Prosjektnummer
901916
Kunnskapsinnhenting for hvilke konsekvenser og effekter utbygging av havvind vil ha for sjømatnæringen
Menneskeskapte klimaendringer påvirker havmiljøet og det haster med å få på plass teknologier for ren, fornybar energi. Vind er en av de fornybare energikildene som har fått stor internasjonal utbredelse. Fortsatt bygges de fleste vindkraftanlegg på land, men ambisjonene for utnytting av havvind har skutt i været i de senere årene. EU, Storbritannia og Norge har som mål å bygge ut ca. 262 GW i Nordsjøen som tilsvarer det som i dag finnes på land i Europa.
I Norge er første konsesjonsrunden for de første havvindområdene gjennomført for Sørlig Nordsjø II (SN II) og Utsira Nord (UN), med mål om påfølgende utlysninger på totalt 30 GW innen 2040. Den enkleste og billigste løsningen for utbygging av vindkraft til havs er å plassere havvindanlegg på forholdsvis grunt vann nær kysten. Grunne havområder er ofte ensbetydende med gode fiskefelt og viktige gyteområder.
I en rapport publisert primo 2024 fra prosjektet “Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri – og havvindsnæring” (FHF-901748) kommer det fram hva norske fiskere er mest bekymret for: (1) tap av areal, siden det er usikkert hvor store areal som trengs for å produsere 30 GW, (2) at det ikke inkluderes kunnskap om fiskeriene i prosessen med plassering og utformingen av havvindanlegget, (3) at det i sin tur kan føre til at det reelle arealtapet blir større enn selve havvindanlegget, (4) de er bekymret for at fjerning av vind kan ha negative effekter på produksjonen i havet. Prosjektet skal svare på disse 4 punktene, i tillegg til mulige synergier mellom sjømatnæringen og havvind.
I Norge er første konsesjonsrunden for de første havvindområdene gjennomført for Sørlig Nordsjø II (SN II) og Utsira Nord (UN), med mål om påfølgende utlysninger på totalt 30 GW innen 2040. Den enkleste og billigste løsningen for utbygging av vindkraft til havs er å plassere havvindanlegg på forholdsvis grunt vann nær kysten. Grunne havområder er ofte ensbetydende med gode fiskefelt og viktige gyteområder.
I en rapport publisert primo 2024 fra prosjektet “Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri – og havvindsnæring” (FHF-901748) kommer det fram hva norske fiskere er mest bekymret for: (1) tap av areal, siden det er usikkert hvor store areal som trengs for å produsere 30 GW, (2) at det ikke inkluderes kunnskap om fiskeriene i prosessen med plassering og utformingen av havvindanlegget, (3) at det i sin tur kan føre til at det reelle arealtapet blir større enn selve havvindanlegget, (4) de er bekymret for at fjerning av vind kan ha negative effekter på produksjonen i havet. Prosjektet skal svare på disse 4 punktene, i tillegg til mulige synergier mellom sjømatnæringen og havvind.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om hvilke konsekvenser og effekter utbygging av havvind vil ha for sjømatnæringen.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
1. Å fremskaffe kunnskap om hvilke konsekvenser havvind sine fremtidige beslag av havareal vil ha for sjømatnæringen, ved å adressere følgende tre spørsmål fordelt på tre AP-er:
AP1: Hvordan vil kraftproduksjonen per areal, og dermed også arealet fiskeriene kan bli fortrengt fra, endre seg med økende størrelse på anleggene?
AP2: Hvordan vil havvindanlegg kunne påvirke overflatevind, oppvelling, primærproduksjon?
AP3: Sambruk mellom lavtrofiskearter, akvakultur og offshore energiproduksjon.
2. Å dokumentere hvilke effekter flytende og bunnfaste havvindanlegg vil ha på utøvelsen av fiske i området, ved å og adressere følgende to spørsmål fordelt på to AP-er:
AP4: Hva er erfaringene med fiske inne i, og i nærheten av, havvindanlegg?
AP5. Hvordan kan en bruke erfaringer fra fiskeri for å planlegge framtidige vindkraftanlegg slik at de blir til minst mulig hinder for fiskeriene?
Å fremskaffe kunnskap om hvilke konsekvenser og effekter utbygging av havvind vil ha for sjømatnæringen.
Delmål (med tilhørende arbeidspakker (AP-er))
1. Å fremskaffe kunnskap om hvilke konsekvenser havvind sine fremtidige beslag av havareal vil ha for sjømatnæringen, ved å adressere følgende tre spørsmål fordelt på tre AP-er:
AP1: Hvordan vil kraftproduksjonen per areal, og dermed også arealet fiskeriene kan bli fortrengt fra, endre seg med økende størrelse på anleggene?
AP2: Hvordan vil havvindanlegg kunne påvirke overflatevind, oppvelling, primærproduksjon?
AP3: Sambruk mellom lavtrofiskearter, akvakultur og offshore energiproduksjon.
2. Å dokumentere hvilke effekter flytende og bunnfaste havvindanlegg vil ha på utøvelsen av fiske i området, ved å og adressere følgende to spørsmål fordelt på to AP-er:
AP4: Hva er erfaringene med fiske inne i, og i nærheten av, havvindanlegg?
AP5. Hvordan kan en bruke erfaringer fra fiskeri for å planlegge framtidige vindkraftanlegg slik at de blir til minst mulig hinder for fiskeriene?
Følgende nytteverdi forventes:
• Prosjektet vil gi fiskeri og sjømatnæringen innsyn i hvilke prosesser som påvirker havvindanleggenes arealbeslag. Både med hensyn til hvor mye energiproduksjonen endres med økende arealutbygging (AP1) og med hensyn til anleggets utforming og hvor nær sikkerhetssonen ulike fiskeri reelt kan operere (AP4).
• Prosjektet vil besvare hvordan vindskygge (“wake”) påvirker vanmassene, og hvordan dette i sin tur kan påvirker algeproduksjonen (primærproduksjon) i våre farvann (AP2).
• Ved hjelp av modellstudier og erfaringer fra pågående prosjekter vil prosjektet gi sjømatnæringen informasjon om i hvilke av offshore fornybar energi (OFE)-områdene som er best egnet for produksjon av skjell og tare (AP3).
• Prosjektet vil fremskaffe data på endring i fangst og fiskeriaktivitet som resultat av utbygging av Hywind Tampen (HT) og bunnfaste og flytende havvindsanlegg i Skottland og Irland (AP4).
• Prosjektet vil gjennom intervju med fiskere og utbyggere i Norge, Skottland og Irland levere kunnskap og erfaringer på gjennomføring av fiske med ulike redskapstyper i eller rundt havvindanlegg (flytende og bunnfaste), samt om i hvilken grad utbyggerne har hensyntatt fiskeriet.
• Prosjektet vil innhente kunnskap fra fiskerne om fiskeriet i områdene som planlegges å utbygges (AP4).
• Prosjektet vil følge opp inkludering av sameksistens i de områdene som er åpnet – samt fasilitere sameksistens gjennom dialogmøter og råd. Med mål om at OED skal innføre slike dialogmøter som standardprosedyre (AP5).
• Prosjektet vil gi fiskeri og sjømatnæringen innsyn i hvilke prosesser som påvirker havvindanleggenes arealbeslag. Både med hensyn til hvor mye energiproduksjonen endres med økende arealutbygging (AP1) og med hensyn til anleggets utforming og hvor nær sikkerhetssonen ulike fiskeri reelt kan operere (AP4).
• Prosjektet vil besvare hvordan vindskygge (“wake”) påvirker vanmassene, og hvordan dette i sin tur kan påvirker algeproduksjonen (primærproduksjon) i våre farvann (AP2).
• Ved hjelp av modellstudier og erfaringer fra pågående prosjekter vil prosjektet gi sjømatnæringen informasjon om i hvilke av offshore fornybar energi (OFE)-områdene som er best egnet for produksjon av skjell og tare (AP3).
• Prosjektet vil fremskaffe data på endring i fangst og fiskeriaktivitet som resultat av utbygging av Hywind Tampen (HT) og bunnfaste og flytende havvindsanlegg i Skottland og Irland (AP4).
• Prosjektet vil gjennom intervju med fiskere og utbyggere i Norge, Skottland og Irland levere kunnskap og erfaringer på gjennomføring av fiske med ulike redskapstyper i eller rundt havvindanlegg (flytende og bunnfaste), samt om i hvilken grad utbyggerne har hensyntatt fiskeriet.
• Prosjektet vil innhente kunnskap fra fiskerne om fiskeriet i områdene som planlegges å utbygges (AP4).
• Prosjektet vil følge opp inkludering av sameksistens i de områdene som er åpnet – samt fasilitere sameksistens gjennom dialogmøter og råd. Med mål om at OED skal innføre slike dialogmøter som standardprosedyre (AP5).
Gjennomføringen er organisert med følgende arbeidspakker (AP-er) og oppgaver:
AP1: Hvordan vil kraftproduksjonen per areal, og dermed også arealet fiskeriene kan bli fortrengt fra, endre seg med økende størrelse på anleggene?
Ledet av: Mostafa Bakhoday Paskyabi (Universitetet i Bergen (UiB)/Bergen Offshore Wind Centre (BOW))
Det er definert 3 oppgaver for å svare på de overordnete nøkkelspørsmål:
Oppgave 1.1: Avhengighet kraftproduksjon av anlegg størrelse
Ledet av: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io). Bidragsyter: Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW)
Man vil undersøke hvordan størrelsen av vindkraftanlegg påvirker produksjonen av kraft per areal i Nordsjøen. Ved å bruke tilgjengelig data fra kraftproduksjonen for eksisterende vindkraftanlegg som er tilgjengelig fra Entsoe (https://transparency.entsoe.eu/) og Elexon (https://elexonportal.co.uk/), og i tillegg data publisert på https://energynumbers.info. Vindkraftverkenes areal og turbinenes plassering er tilgjengelig fra 4COffshore (https://www.4coffshore.com/windfarms/) for å finne kraftproduksjon per areal i eksisterende vindkraftverk.
Oppgave 1.2: Tilgjengelighet av energi for kraftproduksjon
Ledet av: Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW). Bidragsyter: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
I denne oppgaven vil man ta i bruk forskjellige metoder basert på reanalysedata og validere dem med produksjonsdata analysert i oppgave 1.1. En vil bruke metoder som tar utgangspunkt i reanalyse-vindhastigheter og tar hensyn til nøkkelfaktorer som størrelsen på vindturbiner og avstanden mellom dem.
Oppgave 1.3: Syntese: Beregne sammenhengen mellom produksjonseffektivitet og havvindanleggets størrelse
Ledet av Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW). Bidragsyter: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
Man vil i denne oppgaven besvare påvirkning av anleggstørrelsen på arealeffektivitet ved bruk av flerskala modelleringsramme (sitat, dvs. meso-til-mikroskala vind- og wake-modellkjede).
AP2: Hvordan vil havvindanlegg kunne påvirke overflatevind, oppvelling, primærproduksjon?
Ledet av: Angelika Renner (HI)
Oppgave 2.1: Sammenstille den eksisterende kunnskapen gjennom litteraturstudie
Ledet av: Angelika Renner (HI)
Flere studier foreligger fra havvindanlegg bl.a. i Nordsjøen, Østersjøen og langs den US-amerikanske kysten og fra teoretiske modeller og analyser. De fleste studier fokuserer på bunnfaste turbiner i grunne områder mens data fra flytende havvindanlegg er veldig begrenset. Prosjektgruppen skal samle og syntetisere den eksisterende kunnskapen gjennom litteraturstudie, og identifisere kunnskapshull relatert til effekten av spesielt flytende vindkraftverk på sirkulasjon, vannmassefordeling og plankton.
Oppgave 2.2: Analyse av observasjoner og modelldata fra Hywind Tampen (HT) for å vurdere påvirkning av flytende havvindanlegg på fysiske forhold, primærproduksjon og pelagisk-bentisk kobling
Ledet av: Angelika Renner (HI). Bidragsytere: Jon Albretsen (HI) og Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
Under HI-tokt til HT i mars 2023 (WindSys prosjektet) ble det samlet inn observasjoner av strømforholdene, hydrografi og fordeling av næringssalter i og rundt HT. Modelldata fra HI sitt NorKyst-modelloppsett vil brukes for å vurdere og sammenligne med bakgrunnsforhold med tanke på effekter av tidevann og topografisk styrt strøm på transport av vannmasser og næringssalter, blanding og nedbryting av stratifisering, og dermed mulig vertikaltransport av partikler.
Oppg. 2.3: Modellere effekten av havvindanlegg av ulik størrelse på havsirkulasjon i relevante norske havområder
Ledet av Jon Albretsen (HI). Bidragsytere: Anne Dagrun Sandvik (HI), Angelika Renner (HI), Ole Anders Nøst (Oceanbox.io) og Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW)
For å undersøke havvindanleggenes påvirkning på de oseanografiske forholdene er numeriske, tredimensjonale hydrografiske modeller et veldig nyttig verktøy. Valgt prosedyre tar utgangspunkt i at man simulerer minst ett år med atmosfæremodellen WRF på 0,5–1 km oppløsning der opsjon uten og med havvindanlegg implementeres. Modelloutput genereres i AP1 og leveres til AP2.
AP3: Sambruk mellom lavtrofiskearter, akvakultur og offshore energiproduksjon
Ledet av: Antonio G. Agüera (HI)
Oppgave: 3.1 Potensialt til OFE-områdene i forhold til sambruk med lavtrofisk akvakultur
Ledet av: Antonio G. Agüera (HI). Bidragsyter: Morten D. Skogen (HI)
Her vil man benytte en høyoppløselig økosystemmodell (norwecom.e2e) sammen med en DEB (Dynamic Energy Budget) individbasert populasjonsmodell. Modellene vil bli benyttet til å kartlegge produksjonspotensialet i tid og rom for blåskjell og makroalger ved å koble lokale miljøforhold og fysiologi for de aktuelle artene. Ved å studere ulike scenarier vil man også kunne bestemme hvordan en optimalt kan designe denne typen oppdrett ved å vurdere total bærekraft i områdene.
Oppgave 3.2: Statusrapport for sambruk av OFE områder med lav-trofisk akvakultur (muslinger og makroalger)
Ledet av: Antonio Agüera (HI). Synergi med prosjektene OLAMUR og Mussel up.
Her vil man sammenfatte informasjon fra pilotstudier i Nordsjøen fra pågående og avsluttede forskningsprosjekt (Edulis: http://bluegent.ugent.be/edulis, UNITED: h2020united.eu, ULTFARMS: ultfarms.eu) og OLAMUR: olamur.eu), med særlig vekt på OLAMUR som blir koordinert av HI og der Agüera leder arbeidspakken på lav-trofisk produksjon. T3.2 vil også dra nytte av den sosio-økonomiske evalueringen i OLAMUR, samt resultater fra FHF-prosjektet “Blåskjellprotein til fiskefôr (Mussel up)” (FHF-901895) på bruken av blåskjell til laksefor.
AP4: Hva er erfaringene med fiske inne i, og i nærheten av, havvindanlegg?
Ledet av: Anne Christine Utne Palm (HI)
Oppgave 4.1: Innhente kunnskap status
Ledes av: Anne Christine Utne Palm (HI). Bidragsytere: Karen de Jong (HI), Kate McQueen (HI) og Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet)
Det er mange land som går igjennom samme prosess som Norge, når det gjelder konflikt/ overlapping mellom fiskeriinteresser og havvindindustri, det er viktig å få en oversikt og lære av det som finnes av rapporter og kunnskap allerede.
Oppgave 4.2: Intervjue med fiskere og havvindutbyggere i Norge, Skottland og Irland
Ledet av: Nils-Roar Hareide (Runde Miljøsenter). Bidragsytere: Kate McQueen (HI) og masterstudent (UiB)
Man vil gjennom intervju og data fra fiskernes plotte innhentet kunnskap fra fiskere som har erfaring med fiske fra områder med bunnfaste og flytende havvindanlegg (inkl. oljeinstallasjoner). Man bruker en såkalt “semistrukturerte intervju” der man bruker både forhåndsbestemte spørsmål, og i tillegg samler informasjon gjennom en åpen samtale med fiskeren.
Oppgave 4.3: Sammenligne fiskeridata (aktivitets- og fangstdata) fra før og etter oppføring av havvindsanlegg i Norge, Skottland og Irland
Ledet av: Kate McQueen (HI). Bidragsytere: Håkon Otterå (HI), Maria Tenningen (HI), Per Finne (Fiskeridirektoratet), Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og masterstudent (NTNU)
Her vil man bruke informasjon fra elektroniske fangstdagbøker samt posisjonsdata (VMS, AIS) fra fiskefartøy for å sammenligne kommersielle fangstrater og fiskeintensitet i HT-området før og etter utbygging av havvindanlegget. Man vil på tilsvarende måte analysere fangstkvantum fra elektronisk fangstdagbok/sluttseddel fra Skottland og Irland, som kan innhentes gjennom Fiskeridirektoratet.
AP5: Hvordan kan en bruke erfaringer fra fiskeri for å planlegge framtidige vindkraftanlegg slik at de blir til minst mulig hinder for fiskeriene?
Ledet av: Karen de Jong (HI)
Oppgave 5.1: Organisere dialogmøter mellom havvindnæringen og fiskere – generelle (2) og for de åpnete områdene (2 eller 3 avhengig av om Vestavind B åpnes)
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere: Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og referansegruppen
Man vil organisere dialogmøter med havvindleverandører og fiskere både generelt og med fokus på de åpnede områder for å se hva som er teknisk mulig av fiskeri nært havvindanleggene. Man planlegger to generelle møter, en med fokus på områdene i Nordsjø, og en med fokus på områdene i Nord.
Videre vil man organisere møter for hver enkelt åpnede område, hvor det vil være mulig å gå i detalj om tekniske muligheter og tilpasninger fra begge industriene for å sikre sameksistens. Disse møtene vil være mellom leverandører som har søkt om/fått konsesjon og lokale fiskere fra de aktuelle områdene.
Oppgave 5.2: Utvikle en veileder for å fremme sameksistens
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og referansegruppen
Man ønsker å utvikle en metode for å fremme sameksistens ved hjelp av de dialogmøtene som er nevnt over. Målet er at veilederen skal kunne brukes av departementet som styrer de framtidige konsesjonsprosessene i hvert enkelt område (jf. Veileder: Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel, 2013).
Oppgave 5.3: Følge opp om sameksistens er inkludert i konsesjonssøknader Utsira Nord og Sørlig Nordsjø II
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere: Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og håper også å få inn Sokkeldirektoratet
Som forberedelse til nevnte møter vil man følge konsesjonene som ble søkt i Utisra Nord og Sørlig Nordsjø II for å se hvordan de har hensyntatt fiskeri i søknader, siden dette ble tatt ut som krav for disse områdene. De søknadene er per i dag ikke offentlig tilgjengelig, men vil bli delvis tilgjengelig når tildeling er gjennomført (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ikke-noe-hemmelighold-om-havvind/id2998978/). Forslag til konsekvensutredning som blir sendt på høring etter tildeling, kan også brukes.
Litteratur
• Anne Christine Palm Utne, Hareide, Karen de Jong, Maria Tenningen og Dankel (2023), Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri – og havvindsnæringen. En kartlegging av eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring. Rapport fra Havforskningen nr. 2023-40. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2023-40.
• Veileder: Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel (2013), Fiskeri- og kystdepartement og Olje- og energidepartementet.
AP1: Hvordan vil kraftproduksjonen per areal, og dermed også arealet fiskeriene kan bli fortrengt fra, endre seg med økende størrelse på anleggene?
Ledet av: Mostafa Bakhoday Paskyabi (Universitetet i Bergen (UiB)/Bergen Offshore Wind Centre (BOW))
Det er definert 3 oppgaver for å svare på de overordnete nøkkelspørsmål:
Oppgave 1.1: Avhengighet kraftproduksjon av anlegg størrelse
Ledet av: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io). Bidragsyter: Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW)
Man vil undersøke hvordan størrelsen av vindkraftanlegg påvirker produksjonen av kraft per areal i Nordsjøen. Ved å bruke tilgjengelig data fra kraftproduksjonen for eksisterende vindkraftanlegg som er tilgjengelig fra Entsoe (https://transparency.entsoe.eu/) og Elexon (https://elexonportal.co.uk/), og i tillegg data publisert på https://energynumbers.info. Vindkraftverkenes areal og turbinenes plassering er tilgjengelig fra 4COffshore (https://www.4coffshore.com/windfarms/) for å finne kraftproduksjon per areal i eksisterende vindkraftverk.
Oppgave 1.2: Tilgjengelighet av energi for kraftproduksjon
Ledet av: Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW). Bidragsyter: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
I denne oppgaven vil man ta i bruk forskjellige metoder basert på reanalysedata og validere dem med produksjonsdata analysert i oppgave 1.1. En vil bruke metoder som tar utgangspunkt i reanalyse-vindhastigheter og tar hensyn til nøkkelfaktorer som størrelsen på vindturbiner og avstanden mellom dem.
Oppgave 1.3: Syntese: Beregne sammenhengen mellom produksjonseffektivitet og havvindanleggets størrelse
Ledet av Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW). Bidragsyter: Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
Man vil i denne oppgaven besvare påvirkning av anleggstørrelsen på arealeffektivitet ved bruk av flerskala modelleringsramme (sitat, dvs. meso-til-mikroskala vind- og wake-modellkjede).
AP2: Hvordan vil havvindanlegg kunne påvirke overflatevind, oppvelling, primærproduksjon?
Ledet av: Angelika Renner (HI)
Oppgave 2.1: Sammenstille den eksisterende kunnskapen gjennom litteraturstudie
Ledet av: Angelika Renner (HI)
Flere studier foreligger fra havvindanlegg bl.a. i Nordsjøen, Østersjøen og langs den US-amerikanske kysten og fra teoretiske modeller og analyser. De fleste studier fokuserer på bunnfaste turbiner i grunne områder mens data fra flytende havvindanlegg er veldig begrenset. Prosjektgruppen skal samle og syntetisere den eksisterende kunnskapen gjennom litteraturstudie, og identifisere kunnskapshull relatert til effekten av spesielt flytende vindkraftverk på sirkulasjon, vannmassefordeling og plankton.
Oppgave 2.2: Analyse av observasjoner og modelldata fra Hywind Tampen (HT) for å vurdere påvirkning av flytende havvindanlegg på fysiske forhold, primærproduksjon og pelagisk-bentisk kobling
Ledet av: Angelika Renner (HI). Bidragsytere: Jon Albretsen (HI) og Ole Anders Nøst (Oceanbox.io)
Under HI-tokt til HT i mars 2023 (WindSys prosjektet) ble det samlet inn observasjoner av strømforholdene, hydrografi og fordeling av næringssalter i og rundt HT. Modelldata fra HI sitt NorKyst-modelloppsett vil brukes for å vurdere og sammenligne med bakgrunnsforhold med tanke på effekter av tidevann og topografisk styrt strøm på transport av vannmasser og næringssalter, blanding og nedbryting av stratifisering, og dermed mulig vertikaltransport av partikler.
Oppg. 2.3: Modellere effekten av havvindanlegg av ulik størrelse på havsirkulasjon i relevante norske havområder
Ledet av Jon Albretsen (HI). Bidragsytere: Anne Dagrun Sandvik (HI), Angelika Renner (HI), Ole Anders Nøst (Oceanbox.io) og Mostafa Bakhoday Paskyabi (UiB/BOW)
For å undersøke havvindanleggenes påvirkning på de oseanografiske forholdene er numeriske, tredimensjonale hydrografiske modeller et veldig nyttig verktøy. Valgt prosedyre tar utgangspunkt i at man simulerer minst ett år med atmosfæremodellen WRF på 0,5–1 km oppløsning der opsjon uten og med havvindanlegg implementeres. Modelloutput genereres i AP1 og leveres til AP2.
AP3: Sambruk mellom lavtrofiskearter, akvakultur og offshore energiproduksjon
Ledet av: Antonio G. Agüera (HI)
Oppgave: 3.1 Potensialt til OFE-områdene i forhold til sambruk med lavtrofisk akvakultur
Ledet av: Antonio G. Agüera (HI). Bidragsyter: Morten D. Skogen (HI)
Her vil man benytte en høyoppløselig økosystemmodell (norwecom.e2e) sammen med en DEB (Dynamic Energy Budget) individbasert populasjonsmodell. Modellene vil bli benyttet til å kartlegge produksjonspotensialet i tid og rom for blåskjell og makroalger ved å koble lokale miljøforhold og fysiologi for de aktuelle artene. Ved å studere ulike scenarier vil man også kunne bestemme hvordan en optimalt kan designe denne typen oppdrett ved å vurdere total bærekraft i områdene.
Oppgave 3.2: Statusrapport for sambruk av OFE områder med lav-trofisk akvakultur (muslinger og makroalger)
Ledet av: Antonio Agüera (HI). Synergi med prosjektene OLAMUR og Mussel up.
Her vil man sammenfatte informasjon fra pilotstudier i Nordsjøen fra pågående og avsluttede forskningsprosjekt (Edulis: http://bluegent.ugent.be/edulis, UNITED: h2020united.eu, ULTFARMS: ultfarms.eu) og OLAMUR: olamur.eu), med særlig vekt på OLAMUR som blir koordinert av HI og der Agüera leder arbeidspakken på lav-trofisk produksjon. T3.2 vil også dra nytte av den sosio-økonomiske evalueringen i OLAMUR, samt resultater fra FHF-prosjektet “Blåskjellprotein til fiskefôr (Mussel up)” (FHF-901895) på bruken av blåskjell til laksefor.
AP4: Hva er erfaringene med fiske inne i, og i nærheten av, havvindanlegg?
Ledet av: Anne Christine Utne Palm (HI)
Oppgave 4.1: Innhente kunnskap status
Ledes av: Anne Christine Utne Palm (HI). Bidragsytere: Karen de Jong (HI), Kate McQueen (HI) og Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet)
Det er mange land som går igjennom samme prosess som Norge, når det gjelder konflikt/ overlapping mellom fiskeriinteresser og havvindindustri, det er viktig å få en oversikt og lære av det som finnes av rapporter og kunnskap allerede.
Oppgave 4.2: Intervjue med fiskere og havvindutbyggere i Norge, Skottland og Irland
Ledet av: Nils-Roar Hareide (Runde Miljøsenter). Bidragsytere: Kate McQueen (HI) og masterstudent (UiB)
Man vil gjennom intervju og data fra fiskernes plotte innhentet kunnskap fra fiskere som har erfaring med fiske fra områder med bunnfaste og flytende havvindanlegg (inkl. oljeinstallasjoner). Man bruker en såkalt “semistrukturerte intervju” der man bruker både forhåndsbestemte spørsmål, og i tillegg samler informasjon gjennom en åpen samtale med fiskeren.
Oppgave 4.3: Sammenligne fiskeridata (aktivitets- og fangstdata) fra før og etter oppføring av havvindsanlegg i Norge, Skottland og Irland
Ledet av: Kate McQueen (HI). Bidragsytere: Håkon Otterå (HI), Maria Tenningen (HI), Per Finne (Fiskeridirektoratet), Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og masterstudent (NTNU)
Her vil man bruke informasjon fra elektroniske fangstdagbøker samt posisjonsdata (VMS, AIS) fra fiskefartøy for å sammenligne kommersielle fangstrater og fiskeintensitet i HT-området før og etter utbygging av havvindanlegget. Man vil på tilsvarende måte analysere fangstkvantum fra elektronisk fangstdagbok/sluttseddel fra Skottland og Irland, som kan innhentes gjennom Fiskeridirektoratet.
AP5: Hvordan kan en bruke erfaringer fra fiskeri for å planlegge framtidige vindkraftanlegg slik at de blir til minst mulig hinder for fiskeriene?
Ledet av: Karen de Jong (HI)
Oppgave 5.1: Organisere dialogmøter mellom havvindnæringen og fiskere – generelle (2) og for de åpnete områdene (2 eller 3 avhengig av om Vestavind B åpnes)
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere: Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og referansegruppen
Man vil organisere dialogmøter med havvindleverandører og fiskere både generelt og med fokus på de åpnede områder for å se hva som er teknisk mulig av fiskeri nært havvindanleggene. Man planlegger to generelle møter, en med fokus på områdene i Nordsjø, og en med fokus på områdene i Nord.
Videre vil man organisere møter for hver enkelt åpnede område, hvor det vil være mulig å gå i detalj om tekniske muligheter og tilpasninger fra begge industriene for å sikre sameksistens. Disse møtene vil være mellom leverandører som har søkt om/fått konsesjon og lokale fiskere fra de aktuelle områdene.
Oppgave 5.2: Utvikle en veileder for å fremme sameksistens
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og referansegruppen
Man ønsker å utvikle en metode for å fremme sameksistens ved hjelp av de dialogmøtene som er nevnt over. Målet er at veilederen skal kunne brukes av departementet som styrer de framtidige konsesjonsprosessene i hvert enkelt område (jf. Veileder: Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel, 2013).
Oppgave 5.3: Følge opp om sameksistens er inkludert i konsesjonssøknader Utsira Nord og Sørlig Nordsjø II
Ledet av: Karen de Jong (HI). Bidragsytere: Kari Grundvig (Fiskeridirektoratet), Nils Roar Hareide (Runde Miljøsenter) og håper også å få inn Sokkeldirektoratet
Som forberedelse til nevnte møter vil man følge konsesjonene som ble søkt i Utisra Nord og Sørlig Nordsjø II for å se hvordan de har hensyntatt fiskeri i søknader, siden dette ble tatt ut som krav for disse områdene. De søknadene er per i dag ikke offentlig tilgjengelig, men vil bli delvis tilgjengelig når tildeling er gjennomført (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ikke-noe-hemmelighold-om-havvind/id2998978/). Forslag til konsekvensutredning som blir sendt på høring etter tildeling, kan også brukes.
Litteratur
• Anne Christine Palm Utne, Hareide, Karen de Jong, Maria Tenningen og Dankel (2023), Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri – og havvindsnæringen. En kartlegging av eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring. Rapport fra Havforskningen nr. 2023-40. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2023-40.
• Veileder: Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel (2013), Fiskeri- og kystdepartement og Olje- og energidepartementet.
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen og dens foreninger gjennom områdemøter og dialogmøter. I tillegg til dialogmøtene (AP5) vil det arrangeres et åpent webinar, og publiseres kronikk og artikler i fiskeripresse og andre media.