertlene (cnitoblasts) på maneten og tømme disse for gift før de kommer i kontakt med fisk. Hvorvidt disse lar seg utløse ved strøm er usikkert, men tidligere studier på en annen gruppe av Cnidaria, “sjøanemoner”, viser at deres cnidoblast vil utløses dersom disse blir utsatt ved elektrisk støt (Rifkin, 1982). Ettersom struktur, anatomi og funksjon for cnitocystene er nesten lik på tvers av hele gruppen av koraller, maneter og anemoner er det en overveiende sannsynlighet at dette også gjelder for maneter. Dette forprosjekt vil derfor ha som mål å kunne verifisere hvorvidt cnitoblast på maneter blir utløst ved eksponering til elektrisk strøm.
Å avklare, gjennom en pilotstudie, om elektrisk støt utløser cnitoblaster og derved ufarliggjør maneter.
På kort sikt vil et
elektrisk gjerde som “avgifter” maneter kunne redusere dødelighet på utsatte
lokaliteter. På lang sikt vil strømgjerder brukes for å hindre skade fra maneter
generelt.
For å identifisere hvorvidt perlesnormaneten vil utløse giftkjertlene ved eksponering av elektrisk støt vil man teste dette i laboratorium/felt ved følgende metodikk:
• Innhente perlesnor fra sjøen (er primo 2024 i dialog med flere oppdrettere i hele landet som har observert maneten). De siste meldingene i januar 2024 er at den er relativ sjelden i Ryfylkebassenget, men observert lenger nord. I dette tilfelle vil en måtte reise med alt utstyr og gjennomføre dette på lokalitet .
• Gjennomføre eksponering av elektrisk støt: Maneter blir plassert i et lite 22x7x10 cm vannkammer. Kammeret innehar 2 plateelektroder i hver ende for å sikre et uniformt felt, hvor maneten eksponeres for 300 V peak puls-spenninger i sjøvann. Peak, elektriske feltspenninger er en kopi av Harbor elektriske gjerdepulser.
• Observere og validere effekt. Fra hver manet vil en ta prøve av tentakler og observere i lupe/mikroskop for å fastslå antall utløste cnitoblaster. Samme prosedyre gjennomføres på maneter utsatt for strøm. Statistisk vurdering ved paret t-test fra hver manet vil kunne bevise hvorvidt en elektrisk stør utløser cnitoblastene på maneters tentakler.
• Dokumentasjon og administrasjon.
Prosjektorganisering
Forsøkene vil primært bli gjennomført Nofima sine lokaler i Stavanger, Tromsø eller Sunndalsøra, dersom en klarer å få maneter uskadet til stasjoner.
Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nofima og Harbor AS. Harbor vil aktivt gjennom sine kunder prøve å skaffe perlesnormaneter. Utstyret vil bli ombygget, kjøpt inn og tilpasset til forsøk på laboratorium. Design vil være i henhold til de elektriske feltene som nyttes av Harbors elektriske gjerdesystem.
• Innhente perlesnor fra sjøen (er primo 2024 i dialog med flere oppdrettere i hele landet som har observert maneten). De siste meldingene i januar 2024 er at den er relativ sjelden i Ryfylkebassenget, men observert lenger nord. I dette tilfelle vil en måtte reise med alt utstyr og gjennomføre dette på lokalitet .
• Gjennomføre eksponering av elektrisk støt: Maneter blir plassert i et lite 22x7x10 cm vannkammer. Kammeret innehar 2 plateelektroder i hver ende for å sikre et uniformt felt, hvor maneten eksponeres for 300 V peak puls-spenninger i sjøvann. Peak, elektriske feltspenninger er en kopi av Harbor elektriske gjerdepulser.
• Observere og validere effekt. Fra hver manet vil en ta prøve av tentakler og observere i lupe/mikroskop for å fastslå antall utløste cnitoblaster. Samme prosedyre gjennomføres på maneter utsatt for strøm. Statistisk vurdering ved paret t-test fra hver manet vil kunne bevise hvorvidt en elektrisk stør utløser cnitoblastene på maneters tentakler.
• Dokumentasjon og administrasjon.
Prosjektorganisering
Forsøkene vil primært bli gjennomført Nofima sine lokaler i Stavanger, Tromsø eller Sunndalsøra, dersom en klarer å få maneter uskadet til stasjoner.
Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nofima og Harbor AS. Harbor vil aktivt gjennom sine kunder prøve å skaffe perlesnormaneter. Utstyret vil bli ombygget, kjøpt inn og tilpasset til forsøk på laboratorium. Design vil være i henhold til de elektriske feltene som nyttes av Harbors elektriske gjerdesystem.
Det vil bli publisert tapport om funn og resultater.