Prosjektnummer
901856
Resirkulerbar kartongemballasje til frossen sjømat og konvensjonelle produkter (Refiba)
I 2022 eksporterte Norge ca. 820.000 tonn fryste produkter (torskefisk, pelagisk og reker) og ca. 120.000 tonn klippfisk og saltfisk. Denne sjømaten må beskyttes for å ivareta kvalitet og holdbarhet. Frossen sjømat og konvensjonelle produkter pakkes ofte i trefiberbasert emballasje (esker/kasser) som rommer mellom 5 til 40 kilo sjømat. Dette medfører betydelige mengder emballasje-materiale som blir sendt ut av landet. I tillegg kommer esker som brukes i Norge.
På grunn av kort levetid beslaglegger emballasje betydelige mengder materiale og belaster avfalls- og resirkuleringssystemene i mottakslandene. Spesielt EU har pekt på emballasje som et viktig innsatsområde mot et lav-karbon samfunn, men likevel øker forbruket av emballasje i EU. Derfor utvikler EU en ny, strengere forordning som også vil gjelde i Norge. I dag resirkuleres, eller material-gjenvinnes, 71,4 % av papir, papp og kartong i Europa. I forslaget til ny forordning er målet at 85 % av papir, papp og kartong i Europa skal materialgjenvinnes innen 2030. Det vil si at etter bruk, innsamling, sortering og rengjøring kan 85 % faktisk prosesseres til f.eks. ny emballasje.
På grunn av kort levetid beslaglegger emballasje betydelige mengder materiale og belaster avfalls- og resirkuleringssystemene i mottakslandene. Spesielt EU har pekt på emballasje som et viktig innsatsområde mot et lav-karbon samfunn, men likevel øker forbruket av emballasje i EU. Derfor utvikler EU en ny, strengere forordning som også vil gjelde i Norge. I dag resirkuleres, eller material-gjenvinnes, 71,4 % av papir, papp og kartong i Europa. I forslaget til ny forordning er målet at 85 % av papir, papp og kartong i Europa skal materialgjenvinnes innen 2030. Det vil si at etter bruk, innsamling, sortering og rengjøring kan 85 % faktisk prosesseres til f.eks. ny emballasje.
Massivpapp, bølgepapp og kartong er veldig gode emballasjematerialer. Men for at materialene skal tåle fukt og fett har de belegg på innsiden, og noen ganger også på utsiden, gjerne i plastmaterialet polyetylen (PE). Dette gir en matvaregodkjent overflate. Hvis ikke sjømaten er beskyttet på annen måte (f.eks. med en innerpose) er dette belegget viktig for sjømatens kvalitet og holdbarhet. Belegget er også viktig for å forhindre at fukt/fettopptak reduserer emballasjens stivhet og styrke. Klippfisk, og spesielt saltfisk, har høy fuktighet sammenlignet med fryste produkter.
Emballasje av rent trefiber-materiale er velegnet for materialgjenvinning og det er mange mottaksstasjoner i Norge. Det er imidlertid få bedrifter som kan gjenvinne fiberemballasje med PE-belegg (prosjektpartner Fiskeby er en av disse). For å øke materialgjenvinningen er plast-(PE)-belegget en begrensende faktor. Prosjektet skal bidra til å oppnå høyere grad av resirkulering i praksis, og generelt utvikle konkurransedyktige, bærekraftige emballasjer for næringen. Man skal blant annet vurdere ulike typer barriere og tykkelse på barriere-belegg, og teste nye kommersielle kartongemballasjer som har en viss fuktbestandighet.
Emballasje av rent trefiber-materiale er velegnet for materialgjenvinning og det er mange mottaksstasjoner i Norge. Det er imidlertid få bedrifter som kan gjenvinne fiberemballasje med PE-belegg (prosjektpartner Fiskeby er en av disse). For å øke materialgjenvinningen er plast-(PE)-belegget en begrensende faktor. Prosjektet skal bidra til å oppnå høyere grad av resirkulering i praksis, og generelt utvikle konkurransedyktige, bærekraftige emballasjer for næringen. Man skal blant annet vurdere ulike typer barriere og tykkelse på barriere-belegg, og teste nye kommersielle kartongemballasjer som har en viss fuktbestandighet.
Hovedmål
Å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk som kan resirkuleres, samt opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje har.
Delmål
1. Å dokumentere dagens bruk av kartongesker.
2. Å kartlegge om resirkulering fungerer i praksis når det gjelder dagens emballasje.
3. Å beregne klimapåvirkning av dagens emballasje opp mot andre materialløsninger med tilsvarende egenskaper.
4. Å utvikle eller videreutvikle og teste konkurransedyktige alternativer til eksisterende emballasje.
5. Å dokumentere fiskekvalitet og holdbarhet for nye emballasjeløsninger.
Å utvikle emballasje med konkurransedyktige materialer for frossen sjømat og klippfisk/saltfisk som kan resirkuleres, samt opprettholde de samme egenskapene som eksisterende emballasje har.
Delmål
1. Å dokumentere dagens bruk av kartongesker.
2. Å kartlegge om resirkulering fungerer i praksis når det gjelder dagens emballasje.
3. Å beregne klimapåvirkning av dagens emballasje opp mot andre materialløsninger med tilsvarende egenskaper.
4. Å utvikle eller videreutvikle og teste konkurransedyktige alternativer til eksisterende emballasje.
5. Å dokumentere fiskekvalitet og holdbarhet for nye emballasjeløsninger.
Prosjektet har som mål å sikre næringen tilgang til miljøvennlige og kostnadseffektiv fiberemballasje for frossen sjømat og konvensjonelle produkter. Emballasjeløsninger som tilfredsstiller skjerpede krav til emballasje innen EU – anses som License to operate i dette markedet. I tillegg vil prosjektet bidra med sakkunnskap
om hvordan sjømatbedrifter kan gjøre strategiske valg innenfor emballasje.
Løsningene som utvikles i prosjektet forventes å ha et verdiskapingspotensial for sjømat- og emballasjebedriftene for eksisterende kunder og for å etablere nye kunder.
Prosjektet vil involvere studenter og dermed spre kunnskap og bevissthet rundt en viktig eksportnæring i Norge, og bidra til å utdanne kandidater som har innsikt i sjømatnæringens behov.
Løsningene som utvikles i prosjektet forventes å ha et verdiskapingspotensial for sjømat- og emballasjebedriftene for eksisterende kunder og for å etablere nye kunder.
Prosjektet vil involvere studenter og dermed spre kunnskap og bevissthet rundt en viktig eksportnæring i Norge, og bidra til å utdanne kandidater som har innsikt i sjømatnæringens behov.
Prosjektgjennomføringen er satt opp med følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Dagens emballasje, bruk og resirkulering
Ansvarlig: Woodworks! Cluster
Dagens bruk av emballasje skal dokumenteres og kategoriseres i relevante deler av sjømat-industrien, både i fartøyleddet og på land.
Metode: Eksisterende statistikk. Informasjonsinnhenting hos sjømatindustri, emballasjeleverandører og avfallsaktører.
Det skal sammenfattes kunnskap, og vurdere konkurransedyktighet og næringsnytte av ulike materialer og emballasjeløsninger som er utviklet.
Metode: Ekspertvurderinger av industrirepresentanter og forskere. Tverrfaglige arbeidsmøter. Strategier fra sirkulære forretningsmodeller.
Leveranse: Retningslinjer for å vurdere kartongemballasje for fryst og konvensjonell sektor.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres som tverrfaglig samarbeid mellom forsknings- og industripartnere: Det er fire SINTEF-institutter: Manufacturing, Ålesund, Ocean og Industri, samt Woodworks! Cluster, Universitet i Dresden og NTNU Institutt for design samt følgende industripartnere fra hele verdikjeden:
Sjømat: Brødrene Sperre, Cold Water Prawns, Olav E Fiskerstrand og H.P. Holmeset
Emballasje: Molzau, VPK Packaging og BEWI
Gjenvinning: Bingsa Gjenvinning og Fiskeby
AP1: Dagens emballasje, bruk og resirkulering
Ansvarlig: Woodworks! Cluster
Dagens bruk av emballasje skal dokumenteres og kategoriseres i relevante deler av sjømat-industrien, både i fartøyleddet og på land.
Metode: Eksisterende statistikk. Informasjonsinnhenting hos sjømatindustri, emballasjeleverandører og avfallsaktører.
Leveranse: “As is”-analyse av emballasje for fyste og konvensjonelle sjømatprodukter.
AP2: Resirkulerbar kartongemballasje og barrierematerialer
Ansvarlig: SINTEF Industri
Det skal testes og vurderes emballasjematerialer som er konkurransedyktige for fryst og konvensjonell sjømat på kort og lenger sikt, og bidra til utvikling og testing av emballasje-prototyper, i tett samarbeid med industripartnere i utvalgte case.
Metode: Standardiserte metoder for papir/kartong-foredling og testing. Utvikling av testmaterialer og design av prototyper.
Leveranser: Oppsummerende notat. Faktaark om fibermaterialer og industriell anvendbarhet. Prototyper av emballasjematerialer og -løsninger.
AP3: Sjømatkvalitet og holdbarhet
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Det skal vurderes hva som er nødvendig emballasje for å ivareta sjømaten og avklare om nye barrierematerialer, tynnere barriere eller nye emballasjeløsninger ivaretar krav til kvalitet og holdbarhet.
Metode: Lagringstester for å dokumentere kvalitet og holdbarhet, og vurdering av emballasje (for eksempel etter lagring) står sentralt i denne arbeidspakken.
Leveranse: Oppsummerende notat, samt korte filmsnutter fra lab som presenteres i relevante fora og sosiale medier.
AP4: Klimapåvirkning i et verdikjedeperspektiv
Ansvarlig: SINTEF Manufacturing
Det skal beregnes klimapåvirkningen av dagens kartongemballasje opp mot alternative løsninger fra et verdikjedeperspektiv.
Metode: Analysen gjennomføres ved bruk av livsløpsanalyse (LCA-programvaren Simapro).
Leveranse: Presentasjon på arbeidsmøter og midtveisseminar, samt oppsummerende notat.
AP5: Vurdere konkurransedyktighet og næringsnytte
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
AP2: Resirkulerbar kartongemballasje og barrierematerialer
Ansvarlig: SINTEF Industri
Det skal testes og vurderes emballasjematerialer som er konkurransedyktige for fryst og konvensjonell sjømat på kort og lenger sikt, og bidra til utvikling og testing av emballasje-prototyper, i tett samarbeid med industripartnere i utvalgte case.
Metode: Standardiserte metoder for papir/kartong-foredling og testing. Utvikling av testmaterialer og design av prototyper.
Leveranser: Oppsummerende notat. Faktaark om fibermaterialer og industriell anvendbarhet. Prototyper av emballasjematerialer og -løsninger.
AP3: Sjømatkvalitet og holdbarhet
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Det skal vurderes hva som er nødvendig emballasje for å ivareta sjømaten og avklare om nye barrierematerialer, tynnere barriere eller nye emballasjeløsninger ivaretar krav til kvalitet og holdbarhet.
Metode: Lagringstester for å dokumentere kvalitet og holdbarhet, og vurdering av emballasje (for eksempel etter lagring) står sentralt i denne arbeidspakken.
Leveranse: Oppsummerende notat, samt korte filmsnutter fra lab som presenteres i relevante fora og sosiale medier.
AP4: Klimapåvirkning i et verdikjedeperspektiv
Ansvarlig: SINTEF Manufacturing
Det skal beregnes klimapåvirkningen av dagens kartongemballasje opp mot alternative løsninger fra et verdikjedeperspektiv.
Metode: Analysen gjennomføres ved bruk av livsløpsanalyse (LCA-programvaren Simapro).
Leveranse: Presentasjon på arbeidsmøter og midtveisseminar, samt oppsummerende notat.
AP5: Vurdere konkurransedyktighet og næringsnytte
Ansvarlig: SINTEF Ålesund
Det skal sammenfattes kunnskap, og vurdere konkurransedyktighet og næringsnytte av ulike materialer og emballasjeløsninger som er utviklet.
Metode: Ekspertvurderinger av industrirepresentanter og forskere. Tverrfaglige arbeidsmøter. Strategier fra sirkulære forretningsmodeller.
Leveranse: Retningslinjer for å vurdere kartongemballasje for fryst og konvensjonell sektor.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres som tverrfaglig samarbeid mellom forsknings- og industripartnere: Det er fire SINTEF-institutter: Manufacturing, Ålesund, Ocean og Industri, samt Woodworks! Cluster, Universitet i Dresden og NTNU Institutt for design samt følgende industripartnere fra hele verdikjeden:
Sjømat: Brødrene Sperre, Cold Water Prawns, Olav E Fiskerstrand og H.P. Holmeset
Emballasje: Molzau, VPK Packaging og BEWI
Gjenvinning: Bingsa Gjenvinning og Fiskeby
Høst 2023 vil prosjektgruppen gjennomføre en co-design-workshop med sjømatbedrifter i og utenfor prosjektet; for å avdekke dagens bruk av emballasje, behov og krav til emballasje, og avdekke relevante kommunikasjonskanaler for denne bransjen. Tilsvarende, midtveis i prosjektet ønsker man å organisere “Verdenskafé” med 1:1 dialog mellom forskere og industrirepresentanter for å tilbakemeldinger på resultater og videreutvikle løsninger. Gjennom prosjektet vil en ta korte filmer av
besøk hos industripartnere og av laboratorieforsøk som kan brukes i presentasjoner, og
legges ut på relevante nettsider og sosiale media. Ellers vil resultater
formidles i populærvitenskapelige konferanser, artikkel og som Faktaark som kan
lastes ned på prosjektets nettside.