Til innholdet

Prosjektnummer

901920

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901920
Status: Avsluttet
Startdato: 02.01.2024
Sluttdato: 30.06.2024

Utredning om risikoforhold i den norske fiskeflåten relatert til åpenhetsloven

Det er gjort en overordnet vurdering av risikoforhold i leverandørkjeden for den norske fiskeflåten
• Fiskeflåten er en næring der det er betydelig risiko for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet. Det gjelder fare for liv og helse i form av ulykker; et tøft psykososialt arbeidsmiljø om bord, og en fare for at sysselsatte i fiskeflåten ikke får den økonomiske kompensasjonen de har krav på, sammenlignet med ansatte på land, fordi mange om bord er selvstendig næringsdrivende.
• Blant de varer og tjenester fiskeflåten kjøper er det betydelig risiko for at disse er produsert på en måte som bryter med grunnleggende arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter. Det gjelder agn, elektronikk, sko, fangstredskap og emballasje, samt verft.
• Risiko beskrevet i kulepunktene 1 og 2 er ikke konkrete negative situasjoner som er å finne hos alle aktører i bransjen, men risikotemaer som bør vurderes i arbeidet. Det er vist hvordan dette arbeidet skal/kan gjennomføres av de berørte rederne.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Risiko i egen virksomhet
De største risikoene knyttet til egen virksomhet i norsk fiskeflåte er knyttet til helse, miljø og sikkerhet, psykososialt miljø og sosiale rettigheter. I tillegg er det undertemaer tilknyttet disse hovedkategoriene, og det er funnet sammenhenger mellom flere av risikoene. Kort oppsummert er dette:
• Helse, miljø og sikkerhet, der bevegelig underlag, sjø og hardt vær, bruk av skarpe gjenstander og håndtering av maskineri, garn, tauverk og annet utstyr medfører en generell iboende risiko.
• Et røft miljø og høy forekomst av mobbing og trakassering, inkludert seksuell trakassering.
• Lav økonomisk inntjening og noen deler av bransjen er tilknyttet høy risiko for utnytting av utenlandske arbeidere, medfølgende risiko for lønnstyveri og at selskapet generelt utøver andre former for arbeidslivskriminalitet, som brudd på deltakerloven.
• Alternative former for organisering i forhold til andre bransjer, stor andel av selvstendig næringsdrivende og uregelmessig inntekt, øker risikoen for å miste grunnleggende sosiale rettigheter, slik som pensjon, sykepenger, dekning ved skade eller dødsfall.

Risiko i leverandørkjeden
De største risikoene i leverandørkjeden er å finne i råvare- og komponentproduksjon, samt, fiskeri og verfttjenester i land med svakere rettighetsvern. Kort oppsummert er dette:
• Fangstredskaper og emballasje er ofte laget av blant annet plastfiber. Det er risiko knyttet til oljeutvinning som brukes i produktet. For fangstredskaper er det også knyttet risiko til metallkomponenter. Det er relativt korte leverandørkjeder med en del produksjon og sammensetning i Europa og Norge, med risiko knyttet til produksjon som skjer i land med svakere rettighetsvern.
• Agn fiskes både ved den norske kysten og i andre deler av verden slik som Sør-Atlanterhavet. Risikoforhold knyttet til den norske fiskeflåten dekkes i del 1 av prosjektet. Det er stor risiko knyttet til arbeidsforhold på fiskebåter i blant annet Sør-Stillehavet, Sør-Atlanterhavet, Atlanterhavet og Japanhavet. Dette inkluderer lange arbeidstider, dårlige boforhold, skader, underernæring, sykdom og vold.
• Elektronikk har spesielt høy risiko i råvareleddet. Det er en rekke risikoforhold tilknyttet gruvedrift, og elektroniske komponenter har vanligvis en lite gjennomsiktig leverandørkjede, med høy risiko for brudd på menneske- og arbeiderrettigheter i flere produksjonsledd.
• I leverandørkjeden til arbeidstøy og fottøy er det høyt prispress, komplekse leverandørkjeder og produksjon i land med svak opprettholdelse av arbeiderrettigheter.
• Det er rapportert om dårlige HMS-rutiner ved verft, spesielt i Tyrkia. Det er rapportert mange dødsfall i bransjen.
• Transportleddet har risiko knyttet til varebilsegmentet, som er mindre regulert enn tunge kjøretøy, samt risiko for dårlig trafikksikkerhet og lav lønn for utenlandske sjåfører.

Om åpenhetsloven, kravene som stilles og råd om hvordan bransjen kan møte dem
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når varer produseres og tjenester leveres. Den skal også sikre allmennheten (“enhver”) tilgang til informasjon om hvordan virksomheter jobber for å redusere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Loven gjelder for selskaper som er regnskapspliktige etter regnskapsloven §1-52 og/eller overskrider grensene for to av tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Åpenhetsloven stiller krav til å utføre aktsomhetsvurderinger, altså en aktivitetsplikt. Videre krever loven at selskapet redegjør for dette arbeidet i en årlig rapport, og svarer på henvendelser fra alle og enhver som sender skriftlig spørsmål om arbeidet med åpenhetsloven til selskapet.
​Prosjektresultatene vil bidra rederiene i deres arbeid for å strukturere rapporteringen etter krav i henhold til åpenhetsloven.
​Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og stiller en rekke konkrete krav til større virksomheter om håndtering av arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Mange i sjømatnæringen omfattes av lovens definisjon av større virksomheter og er dermed underlagt lovens forpliktelser. Også virksomheter som ikke omfattes av loven må være forberedt på å svare på spørsmål om hvordan de håndterer kravene i åpenhetsloven, fordi dette er informasjon som etterspørres av deres kunder.
​Hovedmål
Å gjennomføre en overordnet vurdering av typiske risikoforhold i leverandørkjeden for hele den norske fiskeflåten.

Delmål
1. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – egen virksomhet.
2. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – leverandørkjeden:
  a. fangstredskap og agn
  b. emballasje
  c. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
3. Å gi en beskrivelse av beste praksis for en fiskereder(i) med hensyn til åpenhetsloven. Vurdering av næringsnytte og hvordan resultatene kan utnyttes.
​Å etterleve lovkrav er en plikt. Forbrukertilsynet kan gi selskaper som ikke imøtekommer lovens informasjonskrav (styreberetning; svare på spørsmål fra allmennheten – inkludert media) tvangsmulkt. Å etterleve åpenhetsloven er videre viktig for virksomhetens generelle omdømme: Negative medieoppslag er belastende og ressurskrevende å håndtere. Kanskje viktigst er bedriftens relasjon til viktige kunder: For selv å etterleve åpenhetsloven må store virksomheter stille – og følge opp – krav til sine leverandører. Felles innsikt i leverandørkjedens (potensielle) utfordringer legger dessuten grunnlag for felles prosjekter med forbedringer av arbeidsforhold i leverandørkjeden som mål.

I tillegg vil aktsomhetsvurderingene være nyttige fordi prosessen innebærer å samle konkret informasjon om bedriftens leverandørkjede. Slik legges det til rette for å sikre at forretningsrelasjoner med selskaper som har anstendige arbeidsvilkår, leverer høy kvalitet og er solide. Tilsvarende kan bedriften kartlegge og redusere antall leverandører og ledd i leverandørkjeder som representerer høy risiko – og dermed redusere negative konsekvenser for eget selskap. Dessuten kommer at aktører med dokumentert lav risiko vil være en mer attraktiv leverandør og samarbeidspartner for selskaper som selv plikter å imøtekomme åpenhetsloven.
Prosjektet er delt inn i følgende faglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Kartlegging og sammenstilling av risiko i egen virksomhet
Dette gjøres gjennom research i 3. partskilder og deretter gjennomføring av intervjuer med aktører i bransjen før det lages en delrapport om risikoer i egen virksomhet.

AP2: Risikobildet i leverandørkjeden
Dette er aktuelt for følgende produktergrupper:
1. fangstredskap og agn 
2. emballasje
3. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua

Produktkategoriene beskrives og det gjennomføres en kartlegging av leverandørkjedene for de ulike produkttypene. Det benyttes både 3. partskilder og intervjuer med aktører i leverandørkjeden

AP3: Beskrivelse av beste praksis, næringsnytte og utnyttelse av resultater
Det skal gis en beskrivelse av hva som forventes og hvordan det bør arbeides med åpenhetsloven for aktørene i hele fiskeflåten, som kan brukes av aktørene i næringen.
​Det sentrale for dette prosjektet er at kunnskapen som fremkommer gjøres tilgjengelig for bransjens aktører. I første rekke for dem som har et direkte lovpålagt ansvar som følge av åpenhetsloven, men også for andre aktører i bransjen.

Det vil derfor bli lagt vekt på å fremstille kunnskapen på en enkel og konkret måte, slik at den kan anvendes mest mulig direkte av aktørene selv. Dette er planlagt gjennomført ved:
• å lage en presentasjon som gir den relevante informasjonen, og oppfordre næringens egne organisasjoner til å gjøre denne kjent for medlemmene på sine respektive nettsider, via nyhetsbrev og lignende.
• å skrive to kronikker med tanke på publisering i norske fagmedia
• å lage en engelskspråklig kronikk med tanke på internasjonal spredning, siden dette er et banebrytende prosjekt med internasjonal relevans

Innhold i kronikkene vil avhenge av funn fra prosjektet, men sannsynligvis legge hovedvekt på de største risikofaktorene som er funnet, samt nytteverdi ved å fokusere på arbeid med leverandøroppfølging, samt nytten av bransjesamarbeid i slike spørsmål.
keyboard_arrow_up