Prosjektnummer
901907
Dokumentasjon av fiskevelferd hos atlantisk laks og regnbueørret ved elektrisk bedøving i vann før slakting
Det er økende bevissthet omkring fiskevelferd hos de fleste aktører knyttet til akvakulturnæringen, inkludert hos oppdrettsselskapene og blant forbrukere i nøkkelmarkedene for norsk laks og ørret. Mattilsynet har nylig oppdatert sine retningslinjer for fiskevelferd ved slakterier for akvakulturdyr (Mattilsynet 2022). Mattilsynet har også økt tilsynet med fiskevelferden ved norske lakseslakterier. Et tilbakevendende problem er knyttet til bedøvelsen av fisken, noe som har gitt flere oppslag om fiskevelferd under slakting av laks (Intrafish 10.08.23, E24 20.08.23).
Laksenæringen har derfor behov for pålitelige bedøvelsessystemer som sikrer rask og langvarig bedøvelse uten manuell håndtering eller redusert slaktekvalitet, og som har en kommersielt akseptabel prosesseringshastighet. Et slikt system skal kunne håndtere alle relevante slaktestørrelser av fisken uten behov for komplisert systemtilpasning. Vedlikeholdskostnadene skal være lave og systemet må være pålitelig og lett å vedlikeholde.
For å tilrettelegge for implementeringen av elektriske bedøvingssystemer i vann ved norske lakseslakterier er det nødvendig med ytterligere uttesting for å dokumentere at utstyret sikrer fiskevelferd og oppfyller standardene satt av Mattilsynet (2022). Retningslinjene krever at slik dokumentasjon er basert på EEG-målinger (elektroencefalografi). Uttestingen må følge Mattilsynets retningslinjer om implementering av ny teknologi (Mattilsynet 2020), og det må legges til rette for vitenskapelig dokumentasjon av at all fisk er bedøvet, at slaktekvaliteten holder seg på høyeste nivå og at kapasiteten, driftssikkerheten og effektiviteten er på det nivået som kreves av bransjen.
Laksenæringen har derfor behov for pålitelige bedøvelsessystemer som sikrer rask og langvarig bedøvelse uten manuell håndtering eller redusert slaktekvalitet, og som har en kommersielt akseptabel prosesseringshastighet. Et slikt system skal kunne håndtere alle relevante slaktestørrelser av fisken uten behov for komplisert systemtilpasning. Vedlikeholdskostnadene skal være lave og systemet må være pålitelig og lett å vedlikeholde.
For å tilrettelegge for implementeringen av elektriske bedøvingssystemer i vann ved norske lakseslakterier er det nødvendig med ytterligere uttesting for å dokumentere at utstyret sikrer fiskevelferd og oppfyller standardene satt av Mattilsynet (2022). Retningslinjene krever at slik dokumentasjon er basert på EEG-målinger (elektroencefalografi). Uttestingen må følge Mattilsynets retningslinjer om implementering av ny teknologi (Mattilsynet 2020), og det må legges til rette for vitenskapelig dokumentasjon av at all fisk er bedøvet, at slaktekvaliteten holder seg på høyeste nivå og at kapasiteten, driftssikkerheten og effektiviteten er på det nivået som kreves av bransjen.
Hovedmål
Å gjøre elektrisk bedøving av laks og ørret i vann tilgjengelig for norsk oppdrettsnæring, samt å dokumentere at fiskevelferden er godt er ivaretatt gjennom hele prosessen.
Delmål
1. Å frembringe EEG-basert dokumentasjon på umiddelbart og varig bevissthetstap slik Mattilsynet krever.
2. Å skreddersy, bygge og installere en demonstrasjonsenhet for elektrisk bedøvelse av laks i vann.
3. Å gi dokumenterte anbefalinger om hvordan man kan overvåke og sikre fiskevelferden ved bruk av elektrisk bedøving av laks og ørret i vann ved norske lakseslakterier, og sikre at produsentene har tilgjengelig dokumentasjon
Delmål
1. Å frembringe EEG-basert dokumentasjon på umiddelbart og varig bevissthetstap slik Mattilsynet krever.
2. Å skreddersy, bygge og installere en demonstrasjonsenhet for elektrisk bedøvelse av laks i vann.
3. Å gi dokumenterte anbefalinger om hvordan man kan overvåke og sikre fiskevelferden ved bruk av elektrisk bedøving av laks og ørret i vann ved norske lakseslakterier, og sikre at produsentene har tilgjengelig dokumentasjon
Følgende nytteverdi er forventet:
• forbedring i fiskevelferd
• effektive og fleksible operasjoner ved slakteriet
• redusert bemanning langs slaktelinjen
• forbedret arbeidsmiljø på prosessanlegget
• høyere andeler fisk med beste kvalitet
• forbedring i fiskevelferd
• effektive og fleksible operasjoner ved slakteriet
• redusert bemanning langs slaktelinjen
• forbedret arbeidsmiljø på prosessanlegget
• høyere andeler fisk med beste kvalitet
Hovedmålet for prosjektet er å legge til rette for introduksjon av en ny, alternativ bedøvelsesmetode med høy fiskevelferd for slakting av laks og ørret ved norske lakseslakterier. Selv om teknologien allerede er tatt i bruk for en rekke fiskearter i mange land krever implementeringen i Norge ytterligere dokumentasjon av fiskevelferd i henhold til retningslinjene fra Mattilsynet (2020, 2022).
For å komme videre, vil prosjektet:
1. demonstrere at de gjeldende standarder for bedøvelse utviklet av Ace Aquatec gir en jevn slakteprosess som sikrer fiskevelferd for all fisken og ivaretar produktkvalitet
2. bruke prosjektresultatene i dialog med Mattilsynet for å komme frem til riktig overvåking og ivaretakelse av fiskevelferd ved elektrisk bedøving i vann av atlantisk laks og regnbueørret
Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):
AP1: Dokumentasjon av fiskevelferd – eksperimentelle studier
AP2: Konstruksjon og installasjon av demonstasjonsenhet
AP3: Validering av fiskevelferd ved elektrisk bedøving i vann
AP4: Prosjektkoordinering, rapportering, kommunikasjon med interessenter
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av følgende partnere:
Ace Aquatec AS er den norske underenheten av Ace Aquatec Ltd, som har hovedkontor i Dundee, Skottland. Ace Aquatec er en teknologileverandør til havbruksnæringen, der dyrevelferd står sentralt. Selskapet har utviklet en rekke bedøvelses- og avlivingssystemer tilpasset ulike akvakulturarter. Det vitenskapelige arbeidet vil bli ledet av Dr Jeffrey Lines, som bl.a. har bidratt i arbeid knyttet til utvikling av EU-regelverk innenfor dyrevelferd.
Institutt for husdyrmiljø og helse ved Sveriges landbruksuniversitet arbeider for å øke kunnskapen om forholdet mellom oppstallingsmiljø, røkt, fôring, dyrehelse, atferd, dyrevelferd og det ytre miljø. Førsteamanuensis Albin Gräns har lenge forsket på velferden til oppdrettsfisk ved slakting, og har i tillegg arbeidet med å utvikle best mulig anestesiprotokoller for fisk.
Institutt for akvakultur ved University of Stirling har et internasjonalt forskningsmiljø for teknologisk innovasjon og forskning innen akvakultur. Forskergruppen som jobber med fiskehelse har fokus på forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer, overvåking og sikring av optimal velferd for oppdrettsarter og utvikling av en etisk forsvarlig produksjon. Dr Almaya Albalat har jobbet med flere prosjekter rettet mot å optimalisere bedøvelses- og slakteprotokoller for akvakulturarter.
Bremnes Seashore AS er et oppdrettsselskap som er engasjert i innovasjon med vekt på produktkvalitet. Håndtering og slakteprosesser som fremmer lavt stress og høy fiskevelferd er sentralt for Bremnes. Seniorforsker Svein Olav Fjæra vil være Bremnes Seashore sin nøkkelressurs i dette prosjektet.
Inaq AS er et konsulentselskap for sjømatnæringen lokalisert i Trondheim. Selskapet bistår bedrifter i ulike typer utviklingsprosjekter. Seniorrådgiver Nina Santi er veterinær og tidligere førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole og skal koordinere de ulike prosjektaktivitetene.
For å komme videre, vil prosjektet:
1. demonstrere at de gjeldende standarder for bedøvelse utviklet av Ace Aquatec gir en jevn slakteprosess som sikrer fiskevelferd for all fisken og ivaretar produktkvalitet
2. bruke prosjektresultatene i dialog med Mattilsynet for å komme frem til riktig overvåking og ivaretakelse av fiskevelferd ved elektrisk bedøving i vann av atlantisk laks og regnbueørret
Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):
AP1: Dokumentasjon av fiskevelferd – eksperimentelle studier
AP2: Konstruksjon og installasjon av demonstasjonsenhet
AP3: Validering av fiskevelferd ved elektrisk bedøving i vann
AP4: Prosjektkoordinering, rapportering, kommunikasjon med interessenter
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av følgende partnere:
Ace Aquatec AS er den norske underenheten av Ace Aquatec Ltd, som har hovedkontor i Dundee, Skottland. Ace Aquatec er en teknologileverandør til havbruksnæringen, der dyrevelferd står sentralt. Selskapet har utviklet en rekke bedøvelses- og avlivingssystemer tilpasset ulike akvakulturarter. Det vitenskapelige arbeidet vil bli ledet av Dr Jeffrey Lines, som bl.a. har bidratt i arbeid knyttet til utvikling av EU-regelverk innenfor dyrevelferd.
Institutt for husdyrmiljø og helse ved Sveriges landbruksuniversitet arbeider for å øke kunnskapen om forholdet mellom oppstallingsmiljø, røkt, fôring, dyrehelse, atferd, dyrevelferd og det ytre miljø. Førsteamanuensis Albin Gräns har lenge forsket på velferden til oppdrettsfisk ved slakting, og har i tillegg arbeidet med å utvikle best mulig anestesiprotokoller for fisk.
Institutt for akvakultur ved University of Stirling har et internasjonalt forskningsmiljø for teknologisk innovasjon og forskning innen akvakultur. Forskergruppen som jobber med fiskehelse har fokus på forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer, overvåking og sikring av optimal velferd for oppdrettsarter og utvikling av en etisk forsvarlig produksjon. Dr Almaya Albalat har jobbet med flere prosjekter rettet mot å optimalisere bedøvelses- og slakteprotokoller for akvakulturarter.
Bremnes Seashore AS er et oppdrettsselskap som er engasjert i innovasjon med vekt på produktkvalitet. Håndtering og slakteprosesser som fremmer lavt stress og høy fiskevelferd er sentralt for Bremnes. Seniorforsker Svein Olav Fjæra vil være Bremnes Seashore sin nøkkelressurs i dette prosjektet.
Inaq AS er et konsulentselskap for sjømatnæringen lokalisert i Trondheim. Selskapet bistår bedrifter i ulike typer utviklingsprosjekter. Seniorrådgiver Nina Santi er veterinær og tidligere førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole og skal koordinere de ulike prosjektaktivitetene.
Følgende formidling er planlagt:
1. Prosjektrapport fra EEG-studiene (engelsk)
2. Rapport rettet mot Mattilsynet med dokumentasjon fra fullskala testing og gjennomførte forsøk med bedøving og EEG-registreringer (norsk)
3. Endelig prosjektrapport til FHF (norsk)
Vitenskapelige partnere vil presentere prosjektresultatene til vitenskapelige publikasjoner etter avsluttet prosjekt. Resultatene vil også bli presentert løpende på relevante bransjekonferanser og møter.
I tillegg til rapportene vil prosjektpartnerne samarbeide om produksjonen av en video som viser en fullskala bedøvelsesenhet i bruk, samt om publikasjoner fra prosjektet i bransjerelevante media.
2. Rapport rettet mot Mattilsynet med dokumentasjon fra fullskala testing og gjennomførte forsøk med bedøving og EEG-registreringer (norsk)
3. Endelig prosjektrapport til FHF (norsk)
Vitenskapelige partnere vil presentere prosjektresultatene til vitenskapelige publikasjoner etter avsluttet prosjekt. Resultatene vil også bli presentert løpende på relevante bransjekonferanser og møter.
I tillegg til rapportene vil prosjektpartnerne samarbeide om produksjonen av en video som viser en fullskala bedøvelsesenhet i bruk, samt om publikasjoner fra prosjektet i bransjerelevante media.