Prosjektnummer
901824
Spørreundersøkelse om rekruttering til fiskeflåten
Dokumentasjon av viktige faktorer for rekruttering til fiskeflåten
• Antallet unge fiskere under 30 år registrert i fiskermanntallet har økt fra 1673 i 2015 til 2147 i 2022.
• Antallet kvinner registrert på fiskermanntallets blad B har i samme periode økt fra 260 til 436.
• Antallet kvinner under 30 har har økt fra 62 i 2015 til 132 i 2022.
• Fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper.
• Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer.
• Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
• Antallet kvinner registrert på fiskermanntallets blad B har i samme periode økt fra 260 til 436.
• Antallet kvinner under 30 har har økt fra 62 i 2015 til 132 i 2022.
• Fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper.
• Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer.
• Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hvordan har de siste årenes endringer i flåtestruktur og teknologi påvirket rekruttering til fiskeflåten? Norges fiskerihøgskole (NFH) har i samarbeid med Ruralis og NTNU, gjennomført spørreundersøkelser om rekruttering til fiskeflåten i 2007 og 2015. I 2023 har NFH og NTNU gjentatt denne. Norfakta Analyse gjennomførte datainnsamling våren 2023. Denne ble avsluttet i juni 2023. Totalt svarte 921 fiskere av 9597 fiskere registrert i fiskermanntallets blad B på undersøkelsen.
Det har vært en positiv utvikling i fiskerinæringen siden 2015. Antallet unge fiskere under 30 år registrert i fiskermanntallet har økt fra 1673 i 2015 til 2147 i 2022. Antallet kvinner registrert på fiskermanntallets blad B har i samme periode økt fra 260 til 436. Antallet kvinner under 30 har økt fra 62 i 2015 til 132 i 2022.
Lønnsomhetsundersøkelsene viser at fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper. Fiskeridirektoratets estimat over sysselsetting og arbeidsinnsats antyder at sysselsettingen i fiskeflåten har økt på tross av en nedgang i antall fartøy. Foreløpige resultater peker i samme retning som tidligere: Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer, og det er fortsatt en viss variasjon mellom fiskerier og fartøygrupper. I perioden 2007–2023 er det ingen fartøygrupper som i alle tre undersøkelsene rapporterer om rekrutteringsproblemer. Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
Tidspunktet for gjennomføring, fra mars til juni gjør at de forventede kvotekuttene for 2024 ikke nødvendigvis fanges opp. Datamaterialet fra denne spørreundersøkelsen vil sammen med materialet fra de andre undersøkelsene bli brukt til videre analyse. En masterstudent og en doktorgradsstudent vil også bruke dette materialet i 2024. Analysearbeidet er egenfinansiert av Norges fiskerihøgskole og lnstitutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU (ISS).
Lønnsomhetsundersøkelsene viser at fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper. Fiskeridirektoratets estimat over sysselsetting og arbeidsinnsats antyder at sysselsettingen i fiskeflåten har økt på tross av en nedgang i antall fartøy. Foreløpige resultater peker i samme retning som tidligere: Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer, og det er fortsatt en viss variasjon mellom fiskerier og fartøygrupper. I perioden 2007–2023 er det ingen fartøygrupper som i alle tre undersøkelsene rapporterer om rekrutteringsproblemer. Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
Tidspunktet for gjennomføring, fra mars til juni gjør at de forventede kvotekuttene for 2024 ikke nødvendigvis fanges opp. Datamaterialet fra denne spørreundersøkelsen vil sammen med materialet fra de andre undersøkelsene bli brukt til videre analyse. En masterstudent og en doktorgradsstudent vil også bruke dette materialet i 2024. Analysearbeidet er egenfinansiert av Norges fiskerihøgskole og lnstitutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU (ISS).
Resultatene viser at det er god rekruttering til yrket gjennom attraktive arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette gir grunnlag for en svært god utvikling av fiskerinæringen. Prosjektresultatene viser også at fiskeflåten har svært godt grunnlag for rekruttering av kompetente fiskere i fremtiden.
-
Masteroppgave: Hvilke erfaringer og refleksjoner gjør kvinner i fiskeriorganisasjonene seg om betydningen av kjønn for rekruttering og arbeid i organisasjonene? Hvordan er prosessene i fiskeriorganisasjonene kjønnede?
UiT – Norges arktiske universitet, Norges Fiskerihøgskole. Masteroppgave. November 2023. Av Solveig Løken.
-
Sluttrapport: Mellom nettverk og marked Ill – Rekruttering og sysselsetting i den norske fiskeflåten
UiT – Norges arktiske universitet, Norges Fiskerihøgskole og NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 14. desember 2023. Av Signe A. Sønvisen (UiT), Jahn Petter Johnsen (UiT) og Jostein Vik (NTNU).
Hvordan har de siste årenes
endringer i flåtestruktur og teknologi påvirket rekruttering til fiskeflåten?
Gjennom de siste tiårene har det vært mye diskusjon om rekruttering til
fiskeflåten. I 2007 og 2015 gjennomførte Norges fiskerihøgskole og Ruralis to spørreundersøkelser blant aktive fiskere som viste utviklingen fra 2007 til 2015. Mens undersøkelsen i 2007 viste at det var rekrutteringsutfordringer i enkelte flåtegrupper, så tyder resultatene fra 2015 på at situasjonen var endret til det bedre. Etter 2015 har det skjedd endringer i flåtestrukturen, noe som har hatt konsekvenser for gruppeinndelingen i kystfiskeflåten. Med en ny kvotemelding på trappene, er det nå av betydning å få nye tall på bordet om hvordan rekrutteringssituasjonen for fiskeflåten har utviklet seg etter 2015.
Norges fiskerihøgskole vil i samarbeid med tidligere forsker ved Ruralis, nå ansatt på NTNU, gjenta spørreundersøkelsen blant fiskere. Et eksternt byrå spesialisert på slike undersøkelser vil bli benyttet til datainnsamling. Utvelgelse av aktuelt byrå vil skje i henhold til Statens innkjøpsregler og kan ikke skje før prosjektet er etablert. I likhet med i 2015 vil 1500 deltakere bli trukket fra fiskermanntallet og intervjuet på telefon om rekruttering. Undersøkelsen vil bli gjennomført med hovedsakelig de samme spørsmålsbatteriet som tidligere, med noen mindre justeringer. Det er i tillegg inkludert noen spørsmålsbatteri om tapte fiskeredskaper.
Norges fiskerihøgskole vil i samarbeid med tidligere forsker ved Ruralis, nå ansatt på NTNU, gjenta spørreundersøkelsen blant fiskere. Et eksternt byrå spesialisert på slike undersøkelser vil bli benyttet til datainnsamling. Utvelgelse av aktuelt byrå vil skje i henhold til Statens innkjøpsregler og kan ikke skje før prosjektet er etablert. I likhet med i 2015 vil 1500 deltakere bli trukket fra fiskermanntallet og intervjuet på telefon om rekruttering. Undersøkelsen vil bli gjennomført med hovedsakelig de samme spørsmålsbatteriet som tidligere, med noen mindre justeringer. Det er i tillegg inkludert noen spørsmålsbatteri om tapte fiskeredskaper.
Å gjennomføre telefonintervjuer med 1500 fiskere (fra desember 2022 til april 2023) samt gjøre tre fullstendige datasett om rekruttering tilgjengelig for forskning.
Følgende nytteverdi forventes:
• bidra til tidsserie for rekrutteringen til fiskeflåten gjennom 15 år
• ny kunnskap om hvordan fiskere rekrutteres
• ny kunnskap om kompetansebehov i fiskeflåten
• ny kunnskap om rekruttering av kvinner til fiskeflåten
• ny kunnskap om hvordan fiskere ser på framtiden
• ny kunnskap om fiskeres holdninger til tapte fiskeredskaper
• kunnskap som vil bidra til informerte diskusjoner og beslutninger om rekruttering, kompetanse og tapte redskaper
• resultater fra undersøkelsen som vil kunne spilles inn til arbeidet med ny kvotemelding
• bidra til tidsserie for rekrutteringen til fiskeflåten gjennom 15 år
• ny kunnskap om hvordan fiskere rekrutteres
• ny kunnskap om kompetansebehov i fiskeflåten
• ny kunnskap om rekruttering av kvinner til fiskeflåten
• ny kunnskap om hvordan fiskere ser på framtiden
• ny kunnskap om fiskeres holdninger til tapte fiskeredskaper
• kunnskap som vil bidra til informerte diskusjoner og beslutninger om rekruttering, kompetanse og tapte redskaper
• resultater fra undersøkelsen som vil kunne spilles inn til arbeidet med ny kvotemelding
Prosjektet gjennomføres gjennom:
• Telefonintervju med et representativt utvalg av 1500 fiskere trukket fra fiskarmanntallets blad B.
• Intervjuene gjennomføres med et standardisert spørreskjema med 44 spørsmålsbatterier med 5–7 spørsmål i hvert batteri med lukkede svaralternativ.
• Datasettet vil både bli brukt til deskriptiv statistikk og bli analysert ved hjelp av ulike statistiske metoder, som for eksempel korrespondanseanalyse, regresjon og faktoranalyse.
• Det vil bli gjort sammenlikninger av endringer mellom de tre årene (2007, 2015 og 2022/23) undersøkelsen har vært gjennomført
• Datasettet vil i likhet med de to andre datasettene fra 2007 og 2015 bli deponert hos Norsk senter for forskningsdata og vil være tilgjengelig for andre forskere.
• Telefonintervju med et representativt utvalg av 1500 fiskere trukket fra fiskarmanntallets blad B.
• Intervjuene gjennomføres med et standardisert spørreskjema med 44 spørsmålsbatterier med 5–7 spørsmål i hvert batteri med lukkede svaralternativ.
• Datasettet vil både bli brukt til deskriptiv statistikk og bli analysert ved hjelp av ulike statistiske metoder, som for eksempel korrespondanseanalyse, regresjon og faktoranalyse.
• Det vil bli gjort sammenlikninger av endringer mellom de tre årene (2007, 2015 og 2022/23) undersøkelsen har vært gjennomført
• Datasettet vil i likhet med de to andre datasettene fra 2007 og 2015 bli deponert hos Norsk senter for forskningsdata og vil være tilgjengelig for andre forskere.
Følgende formidling er planlagt:
• rapport som kan legges ut på FHF sine sider. Rapporten vil ha samme form som de tidligere rapportene:
◦ rapport nr 1 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/148d0fbc36eca8-1.pdf
◦ rapport nr 2: https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/158c68a083e6f2.pdf
• foredrag for næringsorganisasjonene, løpende ved behov
• to artikler/kronikker i fagtidsskrift
• datamaterialet vil også bli brukt til vitenskapelig publisering etter prosjektavslutning
• masteroppgave om rekruttering og likestilling som bruker deler av datasettet
• vitenskapelig foredrag på Mare-konferansen i juli 2023
• rapport som kan legges ut på FHF sine sider. Rapporten vil ha samme form som de tidligere rapportene:
◦ rapport nr 1 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/148d0fbc36eca8-1.pdf
◦ rapport nr 2: https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/158c68a083e6f2.pdf
• foredrag for næringsorganisasjonene, løpende ved behov
• to artikler/kronikker i fagtidsskrift
• datamaterialet vil også bli brukt til vitenskapelig publisering etter prosjektavslutning
• masteroppgave om rekruttering og likestilling som bruker deler av datasettet
• vitenskapelig foredrag på Mare-konferansen i juli 2023
-
Sluttrapport: Mellom nettverk og marked Ill – Rekruttering og sysselsetting i den norske fiskeflåten
UiT – Norges arktiske universitet, Norges Fiskerihøgskole og NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 14. desember 2023. Av Signe A. Sønvisen (UiT), Jahn Petter Johnsen (UiT) og Jostein Vik (NTNU).