Prosjektnummer
901929
Dokumentasjon og evaluering av visningstillatelser i havbruk
Visningstillatelser er tillatelser til å drive oppdrett av laks, ørret og regnbueørret til visningsformål. Visningstillatelser tildeles vederlagsfritt, mot at innehaveren tilrettelegger for et visningstilbud som skal gi økt kunnskap om akvakultur hos publikum. Visningstillatelsene skaper grunnlag for en rekke aktiviteter som bidrar til spredning av kunnskap til ulike aktørgrupper i samfunnet.
Primært formidles kunnskapen i form av besøk. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det mange gode grunner til å legge til rette for kunnskapsspredning om en nærings aktivitet. Som bidrag til utdanningsløp, både generelt og havbruksfaglig spissede utdanninger, kan visninger heve læringsutbytte i utdanningen. I tillegg vil visningssentre kunne bidra til generell samfunnsopplysning om næringen, som gir grunnlag for bedre informerte administrative og politiske beslutninger.
For å oppnå god kunnskapsspredning er det viktig at opplegget på visningsanleggene er relevant og pedagogisk anlagt. Det eksisterer i dag lite kunnskap om i hvilken grad visningssentrene når ordningens mål, sine egne mål og på hvilke måter de gjør dette.
Målet med dette prosjektet er å vurdere hvor godt kunnskapen spres til ulike besøks- og aktørgrupper, vurdere hvilke visningsfaglige grep som er særlig effektive og gjennom det legge til rette for at samfunnsverdien som skapes av visningstillatelsene kan bli størst mulig i framtiden.
Primært formidles kunnskapen i form av besøk. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det mange gode grunner til å legge til rette for kunnskapsspredning om en nærings aktivitet. Som bidrag til utdanningsløp, både generelt og havbruksfaglig spissede utdanninger, kan visninger heve læringsutbytte i utdanningen. I tillegg vil visningssentre kunne bidra til generell samfunnsopplysning om næringen, som gir grunnlag for bedre informerte administrative og politiske beslutninger.
For å oppnå god kunnskapsspredning er det viktig at opplegget på visningsanleggene er relevant og pedagogisk anlagt. Det eksisterer i dag lite kunnskap om i hvilken grad visningssentrene når ordningens mål, sine egne mål og på hvilke måter de gjør dette.
Målet med dette prosjektet er å vurdere hvor godt kunnskapen spres til ulike besøks- og aktørgrupper, vurdere hvilke visningsfaglige grep som er særlig effektive og gjennom det legge til rette for at samfunnsverdien som skapes av visningstillatelsene kan bli størst mulig i framtiden.
Hovedmål
Å dokumentere og evaluere visningstillatelsene, sett i lys av tillatelsenes hensikt og forventet nytte av dem. Prosjektet inneholder både en kartlegging av aktiviteter og en vurdering av aktivitetenes egnethet for måloppnåelsen.
Delmål
• Å kartlegge aktivitetene ved sentre og anlegg og vurdere deres effekt på kunnskapsspredning.
• Å identifisere hvilke målgrupper som nås og hvilken kunnskap og nytte de har tilegnet seg.
• Å vurdere hvordan sentre og anlegg fungerer i samspill med skoleverk og andre utdanningsinstitusjoner.
• Å gi forslag til hvordan visningssentre og tilhørende tillatelser kan forbedres for å øke måloppnåelsen.
Å dokumentere og evaluere visningstillatelsene, sett i lys av tillatelsenes hensikt og forventet nytte av dem. Prosjektet inneholder både en kartlegging av aktiviteter og en vurdering av aktivitetenes egnethet for måloppnåelsen.
Delmål
• Å kartlegge aktivitetene ved sentre og anlegg og vurdere deres effekt på kunnskapsspredning.
• Å identifisere hvilke målgrupper som nås og hvilken kunnskap og nytte de har tilegnet seg.
• Å vurdere hvordan sentre og anlegg fungerer i samspill med skoleverk og andre utdanningsinstitusjoner.
• Å gi forslag til hvordan visningssentre og tilhørende tillatelser kan forbedres for å øke måloppnåelsen.
Prosjektet vil ha næringsnytte ved at det redegjør for hvilke typer aktiviteter og pedagogiske verktøy som gir mest effektiv kunnskapsspredning og læringsutbytte for ulike aktørgrupper. Ikke minst er dette viktig i lys av skoleelevers innsikt i næringens aktiviteter. Det muliggjør en bredere kjennskap til næringen og dens virke i befolkningen.
Innsikt skapt i prosjektet får kun nytte for næringen dersom den tas i bruk. Derfor har inneholder prosjektet en rådgivnings- og implementeringsmodul (arbeidspakke 6) hvor man følger opp utvalgte senter med skreddersydde vurderinger av deres praksis og aktivitetstilbud, samt forslag til endringer og utbedringer av tilbudet.
Innsikt skapt i prosjektet får kun nytte for næringen dersom den tas i bruk. Derfor har inneholder prosjektet en rådgivnings- og implementeringsmodul (arbeidspakke 6) hvor man følger opp utvalgte senter med skreddersydde vurderinger av deres praksis og aktivitetstilbud, samt forslag til endringer og utbedringer av tilbudet.
Prosjektet er strukturert gjennom seks arbeidspakker (AP-er) som i hovedsak vil løses suksessivt, men med en viss grad av tidsmessig overlapp på noen av arbeidspakkene. AP1–AP3 inneholder kartlegging av aktiviteter og forberedelser til vurderingsarbeidet. AP4 omhandler måling av kunnskapseffekter og læringsutbytte. AP5 inneholder analyser og vurderinger, mens AP6 inneholder kunnskapsformidling, rådgivning og oppfølging av sentrene i ettertid.
AP1: Forankring, mål og kjennetegn
I denne arbeidspakken vil det etableres kontakt med sentrene og invitere til fellesmøte. Man vil foreta kartlegginger av overordnede kjennetegn ved sentrene og dem som drifter tillatelsene. Basert på kartleggingen av kjennetegn delers sentrene inn i tre grupper og plukker ut 3–4 i hver gruppe som følges opp i detalj.
AP2: Kartlegge hvem sentrene treffer
I denne arbeidspakken vil det kartlegges hvem sentrene faktisk når. Man vil søke å få en oversikt over hvor mange som besøker sentrene og kjennetegn ved de besøkende.
AP3: Kartlegge sentrenes aktiviteter og formidling
I denne arbeidspakken vil det utarbeides en systematisert oversikt over sentrenes aktiviteter og formidling. Dette har en egenverdi og er viktig for å danne grunnlag for en systematisk analyse av effekter og måloppnåelse. Prosjektet vil også kartlegge formidlingskvalitet gjennom deltakende observasjon.
AP4: Måling av kunnskapseffekter og informasjonsspredning
Kjernen i prosjektet ligger i denne arbeidspakken. Her designer et metodisk rammeverk for måling av visningssentrenes kunnskapsspredning til de ulike aktørgruppene. I tillegg etableres en ramme for hvordan man skal komme i kontakt med ulike mottakere av informasjon (se AP2) for å vurdere deres læringsutbytte. Å kartlegge ulikheter mellom sentrene vil gi viktig innsikt i hva som fungerer og hva som kan forbedres i ulike sentre. Det er svært krevende å måle læringsutbytte fra visningssentre. Årsakssammenhengene er komplekse, og variasjonen i tilbud er betydelig. Ved å samordne undersøkelser fra senter til senter vil det være mulig å bygge vurderinger gjennom å sammenligne mellom sentre og påvise kausalitet. Dette fordrer imidlertid også at analysene er forskningsfaglig forankret og med betydelig innslag av operasjonell erfaring.
AP5: Vurdering av styrker og svakheter ved visningssentrene
I denne arbeidspakken syntetiseres informasjonen som er samlet inn gjennom målgruppekartlegging i AP2, aktivitetskartlegging i AP3 og læringsutbyttekartlegging i AP4. Identifikasjon av mulige sammenhenger mellom valg av aktiviteter og kunnskapsspredning vil baseres på en eklektisk tilnærming der en benytter både statistiske metoder og mer kvalitativ mønstermetodikk for å etablere mulige sammenhenger. Den kvalitative delen vil involvere utvalgte sentrene gjennom diskusjonsmøter og innspill. Målet er å identifisere hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig, kjennetegn ved sentrene som presterer godt/dårlig osv.
AP6: Anbefaling og rådgivning for forbedring
På bakgrunn av resultater fra AP5 vil det utarbeides ulike typer anbefalinger knyttet til ordningen for visningstillatelser, samt visningsstrategiske valg for sentrene samlet og for hvert enkelt senter. Det legges opp til en avsluttende konferanse der alle sentre kan delta enten fysisk eller digitalt. Prosjektet legger opp til å utarbeide et lite 2-siders notat for hvert av de 9–12 sentrene som har blitt fulgt opp særskilt, der prosjektgruppen presenterer sine vurderinger av senterets aktivitetstilbud, samt mulige forbedringer for å styrke måloppnåelsen. Dette vil bli formidlet og diskutert i et digitalt oppfølgingsmøte med hvert enkelt senter. Prosjektgruppen tror at dette vil sikre høy nytte for sentrene, de besøkende og næringen i det brede.
Prosjektorganisering
Menon er fagansvarlig for alle arbeidspakkene. Vitensenteret VilVite er involvert i alle arbeidspakkene, med noe større tyngde i AP3–AP6.
AP1: Forankring, mål og kjennetegn
I denne arbeidspakken vil det etableres kontakt med sentrene og invitere til fellesmøte. Man vil foreta kartlegginger av overordnede kjennetegn ved sentrene og dem som drifter tillatelsene. Basert på kartleggingen av kjennetegn delers sentrene inn i tre grupper og plukker ut 3–4 i hver gruppe som følges opp i detalj.
AP2: Kartlegge hvem sentrene treffer
I denne arbeidspakken vil det kartlegges hvem sentrene faktisk når. Man vil søke å få en oversikt over hvor mange som besøker sentrene og kjennetegn ved de besøkende.
AP3: Kartlegge sentrenes aktiviteter og formidling
I denne arbeidspakken vil det utarbeides en systematisert oversikt over sentrenes aktiviteter og formidling. Dette har en egenverdi og er viktig for å danne grunnlag for en systematisk analyse av effekter og måloppnåelse. Prosjektet vil også kartlegge formidlingskvalitet gjennom deltakende observasjon.
AP4: Måling av kunnskapseffekter og informasjonsspredning
Kjernen i prosjektet ligger i denne arbeidspakken. Her designer et metodisk rammeverk for måling av visningssentrenes kunnskapsspredning til de ulike aktørgruppene. I tillegg etableres en ramme for hvordan man skal komme i kontakt med ulike mottakere av informasjon (se AP2) for å vurdere deres læringsutbytte. Å kartlegge ulikheter mellom sentrene vil gi viktig innsikt i hva som fungerer og hva som kan forbedres i ulike sentre. Det er svært krevende å måle læringsutbytte fra visningssentre. Årsakssammenhengene er komplekse, og variasjonen i tilbud er betydelig. Ved å samordne undersøkelser fra senter til senter vil det være mulig å bygge vurderinger gjennom å sammenligne mellom sentre og påvise kausalitet. Dette fordrer imidlertid også at analysene er forskningsfaglig forankret og med betydelig innslag av operasjonell erfaring.
AP5: Vurdering av styrker og svakheter ved visningssentrene
I denne arbeidspakken syntetiseres informasjonen som er samlet inn gjennom målgruppekartlegging i AP2, aktivitetskartlegging i AP3 og læringsutbyttekartlegging i AP4. Identifikasjon av mulige sammenhenger mellom valg av aktiviteter og kunnskapsspredning vil baseres på en eklektisk tilnærming der en benytter både statistiske metoder og mer kvalitativ mønstermetodikk for å etablere mulige sammenhenger. Den kvalitative delen vil involvere utvalgte sentrene gjennom diskusjonsmøter og innspill. Målet er å identifisere hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig, kjennetegn ved sentrene som presterer godt/dårlig osv.
AP6: Anbefaling og rådgivning for forbedring
På bakgrunn av resultater fra AP5 vil det utarbeides ulike typer anbefalinger knyttet til ordningen for visningstillatelser, samt visningsstrategiske valg for sentrene samlet og for hvert enkelt senter. Det legges opp til en avsluttende konferanse der alle sentre kan delta enten fysisk eller digitalt. Prosjektet legger opp til å utarbeide et lite 2-siders notat for hvert av de 9–12 sentrene som har blitt fulgt opp særskilt, der prosjektgruppen presenterer sine vurderinger av senterets aktivitetstilbud, samt mulige forbedringer for å styrke måloppnåelsen. Dette vil bli formidlet og diskutert i et digitalt oppfølgingsmøte med hvert enkelt senter. Prosjektgruppen tror at dette vil sikre høy nytte for sentrene, de besøkende og næringen i det brede.
Prosjektorganisering
Menon er fagansvarlig for alle arbeidspakkene. Vitensenteret VilVite er involvert i alle arbeidspakkene, med noe større tyngde i AP3–AP6.
En sentral del av formidlingen i dette prosjektet er den som retter seg tilbake til sentrene. Oppfølgingen som retter seg direkte til de 9–12 sentrene som blir fulgt opp særskilt med senterspesifikke forbedringsnotat vil derfor være en viktig formidlingskomponent. Prosjektgruppen ønsker i tillegg å arrangere et arbeidsmøte (workshop) hvor alle visningssentrene investeres for å få innsikt i resultatene fra prosjektet.
Det er også viktig å spre prosjektets innsikter til et bredere publikum, herunder beslutningstakere i departement og direktorat, for å øke kunnskapen om ordningen med visningstillatelser sin måloppnåelse. Dette er avgjørende for å sikre best mulig opplyste beslutninger om ordningen i framtiden. For å nå disse gruppene legges det opp til formidling gjennom populærvitenskapelig artikkel, og man vil etterstrebe omtale i både fag- og lokalpresse.
Målingsmetodikken, slik den er spesifisert i AP4, har stor originalitetsverdi, fordi det i liten grad er foretatt systematiske målinger av kunnskapseffekter på denne måten. Derfor legges det opp til publisering av en vitenskapelig artikkel som vil sikre akademisk formidling.
Det er også viktig å spre prosjektets innsikter til et bredere publikum, herunder beslutningstakere i departement og direktorat, for å øke kunnskapen om ordningen med visningstillatelser sin måloppnåelse. Dette er avgjørende for å sikre best mulig opplyste beslutninger om ordningen i framtiden. For å nå disse gruppene legges det opp til formidling gjennom populærvitenskapelig artikkel, og man vil etterstrebe omtale i både fag- og lokalpresse.
Målingsmetodikken, slik den er spesifisert i AP4, har stor originalitetsverdi, fordi det i liten grad er foretatt systematiske målinger av kunnskapseffekter på denne måten. Derfor legges det opp til publisering av en vitenskapelig artikkel som vil sikre akademisk formidling.