Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 901827

Prosjektnummer

901827

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901827
Status: Avsluttet
Startdato: 15.12.2022
Sluttdato: 31.12.2024
Fagfelt: Villfisk; Industri, fersk/fryst torskefisk

Elektronisk journal- og rapporteringssystem for levendelagret torsk

• Tilbakemelding fra næringspartnere, myndigheter og forvaltning var essensiell for å lykkes.
• Systemet tilfredstiller krav om journalføring og rapportering.
• Systemet gjør produksjonsstyring til levendelagring av torsk enklere.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Gjennom kontinuerlig dialog med næringsaktører, og testing av systemet gjennom to sesonger har utvikler Capia laget et system som kan brukes til å møte myndighetenes krav om rapportering og journalføring av levendelagring av villfanget torsk. 

Prosjektets deltakere har gjennom hele prosjektperioden fått være med i utviklingen, slik at systemet i dag har et brukervennlig grensesnitt, og som ikke minst gjør hverdagen til næringsaktørene enklere i møte med rapporteringskravene fra myndighetene.

Også Fiskeridirektoratet, som fremsatte krav om et elektronisk journal- og rapporteringssystem, samt råfisklaget, har blitt konsultert underveis, slik at systemet skulle møte forventningene som ble fremsatt. Prosjektet har dermed ført til at alle prosjektets deltakere, på både myndighetsnivå og næringsaktørene, er fornøyd med resultatet og fremtidig nytteverdi fremstår som stor. Det er også potensial for å videreutvikle systemet til et fullverdig produksjonsstyringssystem innen torskeoppdrett.
​Det elektroniske journal- og rapporteringssystemet vurderes å ha høy næringsnytte ved at det både tilfredsstiller myndighetskrav og gjør produksjonsstyring av levendelagret torsk mer effektivt.  
Fangst, lagring og fôring av levende fanget fisk er en fremtidsrettet måte å skape større verdier av de marine ressursene. Det anslås at rundt 20 % av verdens akvakulturproduksjon kommer fra fisk og skalldyr som er levende fanget og holdt levende for å øke råstoffkvalitet og verdi (FAO, 2008).

Nærings- og fiskeridepartementet utviklet insentivordningen Levendebonus i 2008, og styrket den i 2013, for å motivere næringen til å satse på levendefangst. “Nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur” ble etablert i 2010 for å løfte frem forskningen på området. Insentivordningen har motivert næringen, FoU-miljøer og virkemiddelapparat til å etablere aktiv satsing, gode samarbeidsrelasjoner og dele kunnskap i hele verdikjeden. 

Den primære målsettingen var å flytte volum fra vinter til vår/sommer, og skape flere helårlige arbeidsplasser og sikre leveringsdyktighet i større deler av året til markedet, men en annen viktig dimensjon har kommet til: levendefanget fisk får en høy stabil kvalitet.

De siste 12–15 årene har bedriftene i hvitfisknæringen investert betydelig med egne ressurser i å utvikle levendefangst, både på sjø og land. Næringen organiserer det meste av sitt utviklingsarbeid gjennom Cod Cluster, en nasjonal hvitfiskklynge, og investerer i en rekke prosjekter som har fremskaffet ny kunnskap langs hele verdikjeden. Klyngen har 60 medlemmer ultimo 2022. 

Forskningsbasert kunnskap, og erfaringer fra brønnbåtnæringen, er brukt ved planlegging og bygging av nye fartøyer tilpasset fangst og føring av levende fisk. De fleste nybygg av større kystfartøy konstrueres for å kunne fangste og føre levende fisk. Også på mottakssiden er det investert betydelig for å innfri de strenge kravene som er stilt til slike anlegg. Nytt torskefôr er utviklet i samarbeid med Biomar. Metoder for bedre registrering og rapportering av omsatt volum er under utvikling i samarbeid med leverandørindustrien, og i samarbeid med FoU-miljøene arbeides det med markedsutvikling. 

Dette er en driftsmetode som kan gi høyere kvalitet på hvitfisken, som igjen vil gi økt pris og økt verdiskaping i Nord-Norge. Det har vært pekt på mulighetene som havet kan gi og ikke minst nødvendigheten og potensialet som ligger der for å øke verdiskapningen fra havnæringene (SINTEF 2012). 

Dessverre har vi sett de siste årene at det, i takt med at bonus har gått ned, så har også fangstet levende volum gått ned. Det samme har skjedd i satsingen innen utvikling. Det er flere årsaker, men hovedårsaken er at utviklingen ikke har kommet langt nok til at levendefisket kan gjennomføres lønnsomt uten bonusen. Med risikoen at bonusen faller helt bort før næringen er kommet opp i en god marsjfart, tør ikke flåten ta de investeringene som utviklingen krever. 

Dette er urovekkende fordi realisering av verdiskapingspotensialet krever innovasjon, produksjonsmetoder og ny teknologi. Myndighetene kommer også med ulike krav som næringen må møte. Et slikt krav er elektroniske journal- og rapporteringssystemer. Næringen har fram til nå fått dispensasjon fra å bruke det da slike systemer ikke finnes i dag. Derfor leveres journaler og rapporter i et regneark etter endt sesong. Denne formen for rapportering er meget tidskrevende for aktørene, og det er også krevende for myndighetene å hente ut informasjonen de trenger. Gjennomføring av dette prosjektet er viktig både for å imøtekomme myndighetenes krav, samt gjøre satsingen på levendelagring enklere.

Cod Cluster representerer flere bedrifter som alle står ovenfor samme problematikk rundt kravet om rapporteringssystem, og som alene ikke kan møte disse kravene som følge av høy pris på utvikling og etablering av slik programvare. I dette prosjektet tar man et steg videre, og lager et produksjonsstyringssystem for industrien som også innfrir kontrollmyndighetenes krav til rapportering. 
Hovedmål
Å utvikle et produksjonsstyringssystem (PSS) som kan brukes til journalføring og myndighetsrapportering av levendefanget fisk, fra leveranse i merd til fisken blir slaktet.

Delmål
• Å lage grunnlag for struktur og innhold gjennom møter og arbeidsmøter (workshops).
• Å sette opp databasestruktur for innsamlede data, og deretter utvikle og knytte det opp mot et dashbord som viser status og løsninger for anlegget.
• Å foreta pretesting, testing og feilretting av systemet.
• Å ferdigstillelse og implementere.
Den primære nyttverdien vil være at produksjonsstyringssystemet (PSS) vil forenkle registrering av mottak og håndtering av fisken, samt møte myndighetenes krav til et elektronisk journal- og rapporteringssystem. 

Når data fra PSS brukes aktivt til analyser av bedriftene, vil feil lettere oppdages og rettes. Bedriftene kan velge å bruke data til å dele erfaringer gjennom styringsnormering (benchmarking), slik oppdrettsnæringen har gjort i årtier. Deling av data baseres på frivillighet. Data vil også kunne brukes av analytikere/forskere til å vinne ny innsikt og kunnskap, bl.a. å dokumentere verdiskapingen og synliggjøre svakheter og styrker i ulike strategier. Sist, men ikke minst, vil et slik system være med på å underbygge troverdigheten til aktørene som driver med levendefangst og -lagring.

Det helt sentrale med levendefangst og -lagring, er at driftsformen jevner ut råstofftilførselen til industrien. Resultatet er en mer helårlig utnyttelse av investert kapital og sysselsetting av de ansatte, noe som vil styrke mulighetene for å rekruttere og holde trent og dyktige ansatte. Innføring av den elektroniske journalen vil videre få bort monotone arbeidsrutiner, effektiviserer arbeidsdagen og gjøre at en kan bruke mer av arbeidsdagen på mer interessante arbeidsoppgaver.

Dersom en lykkes i å utvikle god lønnsomhet i levendefangstnæringen, er det sannsynlig at det påvirke driftsmønsteret i flåten herunder mulighetene for (del)elektrifisering av flåten. 
I prosjektet skal produksjonsstyringssystemet (PSS) utvikles gjennom 5 faser/arbeidspakker:

Fase 1: Prosjektledelse og rapportering i prosjektet
Prosjektleder vil følge opp prosjektets arbeidspakker og være ansvarlig for at leveransene i arbeidspakkene møter satte krav og frister. Prosjektleder vil også stå for rapportering internt og eksternt, i henhold til kravene satt fra støtteordninger og virkemiddelapparat tilknyttet prosjektet. Prosjektledelsen foregår under hele prosjektperioden.

Fase 2: Oppstartsfase
Capia AS står ansvarlig for agenda og innhold til møter og arbeidsmøter (workshops). Etter møtene vil Capia strukturere informasjonen som kommer fram der. Næringsaktørene deltar på møter og kommer med innspill vedrørende næringens ønsker og behov til et slikt system. Egga Utvikling står for praktisk arrangering av møter, samt innkalling til disse. Myndigheter som Råfisklaget, Fiskeridirektoratet og mattilsynet vil også få invitasjon til deltakelse på slike møter og arbeidsmøter.

Denne fasen inneholder det arbeidet som blir lagt ned i starten av prosjektet. Dette innebærer innledende møter med alle aktører, arbeidsmøter og avklaringsmøter. På disse møtene skal prosjektpartnerne i samarbeid utarbeide struktur og grunnleggende innhold i systemet. En slik strukturering av informasjon vil fremheve næringens og myndighetenes behov og krav fra et slikt system, og vil gjøre det lettere å utvikle et system som både er funksjonelt og næringsnyttig.

Aktiviteter
• Arbeidsmøter og møter. Fysiske og digitale møter der innhold og systemstruktur vil være på agendaen.
• Strukturering av informasjon fra møtene. 

Fase 3: Databaser, design og oppbygging
Capia AS vil i samarbeid med næringsaktører og myndigheter sette opp databasestruktur for data som samles inn. Databasen skal bygges opp etter regnskapsprinsipper der alle handlinger også har en mothandling. Selve databasen vil være av samme type som benyttes innen logistikk. Det skal utarbeides en lang rekke spørringer som skal knytte dataene i databasen sammen med et dashbord. Deretter skal dashbordet utvikles, og prosjektpartnerne vil komme med innspill til Capia om hva dashbordet bør inneholde, samt hvordan det bør se ut. Dette dashbordet skal vise status for anlegget, ha løsninger for løpende innhenting (utsett, slakt etc.) og innlegging av data (fôring, dødfisk etc.), vise tidsseriedata for analyser og styringsmål (benchmark) og ha en løsning for rapportering til myndigheter. Dashbordet skal designes for å gi et enkelt og brukervennlig grensesnitt for brukerne.

I denne fasen skal også systemet pretestes før det sendes ut til medlemmene for testing. Basert på resultatene fra pretestingen skal systemet tilpasses og feilrettes.

Aktiviteter
• Databaser, datastruktur og parsere: Capia har ansvaret for denne utviklingsaktiviteten i dialog og diskusjon med myndigheter og næring.
• Design og oppbygging av dashbord: Capia har ansvaret for denne utviklingsaktiviteten, i dialog med myndigheter og næring.
• Pretesting og tilpassing: Capia pretester systemet før det sendes ut til næringsaktørene for testing under sesongen 2023. 

Fase 4: Testing og feilretting
Capia AS er ansvarlig for opplæring, hente inn tilbakemeldinger og rette, endre og tilpasse systemet basert på tilbakemeldinger og funn gjort i testperiodene. Næringsaktørene vil ha ansvar for å teste systemet, samt gi tilbakemeldinger på bruk, og eventuelle endringer og tilpasninger som må gjøres.

I denne fasen vil næringsaktørene tilknyttet prosjektet teste ut systemet i løpet av to sesonger, og næringsaktørene vil få opplæring før testingen begynner. Underveis i testperiodene vil de ha dialog med Capia, og Capia vil stå for oppfølgingen av resultater. Etter hver sesong vil aktørene evaluere systemet, og komme med endringsforslag. Capia vil rette og endre på det som er nødvendig for å få et fungerende system. Myndighetene tilknyttet prosjektet vil også bli involvert i tilbakemeldingsfasen, og deres erfaringer vil tas med i det videre arbeidet.

Aktiviteter
• opplæring i systemet
• test av system hos brukere, og løpende tilbakemelding
• tilbakemeldingsmøter
• retting, endring og tilpassing

Fase 5: ferdigstillelse
Capia har ansvaret for ferdigstillelse og produksjonssetting. Egga Utvikling har ansvaret for å introdusere PSS gjennom arbeidsmøter, nyhetsbrev og seminarer/webinarer. I denne fasen skal tilbakemeldingene fra næringsaktørene samt vurderingene fra Capia brukes til å ferdigstille systemet slik at det er klart til 2025-sesongen. I denne arbeidspakken vil også systemet bli formidlet til næringen, gjennom nyhetsbrev og seminarer/webinarer.

Aktiviteter
• klargjøring for ferdigstillelse
• produksjonssetting
• introduksjon til journalen gjennom seminarer/webinarer, nyhetsbrev og arbeidsmøter

Underveis i prosjektperioden vil prosjektgruppen i samarbeid med FHF, Fiskeridirektoratet og Råfisklaget, utarbeide en modell for drift og vedlikehold av systemet. I dag er man litt usikker på hvilken modell som er mest hensiktsmessig, men det foreligger flere forslag på bordet.
​Resultatet fra prosjektet legges frem i FHF-fora for hvitfisk, flåte og industri, og evt. andre relevante samlinger. Resultatene er også tenkt formidlet på nettstedet og nyhetsbrevet til Cod Cluster, samt i partnerskapsmøter i Cod Cluster. Det er også planlagt introduksjonsseminarer/webinarer om journalen. I tillegg vil resultatet formidles gjennom næringsrelevante medier.
keyboard_arrow_up