Prosjektnummer
901914
Bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping fra fisk som dør i merd (dFUSE)
Havbruksnæringen bruker store ressurser for å sikre best mulig fiskehelse, -velferd og overlevelse fram til slakt. Til tross for dette har den samlede dødeligheten i sjøfasen vært på rundt 15 % de siste årene. Det er estimert at ca. 130 000 tonn av laks og ørret døde før slakt i 2022. Sykdom og avlusningsprosesser er to viktige årsaker til høy dødelighet, spesielt i enkelte produksjonsområder. Selv om det viktigste målet for næringen er å redusere andelen fisk som dør før ordinær slakting, vil ny teknologi, produkter, metoder eller kunnskap som fører til forbedret utnyttelse av dødfisken kunne være viktig for å forbedre næringens samlede klima- og ressursregnskap, og bidra til økt verdiskaping.
Dødfisk er som hovedregel et Kategori 2-biprodukt, og biproduktregelverket setter spesifikke krav til lovlig bruk og bearbeiding. Tillatte anvendelsesområder er gjødsel, jordforbedring eller bioenergi, mens man unntaksvis også kan bruke K2 dødfisk til spesielle fôringsformål, som pelsdyr. Dødfiskråstoff blir bearbeidet ved ensilering og samles inn av ulike aktører langs kysten. Det aller meste av dødfisken går i dag til biogassproduksjon. Men fisk inneholder både marine oljer og proteiner, som er næringsstoffer som det er mangel på globalt, både til humant konsum, eller som fôr til fisk, eller dyr, og vitaminer og mineraler. Foruten tilfredstillelse av krav i regelverket, er kjemisk sammensetning og kvalitet bestemmende for mulige nye bruksområder av dødfisk
Selv om regelverket hindrer det i dag, kan økt bruk av dødfisk i mer verdiskapende fôrkjede oppnås ved at man hindrer at dødfisken kategoriseres som K2 ved at man vet årsaken til at fisken døde og/eller at man finner nye metoder og fôranvendelser som sikrer trygt fôr også av K2-råstoff. Lavtrofiske organismer, som svart soldatflue og børstemark, er i stand til å bruke ulike sidestrømmer fra havbruk som vekstmedium og omdanne dette til animalsk protein som kan brukes til fiske- og dyrefôr. Men regelverket setter også sterke begrensninger for bruk av dødfisk som fôr til slike produksjonsdyr, og man må ha et sterkt kunnskapsgrunnlag for å trygt kunne vurdere endringer i dagens regelverk. Farer som bioakkumulering, toksisitet, og overføring og tiltak for å uskadeliggjøre eller fjerne patogener og uønskede stoffer er alle forhold som kan påvirke fôrtrygghet. Å avdekke risikofaktorer ved dette råstoffet er et steg mot økt ressursutnyttelse.
Dødfisk er som hovedregel et Kategori 2-biprodukt, og biproduktregelverket setter spesifikke krav til lovlig bruk og bearbeiding. Tillatte anvendelsesområder er gjødsel, jordforbedring eller bioenergi, mens man unntaksvis også kan bruke K2 dødfisk til spesielle fôringsformål, som pelsdyr. Dødfiskråstoff blir bearbeidet ved ensilering og samles inn av ulike aktører langs kysten. Det aller meste av dødfisken går i dag til biogassproduksjon. Men fisk inneholder både marine oljer og proteiner, som er næringsstoffer som det er mangel på globalt, både til humant konsum, eller som fôr til fisk, eller dyr, og vitaminer og mineraler. Foruten tilfredstillelse av krav i regelverket, er kjemisk sammensetning og kvalitet bestemmende for mulige nye bruksområder av dødfisk
Selv om regelverket hindrer det i dag, kan økt bruk av dødfisk i mer verdiskapende fôrkjede oppnås ved at man hindrer at dødfisken kategoriseres som K2 ved at man vet årsaken til at fisken døde og/eller at man finner nye metoder og fôranvendelser som sikrer trygt fôr også av K2-råstoff. Lavtrofiske organismer, som svart soldatflue og børstemark, er i stand til å bruke ulike sidestrømmer fra havbruk som vekstmedium og omdanne dette til animalsk protein som kan brukes til fiske- og dyrefôr. Men regelverket setter også sterke begrensninger for bruk av dødfisk som fôr til slike produksjonsdyr, og man må ha et sterkt kunnskapsgrunnlag for å trygt kunne vurdere endringer i dagens regelverk. Farer som bioakkumulering, toksisitet, og overføring og tiltak for å uskadeliggjøre eller fjerne patogener og uønskede stoffer er alle forhold som kan påvirke fôrtrygghet. Å avdekke risikofaktorer ved dette råstoffet er et steg mot økt ressursutnyttelse.
Det understrekes at det beste er å redusere mengde eller forekomst av dødfisk før den oppstår. Dette prosjektet vil se på løsninger for økt utnyttelse av dødfisk som likevel oppstår.
Hovedmål
Å bidra til bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping fra fisk som dør i merd ved å utvikle nye metoder, produkter og dokumentasjon som kan gjøre det mulig å få en større andel av dødfisken inn i en fôrkjede.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å opprette en oversikt over størrelsesorden av dødfisk og årsaker til dette i dag og historisk, for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid i prosjektet (AP1).
2. Å utvikle metoder for å ta vare på kvaliteten til fisk som dør i merd (K2-materiale), samt produsere ingredienser som tilfredsstiller fôrindustriens krav til kvalitet (AP2).
3. Å levere kunnskap og dokumentere grad av biosikkerhet ved bruk dødfiskmateriale i kontrollerte forsøk med spiking med et utvalg av smittestoff eller toksiske stoffer med påfølgende måling av effekt av prosessering, samt overføring til modellorganismer som børstemark, gammarider og insekter (AP3).
4. Å peke på og dokumentere mulige tiltak for å sikre trygg (biosikker) bruk av fisken som dør i merd inn i en fôrkjede (AP1, AP2 og AP3).
5. Å utarbeide et veikart for økt verdiskaping fra dødfisk innenfor en fôrkjede, eller innen dagens tillatte anvendelsesområder (AP4).
Å bidra til bedre ressursutnyttelse og økt verdiskaping fra fisk som dør i merd ved å utvikle nye metoder, produkter og dokumentasjon som kan gjøre det mulig å få en større andel av dødfisken inn i en fôrkjede.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å opprette en oversikt over størrelsesorden av dødfisk og årsaker til dette i dag og historisk, for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid i prosjektet (AP1).
2. Å utvikle metoder for å ta vare på kvaliteten til fisk som dør i merd (K2-materiale), samt produsere ingredienser som tilfredsstiller fôrindustriens krav til kvalitet (AP2).
3. Å levere kunnskap og dokumentere grad av biosikkerhet ved bruk dødfiskmateriale i kontrollerte forsøk med spiking med et utvalg av smittestoff eller toksiske stoffer med påfølgende måling av effekt av prosessering, samt overføring til modellorganismer som børstemark, gammarider og insekter (AP3).
4. Å peke på og dokumentere mulige tiltak for å sikre trygg (biosikker) bruk av fisken som dør i merd inn i en fôrkjede (AP1, AP2 og AP3).
5. Å utarbeide et veikart for økt verdiskaping fra dødfisk innenfor en fôrkjede, eller innen dagens tillatte anvendelsesområder (AP4).
Dødfisk representerer et betydelig tap for næringen, da dødfisk innebærer redusert salgsvolum, samme kostnader og fôrforbruk som for produksjon av slaktefisk, samt ekstra kostnader i forbindelse med håndtering og transport. Det er anslått at dødfisk representerer et årlig tap på 5–6 milliarder kroner, sett i forhold til salg som slaktefisk. Selv om regelverket i dag setter sterke begrensninger for anvendelse av fisk som dør i merd, vil prosjektet gi økt kunnskap om volum, årsaker og muligheter for at en større del av dødfisk kan få en bedre utnyttelse. Fokus i prosjektet vil være fiskedød som ikke kan unngås, eksempelvis akutte feil i produksjonen, økt smittepress, eller andre faktorer som ikke skyldes useriøse aktører eller produksjon i strid med god dyrevelferd.
Dagens regjering har en uttalt ambisjon om økning av lakseoppdrett i Norge, og selv om dødeligheten reduseres til akseptable nivåer vil det fortsatt være fisk som dør i merd på grunn av ulike årsaker som det kan være vanskelig å gjøre noe med. Utnyttelse av næringsstoffer i denne sidestrømmen vil være viktig for økt ressursutnyttelse og bærekraft. Det er ikke tvil om at lønnsomheten i havbruk vil økes om dødfisk går fra å være et kostnads- og avfallsproblem, til et lønnsomt biprodukt, men lønnsomheten vil uansett være mye lavere enn om man kunne hindre/redusere dødfisk.
Dagens regjering har en uttalt ambisjon om økning av lakseoppdrett i Norge, og selv om dødeligheten reduseres til akseptable nivåer vil det fortsatt være fisk som dør i merd på grunn av ulike årsaker som det kan være vanskelig å gjøre noe med. Utnyttelse av næringsstoffer i denne sidestrømmen vil være viktig for økt ressursutnyttelse og bærekraft. Det er ikke tvil om at lønnsomheten i havbruk vil økes om dødfisk går fra å være et kostnads- og avfallsproblem, til et lønnsomt biprodukt, men lønnsomheten vil uansett være mye lavere enn om man kunne hindre/redusere dødfisk.
Prosjektet er delt i 4 faglige arbeidspakker (AP1–4), og en administrativ arbeidspakke (AP5).
AP1 vil opprette en oversikt over mengde og volum av dødfisk, og årsaker til dette, i dag og historisk, for å danne et godt kunnskaps-/datagrunnlag for analysearbeid i AP1, samt andre arbeidspakker i prosjektet. Man vil benytte ulike kilder for datainnhenting, deriblant AquaClouds egen database. Arbeidspakken ledes av SINTEF Ocean.
I AP2 vil man utvikle metoder for å ta vare på kvaliteten til fisk som dør i merd (K2), samt produsere ingredienser som tilfredsstiller fôrindustriens krav til kvalitet. Arbeidet inkluderer kartlegging av kvalitet, og optimalisering av dagens teknologi (ensilering) for økt produktkvalitet, og vurdering av alternative teknologier. Stabilisert råstoff, eller fraksjoner etter prosessering vil bli testet i akseptforsøk med børstemark, og marine invertebrater for å velge ut relevante K2-ingredienser til vekstforsøk i AP3.
I AP3 vil man systematisere tilgjengelig kunnskap relevant for biosikker bruk av K2 dødfisk som fôrråvare direkte, eller via insekter/marine invertebrater. Man vil dokumentere effekt av prosessering på utvalgte faktorer for biosikkerhet relevant for fôringrediensene i kontrollerte prosesseringsforsøk med tilsatte smittestoffer. Biosikkerhet ved fôringsforsøk med invertebrater vil også bli undersøkt, ved å tilsette kjente mengder av utvalgte patogener og uønskede stoffer i K2-substratet organismene skal fôres med. Forsøk med tilsetning av bakterier og virus utføres hos Havforskningsinstituttet i Bergen (svart soldatfluelarver) og SINTEF Ocean (børstemark eller gammarider).
AP4 vil vurdere potensialet og utarbeide et veikart for økt verdiskaping fra dødfisk, i fôr eller innenfor dagens lovlige anvendelsesområde. Basert på funn i de øvrige arbeidspakkene vil man oppsummere hvilke muligheter som ligger i å oppgradere verdien av ulike typer dødfisk, sett i lys av både pratiske, teknologiske, økonomiske, omdømmemessige, og etiske problemstillinger. Resultatet vil bli oppsummert i et veikart for økt utnyttelse og verdiskaping fra dødfisk.
Aktiviteter og resultater vil publiseres på FHFs og partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (LinkedIn®, Facebook® m.fl.). Resultater vil bli formidlert på konferanser/fagdager og man vil arrangere webinar/seminarer for informasjon og erfaringsutveksling med en større del av næringen. Formidlingen inkluderer også prosjektvideo, populærvitenskapelige artikler og vitenskapelig publisering.