Prosjektnummer
901881
Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)
Dagens praksis med å håve ut og manuelt telle lus er tidkrevende, suboptimal for fiskevelferden, ikke representativ for hele fiskegruppens lusestatus, samt medfører stor usikkerhet på grunn av inkonsekvente prøvetakingsmetoder og påvirkningsfaktorer som værforhold etc. Basert på felles interesser i næringen (både oppdrettere og teknologileverandører), myndigheter (spesielt Mattilsynet), og forskningsmiljøer, er målet for dette prosjektet å oppnå en standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatiserte lusetellesystemer. Spesifikt søker denne SOP-en å lage en standardmetode for å sammenligne automatiserte lusetellere med lusenivå oppnådd ved tradisjonell manuell lusetelling. En referansestandard basert på manuelle tellinger vil:
a) fremme sunn konkurranse blant leverandører uten behov for direkte å sammenligne konkurrerende produkter
b) støtte bruken av automatiserte tellesystemer ved å legge en tydelig vei til godkjenning på anleggsnivå
c) sikre like konkurransevilkår for oppdrettere angående tidspunkt for å registrere lusenivåer, enten nivåene er basert på manuelle tellinger eller et automatisert system og
d) legge til rette for å fremme presisjons-oppdrett og kontinuerlig overvåking av lusepåslag, som igjen vil hjelpe oppdretterne til å forutse og reagere adekvat ved utbrudd
Prosjektsynergier
Målene for dette prosjektet skal nås i samarbeid med prosjektet “Ytre faktorers påvirkning på bildebasert luseregistrering, basert på en anonymisert sammenligning av teknologier i felt: Et kunnskapsbidrag til ny standard (TELLUS)“ (FHF-901882) som vil gå parallelt, med kombinert referansegruppe, møter og arbeidsmøte (workshop). De to prosjektene vil kontinuerlig samarbeide for å dele data og resultater for å optimalisere eksperimentelle oppsett og resultater (for eksempel implementering og videreutvikling av en tidlig SOP for manuell telling), og potensielt koble ulike kameraleverandører på tvers av prosjektenes planlagte forsøk. Målene for dette prosjektet skal nås gjennom samarbeid med andre pågående og nylig avsluttede prosjekter som vil bidra med kunnskap eller data; f.eks. “Oppsamlingsteknologi for lus som faller av under trenging og bevegelige lus sin evne til spredning og reinfeksjon av ny laks“ (FHF-901784), “Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)“ (FHF-901595), og andre luseprosjekter som foregår på HI.
a) fremme sunn konkurranse blant leverandører uten behov for direkte å sammenligne konkurrerende produkter
b) støtte bruken av automatiserte tellesystemer ved å legge en tydelig vei til godkjenning på anleggsnivå
c) sikre like konkurransevilkår for oppdrettere angående tidspunkt for å registrere lusenivåer, enten nivåene er basert på manuelle tellinger eller et automatisert system og
d) legge til rette for å fremme presisjons-oppdrett og kontinuerlig overvåking av lusepåslag, som igjen vil hjelpe oppdretterne til å forutse og reagere adekvat ved utbrudd
Prosjektsynergier
Målene for dette prosjektet skal nås i samarbeid med prosjektet “Ytre faktorers påvirkning på bildebasert luseregistrering, basert på en anonymisert sammenligning av teknologier i felt: Et kunnskapsbidrag til ny standard (TELLUS)“ (FHF-901882) som vil gå parallelt, med kombinert referansegruppe, møter og arbeidsmøte (workshop). De to prosjektene vil kontinuerlig samarbeide for å dele data og resultater for å optimalisere eksperimentelle oppsett og resultater (for eksempel implementering og videreutvikling av en tidlig SOP for manuell telling), og potensielt koble ulike kameraleverandører på tvers av prosjektenes planlagte forsøk. Målene for dette prosjektet skal nås gjennom samarbeid med andre pågående og nylig avsluttede prosjekter som vil bidra med kunnskap eller data; f.eks. “Oppsamlingsteknologi for lus som faller av under trenging og bevegelige lus sin evne til spredning og reinfeksjon av ny laks“ (FHF-901784), “Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)“ (FHF-901595), og andre luseprosjekter som foregår på HI.
Hovedmål
Å utvikle en standard operasjonsprosedyre (referansestandard) for sammenligning av manuell lusetelling med gjennomsnitt beregnet av et automatisert lusetellings-system.
Delmål
• Å karakterisere usikkerhet knyttet til utvalgsstørrelse (antall fisk).
• Å undersøke optimale prøvetakingsmetoder for å redusere lusetap.
• Å bestemme usikkerhet knyttet til identifisering av lus, skille mellom lakselus og C. elongatus, og rapportering av de ulike livsstadier.
Delmål
• Å karakterisere usikkerhet knyttet til utvalgsstørrelse (antall fisk).
• Å undersøke optimale prøvetakingsmetoder for å redusere lusetap.
• Å bestemme usikkerhet knyttet til identifisering av lus, skille mellom lakselus og C. elongatus, og rapportering av de ulike livsstadier.
Gitt det sterke behovet for å ha kontroll med lusesituasjonen i oppdrettsanlegg, er kontinuerlig automatisert overvåking av lusenivåer nøkkelen til bærekraftig behandling. Mattilsynet krever i dag dokumentasjon av validering for å gi dispensasjon for bruk av automatisert overvåking av lakselus. Metodene som er brukt i vellykkede søknader er her ikke åpent tilgjengelig. Dette prosjektet vil fremskaffe vitenskapelig bevis for å karakterisere prøvetakingsusikkerhet (dvs. gjennom sample-størrelse, uttaksmetode og identifisering av lusens livsstadier) og gi et rammeverk for validering som alle produsenter eller oppdrettere kan benytte. Den korte varigheten av prosjektet gjør at leveransene snart er tilgjengelige for implementering i industrien.
SOP-en vil også sikre at metodikken bak søknader til Mattilsynet er vitenskapelig forankret, som bør redusere behovet for tredjepartsvurdering ved søknadsbehandling. SOP-en vil også fungere som veileder for nye produktutviklere angående validering og godkjenning. Dette kan sikre sunn konkurranse mellom leverandører gjennom å stimulere hver enkeltleverandør til å etterstrebe de mest pålitelige dataene, til glede i form av økt lusekontroll i oppdrettsnæringen. Det er viktig at SOP-en ikke legger bånd på fremtidig utvikling av automatiske overvåkingssystemer, da dette er ny teknologi som fortsatt kan forbedres over de kommende årene, men i stedet legger til rette for kontinuerlig verifisering av oppdaterte versjoner.
Det er for tiden en frykt blant enkelte oppdrettere for at automatiske lusetellere gir høyere lusetall enn manuelle tellinger (dvs. systemene vil oppdage flere lus enn fra manuelle tellinger), og dermed fremskyndet avlusning. Det er uansett avgjørende samlet sett at lusetallene er så nøyaktig som mulig for å kunne gi de beste tiltakene totalt sett i bransjen. Med utvikling av en SOP kan standarden gi mer permanent aksept av automatiserte systemer og lede industrien bort fra å utelukkende stole på manuelle lusetellinger.
SOP-en vil også sikre at metodikken bak søknader til Mattilsynet er vitenskapelig forankret, som bør redusere behovet for tredjepartsvurdering ved søknadsbehandling. SOP-en vil også fungere som veileder for nye produktutviklere angående validering og godkjenning. Dette kan sikre sunn konkurranse mellom leverandører gjennom å stimulere hver enkeltleverandør til å etterstrebe de mest pålitelige dataene, til glede i form av økt lusekontroll i oppdrettsnæringen. Det er viktig at SOP-en ikke legger bånd på fremtidig utvikling av automatiske overvåkingssystemer, da dette er ny teknologi som fortsatt kan forbedres over de kommende årene, men i stedet legger til rette for kontinuerlig verifisering av oppdaterte versjoner.
Det er for tiden en frykt blant enkelte oppdrettere for at automatiske lusetellere gir høyere lusetall enn manuelle tellinger (dvs. systemene vil oppdage flere lus enn fra manuelle tellinger), og dermed fremskyndet avlusning. Det er uansett avgjørende samlet sett at lusetallene er så nøyaktig som mulig for å kunne gi de beste tiltakene totalt sett i bransjen. Med utvikling av en SOP kan standarden gi mer permanent aksept av automatiserte systemer og lede industrien bort fra å utelukkende stole på manuelle lusetellinger.
Flere sentrale momenter for innsamling av lusedata ved manuell telling vil aldri kunne standardiseres fullt ut blant oppdrettere, men variasjonen i lusetall på grunn av antall fisk talt for, prøvetakingsmetode og kategorier av lus kan bestemmes og tas i betraktning ved validering av ulike lustellings-teknologier. Disse faktorene vil bli undersøkt i forskningsskala i arbeidspakke 1 (AP1), som vil kvantitativt (og med replikasjon) karakterisere hvordan disse kan påvirke lusetall gitt tre ulike typer lusetelling (standard manuelle tellinger, utvidede tellinger (flere fisk), og automatiserte tellinger).
Resultater fra AP1 vil bli brukt til å utarbeide en foreløpig SOP som vil bli forsøkt på et kommersielt anlegg i AP2 for å øke statistisk sikkerhet ved utvidede tellinger og tilrettelegge for kommersiell bruk. Kunnskapen i disse to arbeidspakkene og data fra andre kilder vil bidra til AP3, hvor det vil bli laget en SOP med ytterligere anbefalinger ved bruk av alternative metoder.
Aktiviteter
Prosjektets aktiviteter består av følgene arbeidspakker (AP-er):
AP1: Detaljert eksperiment i forskningsskala
Leder: Samantha Bui (HI)
1.1: Bestemme effekten av sample-størrelse
1.2: Kvantifisere variasjon gitt inkonsistente samplingsmetoder
1.3: Karakterisere presisjon i bestemmelse av livsstadier
AP2: Verifikasjon i kommersiell skala
Leder: Ole Folkedal (HI)
AP3: SOP-utvikling og anbefalinger
Leder: Luke Barrett (Deakin University)
Resultater fra AP1 vil bli brukt til å utarbeide en foreløpig SOP som vil bli forsøkt på et kommersielt anlegg i AP2 for å øke statistisk sikkerhet ved utvidede tellinger og tilrettelegge for kommersiell bruk. Kunnskapen i disse to arbeidspakkene og data fra andre kilder vil bidra til AP3, hvor det vil bli laget en SOP med ytterligere anbefalinger ved bruk av alternative metoder.
Aktiviteter
Prosjektets aktiviteter består av følgene arbeidspakker (AP-er):
AP1: Detaljert eksperiment i forskningsskala
Leder: Samantha Bui (HI)
1.1: Bestemme effekten av sample-størrelse
1.2: Kvantifisere variasjon gitt inkonsistente samplingsmetoder
1.3: Karakterisere presisjon i bestemmelse av livsstadier
AP2: Verifikasjon i kommersiell skala
Leder: Ole Folkedal (HI)
AP3: SOP-utvikling og anbefalinger
Leder: Luke Barrett (Deakin University)
Prosjektet skal formidle resultater gjennom en åpent tilgjengelig rapport publisert gjennom HI sin rapportserie som vil bli promotert gjennom HI sine mediekanaler. Pressemelding vil rettes mot bransjemedier (som kyst.no eller ilaks.no), mens bransjekontakt også vil oppnås gjennom nasjonale konferanser eller arbeidsmøter (workshops) (som f.eks. FHF sin lusekonferanse, NCE Seafood Innovation workshop, Mattilsynets arbeidsmøter, HI-workshops). På grunn av den korte prosjektperioden forventes konferansepresentasjoner for et bredere publikum og publisering av et vitenskapelig manuskript å finne sted etter prosjektets sluttdato.