Prosjektnummer
901926
Testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval
-
Report: Survey report for CRIMAC SFI 2023. Toktrapport.
Institute of Marine Research (IMR). Toktrapport no. 7 2024. Av Nils Olav Handegard.
Siden 2012/13-sesongen har en stor
del av ringnotfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild foregått i
kystnære farvann i Troms, og til dels inne i trange fjorder. I denne
perioden har det vært hyppige interaksjoner mellom ringnot og knølhval
og spekkhoggere som følger silda inn i fjordene for å beite på denne.
Dette har allerede ført til skade og død for hvalene og tapt fangst og
skade på redskap for fiskerne.
For å hindre slike interaksjoner er det blitt utviklet flere typer akustiske alarmer (også kalt “hvalskremmere”) for å holde sjøpattedyr unna fiskebruk og oppdrettsanlegg. Prosjektet vil kartlegge effekten av slike installasjoner i forsøk utført i andre land.
Et alternativ til disse metodene kan være å fremkalle en skremselreaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. Denne tilnærmingen bruker lavere og kortere støydoser enn de tidligere konvensjonelle akustiske alarmene, og de kan bedre tilpasses de enkelte artene ved å velge spesifikke frekvensbånd. Eksempelvis, har metoden vist seg å holde sel borte fra et oppdrettsanlegg. Systemet virker også på tannhvaler, og University of St. Andrews har forsøkt å oppnå ASR hos knølhval med bruk av lydsignaler med begrenset lydstyrke. Basert på disse studiene foreslår prosjektgruppen å teste ASR-skremmepulser for å etablere den nøyaktige skremmeterskelen med påfølgende unngåelsesrespons hos knølhval og teste ASR-metoden under kommersielt notfiske etter sild.
Prosjektet vil bygge på Havforskningsinstituttet (Hl) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på hval i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
Det overordnede prosjektet på dette temaområdet er todelt, der dette delprosjektet bygger videre på resultatene fra delprosjektet “Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval” (FHF-901681). Prosjektgruppen er den samme og bygger på Havforskningsinstituttet (HI) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og UiT og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på h val i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
For å hindre slike interaksjoner er det blitt utviklet flere typer akustiske alarmer (også kalt “hvalskremmere”) for å holde sjøpattedyr unna fiskebruk og oppdrettsanlegg. Prosjektet vil kartlegge effekten av slike installasjoner i forsøk utført i andre land.
Et alternativ til disse metodene kan være å fremkalle en skremselreaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. Denne tilnærmingen bruker lavere og kortere støydoser enn de tidligere konvensjonelle akustiske alarmene, og de kan bedre tilpasses de enkelte artene ved å velge spesifikke frekvensbånd. Eksempelvis, har metoden vist seg å holde sel borte fra et oppdrettsanlegg. Systemet virker også på tannhvaler, og University of St. Andrews har forsøkt å oppnå ASR hos knølhval med bruk av lydsignaler med begrenset lydstyrke. Basert på disse studiene foreslår prosjektgruppen å teste ASR-skremmepulser for å etablere den nøyaktige skremmeterskelen med påfølgende unngåelsesrespons hos knølhval og teste ASR-metoden under kommersielt notfiske etter sild.
Prosjektet vil bygge på Havforskningsinstituttet (Hl) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på hval i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
Det overordnede prosjektet på dette temaområdet er todelt, der dette delprosjektet bygger videre på resultatene fra delprosjektet “Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval” (FHF-901681). Prosjektgruppen er den samme og bygger på Havforskningsinstituttet (HI) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og UiT og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på h val i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
Hovedmål
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål
1. Å sammenstille og vurdere tidligere kunnskap (del 1)
2. Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (del 1 og 2)
3. Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (del 1 og 2)
4. Å undersøke og utelukke mulige effekter av lydsignalene på sildens atferd (del 2)
2. Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (del 1 og 2)
3. Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (del 1 og 2)
4. Å undersøke og utelukke mulige effekter av lydsignalene på sildens atferd (del 2)
Prosjektet har anvender tilnærming der resultatene umiddelbart kan kommuniseres til næringen og anbefalt utstyr raskt kan tas i bruk. Dersom prosjektet identifiserer alarmer som holder knølhval og spekkhoggere borte fra ringnota under fiske etter sild, vil prosjektet utarbeide anbefaling om bruk av slikt utstyr, inklusive opplysninger om hvor utstyret kan kjøpes og tilrådninger om hvordan det skal monteres. Dette kan medføre store besparelser i forhold til berging av fangst og begrensning av skade på redskap som følge av interaksjon med hval.
Prosjektet er organisert i følgende fire arbeidspakker (AP-er):
AP1: Videreutvikling og testing av lydsystem for knølhval
Ledes av: Vincent Janic (University of St. Andrews/ School of Biology, Sea Mammal Research Unit (SMRU)) og Audun Rikardsen (UiT)
AP1: Videreutvikling og testing av lydsystem for knølhval
Ledes av: Vincent Janic (University of St. Andrews/ School of Biology, Sea Mammal Research Unit (SMRU)) og Audun Rikardsen (UiT)
I den første delen av prosjektet (se det forutgående delprosjektet “Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval” (FHF-901681), vurderte man potensialet for såkalt “Targeted Acoustic Startle Technology” (TAST) for å avskrekke hval fra fiskerioperasjoner i fjordene i Nord-Norge. Man lyktes med å vise at spekkhoggere oppviser en sterk unngåelsesrespons på TAST. Imidlertid har fiskerne påpekt at mens spekkhoggere kan være et problem, er det knølhvaler som ofte er den største utfordringen da de i større grad kan ødelegge fiskeredskaper og fiskeprosessen. I 2021 og 2022 testet prosjektgruppen ulike lyder for knølhvaler og målte bevegelsene deres ved hjelp av dataloggermerker. Foreløpige analyser viser at man lyktes med å fremkalle og måle en svak respons, noe som ikke er blitt vist for denne arten før. Analyse av disse dataene pågår ultimo 2023, og basert på resultatene vil leverandøren utvikle en modifisert TAST-konfigurasjon som skal tilpasses knølhvaler, noe som øker sannsynligheten for en avskrekkende effekt. I denne andre fasen av prosjektet vil man bygge videre på det som er lært så langt, modifisere TAST-konfigurasjonen for knølhvaler og teste dette modifiserte systemet for å vise at systemet gir en avskrekkende effekt også på denne arten.
AP2: Undersøke om lydsignalene kan ha en effekt på sildens atferd
Ledes av: Lise Doksæter Sivle (Hl) og Maria Tenningen (Hl)
Ledes av: Lise Doksæter Sivle (Hl) og Maria Tenningen (Hl)
Før man går videre med implementering av lydsystemet på fiskefartøy, er det viktig å sikre at lydsignalene ikke påvirker sildens atferd på en måte som påvirker fangsten negativt. Silda har god hørsel på grunn av en kanal mellom svømmeblæren og det indre øret. De hører høyere frekvenser enn de fleste andre fiskearter, og lydene i TAST som blir utviklet i prosjektet, er også hørbare for silda. Tidligere forsøk med lydeksponering har vist at sild vanligvis reagerer med å dykke, noe som i en fiskerisituasjon kan innebære at den ikke fanges i nota. Målsetningen i denne studien er å måle sildas reaksjoner til de ulike lydsignalene som testes for bruk i TAST (AP1). Disse forsøkene vil vise om det er sannsynlig at sild reagerer på lyden fra hvalskremmeren, og dokumentere hvordan de responderer, for å kunne gjøre en vurdering om en eventuell effekt på silda vil kunne påvirke fangbarheten.
Ved å teste ulike frekvenser og signaltyper, vil vi også dokumentere hvilke av disse som eventuelt skremmer silda, for å videre utelukke disse i bruk i “hvalskremmeren”. Forsøket vil bli gjennomført under CRIMACSFI (www.crimac.no)-toktet fra 20. til 26. november 2023 med forskningsfartøyet G.O. Sars. Resultatene blir presentert i toktrapport og vitenskapelig manuskript.
Ved å teste ulike frekvenser og signaltyper, vil vi også dokumentere hvilke av disse som eventuelt skremmer silda, for å videre utelukke disse i bruk i “hvalskremmeren”. Forsøket vil bli gjennomført under CRIMACSFI (www.crimac.no)-toktet fra 20. til 26. november 2023 med forskningsfartøyet G.O. Sars. Resultatene blir presentert i toktrapport og vitenskapelig manuskript.
AP3: Eksperimenter med avspilling av lyd fra fiskefartøy
Ledes av: Martin Biuw (HI) og Thomas Götz (University of St. Andrews/ School of Biology, Sea Mammal Research Unit (SMRU))
Ledes av: Martin Biuw (HI) og Thomas Götz (University of St. Andrews/ School of Biology, Sea Mammal Research Unit (SMRU))
I den første delen av prosjektet ble det gjennomført avspillinger av lyd i nærheten av fiskefartøy fra en liten båt som nærmet seg aktive fiskefartøy. Denne metoden var en utmerket måte å fleksibelt bevege seg mellom aktive fiskerioperasjoner, samarbeide med fiskere og gjennomføre tilstrekkelig antall forsøk for en statistisk analyse.
Prosjektgruppen skal i denne arbeidspakken gjenta forsøkene. Lydeksponeringsforsøk vil bli gjennomført direkte fra aktive fiskefartøy ved hjelp av visuelle observasjoner, i tillegg til infrarøde sensorer på fastmonterte systemer eller droner. Dette vil gjøre det mulig å teste effekten under ulike faser av fiskeriaktiviteten, med muligheten til å måle hvalers bevegelser over et større område. Denne metoden vil også muliggjøre lengre forsøk og eksponeringer før, under og etter for å teste for sensitivitet eller tilvenning til lydsignalene. I alle forsøkene vil man bruke den nye TAST-konfigurasjonen for knølhvaler som er modifisert i AP1, for å teste avskrekking av knølhvaler i nærheten av fiskefartøy.
Prosjektgruppen skal i denne arbeidspakken gjenta forsøkene. Lydeksponeringsforsøk vil bli gjennomført direkte fra aktive fiskefartøy ved hjelp av visuelle observasjoner, i tillegg til infrarøde sensorer på fastmonterte systemer eller droner. Dette vil gjøre det mulig å teste effekten under ulike faser av fiskeriaktiviteten, med muligheten til å måle hvalers bevegelser over et større område. Denne metoden vil også muliggjøre lengre forsøk og eksponeringer før, under og etter for å teste for sensitivitet eller tilvenning til lydsignalene. I alle forsøkene vil man bruke den nye TAST-konfigurasjonen for knølhvaler som er modifisert i AP1, for å teste avskrekking av knølhvaler i nærheten av fiskefartøy.
AP4: Utvikle praktiske metoder for implementering av TAST-systemer i fiskerier
Ledes av: Vincent Janic (SMRU)) og Martin Biuw (Hl)
Ledes av: Vincent Janic (SMRU)) og Martin Biuw (Hl)
TAST har blitt effektivt implementert for å holde sel unna fiskeoppdrett i Skottland med lovende resultater (Gotz og Janik, 2016). Imidlertid vil implementeringen av systemet fra et fartøy sannsynligvis kreve en annen tilnærming, da det må være mobilt og i stand til å dekke et større område, i motsetning til å være fast plassert. Systemet må også være selvforsynt når det gjelder strømforsyning, og for å bli brukt av fiskere må det være effektivt, robust og lett å implementere med minimal innvirkning på fiskerioperasjoner. Blant annet er det sannsynlig at systemet må kunne brukes i den fasen da nota settes ut, enten ved at det plasseres på en bøye i tilknytting til nota, eller at det er fastmontert på skroget slik at det ikke skades når dette er i aktiv bevegelse.
Forslag til designet av systemet vil bli gjort i samarbeid med Genuswave og i konsultasjon med fiskere for å oppnå best mulig resultat. TAST-systemets design vil også ta hensyn til innsikt fra AP3, som vil fastslå størrelsen på området som krever avskrekking og effektområdet for knølhvaler og spekkhoggere. Noen alternativer man vil vurdere er å utforske inkluderer skrogmontering, fritt flytende bøyer eller bøyer festet til nettet.
Forslag til designet av systemet vil bli gjort i samarbeid med Genuswave og i konsultasjon med fiskere for å oppnå best mulig resultat. TAST-systemets design vil også ta hensyn til innsikt fra AP3, som vil fastslå størrelsen på området som krever avskrekking og effektområdet for knølhvaler og spekkhoggere. Noen alternativer man vil vurdere er å utforske inkluderer skrogmontering, fritt flytende bøyer eller bøyer festet til nettet.
Prosjektet vi bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i inter nasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt rapportere til relevante arbeidsgrupper i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO). I den faglige sluttrapporten fra prosjektet vil det være tilrådninger om bruk av teknologi som viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet. Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler. Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.