Prosjektnummer
901858
Beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus (LUSEPRAKSIS)
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er oppdrettsnæringens viktigste velferds- og omdømmeutfordring. Grunnet lakselusas store evne til reproduksjon, og det høye antallet lett tilgjengelige verter, har lakselus blitt en stor og økende utfordring. Dette medfører risiko for påvirkning av viltlevende arter, og behandlingene som utføres er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til helseutfordringer og dårlig velferd i norsk oppdrettsnæring. Nivået av lusesmitte er også relativt sammenfallende med dødelighetstall for de ulike produksjonsområdene. For å holde lusenivået på et akseptabelt nivå utføres hyppige behandlinger, noe som kan medføre betydelige velferdsmessige og helsemessige konsekvenser. Effektive tiltak for å forebygge og kontrollere lakselus er avgjørende for å redusere antallet behandlinger. Tradisjonelt har medikamenter blitt benyttet til avlusning, men utstrakt bruk av legemidler har ført til betydelig resistensutvikling, og bruken av de alternative, ikke-medikamentelle metoder (IMM) kan gi store konsekvenser for laksens
helse og velferd. Infeksjoner med skottelus (Caligus elongatus) synes å ha
økt i omfang i 2022 og skottelus er rangert blant de ti største problemene
for laksefisk i matfiskanlegg i sjø, og selv om utfordringene ikke er like
store som for lakselus er det behov for behandling også mot skottelus.
Den beste måten å kontrollere lusesituasjonen på er å hindre lusesmitte, noe som gjøres ved hjelp av en rekke tiltak som blant annet å skille lus og laks fysisk fra hverandre eller ulike strategiske valg av driftsform. Selv om det er gjort et betydelig forskningsarbeid på området, er det et stort behov for å systematisere kunnskapen slik at effektive tiltak blir iverksatt i næringen. Det er også behov for å undersøke effektene av ulike driftstiltak, både på enkeltlokaliteter og som samarbeid mellom flere aktører (sonedrift), samt å samle inn og systematisere den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes blant næringsaktørene.
Den beste måten å kontrollere lusesituasjonen på er å hindre lusesmitte, noe som gjøres ved hjelp av en rekke tiltak som blant annet å skille lus og laks fysisk fra hverandre eller ulike strategiske valg av driftsform. Selv om det er gjort et betydelig forskningsarbeid på området, er det et stort behov for å systematisere kunnskapen slik at effektive tiltak blir iverksatt i næringen. Det er også behov for å undersøke effektene av ulike driftstiltak, både på enkeltlokaliteter og som samarbeid mellom flere aktører (sonedrift), samt å samle inn og systematisere den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes blant næringsaktørene.
Hovedmål
Å utvikle en “beste praksis” for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus med ivaretakelse av god dyrehelse og dyrevelferd.
Den beste praksisen etableres med utgangspunkt i ulike publiserte kilder og den operative, erfaringsbaserte kunnskapen som finnes hos relevante næringsaktører. Kunnskapen skal gjøres tilgjengelig på alle relevante nivåer i næringen, på enkeltlokaliteter, samlet i et område og gjennom flere produksjonssykluser. Beste praksis skal være tilpasset ulike målgrupper, både driftspersonell og beslutningstakere i næringen.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er))
1. Å foreta en litteraturstudie som gjennomgår vitenskapelige publikasjoner, rapporter, prosjektresultater og andre relevante data lokalt, nasjonalt og internasjonalt som grunnlag for å presentere kunnskap som kan operasjonaliseres. Et vitenskapelig oversiktsartikkel (review) oppsummerer hovedfunnene (AP1).
2. Å gjennomføre en dialog med næringsaktører gjennom to separate møteserier langs kysten for å samle erfaringsbasert kunnskap, og for å presentere og ta imot innspill på første versjon av beste praksis (AP2)
3. Å utarbeide beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus ved å sammenstille resultatene fra litteraturstudiet og innspill fra første møteserie med relevante næringsaktører (AP3).
4. Å foreta revisjon av beste praksis etter oppfølgende dialog med næringsaktører (AP2) og formidling av endelig versjon gjennom prosjektnettside med “digital tabell”, videoforedrag (AP4) og aktiv formidling i relevante fora.
5. Å foreta årlig revisjon i tre år etter lansering med en gjennomgang av nyeste kunnskap fra publiserte rapporter og intervju med utvalgte aktører (AP5).
Å utvikle en “beste praksis” for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus med ivaretakelse av god dyrehelse og dyrevelferd.
Den beste praksisen etableres med utgangspunkt i ulike publiserte kilder og den operative, erfaringsbaserte kunnskapen som finnes hos relevante næringsaktører. Kunnskapen skal gjøres tilgjengelig på alle relevante nivåer i næringen, på enkeltlokaliteter, samlet i et område og gjennom flere produksjonssykluser. Beste praksis skal være tilpasset ulike målgrupper, både driftspersonell og beslutningstakere i næringen.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er))
1. Å foreta en litteraturstudie som gjennomgår vitenskapelige publikasjoner, rapporter, prosjektresultater og andre relevante data lokalt, nasjonalt og internasjonalt som grunnlag for å presentere kunnskap som kan operasjonaliseres. Et vitenskapelig oversiktsartikkel (review) oppsummerer hovedfunnene (AP1).
2. Å gjennomføre en dialog med næringsaktører gjennom to separate møteserier langs kysten for å samle erfaringsbasert kunnskap, og for å presentere og ta imot innspill på første versjon av beste praksis (AP2)
3. Å utarbeide beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus ved å sammenstille resultatene fra litteraturstudiet og innspill fra første møteserie med relevante næringsaktører (AP3).
4. Å foreta revisjon av beste praksis etter oppfølgende dialog med næringsaktører (AP2) og formidling av endelig versjon gjennom prosjektnettside med “digital tabell”, videoforedrag (AP4) og aktiv formidling i relevante fora.
5. Å foreta årlig revisjon i tre år etter lansering med en gjennomgang av nyeste kunnskap fra publiserte rapporter og intervju med utvalgte aktører (AP5).
Lakselus er en av de største utfordringene for laksens helse og velferd, og en
av årsakene til næringens begrensede muligheter for økt
produksjonsvekst i sjø og en betydelig omdømmeutfordring. Hvilke
metoder og valg for forebygging og behandling som gir best effekt vil
være situasjonsbestemt og påvirkes av flere faktorer som geografi,
miljøforhold, nærliggende lokaliteter, produksjonsstrategi m.m. Økt
kunnskap om hvilke metoder som alene eller i kombinasjon gir best
effekt, og hvordan disse påvirker fiskens helse og velferd ut fra ulike
miljø- og produksjonsbetingelser hos oppdretter, vil være av stor
nytteverdi for næringen. Det foreligger store mengder ustrukturert
informasjon og resultater knyttet til forebygging og behandling av lus,
spesielt blant næringsaktørene, men også innenfor forskning. Sett fra et
bransjeperspektiv er denne kunnskapen i dag uoversiktlig og lite
tilgjengelig for praktisk bruk, og det er ikke en etablert praksis for deling
av erfaringsbasert kunnskap.
Prosjektet vil utarbeide et allment tilgjengelig og brukervennlig digitalt oppslagsverk i form av en prosjektnettside med en “digital tabell” og videoforedrag hvor metoder og kjente effekter gjøres tilgjengelig. Et felles oppslagsverk utarbeidet fra tilgjengelig forskningslitteratur, offentlige prosjekter og rapporter, samt erfaringsbasert kunnskap fra oppdrettere, utstyrsleverandører, fiskehelsepersonell og offentlig forvaltning langs hele norskekysten, vil danne et rammeverk for fremtidige vurderinger og evalueringer for en beste praksis for forebygging, behandling og kontroll av lakse- og skottelus. En helhetlig oversikt vil gi kunnskap til næringen, noe som muliggjør bedre valg av produksjonsstrategier og investeringsbeslutninger, nå og for framtiden. En tett dialog med næringslivet gjennom arbeidspakke 2, beskrevet under, vil sikre overføring av kunnskap fra prosjektet og øke næringsnytten.
Prosjektet vil utarbeide et allment tilgjengelig og brukervennlig digitalt oppslagsverk i form av en prosjektnettside med en “digital tabell” og videoforedrag hvor metoder og kjente effekter gjøres tilgjengelig. Et felles oppslagsverk utarbeidet fra tilgjengelig forskningslitteratur, offentlige prosjekter og rapporter, samt erfaringsbasert kunnskap fra oppdrettere, utstyrsleverandører, fiskehelsepersonell og offentlig forvaltning langs hele norskekysten, vil danne et rammeverk for fremtidige vurderinger og evalueringer for en beste praksis for forebygging, behandling og kontroll av lakse- og skottelus. En helhetlig oversikt vil gi kunnskap til næringen, noe som muliggjør bedre valg av produksjonsstrategier og investeringsbeslutninger, nå og for framtiden. En tett dialog med næringslivet gjennom arbeidspakke 2, beskrevet under, vil sikre overføring av kunnskap fra prosjektet og øke næringsnytten.
Prosjektet gjennomføres som fem ulike arbeidspakker, som korresponderer med prosjektets delmål.
I løpet av det første året skal det parallelt foregår en litteraturstudie som gjennomgår vitenskapelige publikasjoner, rapporter, eksisterende og nye prosjektresultater og annen relevant data og en serie dialogmøter som samler innspill og erfaringsbasert kunnskap fra relevante næringsaktører. Funnene fra litteraturstudien og dialogmøtene oppsummeres i en beste praksis for behandling og kontroll av lakse- og skottelus som presenteres for næringsaktører for innspill og justeringer, før endelig beste praksis utarbeides. Den endelige beste praksisen vil våren 2024 bli tilgjengelig for næringsaktører på alle nivåer gjennom et interaktivt oppslagsverk (“digital tabell”) og en serie med videopresentasjoner.
Det vil også bli gjort en oppdatering av PreventLice App (jf. prosjektet “Optimalisere forebyggende lusestrategi ved å kombinere atferd, miljø og teknologi (PreventLice)” (FHF-901685)) for å inkludere anbefalinger for dypdrift. I de tre påfølgende årene etter lansering av beste praksis, vil nye resultater som blir publisert (for eksempel fra tilstøtende FHF-prosjekter) og erfaringer fra relevante aktører bli oppsummert og brukt til å oppdatere beste praksis slik at nyeste kunnskap når ut til næringsaktørene så raskt som mulig.
Prosjektorganisering
NTNU, Havforskningsinstituttet (HI) og Deakin University vil ha ansvar for gjennomføring av litteraturstudie, oppsummering av resultater, oppdatering av PreventLice App og sammenskriving av funnene fra litteraturstudien til et manuskript for en vitenskapelig oversiktsartikkel (review).
BDO og Åkerblå har hovedansvar for dialogen med næringsaktørene ved å gjennomføre intervjuer og arbeidsmøter.
NTNU, HI, BDO og Åkerblå vil sammen etablere første og endelige versjoner av beste praksis for behandling og kontroll av lakse- og skottelus, samt bidra i de årlige oppdateringene av beste praksis
I løpet av det første året skal det parallelt foregår en litteraturstudie som gjennomgår vitenskapelige publikasjoner, rapporter, eksisterende og nye prosjektresultater og annen relevant data og en serie dialogmøter som samler innspill og erfaringsbasert kunnskap fra relevante næringsaktører. Funnene fra litteraturstudien og dialogmøtene oppsummeres i en beste praksis for behandling og kontroll av lakse- og skottelus som presenteres for næringsaktører for innspill og justeringer, før endelig beste praksis utarbeides. Den endelige beste praksisen vil våren 2024 bli tilgjengelig for næringsaktører på alle nivåer gjennom et interaktivt oppslagsverk (“digital tabell”) og en serie med videopresentasjoner.
Det vil også bli gjort en oppdatering av PreventLice App (jf. prosjektet “Optimalisere forebyggende lusestrategi ved å kombinere atferd, miljø og teknologi (PreventLice)” (FHF-901685)) for å inkludere anbefalinger for dypdrift. I de tre påfølgende årene etter lansering av beste praksis, vil nye resultater som blir publisert (for eksempel fra tilstøtende FHF-prosjekter) og erfaringer fra relevante aktører bli oppsummert og brukt til å oppdatere beste praksis slik at nyeste kunnskap når ut til næringsaktørene så raskt som mulig.
Prosjektorganisering
NTNU, Havforskningsinstituttet (HI) og Deakin University vil ha ansvar for gjennomføring av litteraturstudie, oppsummering av resultater, oppdatering av PreventLice App og sammenskriving av funnene fra litteraturstudien til et manuskript for en vitenskapelig oversiktsartikkel (review).
BDO og Åkerblå har hovedansvar for dialogen med næringsaktørene ved å gjennomføre intervjuer og arbeidsmøter.
NTNU, HI, BDO og Åkerblå vil sammen etablere første og endelige versjoner av beste praksis for behandling og kontroll av lakse- og skottelus, samt bidra i de årlige oppdateringene av beste praksis
Forankring hos – og dialog med – relevante næringsaktører og formidling av
beste praksis svært viktig for prosjektet. Det er satt opp egne
arbeidspakker for dialog med næringsaktører for å avdekke
erfaringsbasert kunnskap (AP2) og formidling av beste praksis slik at den
når ut og bli tatt i bruk på den enkelte lokalitet, i områder og over flere
sykluser (AP4).
Den primære målgruppen for prosjektkunnskapen er næringsaktører som produserer laksefisk i Norge, i tillegg til leverandører, forvaltning og myndigheter, samt kunnskaps- og forskningsmiljøer. Prosjektet vil formidle resultater gjennom nyhetsartikler i bransjemedier (3–4 stk.), nyhetsbrev/bloggartikler på prosjektpartnernes nettsider, populærvitenskapelig artikkel, forskningsartikkel (review), oppdatert PreventLice App, og foredrag på ulike næringskonferanser (blant annet planlegges det å bruke Lusekonferansen aktivt).
Det vil opprettes en egen interaktiv nettside for prosjektet som det skal lenkes til fra FHF sin prosjektside. Denne prosjektsiden vil være en av leveransene fra AP4. Kunnskapen forventes også å være av interesse for andre lakseproduserende land, og formidling utenfor Norge kan være aktuelt. Videre kan ny kunnskap være interessant for nasjonale medier som Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten. Havforskningsinstituttet er rådgivende institutt for Mattilsynet, og prosjektresultatene vil bli presentert for Mattilsynet via de jevnlige møtene som inngår i denne rådgivingen.
Den primære målgruppen for prosjektkunnskapen er næringsaktører som produserer laksefisk i Norge, i tillegg til leverandører, forvaltning og myndigheter, samt kunnskaps- og forskningsmiljøer. Prosjektet vil formidle resultater gjennom nyhetsartikler i bransjemedier (3–4 stk.), nyhetsbrev/bloggartikler på prosjektpartnernes nettsider, populærvitenskapelig artikkel, forskningsartikkel (review), oppdatert PreventLice App, og foredrag på ulike næringskonferanser (blant annet planlegges det å bruke Lusekonferansen aktivt).
Det vil opprettes en egen interaktiv nettside for prosjektet som det skal lenkes til fra FHF sin prosjektside. Denne prosjektsiden vil være en av leveransene fra AP4. Kunnskapen forventes også å være av interesse for andre lakseproduserende land, og formidling utenfor Norge kan være aktuelt. Videre kan ny kunnskap være interessant for nasjonale medier som Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten. Havforskningsinstituttet er rådgivende institutt for Mattilsynet, og prosjektresultatene vil bli presentert for Mattilsynet via de jevnlige møtene som inngår i denne rådgivingen.