Prosjektnummer
901882
Ytre faktorers påvirkning på bildebasert luseregistrering, basert på en anonymisert sammenligning av teknologier i felt: Et kunnskapsbidrag til ny standard (TELLUS)
Kunnskap om bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen
Delmål 1
• Det var store forskjeller i både trender og nivå over tid gjennom hele forsøksperioden i de daglige lusetellingene fra hvert system.
• Det var store forskjeller på hvor mange laks de ulike systemene klarer å ta bilde av per dag.
• Antallet godkjente laksebilder kan være viktig opp til en viss terskel. Likevel er det lite som tyder på at en lusetelling blir mer og mer troverdig dess flere laksebilder den baseres på, over denne terskelen. Det er også usikkert hvor mange unike individer som blir avbildet, da samme fisk kan avbildes flere ganger.
• Det var store forskjeller på hvor mange laks de ulike systemene klarer å ta bilde av per dag.
• Antallet godkjente laksebilder kan være viktig opp til en viss terskel. Likevel er det lite som tyder på at en lusetelling blir mer og mer troverdig dess flere laksebilder den baseres på, over denne terskelen. Det er også usikkert hvor mange unike individer som blir avbildet, da samme fisk kan avbildes flere ganger.
Delmål 2
• Det er vanskelig å angi en generell vurdering av samsvaret mellom automatiske og manuelle lusetall, da det er store variasjoner i både de automatiske og det manuelle systemet.
• Det var alltid minst ett automatisk system som viste en økende trend før det samme ble tydelig i de manuelle tellingene. Dette demonstrerer et potensiale for å oppdage endringer raskere via automatiske tellinger. Dessverre var det stor uenighet mellom de tre systemene om når det oppsto økninger i antallet lus.
• Det var alltid minst ett automatisk system som viste en økende trend før det samme ble tydelig i de manuelle tellingene. Dette demonstrerer et potensiale for å oppdage endringer raskere via automatiske tellinger. Dessverre var det stor uenighet mellom de tre systemene om når det oppsto økninger i antallet lus.
Delmål 3 og 4
• Man klarer ikke å forklare forskjellene mellom systemene ut fra de ulike variablene man undersøkte i forsøket. Vi undersøkte både miljøvariabler som f.eks. dybde kameraene sto på, siktedyp og ekkoloddata, og “proxy”-variabler som tid i døgnet og antall godkjente bilder.
• Det var tydelige døgnrytmer i antall godkjente bilder for de ulike systemene ved enkelte dybder. Dette kunne også gi utslag i lusetellingene.
• Det var tydelige døgnrytmer i antall godkjente bilder for de ulike systemene ved enkelte dybder. Dette kunne også gi utslag i lusetellingene.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Ca. 1/3 av alle lokaliteter benytter automatisk lusetelling (p.t.) for rapportering av lusetall til myndighetene. Det er imidlertid usikkert hvorvidt de ulike leverandørene teller likt og i hvilken grad de ulike teknologiene påvirkes av ytre miljøfaktorer eller plassering (utvalg av fisk). Resultatene i prosjektet baserer seg på et 5 måneders feltstudie der 3 ulike lusetellingssystemer (kameraer) ble montert på samme sted i samme merd over samme periode. Resultatene er sprikende både i absolutt-tall og i form av ulik trendutvikling i perioder. På grunn av denne variasjonen var det ikke mulig å påpeke og tallfeste effekten av ytre, miljøbaserte faktorer som sikt, vertikal plassering, døgnvariasjon, strøm og bølger, som var hovedmålet med prosjektet.
En viktig presisering angående forsøksoppsettet er at det følger med brukermanual til denne type kamerasystemer hvor plassering i merd er en viktig faktor. Noen systemer har automatisk plassering basert på vinsjsystemer som oppsøker fisken, mens andre oppfordrer til aktiv manuell flytting basert på hvor fisken står og gjerne slik at bredsiden på stimgående fisk kan observeres (ikke senter av merden). Disse retningslinjene ble ikke fulgt i dette forsøket for å unngå at faktoren “posisjon” skulle bli en ekstra variabel som ville komplisere analysen. Dette ble gjort i samråd med leverandørene. Resultatene viser dermed ikke prestasjon av systemene basert på optimal bruk, men viser like fullt potensialet for variasjon i resultater ved sammenligning mellom ulike leverandører.
Ca. 1/3 av alle lokaliteter benytter automatisk lusetelling (p.t.) for rapportering av lusetall til myndighetene. Det er imidlertid usikkert hvorvidt de ulike leverandørene teller likt og i hvilken grad de ulike teknologiene påvirkes av ytre miljøfaktorer eller plassering (utvalg av fisk). Resultatene i prosjektet baserer seg på et 5 måneders feltstudie der 3 ulike lusetellingssystemer (kameraer) ble montert på samme sted i samme merd over samme periode. Resultatene er sprikende både i absolutt-tall og i form av ulik trendutvikling i perioder. På grunn av denne variasjonen var det ikke mulig å påpeke og tallfeste effekten av ytre, miljøbaserte faktorer som sikt, vertikal plassering, døgnvariasjon, strøm og bølger, som var hovedmålet med prosjektet.
En viktig presisering angående forsøksoppsettet er at det følger med brukermanual til denne type kamerasystemer hvor plassering i merd er en viktig faktor. Noen systemer har automatisk plassering basert på vinsjsystemer som oppsøker fisken, mens andre oppfordrer til aktiv manuell flytting basert på hvor fisken står og gjerne slik at bredsiden på stimgående fisk kan observeres (ikke senter av merden). Disse retningslinjene ble ikke fulgt i dette forsøket for å unngå at faktoren “posisjon” skulle bli en ekstra variabel som ville komplisere analysen. Dette ble gjort i samråd med leverandørene. Resultatene viser dermed ikke prestasjon av systemene basert på optimal bruk, men viser like fullt potensialet for variasjon i resultater ved sammenligning mellom ulike leverandører.
Ytre faktorer har påvirkning på telling med ulike kamerasystemer. Prosjektet har synliggjort at det er utfordrende å sammenligne ulike systemer for luseregistrering. Metodikken som ble brukt var ikke egnet for å trekke noen konklusjoner om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker tellingene. Samtidig viser resultatet et potensiale for at automatiske tellinger kan fange opp endringer i trender før manuelle tellinger.
-
Sluttrapport: Ytre faktorers påvirkning på bildebasert luseregistrering, basert på en anonymisert sammenligning av teknologier i felt: Et kunnskapsbidrag til ny standard (TELLUS)
SINTEF Digital. Rapport nr. 2024:01541. 16. desember 2024. Av Silius Mortensønn Vandeskog (Norsk Regnesentral), Solveig Engebretsen (Norsk Regnesentral), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral), Birger Venås (SINTEF Ocean), Mats Mulelid (SINTEF Ocean) og Leif Magne Sunde (SINTEF Ocean).
Det er mange fordeler med automatisk lusetelling og Mattilsynet ønsker teknologien velkommen, men mangel på referansestandarder og rammeverk for godkjenning gjør det krevende å implementere teknologien i næringen. Luseregistrering foregår i henhold til Luseforskriften og er fortsatt basert på manuelt uttak og registrering, men i en prøveperiode har Mattilsynet gitt midlertidige tillatelser til maskintelling til leverandører som har dokumentert sin teknologi i henhold til “Veileder for søknader om nye metoder for telling og rapportering av lakselus”, Mattilsynet april 2020.
Mange faktorer påvirker resultatet av automatisk luseregistrering, og det foreligger per i dag ingen standardiserte krav for godkjenning av systemene eller protokoll for hvordan maskinell luseregistrering skal gjennomføres. I januar 2023 startet Standard Norge opp standardiseringsprosjektet (SN/K 613) der det utvikles en Norsk Standard for håndteringsfri luseregistrering i akvakultur. Det er mange tematiske koblinger mellom standardiseringsprosjektet og det planlagte forskningsprosjektet og prosjektet ønsker å bidra til økt forståelse og kunnskapsbasert underlag i denne prosessen. Prosjektet vil også kjøres parallelt og i tett samarbeid med prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881).
Mange faktorer påvirker resultatet av automatisk luseregistrering, og det foreligger per i dag ingen standardiserte krav for godkjenning av systemene eller protokoll for hvordan maskinell luseregistrering skal gjennomføres. I januar 2023 startet Standard Norge opp standardiseringsprosjektet (SN/K 613) der det utvikles en Norsk Standard for håndteringsfri luseregistrering i akvakultur. Det er mange tematiske koblinger mellom standardiseringsprosjektet og det planlagte forskningsprosjektet og prosjektet ønsker å bidra til økt forståelse og kunnskapsbasert underlag i denne prosessen. Prosjektet vil også kjøres parallelt og i tett samarbeid med prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881).
Hovedmål
• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.
Delmål
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.
• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.
Delmål
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.
Følgende nytteverdi forventes:
På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.
På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.
På lang sikt
• Tidlig standardisering av metodikk for automatisk luseregistrering kan legge føringer for standardiseringsprosesser internasjonalt og gi norske leverandører et fortrinn ved å være tidlig ute med godkjente løsninger.
• Mattilsynet vil få et bedre statistisk underlag hvis de på sikt vurderer å endre lusegrensen.
• Pakken med forsøksoppsett, datainnsamling, statistiske analyser og resultatpresentasjon som utvikles vil kunne gjenbrukes senere hvis det blir behov for en protokoll for ringtester for andre lusetellingsteknologier. Dette hvis det blir behov for en kontinuitet i testing av slike teknologier etter hvert som teknologiene videreutvikles og nye kommer til.
• Implementering av automatisk luseregistrering i næringen vil bidra til bedre velferd (redusert håndtering), redusere usikkerhet knyttet til manuelle registreringer (antall individer, lus som faller av under håndtering, subjektive vurderinger, variasjon mm). Videre vil de daglige, automatiske luseregistreringene føre til at økning i lusenivå oppdages tidligere enn ved ukentlige, manuelle registreringer, og dermed kan nødvendige tiltak settes i gang tidligere. Dette prosjektet vil kunne bidra til å akselerere prosessen og hente ut disse effektene raskere. Prosjektet vil også generere svar som skaper nye spørsmål, som kan bringe næringen videre fremover.
• Tidlig standardisering av metodikk for automatisk luseregistrering kan legge føringer for standardiseringsprosesser internasjonalt og gi norske leverandører et fortrinn ved å være tidlig ute med godkjente løsninger.
• Mattilsynet vil få et bedre statistisk underlag hvis de på sikt vurderer å endre lusegrensen.
• Pakken med forsøksoppsett, datainnsamling, statistiske analyser og resultatpresentasjon som utvikles vil kunne gjenbrukes senere hvis det blir behov for en protokoll for ringtester for andre lusetellingsteknologier. Dette hvis det blir behov for en kontinuitet i testing av slike teknologier etter hvert som teknologiene videreutvikles og nye kommer til.
• Implementering av automatisk luseregistrering i næringen vil bidra til bedre velferd (redusert håndtering), redusere usikkerhet knyttet til manuelle registreringer (antall individer, lus som faller av under håndtering, subjektive vurderinger, variasjon mm). Videre vil de daglige, automatiske luseregistreringene føre til at økning i lusenivå oppdages tidligere enn ved ukentlige, manuelle registreringer, og dermed kan nødvendige tiltak settes i gang tidligere. Dette prosjektet vil kunne bidra til å akselerere prosessen og hente ut disse effektene raskere. Prosjektet vil også generere svar som skaper nye spørsmål, som kan bringe næringen videre fremover.
Prosjektet er organisert i to faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Feltforsøk
Ansvarlig: SINTEF Ocean AS
Arbeidspakken tar sikte på å gjennomføre et feltforsøk med kamerasystemer fra ulike leverandører plassert ved en av de feltinstrumenterte lokalitetene ved SINTEFs Fullskala laboratorium ACE over en tidsperiode på 2–4 måneder. Varighet og lokalitet vil bli diskutert i forberedende arbeidsmøter, men avhenger av driftssituasjon, lusesituasjon, sikt i sjøen og tilgang på kamerautstyr fra leverandører. Gjennom forsøksperioden vil det gjennomføres utvidede manuelle luseregistreringer. Hensikten med utvidede registreringer er å sikre høyere presisjon i de manuelle registreringene for å kunne sammenligne disse med maskintellinger.
Aktiviteter
1-1: Konkretisering av forsøksoppsett og forsøksplanlegging i felleskap med ressurs- og referansegruppe
1-2: Langtids (2–4 måneder) feltforsøk vår 2024
Metode
Automatisk luseregistrering gjennomføres med anonymisert kameraoppsett fra flere ulike leverandører med tilnærmet like forutsetninger i samme merd.
Eksperimentelt oppsett
Fire (eller flere) systemer vil bli plassert på felles struktur for å oppnå lik plassering og tilnærmet like betingelser i merden. For å avdekke effekten av vertikal plassering av kameraene ser man for seg endring dybdeplassering gjennom forsøket.
AP1: Feltforsøk
Ansvarlig: SINTEF Ocean AS
Arbeidspakken tar sikte på å gjennomføre et feltforsøk med kamerasystemer fra ulike leverandører plassert ved en av de feltinstrumenterte lokalitetene ved SINTEFs Fullskala laboratorium ACE over en tidsperiode på 2–4 måneder. Varighet og lokalitet vil bli diskutert i forberedende arbeidsmøter, men avhenger av driftssituasjon, lusesituasjon, sikt i sjøen og tilgang på kamerautstyr fra leverandører. Gjennom forsøksperioden vil det gjennomføres utvidede manuelle luseregistreringer. Hensikten med utvidede registreringer er å sikre høyere presisjon i de manuelle registreringene for å kunne sammenligne disse med maskintellinger.
Aktiviteter
1-1: Konkretisering av forsøksoppsett og forsøksplanlegging i felleskap med ressurs- og referansegruppe
1-2: Langtids (2–4 måneder) feltforsøk vår 2024
Metode
Automatisk luseregistrering gjennomføres med anonymisert kameraoppsett fra flere ulike leverandører med tilnærmet like forutsetninger i samme merd.
Eksperimentelt oppsett
Fire (eller flere) systemer vil bli plassert på felles struktur for å oppnå lik plassering og tilnærmet like betingelser i merden. For å avdekke effekten av vertikal plassering av kameraene ser man for seg endring dybdeplassering gjennom forsøket.
AP2: Dataprosessering og analyse
Ansvarlig: Norsk Regnesentral/SINTEF Ocean
Anonymiserte data fra AP1 danner grunnlaget for postprosessering og dataanalyse som er lagt til AP2 og vil bli gjennomført under/etter feltforsøket og foregår som et samarbeid mellom Norsk Regnesentral og SINTEF Ocean.
Aktiviteter
2-1: Innsamling og preprosessering av data. Sikre likt rapporteringsformat fra de ulike leverandørene, samt sette opp protokoll for innsamling av miljødata (type data, samplingsfrekvens, tidsstempling etc) i perioden.
2-2: Dataanalyse. Kvantifisere variasjon i telleresultatene fra de ulike systemene med fokus på trendvariasjon. Sammenligne disse opp mot manuelle registreringer. Kartlegge effekt av vertikalposisjon av kamera. Ved målinger som avviker tydelig fra trendkurven vil det undersøkes om dette kan forklares med miljømålinger gjennomført i samme periode.
Metode/Statistikk
Man må forvente at ulike systemer ikke registrerer nøyaktig samme mengde lus til enhver tid. Noen forskjeller kan være systematiske. En mulig systematisk forskjell kan være at noen systemer jevnt over viser høyere lusenivåer enn andre systemer. En slik nivåforskjell er det mulig å justere for ved å kalibrere systemene mot hverandre. En annen type forskjell, og vanskeligere å korrigere for, kan være at de ulike systemene viser ulik tidsutvikling. Luseregistrering er basert på statistikk og jo flere fisk man teller, jo riktigere blir resultatet (Aldrin et al., 2017b; Helgesen and Kristoffersen, 2018). Dette gjelder også for maskinell måling der en måling baserer seg på et visst antall bilder. Man har liten mulighet til å sikre seg imot at ikke samme fisk blir avbildet flere ganger, men et tiltak for å styrke kvaliteten av målingene er å sikre at man har tilstrekkelig antall bilder å basere analysen på. Hva som er “tilstrekkelig antall bilder” vil også vurderes av prosjektet og være et naturlig tema inn i standardiseringsarbeidet.
Ansvarlig: Norsk Regnesentral/SINTEF Ocean
Anonymiserte data fra AP1 danner grunnlaget for postprosessering og dataanalyse som er lagt til AP2 og vil bli gjennomført under/etter feltforsøket og foregår som et samarbeid mellom Norsk Regnesentral og SINTEF Ocean.
Aktiviteter
2-1: Innsamling og preprosessering av data. Sikre likt rapporteringsformat fra de ulike leverandørene, samt sette opp protokoll for innsamling av miljødata (type data, samplingsfrekvens, tidsstempling etc) i perioden.
2-2: Dataanalyse. Kvantifisere variasjon i telleresultatene fra de ulike systemene med fokus på trendvariasjon. Sammenligne disse opp mot manuelle registreringer. Kartlegge effekt av vertikalposisjon av kamera. Ved målinger som avviker tydelig fra trendkurven vil det undersøkes om dette kan forklares med miljømålinger gjennomført i samme periode.
Metode/Statistikk
Man må forvente at ulike systemer ikke registrerer nøyaktig samme mengde lus til enhver tid. Noen forskjeller kan være systematiske. En mulig systematisk forskjell kan være at noen systemer jevnt over viser høyere lusenivåer enn andre systemer. En slik nivåforskjell er det mulig å justere for ved å kalibrere systemene mot hverandre. En annen type forskjell, og vanskeligere å korrigere for, kan være at de ulike systemene viser ulik tidsutvikling. Luseregistrering er basert på statistikk og jo flere fisk man teller, jo riktigere blir resultatet (Aldrin et al., 2017b; Helgesen and Kristoffersen, 2018). Dette gjelder også for maskinell måling der en måling baserer seg på et visst antall bilder. Man har liten mulighet til å sikre seg imot at ikke samme fisk blir avbildet flere ganger, men et tiltak for å styrke kvaliteten av målingene er å sikre at man har tilstrekkelig antall bilder å basere analysen på. Hva som er “tilstrekkelig antall bilder” vil også vurderes av prosjektet og være et naturlig tema inn i standardiseringsarbeidet.
Følgende formidling er planlagt:
• Internt i prosjektet: 3 møter med ressursgruppen og oppfølgende møter etter behov (Teams®)
• Overfor Standard Norge sin standardiseringskomité: Statusformidling, erfaringsdeling og diskusjon i 2–3 komitémøter
• Åpent seminar mot slutten av prosjektet
• Populærvitenskapelig artikkel/nyhetssak til eksternt medium som f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, Norsk Fiskeoppdrett og SINTEF Ocean/ NCE Aquatech
• Nyheter og informasjon på nettsider og sosiale medier
• Presentasjoner på minst én større nasjonal konferanse (Lusekonferansen og/eller TEKMAR)
• Presentasjon i lunsjwebinar, NCE Aquatech Cluster, etter prosjektslutt
• Internt i prosjektet: 3 møter med ressursgruppen og oppfølgende møter etter behov (Teams®)
• Overfor Standard Norge sin standardiseringskomité: Statusformidling, erfaringsdeling og diskusjon i 2–3 komitémøter
• Åpent seminar mot slutten av prosjektet
• Populærvitenskapelig artikkel/nyhetssak til eksternt medium som f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no, Norsk Fiskeoppdrett og SINTEF Ocean/ NCE Aquatech
• Nyheter og informasjon på nettsider og sosiale medier
• Presentasjoner på minst én større nasjonal konferanse (Lusekonferansen og/eller TEKMAR)
• Presentasjon i lunsjwebinar, NCE Aquatech Cluster, etter prosjektslutt
-
Sluttrapport: Ytre faktorers påvirkning på bildebasert luseregistrering, basert på en anonymisert sammenligning av teknologier i felt: Et kunnskapsbidrag til ny standard (TELLUS)
SINTEF Digital. Rapport nr. 2024:01541. 16. desember 2024. Av Silius Mortensønn Vandeskog (Norsk Regnesentral), Solveig Engebretsen (Norsk Regnesentral), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral), Birger Venås (SINTEF Ocean), Mats Mulelid (SINTEF Ocean) og Leif Magne Sunde (SINTEF Ocean).