Prosjektnummer
901902
Metodikk for vurdering av miljøpåvirkning fra havbruk sett i forhold til andre påvirkningskilder på områdenivå (MetoMilo)
-
Rapport: Vurdering av samlet påvirkning og bidrag fra enkeltsektorer – Praksis og utfordringer i forvaltningen av kystvannmiljø
Nofima. Rapport 24-2024. 30. juni 2024. Av Eirik Mikkelsen, Patrick Berg Sørdahl og Silje Steinsbø (Nofima) og Trine Dale (NIVA).
Ulike kystaktiviteter utgjør et komplekst nettverk av påvirkning på marine økosystemer på ulik romlig og tidsmessig skala. I tillegg til påvirkning fra aktiviteter direkte knyttet til kystfarvann, som akvakultur, fiskeri, skipsfart, reiseliv og friluftsliv, har man påvirkning fra jordbruk og industri og befolkning på land. Land-hav-interaksjonen er også svært viktig for de naturlige prosessene som er med på å bestemme bæreevnen som kystvannet har, f.eks. for akvakultur. Å forstå de enkelte og de samlede effektene av overlappende aktiviteter er avgjørende for å kunne forvalte aktivitetene og minimere deres påvirkning. Å legge til rette for blå vekst uten å fravike målet om opprettholdt og/eller forbedret økosystemhelse er en kontinuerlig utfordring som krever helhetlig forvaltning hvor menneskelige påvirkningsfaktorer ses i sammenheng med de naturlige prosessene. Det er derfor behov for evidensbaserte og brukervennlige verktøy som gir forvaltningen bedre grunnlag for å identifisere hvilke aktiviteter som bør endres for å mest effektivt begrense den samlede virkningen på naturmiljøet, og hvor det er muligheter til vekst.
Dagens forvaltning av kystvann er i stor grad basert på at in situ-overvåkning av vann, biota og sediment gir data til standardiserte miljøindikatorer for kjemisk og biologisk tilstand. Miljøovervåkning med standardiserte indikatorer er effektive verktøy for å vurdere miljøstatus og økosystemendringer over tid. Denne typen indikatorer er imidlertid lite egnet til å dokumentere spredningsveier ut i miljøet, identifisere opprinnelsen til ulike typer påvirkning, størrelsen på påvirket område eller estimere ulike påvirkningskilders respektive bidrag. Når flere menneskelige aktiviteter har overlappende fotavtrykk, noe som i stadig større grad er situasjonen i norske kystområder, vil metoder for å identifisere kilder og vurdere kilders respektive bidrag kunne lede til mer målrettede tiltak for å redusere miljøpåvirkningen og dermed mer bærekraftig bruk og forvaltning av kysten.
Hovedmål
Å utvikle, evaluere og verifisere metoder (modeller og in situ-tilnærminger) som kan identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning og gjøre det mulig å identifisere hovedkilder til påvirkning på områdenivå.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
Å utvikle, evaluere og verifisere metoder (modeller og in situ-tilnærminger) som kan identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning og gjøre det mulig å identifisere hovedkilder til påvirkning på områdenivå.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å teste og vurdere mulighet for praktisk implementering av “cumulative impact assessment (CIA)” på “vannområde”-skala i norske kystfarvann med basis i casestudier (AP1).
2. Å gi anbefalinger som vil støtte forvaltningen i mer effektiv bruk av miljødata og bidra til implementering av CIA som beslutningsgrunnlag (AP1, 3).
3. Å sammenstille litteratur om “tracers” fra andre viktige påvirkningskilder med sannsynlig overlapp med påvirkning fra havbruk (AP2).
4. Å identifisere, verifisere og utvikle “tracers” som enkeltvis, eller i kombinasjon, egner seg til skille påvirkningskilder fra hverandre, og vurdere deres egnethet for norske forhold (AP2).
5. Å utvikle et beslutningstre/veiledning med metoder og tilnærminger som kan brukes i vannforvaltning og relevant sektorforvaltning når bidraget fra havbruk og andre sektorer til samlet belastning på kystvannmiljøet skal vurderes (AP3, 1 og 2).
6. Å analysere hvordan bruk av de utviklede metodene kan påvirke dynamikken mellom sektorene i forvaltningen av kystvannmiljø (AP3).
7. Å gjennomføre formidlingsaktiviteter og brukerdialog som bidrar til at beslutningstreet/veiledningen faktisk tas i bruk i forvaltning (AP4).
Resultatene fra prosjektet vil først og fremst bidra til en mer målrettet forvaltning, og dermed indirekte ha stor næringsnytte. Verktøy og metoder som kan identifisere ulike aktiviteters/virksomheters bidrag til miljøstatus vil gi et bedre grunnlag for å sammenligne og vurdere miljøeffekter opp mot samfunnsnytten av ulike aktiviteter. Dette vil også gjøre det mulig å identifisere hvilke tilførselsreduserende tiltak som har størst virkning og som gir mest “verdi for pengene“ regionalt. Egnede “tracers“ vil være et verktøy for å identifisere størrelsen på påvirkningssonen til enkeltanlegg, samt identifisere områder hvor flere anlegg har overlappende påvirkningssone eller overlapper med påvirkningssonen fra annen aktivitet eller naturlige “hotspots“.
Dette kan brukes i arealplanlegging og gjøre det lettere å skreddersy overvåkningsprogrammer. Det kan også brukes til å vurdere risiko for arter og habitater med høy verdi, og opplyse enkeltsaker hvor det er tvil om hvem som har “skylden“ for dårlig miljøtilstand. Nye metoder vil etter hvert bli en del av verktøykassen til miljøkonsulenter/rådgivere. Næringen kan dermed selv initiere miljøundersøkelser basert på de nye metodene f.eks. som dokumentasjon til miljøsertifisering, eller som dokumentasjon til søknader om nye lokaliteter eller økt produksjon på eksisterende.
Dette kan brukes i arealplanlegging og gjøre det lettere å skreddersy overvåkningsprogrammer. Det kan også brukes til å vurdere risiko for arter og habitater med høy verdi, og opplyse enkeltsaker hvor det er tvil om hvem som har “skylden“ for dårlig miljøtilstand. Nye metoder vil etter hvert bli en del av verktøykassen til miljøkonsulenter/rådgivere. Næringen kan dermed selv initiere miljøundersøkelser basert på de nye metodene f.eks. som dokumentasjon til miljøsertifisering, eller som dokumentasjon til søknader om nye lokaliteter eller økt produksjon på eksisterende.
For å oppnå de beskrevne mål organiseres prosjektet i fire faglige arbeidspakker (AP-er) hvor teoretiske og feltbaserte tilnærminger kombineres med brukerdialog og formidling underveis og ved prosjektslutt. Administrasjon er en egen arbeidspakke.
AP1: Kartlegge samlet påvirkning av menneskelige aktiviteter mulighetsrom for bruk av “cumulative impact assessment (CIA)" i norske kystområder
Leder: Astrid Harendza (Akvaplan-niva (APN))
Her skal muligheten for å anvende en CIA-tilnærming i norske kystområder utforskes. CIA er en kvantitativ og objektiv metode for å kartlegge samlet påvirkning fra menneskelige aktiviteter på ulike økosystemkomponenter. Basert på romlig oppløste data om påvirkningsfaktorer, fordeling av økosystemkomponenter og sårbarheten til hver økosystemkomponent for hver påvirkningsfaktor beregnes en relativ indeks som representeres samlet påvirkning. AP 1 er en skrivebordstudie hvor det vil testes og vurderes bruk av CIA-metodikken på regionalt skala, dvs. romlig skala tilsvarende “vannområde” i vanndirektivet, med basis i nåværende og fremtidig datagrunnlag. Man vil utvikle CIA for flere ulike studieområder som er karakterisert av ulike miljøforhold, næringer og menneskelige aktiviteter og datatilgjengelighet. Mulige utfordringer vil bli diskutert og anbefalinger med konkrete tiltak som kan evt. forbedre CIA-resultater, spesielt knyttet til kravet om datagrunnlag, vil bli gitt.
AP3: Vurderingsmetoder inn i praktisk forvaltning
Leder: Eirik Mikkelsen (Nofima)
Ny kunnskap er ikke alltid nok til å endre forvaltningspraksis. AP3 skal legge til rette for at de nye vurderingsmetodene/verktøyene som utvikles i MetoMilo blir tilgjengelig i en form som gjør dem egnet for bruk i praktisk forvaltning. Siden mange typer menneskelige aktiviteter påvirker vannmiljøet er også flere typer sektorforvaltning involvert, i tillegg til overordnet og mer helhetlig forvaltning og regelverk. I AP3 vil det utredes og foreslås hvordan verktøyene som utvikles for å bedre fordele ansvar for miljøpåvirkning mellom sektorer kan brukes i ulike forvaltningsregimer, med vekt på vannforvaltning. Det vil også studeres hvordan verktøyene og resultatene de skaper kan påvirke vannforvaltningsplanleggingen og særlig forholdet til de sektormyndigheter som er sentrale for tiltak for å redusere eller begrense påvirkning på vannmiljøet. AP3 kombinerer flere ulike metoder. De inkluderer litteraturstudier, dokumentanalyse, intervjuer, arbeidsmøter (workshops) og brukeranalyse som del av innovasjonslooper, og kvalitative vignett-undersøkelser.
AP4: Formidling og brukerdialog for økt næringsnytte
Leder: Trude Borch (APN)
AP1: Kartlegge samlet påvirkning av menneskelige aktiviteter mulighetsrom for bruk av “cumulative impact assessment (CIA)" i norske kystområder
Leder: Astrid Harendza (Akvaplan-niva (APN))
Her skal muligheten for å anvende en CIA-tilnærming i norske kystområder utforskes. CIA er en kvantitativ og objektiv metode for å kartlegge samlet påvirkning fra menneskelige aktiviteter på ulike økosystemkomponenter. Basert på romlig oppløste data om påvirkningsfaktorer, fordeling av økosystemkomponenter og sårbarheten til hver økosystemkomponent for hver påvirkningsfaktor beregnes en relativ indeks som representeres samlet påvirkning. AP 1 er en skrivebordstudie hvor det vil testes og vurderes bruk av CIA-metodikken på regionalt skala, dvs. romlig skala tilsvarende “vannområde” i vanndirektivet, med basis i nåværende og fremtidig datagrunnlag. Man vil utvikle CIA for flere ulike studieområder som er karakterisert av ulike miljøforhold, næringer og menneskelige aktiviteter og datatilgjengelighet. Mulige utfordringer vil bli diskutert og anbefalinger med konkrete tiltak som kan evt. forbedre CIA-resultater, spesielt knyttet til kravet om datagrunnlag, vil bli gitt.
AP2: “Tracers” for ulike utslippskilder på områdenivå
Leder: Trine Dale (NIVA)
I AP2 skal det identifiseres egnede “tracers” for ulike utslippskilder på områdenivå. Med begrepet “tracer” menes her substanser som har fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper som gjør at de kan brukes til å identifisere kilde/opprinnelse. AP2 kombinerer litteraturstudier, spredningsmodellering og feltstudium. Det vil settes søkelys på “tracers” fra kilder som kan overlappe med
Leder: Trine Dale (NIVA)
I AP2 skal det identifiseres egnede “tracers” for ulike utslippskilder på områdenivå. Med begrepet “tracer” menes her substanser som har fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper som gjør at de kan brukes til å identifisere kilde/opprinnelse. AP2 kombinerer litteraturstudier, spredningsmodellering og feltstudium. Det vil settes søkelys på “tracers” fra kilder som kan overlappe med
påvirkning fra fiskeoppdrett. Man vil deretter teste og vurdere egnetheten til et utvalg av disse under ulike norske forhold. Er det noen som enkeltvis eller i kombinasjon utgjør et unikt fingeravtrykk for utslipp fra akvakultur eller overlappende aktiviteter? Det vil vurderes “tracers” som kan måles ved hjelp av kjemiske/biokjemiske metoder, samt testes ut en ny digital tilnærming basert på kamerateknologi (UVP6).
AP3: Vurderingsmetoder inn i praktisk forvaltning
Leder: Eirik Mikkelsen (Nofima)
Ny kunnskap er ikke alltid nok til å endre forvaltningspraksis. AP3 skal legge til rette for at de nye vurderingsmetodene/verktøyene som utvikles i MetoMilo blir tilgjengelig i en form som gjør dem egnet for bruk i praktisk forvaltning. Siden mange typer menneskelige aktiviteter påvirker vannmiljøet er også flere typer sektorforvaltning involvert, i tillegg til overordnet og mer helhetlig forvaltning og regelverk. I AP3 vil det utredes og foreslås hvordan verktøyene som utvikles for å bedre fordele ansvar for miljøpåvirkning mellom sektorer kan brukes i ulike forvaltningsregimer, med vekt på vannforvaltning. Det vil også studeres hvordan verktøyene og resultatene de skaper kan påvirke vannforvaltningsplanleggingen og særlig forholdet til de sektormyndigheter som er sentrale for tiltak for å redusere eller begrense påvirkning på vannmiljøet. AP3 kombinerer flere ulike metoder. De inkluderer litteraturstudier, dokumentanalyse, intervjuer, arbeidsmøter (workshops) og brukeranalyse som del av innovasjonslooper, og kvalitative vignett-undersøkelser.
AP4: Formidling og brukerdialog for økt næringsnytte
Leder: Trude Borch (APN)
AP 4 er i sin helhet dedikert til formidling og brukerdialog for økt næringsnytte. Næringsnytten fra prosjektet vil i første omgang være indirekte ved at forvaltningen får forbedrede beslutningsstøtteverktøy og rådgivere/konsulenter får bedre metoder (se “forventet nytteverdi”). For at nytten skal realiseres må verktøyene faktisk brukes, og det er dokumentert at tett dialog med brukere øker sannsynligheten for at dette skjer. I tillegg til den FHF-oppnevnte referansegruppen vil det derfor etableres en brukergruppe for prosjektet hvor man vil søke å få god representasjon fra forvaltning og næring på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg til tekstlig kommunikasjon vil en prioritere visuelle fremstillinger av prosjektaktiviteter og resultater gjennom fotomateriell og grafiske illustrasjoner som kan anvendes i brosjyre, presentasjoner, animasjoner, ArcGIS Storymaps samt formidlingsvideoer. Formidling gjennom sosiale media, media for øvrig og gjennom bidrag på møter og konferanser er også planlagt.
Prosjektorganisering
Prosjektet er samarbeid mellom NIVA, Akvaplan-niva (APN), Nofima, Institutt for Energiteknikk (IFE), Blue Planet og Nova Sea hvor NIVA har rollen som prosjektleder og ansvarlig organisasjon. Partnerne har dokumentert kompetanse på hydrodynamisk modellering, GIS-modellering, marin økologi, kjemisk analyse, statistikk & dataanalyse, havbruksforvaltning, kystsoneforvaltning, sameksistens, formidling og brukerdialog.
Prosjektorganisering
Prosjektet er samarbeid mellom NIVA, Akvaplan-niva (APN), Nofima, Institutt for Energiteknikk (IFE), Blue Planet og Nova Sea hvor NIVA har rollen som prosjektleder og ansvarlig organisasjon. Partnerne har dokumentert kompetanse på hydrodynamisk modellering, GIS-modellering, marin økologi, kjemisk analyse, statistikk & dataanalyse, havbruksforvaltning, kystsoneforvaltning, sameksistens, formidling og brukerdialog.
For at nytten at et prosjekt som MetoMilo skal realiseres må metodene/verktøyene som utvikles faktisk brukes, og det er dokumentert at tett dialog med brukere øker sannsynligheten for at dette skjer. I tillegg til prosjektets referansegruppe etableres det en brukergruppe for prosjektet hvor det vil søkes å få god representasjon fra forvaltning og næring på nasjonalt og regionalt nivå.
Prosjektet vil trolig frembringe resultater som er egnet for fagfellevurdert vitenskapelig publisering. På grunn av prosjektets korte tidsramme, er det ikke realistisk å få resultater publisert, men noen leveranser vil utformes som et manuskript på engelsk. I tillegg til tekstlig kommunikasjon vil man prioritere visuelle fremstillinger av prosjektaktiviteter og resultater gjennom fotomateriell og grafiske illustrasjoner, presentasjoner, animasjoner, ArcGIS Storymaps samt formidlingsvideoer. Formidling gjennom sosiale media, media for øvrig og gjennom bidrag på møter og konferanser er også planlagt.
Prosjektet vil trolig frembringe resultater som er egnet for fagfellevurdert vitenskapelig publisering. På grunn av prosjektets korte tidsramme, er det ikke realistisk å få resultater publisert, men noen leveranser vil utformes som et manuskript på engelsk. I tillegg til tekstlig kommunikasjon vil man prioritere visuelle fremstillinger av prosjektaktiviteter og resultater gjennom fotomateriell og grafiske illustrasjoner, presentasjoner, animasjoner, ArcGIS Storymaps samt formidlingsvideoer. Formidling gjennom sosiale media, media for øvrig og gjennom bidrag på møter og konferanser er også planlagt.