Prosjektnummer
901833
Økt kunnskap om klima-, natur- og miljøpåvirkninger fra ulike produksjonsformer for laks (PåLaks)
Påvirkning på klima, miljø og natur ved ulike produksjonsformer i lakseoppdrett er undersøkt og kartlagt
• En dobling av lakseproduksjonen og overgang til nye produksjonsformer er mulig uten at det medfører økt klimafotavtrykk fra produksjonsfasen, dersom det også gjennomføres optimistiske tiltak for å ta i bruk lavutslipps-energibærere og resirkulert materiale. Mengden energiforbruk og typen energibærer er de viktigste driverne for klimafotavtrykket for laks når fôret er utelatt.
• En økning i produksjonen vil medføre positive ringvirkninger for samfunnet, med økt verdiskaping og sysselsetting og de største endringene vil skje i andre næringer.
• Overgang til nye produksjonsformer vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt.
• En økning i produksjonen vil medføre positive ringvirkninger for samfunnet, med økt verdiskaping og sysselsetting og de største endringene vil skje i andre næringer.
• Overgang til nye produksjonsformer vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedformålet med prosjektet har vært å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer for lakseoppdrett og gi en vurdering på sosial og økonomisk bærekraft.
Tre ulike scenariene presenteres og sammenlignes med dagens produksjon, representert som et referanse-scenario. Følgende scenarier presenteres:
Scenario 1: Ambisjon om økt bærekraft med påfølgende nedgang i produksjonsvolum.
Scenario 2: Ambisjon om stabilisering av produksjonen, og mer bærekraftig utnyttelse av dagens kapasitet
Scenario 3: Ambisjon om økt bærekraftig produksjon gjennom verdensledende teknologi. Bærekraftsvurderingen av hvert scenario ble gjennomført ved å analysere en rekke indikatorer for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
Hovedfunn
Det er mulig å doble produksjon av laks uten økt klimafotavtrykk fra selve produksjonen med en overgang fra tradisjonelt oppdrett til en miks av nedsenkbar, offshore/eksponert og lukket og semilukket teknologi, dersom det også gjennomføres tiltak som alternative energibærere for fartøy, kun norsk elektrisitetsmiks uten import, og 100 % bruk av resirkulert stål i havbrukskonstruksjonene.
Implementering av tiltakene alternative energibærere for fartøy, bruk av kun norsk elektrisitetsmiks uten import fra andre land, og 100 % bruk av resirkulert stål, kan gi en reduksjon på mellom 55 % til 62 % av klimafotavtrykket avhengig av scenario, sammenlignet med klimafotavtrykket uten disse tiltakene.
I alle scenariene, også referanse-scenariet, gir forbrenning av diesel i fartøy og på lokaliteter det største utslaget i det totale klimafotavtrykket. Energiforbruk og type energibærere er viktigst for den totale klimaeffekten av produksjonsformene, mens oppsamlingsgraden av slam, samt bruk av kjemikalier til f.eks. antibegroingsmidler er viktig for å avgjøre den lokale miljøpåvirkningen fra produksjonsformene.
Overgang til nye produksjonsformer i framtiden vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt i forhold til dagens produksjon.
Den økonomiske analysen viser at økt produksjon av laks i Scenario 3 – Økning gir en dobling av verdiskaping og sysselsetning sammenlignet med referanse-scenario og vil øke investeringsbehov med over 600 milliarder kroner. Samme scenario viser også over en dobling av klimafotavtrykket uten tiltak.
Ringvirkningsanalysen viser også at en dobling i produksjon av laks gir en økning av ca. 12 % antall ansatte i akvakultursektoren, 8 % i bearbeiding av sjømat og 17 % i tjenestenæringen i sammenligning med dagens sysselsetting i disse sektorene.
Næringens regulatoriske rammebetingelser og forventninger fra samfunnet vil kunne påvirke næringens utviklingsløp og hvordan fremtidig produksjon og bruk av produksjonsteknologier bidrar til sosial og økonomisk bærekraft. Riktig utformede rammebetingelser er en essensiell brikke for å realisere investeringer i alternative produksjonsformer som i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Siden det er selskapene som tar investeringsbeslutningene handler dette om summen og sammensetningene av reguleringer, skatter, insentivordninger, krav fra kunder og tilbydere av kapital (banker, investorer o.l.) som møter bedriftene. Myndighetene har en rolle ved å utarbeide rammevilkår som er samfunnsøkonomiske effektive ved at de sikrer at miljøpåvirkningene og fiskevelferd er innenfor akseptable nivåer for samfunnet, samtidig som at havbruksselskapene selv får velge teknologier og driftsstrategier som gir høyest bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Det er lagt til grunn i alle scenariene at det er positiv aksept rundt norsk lakseoppdrett, og at industrien har lykkes med forbedret fiskevelferd, bedre biosikkerhet, mindre lus og lavere dødelighet. Dette skjer ved redusert produksjonsvolum i Scenario 1 – Nedgang, samt overgang til nye produksjonsformer på risikoområder. I Scenario 2 – Stabilisering er halvparten av produksjonsvolumet produsert i nye produksjonsformer som har løst utfordringene, og i Scenario 3 – Økning har produksjonsvekst vært mulig med vellykket teknologi og stor overgang til nye produksjonsformer.
De ulike produksjonsformene kan ha både positive og negative påvirkninger på sosial bærekraft og næringens samfunnsaksept. Blant annet kan landbasert oppdrett sikre lavere miljøpåvirkning på villaks, men samtidig ha et større miljø/klimafotavtrykk og kreve andre naturinngrep, som økt behov for areal på land, enn lukkede anlegg i sjø.
Siden hovedformålet har vært undersøke hvilke påvirkninger nye produksjonsformer har på miljø, samfunn og økonomi, har andre deler av verdikjeden som ikke er knyttet til produksjonsform, som fôrproduksjon og distribusjon og laks, ikke vært inkludert i prosjektets omfang til tross for at dette har stor innvirkning på den totale bærekraften av norsk lakseindustri.
Hovedformålet med prosjektet har vært å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer for lakseoppdrett og gi en vurdering på sosial og økonomisk bærekraft.
Tre ulike scenariene presenteres og sammenlignes med dagens produksjon, representert som et referanse-scenario. Følgende scenarier presenteres:
Scenario 1: Ambisjon om økt bærekraft med påfølgende nedgang i produksjonsvolum.
Scenario 2: Ambisjon om stabilisering av produksjonen, og mer bærekraftig utnyttelse av dagens kapasitet
Scenario 3: Ambisjon om økt bærekraftig produksjon gjennom verdensledende teknologi. Bærekraftsvurderingen av hvert scenario ble gjennomført ved å analysere en rekke indikatorer for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
Hovedfunn
Det er mulig å doble produksjon av laks uten økt klimafotavtrykk fra selve produksjonen med en overgang fra tradisjonelt oppdrett til en miks av nedsenkbar, offshore/eksponert og lukket og semilukket teknologi, dersom det også gjennomføres tiltak som alternative energibærere for fartøy, kun norsk elektrisitetsmiks uten import, og 100 % bruk av resirkulert stål i havbrukskonstruksjonene.
Implementering av tiltakene alternative energibærere for fartøy, bruk av kun norsk elektrisitetsmiks uten import fra andre land, og 100 % bruk av resirkulert stål, kan gi en reduksjon på mellom 55 % til 62 % av klimafotavtrykket avhengig av scenario, sammenlignet med klimafotavtrykket uten disse tiltakene.
I alle scenariene, også referanse-scenariet, gir forbrenning av diesel i fartøy og på lokaliteter det største utslaget i det totale klimafotavtrykket. Energiforbruk og type energibærere er viktigst for den totale klimaeffekten av produksjonsformene, mens oppsamlingsgraden av slam, samt bruk av kjemikalier til f.eks. antibegroingsmidler er viktig for å avgjøre den lokale miljøpåvirkningen fra produksjonsformene.
Overgang til nye produksjonsformer i framtiden vil øke trykket på natur og miljø ved bl.a. større behov for areal og energi selv om produksjonsvolum reduseres eller holdes stabilt i forhold til dagens produksjon.
Den økonomiske analysen viser at økt produksjon av laks i Scenario 3 – Økning gir en dobling av verdiskaping og sysselsetning sammenlignet med referanse-scenario og vil øke investeringsbehov med over 600 milliarder kroner. Samme scenario viser også over en dobling av klimafotavtrykket uten tiltak.
Ringvirkningsanalysen viser også at en dobling i produksjon av laks gir en økning av ca. 12 % antall ansatte i akvakultursektoren, 8 % i bearbeiding av sjømat og 17 % i tjenestenæringen i sammenligning med dagens sysselsetting i disse sektorene.
Næringens regulatoriske rammebetingelser og forventninger fra samfunnet vil kunne påvirke næringens utviklingsløp og hvordan fremtidig produksjon og bruk av produksjonsteknologier bidrar til sosial og økonomisk bærekraft. Riktig utformede rammebetingelser er en essensiell brikke for å realisere investeringer i alternative produksjonsformer som i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Siden det er selskapene som tar investeringsbeslutningene handler dette om summen og sammensetningene av reguleringer, skatter, insentivordninger, krav fra kunder og tilbydere av kapital (banker, investorer o.l.) som møter bedriftene. Myndighetene har en rolle ved å utarbeide rammevilkår som er samfunnsøkonomiske effektive ved at de sikrer at miljøpåvirkningene og fiskevelferd er innenfor akseptable nivåer for samfunnet, samtidig som at havbruksselskapene selv får velge teknologier og driftsstrategier som gir høyest bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Det er lagt til grunn i alle scenariene at det er positiv aksept rundt norsk lakseoppdrett, og at industrien har lykkes med forbedret fiskevelferd, bedre biosikkerhet, mindre lus og lavere dødelighet. Dette skjer ved redusert produksjonsvolum i Scenario 1 – Nedgang, samt overgang til nye produksjonsformer på risikoområder. I Scenario 2 – Stabilisering er halvparten av produksjonsvolumet produsert i nye produksjonsformer som har løst utfordringene, og i Scenario 3 – Økning har produksjonsvekst vært mulig med vellykket teknologi og stor overgang til nye produksjonsformer.
De ulike produksjonsformene kan ha både positive og negative påvirkninger på sosial bærekraft og næringens samfunnsaksept. Blant annet kan landbasert oppdrett sikre lavere miljøpåvirkning på villaks, men samtidig ha et større miljø/klimafotavtrykk og kreve andre naturinngrep, som økt behov for areal på land, enn lukkede anlegg i sjø.
Siden hovedformålet har vært undersøke hvilke påvirkninger nye produksjonsformer har på miljø, samfunn og økonomi, har andre deler av verdikjeden som ikke er knyttet til produksjonsform, som fôrproduksjon og distribusjon og laks, ikke vært inkludert i prosjektets omfang til tross for at dette har stor innvirkning på den totale bærekraften av norsk lakseindustri.
Prosjektet har gjennomført en god analyse og dokumentert påvirkningene på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft. Slik dokumentasjon kan brukes av næringen og forvaltningen når det gjøres vurderingen omkring de ulike produksjonsformenes påvirkning.
-
Notat: Regulering og utvikling av fremtidens havbruksproduksjon – Scenarier for 2050
NTNU Samfunnsforskning AS. ISBN -978-82-7570-753-4. 22. mars 2024. Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning AS), Tonje Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning AS), Bård Misund (NORCE), Ellie Johansen (BDO), Andrea Viken Strand (SINTEF Ocean), Shraddha Mehta (SINTEF Ocean), Kristian Henriksen (BDO), and Ragnar Tveterås (NORCE).
-
Nyhet: Vil finne den mest bærekraftige produksjonsmetoden for laks
Kyst.no av Redaksjonen. 31. mars 2023.
-
Presentation: Indicators for Sustainable Production Methods in Atlantic Salmon Farming
SINTEF Ocean. Presentation at the Aquaculture Europe conference, Vienna, September 2023. By Hans Tobias Slette.
-
Rapport: Oversikt over påvirkningsfaktorer for produksjonsformers bærekraft – For vurdering av påvirkning på klima, natur og miljø, samt sosial og økonomisk bærekraft
SINTEF Ocean. Rapport nr. 2023:01035. 29. september 2023. Av Hans Tobias Slette, Marit Schei Olsen, Bård Misund, Ragnar Tveterås, Andrea Viken Strand, Vibeke Emilsen Wetterwald, Andreas Misund, Tonje Osmundsen og Ellie Johansen.
-
Rapport: Påvirkning på klima, miljø og natur fra forskjellige produksjonsformer for laks
SINTEF Ocean AS. Rapport nr. 2024:00372. ISBN 978-82-14-07197-9. 3. april 2024. By Andrea Viken Strand, Cristina-Maria Iordan og Shraddha Mehta.
-
Report: Environmental impacts of emerging salmon aquaculture technologies
SINTEF Ocean AS. Report no. 2024:00153. ISBN 978-82-14-07234-1. 26. February 2024. By Cristina-Maria Iordan, Andrea Viken Strand, and. Shraddha Mehta.
-
Sluttrapport: Overordnet vurdering av bærekraft av produksjon av laks i 2050
SINTEF Ocean. 15. september 2024. Av Andrea Viken Strand (SINTEF Ocean), Shraddha Mehta (SINTEF Ocean), Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning), Bård Misund (NORCE), Elisabeth Maria Fugger (SINTEF Ocean), Tonje Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning), Ragnar Tveterås (NORCE), Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean), Ellie Johansen (BDO) og Cristina Maria Iordan (SINTEF Ocean).
Havbruksnæringen er svært viktig, både som eksportnæring
gjennom bidrag til økt matproduksjon og verdiskaping, og som en
sentral aktør i mange kystsamfunn. Dagens lakseproduksjon foregår
i hovedsak med bruk av åpne merder i kystnære områder, men
miljøutfordringer (særlig knyttet til lus og rømming) har ført til
begrensninger i produksjonsvekst og endringer i hvordan næringen reguleres.
For å stimulere til miljømessig bærekraftig vekst har myndighetene blant annet initiert tillatelsesordninger for å utvikle nye teknologiske løsninger (Osmundsen et al., 2022). Gjennom utviklingstillatelsene har det blitt utviklet og igangsatt uttesting av en rekke nye teknologier, som har bidratt til en større diversitet i næringens produksjonsformer (Moe Føre et al., 2022). Det er også igangsatt prosesser med mulige nye tillatelser, der man ser at det stilles større krav til teknologi- og arealbruk for å løse viktige miljøutfordringer. Dette peker på at krav til teknologi og kunnskap om dens effektmål kan bli svært viktig i fremtidige tillatelsesordninger og i regulering av næringens produksjonsvekst. Imidlertid er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til effekten av nye teknologier på klima, miljø og natur, og på sosial og økonomisk bærekraft.
Flere av teknologiene er i uttestingsfasen, og det er behov for mer kunnskap om de ulike produksjonsformene og hvordan de bidrar til næringens samlede påvirkning, samt deres behov knyttet til areal, infrastruktur, verdikjede og logistikk. Politiske prioriteringer og reguleringstiltak er viktige virkemidler for å oppnå overordnede mål om bærekraft, og utformingen av krav og insentiver til næringens produksjon vil være sentral for den videre utviklingen og reguleringen av produksjonsformer.
Fra nasjonalt og globalt nivå har det over lengre tid vært ønske om vekst i produksjonen av mat fra havet, samtidig som dette må ivareta hensynet til natur og miljø. For å realisere en slik miljømessig bærekraftig vekst, er det derfor viktig å utrede den totale påvirkningen fra dagens og fremtidige produksjonsformer på miljø, klima og natur. I tillegg må man vurdere effekter på sosial og økonomisk bærekraft, og mulige avveininger mellom disse. Produksjonsformer som reduserer påvirkningen på miljøet kan også føre til endringer i virkninger på sosiale og økonomiske forhold, i både positiv og negativ retning. Dette påvirkes av flere eksterne faktorer, blant annet myndighetsreguleringen.
Undersøkelser og vurderinger knyttet til produksjonsformene og de tre bærekraftdimensjonene vil derfor være et viktig bidrag til økt kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag. Variasjonen av ulike konsepter blant de nye produksjonsformene gjør det utfordrende å gi en objektiv vurdering av hvilke produksjonsformer som er mest bærekraftig når alle tre bærekraftsdimensjonene skal hensyntas.
Produksjonsformene vil ha ulik grad av påvirkning på klima, miljø og natur, eksempelvis knyttet til energibruk, direkte utslipp (fôrrester, fekalier, legemidler osv.), rømming, lus, sykdomsspredning, dyrevelferd og arealbruk. Miljøavtrykket vil også påvirkes av ulike infrastruktur- og verdikjedebehov. De ulike produksjonsformene vil også ha betydning for vurderinger av økonomisk og sosial bærekraft, altså hvordan næringens produksjon og tilstedeværelse påvirker samfunnet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vurderingene vil avhenge av hvordan de ulike bærekraftsdimensjonene operasjonaliseres og avveies mot hverandre. Eksempelvis kan faktorer knyttet til ringvirkninger, verdiskaping, velferd og helse, og fordeling av gevinster mellom lokalt og nasjonalt nivå være relevante vurderingen av påvirkningen fra de ulike produksjonsformene og variasjonen mellom dem.
For å stimulere til miljømessig bærekraftig vekst har myndighetene blant annet initiert tillatelsesordninger for å utvikle nye teknologiske løsninger (Osmundsen et al., 2022). Gjennom utviklingstillatelsene har det blitt utviklet og igangsatt uttesting av en rekke nye teknologier, som har bidratt til en større diversitet i næringens produksjonsformer (Moe Føre et al., 2022). Det er også igangsatt prosesser med mulige nye tillatelser, der man ser at det stilles større krav til teknologi- og arealbruk for å løse viktige miljøutfordringer. Dette peker på at krav til teknologi og kunnskap om dens effektmål kan bli svært viktig i fremtidige tillatelsesordninger og i regulering av næringens produksjonsvekst. Imidlertid er det fortsatt mye usikkerhet knyttet til effekten av nye teknologier på klima, miljø og natur, og på sosial og økonomisk bærekraft.
Flere av teknologiene er i uttestingsfasen, og det er behov for mer kunnskap om de ulike produksjonsformene og hvordan de bidrar til næringens samlede påvirkning, samt deres behov knyttet til areal, infrastruktur, verdikjede og logistikk. Politiske prioriteringer og reguleringstiltak er viktige virkemidler for å oppnå overordnede mål om bærekraft, og utformingen av krav og insentiver til næringens produksjon vil være sentral for den videre utviklingen og reguleringen av produksjonsformer.
Fra nasjonalt og globalt nivå har det over lengre tid vært ønske om vekst i produksjonen av mat fra havet, samtidig som dette må ivareta hensynet til natur og miljø. For å realisere en slik miljømessig bærekraftig vekst, er det derfor viktig å utrede den totale påvirkningen fra dagens og fremtidige produksjonsformer på miljø, klima og natur. I tillegg må man vurdere effekter på sosial og økonomisk bærekraft, og mulige avveininger mellom disse. Produksjonsformer som reduserer påvirkningen på miljøet kan også føre til endringer i virkninger på sosiale og økonomiske forhold, i både positiv og negativ retning. Dette påvirkes av flere eksterne faktorer, blant annet myndighetsreguleringen.
Undersøkelser og vurderinger knyttet til produksjonsformene og de tre bærekraftdimensjonene vil derfor være et viktig bidrag til økt kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag. Variasjonen av ulike konsepter blant de nye produksjonsformene gjør det utfordrende å gi en objektiv vurdering av hvilke produksjonsformer som er mest bærekraftig når alle tre bærekraftsdimensjonene skal hensyntas.
Produksjonsformene vil ha ulik grad av påvirkning på klima, miljø og natur, eksempelvis knyttet til energibruk, direkte utslipp (fôrrester, fekalier, legemidler osv.), rømming, lus, sykdomsspredning, dyrevelferd og arealbruk. Miljøavtrykket vil også påvirkes av ulike infrastruktur- og verdikjedebehov. De ulike produksjonsformene vil også ha betydning for vurderinger av økonomisk og sosial bærekraft, altså hvordan næringens produksjon og tilstedeværelse påvirker samfunnet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vurderingene vil avhenge av hvordan de ulike bærekraftsdimensjonene operasjonaliseres og avveies mot hverandre. Eksempelvis kan faktorer knyttet til ringvirkninger, verdiskaping, velferd og helse, og fordeling av gevinster mellom lokalt og nasjonalt nivå være relevante vurderingen av påvirkningen fra de ulike produksjonsformene og variasjonen mellom dem.
Hovedmål
Å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft.
Delmål (med tilknytte arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge og definere relevante måleindikatorer for produksjon av laksefisk i ulike produksjonsformer for vurdering av bærekraft innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, med hovedvekt på klima og miljø (AP1).
2. Å kartlegge miljøavtrykket til nye produksjonsformer gjennom livssyklusanalyse (AP2).
3. Å definere fremtidsscenarioer frem mot 2050 for virkninger på klima, miljø og natur ved dagens og fremtidige produksjonsnivå og ved ulike produksjonsformer (AP3).
4. Å utarbeide en helhetlig og overordnet analyse av hvordan de ulike fremtidsscenariene vil prestere innen økonomiske og sosiale forhold for måling av bærekraftig utvikling (AP4).
Å undersøke påvirkningen på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett og gi klare vurderinger på sosial og økonomisk bærekraft.
Delmål (med tilknytte arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge og definere relevante måleindikatorer for produksjon av laksefisk i ulike produksjonsformer for vurdering av bærekraft innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, med hovedvekt på klima og miljø (AP1).
2. Å kartlegge miljøavtrykket til nye produksjonsformer gjennom livssyklusanalyse (AP2).
3. Å definere fremtidsscenarioer frem mot 2050 for virkninger på klima, miljø og natur ved dagens og fremtidige produksjonsnivå og ved ulike produksjonsformer (AP3).
4. Å utarbeide en helhetlig og overordnet analyse av hvordan de ulike fremtidsscenariene vil prestere innen økonomiske og sosiale forhold for måling av bærekraftig utvikling (AP4).
For å møte stadig økende krav og forventninger fra forbrukere og
myndigheter er det nødvendig med økt kunnskap om hvordan ulike
produksjonssystemer for oppdrett av laksefisk påvirker både lokalt
og globalt miljø, men også hvordan effekten og påvirkningen er på
de samfunnsmessige og økonomiske forholdene. Kunnskapen vil
være essensiell for at både næringslivsaktører og myndigheter i
framtiden skal kunne ta kvalifiserte valg om ulike
produksjonsformers påvirkning på bærekraft.
Prosjektet vil definere og kartlegge relevante måleindikatorer for
produksjon av laksefisk innen de tre bærekraftdimensjonene som vil
gi et felles utgangspunkt for fremtidige vurderinger og evalueringer
for å måle bærekraft. En helhetlig vurdering av bærekraft vil også gi
kunnskap til næringen som muliggjør bedre investeringsbeslutninger
i framtiden. Ved å utføre preliminære LCA-er på
produksjonsformnivå, vil prosjektet gi en mer presis innsikt i de ulike
systemenes påvirkning på flere områder enn kun klimagassutslipp,
for å unngå belastningsforflytting (“burden shifting”). Da eksisterende datagrunnlag er
begrenset på produksjonsformene som fortsatt er under utvikling,
vil kunnskap fra prosjektet gi indikasjon på hvilke ledd i verdikjeden
som har forbedringspotensial samt hvilke ledd som trenger bedre
data for fremtidige analyser.
De ulike produksjonsscenariene frem mot 2050 som skal utarbeides
i prosjektet, vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av
næringen i et tredimensjonalt bærekraftperspektiv. Dette vil være av
nytte for både oppdrettere, leverandører og myndigheter, både
nasjonalt og potensielt internasjonalt. Tett dialog med næringslivet vil sikre overføring av kunnskap fra prosjektet og øke den potensielle verdien av
næringsnytten.
Prosjektet tar for seg å sammenligne påvirkning på klima, natur og
miljø ved ulike produksjonsformer på laks. Det finnes stort utvalg av
ulike konsepter innen de forskjellige produksjonsformene og ingen
er ennå standardiserte. Prosjektgruppen vil derfor komme med gjennomsnittlige
påvirkninger per produksjonsform og ikke per konsept. Påvirkning på
klima og miljø vil dekkes bl.a. annet ved en livssyklusanalyse (LCA) av
de ulike anleggsteknologiene fra produksjon av anlegg til
avfallshåndtering eller resirkulering av anleggene. Det er flere
indikatorer som måler påvirkning på natur og miljø som ikke vil fanges
opp i en LCA, som rømming, lus, sykdomsspredning og fiskevelferd
osv. Disse vil prosjektet kartlegge i arbeidsmøter (workhops) og med intervjuer med
næringen.
Det vil utvikles ulike scenarier frem mot 2050 basert på mulig utvikling av næringens rammevilkår og sosio-økonomiske effekter. Utarbeidelsen av scenariene baseres på sentrale dimensjoner som peker i retning av ulike politiske beslutninger og fremtidige forvaltningsregelverk, gitt antagelser om variasjon i biologisk produksjon, produksjonsform og areal. Deretter vil man gi en helthetlig analyse av miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i scenariene, der en setter produksjonsformene i et større system.
Prosjektorganisering
Deltakerne i prosjektet er organisert som følger:
Det vil utvikles ulike scenarier frem mot 2050 basert på mulig utvikling av næringens rammevilkår og sosio-økonomiske effekter. Utarbeidelsen av scenariene baseres på sentrale dimensjoner som peker i retning av ulike politiske beslutninger og fremtidige forvaltningsregelverk, gitt antagelser om variasjon i biologisk produksjon, produksjonsform og areal. Deretter vil man gi en helthetlig analyse av miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft i scenariene, der en setter produksjonsformene i et større system.
Prosjektorganisering
Deltakerne i prosjektet er organisert som følger:
SINTEF Ocean: Leder prosjektet, og har ansvar for gjennomføring av
kartlegging av indikatorer på miljømessig, sosial og økonomisk
bærekraft, gjennomføring av LCA-analyse og helhetlige
bærekraftsanalyser i scenariene.
NTNU Samfunnsforskning: Leder arbeidet på utvikling av scenarier og bidrar i arbeidet med identifisering av sosio-økonomiske indikatorer.
NORCE: vil bidra i identifisering av sosio-økonomiske indikatorer,
scenarioutvikling og utføre en analyse av bedriftsøkonomisk og
samfunnsøkonomisk lønnsomhet i ulike scenarier.
BDO: Leder arbeidet på formidling og industrikoordinering og bidrar med kartlegging av indikatorers påvirkning på klima, miljø og natur, samt sosio-økonomiske indikatorer.
Prosjektet vil formidle informasjon og resultater fra arbeidet
gjennom webinarer, populærvitenskapelige publikasjoner, manus
til vitenskapelig publikasjon, og åpne rapporter på FHFs nettside. De forskjellige kommunikasjonsplattformene til SINTEF, NTNU Samfunnsforskning, BDO og NORCE, skal benyttes i formidlingsarbeidet, i tillegg er det avtalt kommunikasjon og formidling med NCE Aquatech Cluster og deres tilhørende “NODER” på Helgeland og Nord-Møre.
-
Sluttrapport: Overordnet vurdering av bærekraft av produksjon av laks i 2050
SINTEF Ocean. 15. september 2024. Av Andrea Viken Strand (SINTEF Ocean), Shraddha Mehta (SINTEF Ocean), Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning), Bård Misund (NORCE), Elisabeth Maria Fugger (SINTEF Ocean), Tonje Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning), Ragnar Tveterås (NORCE), Hans Tobias Slette (SINTEF Ocean), Ellie Johansen (BDO) og Cristina Maria Iordan (SINTEF Ocean).