Prosjektnummer
901869
Viktig kunnskap for å utvikle avlusingsmetoder for regnbueørret (AvlusØrret)
Målet med dette prosjektet er å gi essensiell dokumentasjon av velferds- og avlusningseffekten til ferskvannsbad (FV) eller ionemodifisert vann (IMV) etterfulgt av en ekstra avlusingsmetode (termisk eller mekanisk behandling) hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss). Ingen slike løsninger er i dag godkjent for regnbueørret og forvaltningsmyndigheten (Mattilsynet) går bort fra å tillate at velferdsdokumentasjon for laks overføres til ørret. Dette prosjektet vil bane vei for at nye kontrollstrategier kan godkjennes for ørret som for tiden ikke er kommersielt tilgjengelig, optimalisert for deres artsspesifikke fysiologi, atferd og infeksjonsdynamikk med lakselus (Lepeophtheirus salmonis).
Med tanke på produksjonskapasiteten til regnbueørret i Norge er det publisert svært lite grunnleggende kunnskap om ørretens respons på ferskvannseksponering, termiske behandlinger eller mekaniske behandlinger. For å få godkjenning for bærekraftig bruk av disse metodene i felt, og for å optimalisere avlusingsstrategier for å garantere positiv fiskevelferdsstatus og avlusingseffektivitet, må man forstå hvordan de reagerer på iterasjoner av behandlingene, og hvordan disse responsene endres med andre faktorer som omgivelsestemperatur eller kroppsstørrelse. Selv om dette prosjektet tar sikte på å fremskaffe dokumentasjon slik at oppdrettere nøyaktig kan implementere sekvensielle avlusingsmetoder (dvs. en metode umiddelbart etterfulgt av en annen), vil resultatene fylle det enorme kunnskapsgapet om ørretfysiologiske responser på behandling, og gi interartssammenlikninger mellom ørret og laks.
Prosjektgjennomføringen vil tilrettelegges av synergi med pågående og nylig avsluttede prosjekter, som “Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)” (FHF-901595), “Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)” (FHF-901649), “Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd (OptiDeLouse)” (FHF-901687), “Frameworks for classifying the welfare of farmed Atlantic salmon based upon the principles of severity assessment” (Forskningsrådets ref.nr. 326980) og “Velferd”(internt prosjekt ved HI).
Med tanke på produksjonskapasiteten til regnbueørret i Norge er det publisert svært lite grunnleggende kunnskap om ørretens respons på ferskvannseksponering, termiske behandlinger eller mekaniske behandlinger. For å få godkjenning for bærekraftig bruk av disse metodene i felt, og for å optimalisere avlusingsstrategier for å garantere positiv fiskevelferdsstatus og avlusingseffektivitet, må man forstå hvordan de reagerer på iterasjoner av behandlingene, og hvordan disse responsene endres med andre faktorer som omgivelsestemperatur eller kroppsstørrelse. Selv om dette prosjektet tar sikte på å fremskaffe dokumentasjon slik at oppdrettere nøyaktig kan implementere sekvensielle avlusingsmetoder (dvs. en metode umiddelbart etterfulgt av en annen), vil resultatene fylle det enorme kunnskapsgapet om ørretfysiologiske responser på behandling, og gi interartssammenlikninger mellom ørret og laks.
Prosjektgjennomføringen vil tilrettelegges av synergi med pågående og nylig avsluttede prosjekter, som “Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)” (FHF-901595), “Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)” (FHF-901649), “Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd (OptiDeLouse)” (FHF-901687), “Frameworks for classifying the welfare of farmed Atlantic salmon based upon the principles of severity assessment” (Forskningsrådets ref.nr. 326980) og “Velferd”(internt prosjekt ved HI).
Optimalisering av enkelt- og sekvensielt anvendte metoder vil skape nye verktøy for oppdretter sin avlusingsverktøykasse, men mer informasjon er nødvendig for å utvikle sekvensielle metoder og optimalisere bruken av dem med hensyn til visse forhold.
Hovedmål
Å utvikle optimal velferds- og avlusningseffektivitet ved bruk av ferskvannsbad/Iionemodifisert vannbad alene eller brukt sekvensielt med termiske/mekaniske behandlinger på regnbueørret gjennom evidensbaserte fysiske terskler.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er)
• Å kartlegge de fysiologiske og atferdsmessige responsene til regnbueørret på ferskvannsbad og ionemodifisert vannbad, termiske behandlinger og mekaniske behandlinger (AP1).
• Å bestemme hvordan disse responsene endres med temperaturen (både omgivelsestemperatur og Δt) (AP1).
• Å bestemme avlusingseffektiviteten til enkelt- og sekvensielle metoder på ørret, for å finne de optimale forholdene for best mulig velferd (AP2).
• Å karakterisere hvordan disse fysiske- og avlusningseffektene endres med ørretstørrelsen (AP1 og AP2).
• Å sammenligne funnene fra regnbueørret med atlantisk laks (AP1 og AP2).
• Å undersøke funnene i en kommersiell skala (AP3)
• Å bestemme faktorer som kan innvirke på vellykket avlusning og god velferd i kommersiell skala (AP3).
Datagrunnlaget om regnbueørret med hensyn til å forbedre fiskevelferd og avlusingseffekt (og dermed potensiell resistensutvikling i lusebestander) ved bruk av ferskvannsbad, termiske eller mekaniske behandlinger, er mangelfull. Det er et presserende behov for å forbedre gjeldende bransjepraksis ettersom det av og til oppleves store dødeligheter etter avlusingshendelser, der årsaken til tapet ikke er fullstendig forstått. Som sådan har ørretoppdrettsselskapene et sterkt behov for velferds- og effektdokumentasjon slik at de kan optimere enkeltmetodebehandlinger, og slik at sekvensielle metoder kan godkjennes av Mattilsynet for kommersiell bruk.
Arbeidsgruppen i prosjektet har sitert at “selv om våre erfaringer med ferskvannsbad i samspill med termisk/spyling er positive for ørret, og delvis det samme som for laks, er metodene foreløpig ikke akseptert. For å få aksept for metodikken på feltet og optimalisere avlusing med tanke på fiskevelferd og effekt mot lus, trenger vi også mer grunnleggende kunnskap for ørret”. Videre vil kartlegging av mer grunnleggende fysiologiske responser forbedre fiskevelferden på tvers av en rekke kommersielle bruksområder, med hensyn til miljømessige og andre helsefaktorer.
Arbeidsgruppen i prosjektet har sitert at “selv om våre erfaringer med ferskvannsbad i samspill med termisk/spyling er positive for ørret, og delvis det samme som for laks, er metodene foreløpig ikke akseptert. For å få aksept for metodikken på feltet og optimalisere avlusing med tanke på fiskevelferd og effekt mot lus, trenger vi også mer grunnleggende kunnskap for ørret”. Videre vil kartlegging av mer grunnleggende fysiologiske responser forbedre fiskevelferden på tvers av en rekke kommersielle bruksområder, med hensyn til miljømessige og andre helsefaktorer.
Prosjektet er organisert i 3 arbeidspakker (AP-er).
AP1: Velferd, atferd og fysisk respons på individuelle og kombinerte behandlinger (leder: Thomas Fraser)
AP2: Effekten av individuelle og sekvensielle behandlinger på avlusning (leder: Samantha Bui)
AP3: Skalering til kommersielle sammenhenger (leder: Lars Helge Stien)
Oppgave 3.1: Lage prøvetakingsprotokoll som skal brukes på tvers av kommersielle nettsteder
Oppgave 3.2: Samle inn data fra kommersielle avlusninger
Oppgave 3.3: Undersøke bruk av sekvensielle behandlinger i kommersiell skala
AP2: Effekten av individuelle og sekvensielle behandlinger på avlusning (leder: Samantha Bui)
AP3: Skalering til kommersielle sammenhenger (leder: Lars Helge Stien)
Oppgave 3.1: Lage prøvetakingsprotokoll som skal brukes på tvers av kommersielle nettsteder
Oppgave 3.2: Samle inn data fra kommersielle avlusninger
Oppgave 3.3: Undersøke bruk av sekvensielle behandlinger i kommersiell skala
Arbeidspakkene er designet for å utvikle viktig kunnskap om regnbueørrets respons på behandlinger for deretter å optimalisere en ny metode for sekvensiell avlusing. For det første vil AP1 legge vekt på å kartlegge deres responser på en rekke forhold med skiftende faktorer (som omgivelsestemperatur og fiskestørrelse), uten at verten påvirker luseinfeksjon. Når en forstår de potensielle velferdsgrensene, vil de nye sekvensielle behandlingene bli optimalisert for å bestemme maksimal avlusingseffekt i AP2. Resultatene fra disse kareksperimentene vil potensielt bli testet i kommersiell skala i AP3, med avlusing brukt på kommersiell anlegger. Et datasett om avlusingseffektivitet og velferdseffekter hos regnbueørret vil bli laget fra kommersielle anlegger til arbeidsgruppen i AP3, som vil bli brukt til å finne de faktorene som har størst innflytelse på vellykket praksis.
Resultater vil bli rapportert og kommunisert gjennom hyppige arbeidsgruppemøter (direkte kommunikasjon til industrien), publiserte rapporter, mediemeldinger og bransjeoppsøk, konferansepresentasjoner og et vitenskapelig manuskript. Alle publikasjoner vil være offentlig tilgjengelig og med åpen tilgang. Populærvitenskapelige artikler vil bli utgitt gjennom vitenskapelige og bransjemedier (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no etc.) og HIs kontoer på sosiale medier.
Prosjektteamet vil presentere resultater rettet mot velferds- og akvakulturpublikum, på nasjonale konferanser (f.eks. FriskFisk, FHFs lusekonferanse) og internasjonale konferanser (f.eks. Aquaculture Europe-møte) hvis de blir akseptert, i siste del av prosjektet når resultatene er endelige. I tillegg til arbeidsgruppemøter vil prosjektet avholde en åpen arbeidsmøte (workshop) hvor prosjektgruppen vil samarbeide med inviterte aktører i industrien, fiskehelsepersonell, Mattilsynet og forskere.
Prosjektteamet vil presentere resultater rettet mot velferds- og akvakulturpublikum, på nasjonale konferanser (f.eks. FriskFisk, FHFs lusekonferanse) og internasjonale konferanser (f.eks. Aquaculture Europe-møte) hvis de blir akseptert, i siste del av prosjektet når resultatene er endelige. I tillegg til arbeidsgruppemøter vil prosjektet avholde en åpen arbeidsmøte (workshop) hvor prosjektgruppen vil samarbeide med inviterte aktører i industrien, fiskehelsepersonell, Mattilsynet og forskere.