Prosjektnummer
901810
Utvikling eller tilpasning av teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk ved norske kjøperanlegg
Utviklet og tilpasset automatisk veiesystem for mottak av hvitfisk i tråd med foreslått regelverk
• Prosjektet har tilpasset det manuelle veiesystemet ved Norfra AS sitt anlegg i Nordvågen og verifisert at et eksisterende anlegg kan oppgraderes slik at det møter kravene i ny forskrift om automatisk registrering og rapportering av fangst.
• Det foreligger et testet system som automatisk fanger og lagrer veiedata. Veiedata er klargjort for automatisk overføring til Fiskeridirektoratet når deres mottakssystem er klar.
• Prosjektet har knyttet veiedata fra sluttseddelsystem for båt/fisker opp mot veiedata i det nye automatiske veiesystemet.
• For dem som ikke allerede har automatiske innveiingssystemer er det potensiale for betydelig effektivisering av landingsprosessen. Effektiviseringspotensialet ligger både på landsiden og sjøsiden.
• Prosjektet har vist at det er gode muligheter for å etterleve det foreslåtte regelverket med kun noen få teknologiske avvik. Det er foreløpig ikke mulig å tilfredsstille forskriftens § 6a. andre ledd, sitt krav om automatisk lagring av hendelser i veiesystemet som kan virke inn på veieresultatet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Prosjektet har levert et fullstendig operativt automatisert veiesystem som er testet i fullskala hos pilotbedriften Nordvågen AS. Systemet har fått svært positive evalueringer fra både brukere og prosjektstyringsgruppen. Disse resultatene er spesifikke for testanlegget i Nordvågen og skyldes også andre forhold enn funksjonalitet i det automatiske veiesystemet. Prosjektgruppen tror likevel de aller fleste mottaksanlegg kan oppnå mange av de dokumenterte fordelene ved Norfra sitt anlegg i Nordvågen, jf. vedlegg til faglig sluttrapport.
Prosjektet har levert et fullstendig operativt automatisert veiesystem som er testet i fullskala hos pilotbedriften Nordvågen AS. Systemet har fått svært positive evalueringer fra både brukere og prosjektstyringsgruppen. Disse resultatene er spesifikke for testanlegget i Nordvågen og skyldes også andre forhold enn funksjonalitet i det automatiske veiesystemet. Prosjektgruppen tror likevel de aller fleste mottaksanlegg kan oppnå mange av de dokumenterte fordelene ved Norfra sitt anlegg i Nordvågen, jf. vedlegg til faglig sluttrapport.
Prosjektet har tilpasset det manuelle veiesystemet ved Norfra AS sitt anlegg i Nordvågen og verifisert at et eksisterende anlegg kan oppgraderes slik at det møter kravene i ny forskrift om automatisk registrering og rapportering av fangst.
Det foreligger et testet system som automatisk fanger og lagrer veiedata. Veiedata er klargjort for automatisk overføring til Fiskeridirektoratet når deres mottakssystem er klar.
Prosjektet har knyttet veiedata fra sluttseddelsystem for båt/fisker opp mot veiedata i det nye automatiske veiesystemet. Dette skaper mulighet for sammenligning og stadig forbedring av datakvalitet i begge systemer.
Prosjektet har utviklet løsningen slik at den kan brukes for bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør. Forutsetningen er at vektleverandøren har egen godkjenning på vektene som brukes og at hele veiesystemet er tilpasset de nye kravene om lagring og rapportering av veiedata og hendelsesdata.
Prosjektet har vist at det er gode muligheter for å etterleve det foreslåtte regelverket med kun noen få teknologiske avvik. For dem som ikke allerede har automatiske innveiingssystemer er det potensiale for betydelig effektivisering av landingsprosessen. Effektiviseringspotensialet ligger både på landsiden og sjøsiden.
Prosjektet viser at det er mulig å kombinere automatiske veiesystemer og manuell elektronisk innveiing på pallevekter og koble disse dataene til en sluttseddel. Prosjektets kanskje viktigste resultat er en elektronisk veielogg som, om den tas i bruk, vil være et stort framskritt i ressursforvaltningen sammenlignet med dagens manuelle bruk av penn og papir. (Post-it®-lapper).
Registrerte avvik
● Det er foreløpig ikke mulig å tilfredsstille forskriftens § 6a. andre ledd, sitt krav om automatisk lagring av hendelser i veiesystemet som kan virke inn på veieresultatet.
● Prosjektet har ikke hatt fokus på å knytte sammen veielogg og sluttseddel utenfor Norges Råfisklag sitt område. Det innebærer at dette eventuelt må utvikles i nye prosjekter.
● Prosjektet er gjort kjent med at det er gjort mindre endringer i foreslått regelverk og at disse er sendt inn til Nærings- og fiskeridepartementet 1. mai 2024. Prosjektet har ikke hatt tilgang til disse foreslåtte endringene før 3.7.2024 og har dermed ikke hatt anledning til å gjennomgå eller gjøre vurderinger om disse endringene vil påvirke funnene i prosjektet mot det foreslåtte regelverket.
Nytteverdi av løsningen
● Økt kapasitet og effektivitet. Mottaksanlegget rapporterte 30 % lavere mottakskostnader.
● Reduserte fysiske og miljømessige belastninger. Kvaliteten på fangst ble også forbedret.
● Redusert ventetid for fiskebåter som leverte fisk og dermed økt hviletid for fiskerne.
● Markant forbedret arbeidsmiljø og sikkerhet.
● Redusert miljøpåvirkning og bedre håndtering av fisk samt økt produktkvalitet.
● Sikring av datafangst, lagring og rapportering for å bidra til økt kvalitet på data i ressursforvaltningen. Forbedring ressurskontrollen skjer bl.a ved å knytte en elektronisk innveiings-logg direkte mot sluttseddel. Dette gjelder kun fangst der Norges Råfisklag leverer sluttseddel. Spredning til andre sluttseddel systemer, arter og geografier må ansees som separate utviklingsprosjekter.
Det er positivt at det gjennom prosjektet er utviklet og testet et automatisk veiesystem som i stor grad etterlever det foreslåtte regelverket, men det er viktig å få avklart hvordan man fremover skal løse utfordringene knyttet til kravet om automatisk lagring av hendelser i veiesystemet. Samtidig er det svært positivt at implementering av et automatisk veiesystem har gitt den deltagende sjømatbedriften økt kapasistet og effektivitet, økt produktkvalitet, redusert ventetid for fiskebåter og markant forbedret HMS.
-
Sluttrapport: Utvikling eller tilpasning av teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk ved norske kjøperanlegg
K2 Multipack AS. 13. august 2024. Av Børge Lunga Pedersen og Tor Arne Bellika.
Fiskerikontrollutvalget lanserte gjennom NOU 2019:21, Fremtidens fiskerikontroll, en rekke tiltak som sammen skal føre til et godt kontrollsystem. Som en oppfølging av NOU 2019:21 har Fiskeridirektoratet og Justervesenet foreslått krav om bruk av automatiske vekter og veiesystemer i fiskerinæringen ved landing av viltlevende marine ressurser. Forslag om nye krav til lagring og overføring av data for veiesystemer ved landing av fisk har vært ute på høring. I etterkant har Fiskeridirektoratet utarbeidet beslutningsnotatet “Endringer i forskrift om landings- og sluttseddel (landingsforskriften), ny forskrift om vekter og automatiske veiesystemer til bruk ved landing av fisk, samt endringer i instrumentspesifikke forskrifter” som ble oversendt Nærings- og fiskeridepartmentet (NFD) 20. oktober 2021. Det er videre utarbeidet en Veileder om krav til vekter og automatiske veiesystemer til bruk ved landing av fisk. Veilederen skal bidra til at de foreslåtte kravene forstås og etterleves likt i hele næringen og på en slik måte at det støtter formålet med reguleringen, herunder korrekt ressursregistrering og like konkurransevilkår. Beslutningsnotatet og veilederen vil legge rammene for utviklingsarbeidet med automatiske veiesystemer.
Det vil være både kostbart og ressurskrevende dersom hver enkelt bedrift skal utvikle maskinvare og programvare som effektivt kan møte kravene til datafangst, lagring og overføring av veiedata. Gjennom prosjektet skal man arbeide med å utvikle og tilpasse vekter- og veiesystemer til både hvitfiskindustrien og de nye kravene fra Fiskeridirektoratet og Justervesenet. Prosjektet skal ha fokus på at den nye løsningen skal oppfylle de nye kravene til lagring og overføring av data fra automatiske veiesystemer, og at løsningen kan brukes av bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør.
Hovedmål
Å utvikle eller tilpasse eksisterende teknologi og programvare for automatisk veiesystem ved en pilotbedrift for mottak av hvitfisk. Med pilotbedrift menes et kommersielt mottaksanlegg som er representativt for norsk konsumindustri.
Å utvikle eller tilpasse eksisterende teknologi og programvare for automatisk veiesystem ved en pilotbedrift for mottak av hvitfisk. Med pilotbedrift menes et kommersielt mottaksanlegg som er representativt for norsk konsumindustri.
Delmål
1. Å utvikle og teste ut løsninger for datafangst, lagring og overføring av veiedata til Fiskeridirektoratet.
2. Å utvikle løsninger for bruk av veiedata ved føring av seddel. Veiedata skal utveksles elektronisk mellom vektsystem og seddelsystem.
3. Å utvikle løsningen slik at denne kan brukes av bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør.
Det vil være både kostbart og ressurskrevende dersom hver enkelt bedrift skal utvikle maskinvare og programvare som effektivt kan møte kravene til datafangst, lagring og overføring av veiedata. Gjennom prosjeket skal det utvikles og tilpasses vekter- og veiesystemer til de nye kravene fra Fiskeridirektoratet og Justervesenet. Løsninger som utvikles skal kunne brukes av bransjens ulike vekter som tilfredsstiller kravene uavhengig av vektleverandør.
Det er definert arbeidspakker (AP-er) som vil danne grunnlag for videre planlegging av prosjekt. Man ser behov for å måtte utarbeide mer detaljerte beskrivelser for hver aktivitet. Dette må inngå som en del av prosjektet og vil være den første aktiviteten som igangsettes.
AP1: Kravspesifikasjon for utvikling og tilpasninger
Basert på landingsforskrifter, veileder og uttalelser fra møter må det utarbeides en kravspesifikasjon for samlet system, og det må settes opp hvilke deler av disse kravene hver enkelt aktivitet vil løse.
Man må sette opp spesifikasjoner for hver enkelt aktivitet for å sikre at alle nye krav blir ivaretatt i henhold til landingsforskriften, samt at man har mulighet til å implementere støtte for eventuelle nye krav i ettertid. Det må utføres i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet og Justervesenet.
Aktiviteter
• Utarbeide kravspesifikasjon til vektindikator.
• Utarbeide kravspesifikasjon til innveiingslinje.
• Utarbeide kravspesifikasjon til programvaren.
Resultatmål: Detaljert kravspesifikasjon for et automatisk veiesystem
Effektmål: Sikre at det utvikles og tilpasses systemene i henhold til nye lover og krav.
AP2: Godkjent veieindikator
Det må etableres et samarbeid med Fiskeridirektoratet og vektprodusenter for å få godkjent veieinstrument til bruk i automatiske veiesystemer. Man har en godkjent veieenhet i dag, men denne godkjenningen går ut i 2023.
Vektinstrument er i denne beskrivelse definert som hele vektanlegget, bestående av vektindikator, tilkoblede veieceller og koblingsbokser.
Det skal gjennomføres et utviklingsprosjekt i samarbeid med kunde Nordvågen på Magerøy. Scaleit AS skal utrede hvilken vektindikator som bør benyttes i dette prosjektet. Det er flere aktuelle leverandører, men det kreves at indikatoren som skal brukes tilfredsstiller visse krav. Ut over de selvfølgelige krav som følge av driftsmiljø (fukt, sjøvann, renhold, varierende temperaturer etc.) stilles det også krav til tekniske egenskaper, utbyggingsmuligheter etc. samt produsentens leveringsdyktighet og evne/vilje til å gjøre de nødvendige tilpassinger i programvare og andre tekniske forhold. Scaleit har per i dag to leverandører som fremstår som aktuelle i denne sammenhengen: Dini Argeo s.r.l (IT) og Systec Gmbh (DE). I tillegg til å utrede selve indikatoren må også grensesnittet mellom vektindikator og programvare/styringssystem utredes, med tanke på hvilken enhet som skal generere styresignaler til spjeld og ventiler etc. og motta input fra detektorer o.l., datalagring, alibiminne, eventlogg samt generell kommunikasjonsprotokoll. Det vil måtte påregnes programutvikling fra produsentens side.
Resultatmål: Få utviklet veieindikator med nødvendige funksjoner for bruk i automatiske veiesystemer.
Effektmål: Tilfredsstille nye krav til veieinstrumentet ved bruk i automatiske innveiingssystemer for landing av fisk.
AP3: Bygging/tilpasning av eksisterende innveiingslinje
Arbeidspakken skal finne og teste ut egnede løsninger som gir korrekt informasjon samt ikke er manipulerbare. Det skal angis om det er korrekt minimums lufttrykk i tilkoblede systemer. Lukesensorer skal angi posisjon til luker. Omarbeiding/tilpasning av eksisterende linje, samt bygging av ny veiesilo vil også foretas i denne arbeidspakken.
Resultatmål: Nytt veieinstrument for automatisk innveiing ved landing av fisk.
Effektmål: Tilfredsstille nye krav til landing av fangst hos mottak.
AP4: Programvare for automatisk veiing på manuelle vekter
Det må utvikles programvare som støtter nye veieinstrumenter og som i tillegg til selve innveiingssesjoner må håndterer alle hendelser på manuelle vekter som skal benyttes til innveiing. Basert på eksisterende kode kan man ta mål om å utføre utvikling av ny klient for bruk i operatørterminal. Det blir utført slik at grensesnittet vil være gjenkjennende og etter nåværende beste løsninger. En benytter her en utviklingsmetode hvor man tilgjengeliggjør nye versjoner hyppig for gjennomgang med kunde/prosjekt. Endringer vil skje fortløpende.
Det er ved oppstart av prosjektet ikke avklart nøyaktig hvilke krav som vil gjelde for manuelle vekter, men signalene er at det skal være logget all aktivitet, også utilsiktet. Man tar i utgangspunktet høyde for at dette blir en del av kravet.
Resultatmål: Ny programvare for bruk på manuelle vekter i et automatisk innveiingssystem.
Effektmål: Sikre at man kan fortsette å benytte manuelle vekter ved f.eks. veiing av bifangst under mottak.
AP5: Programtilpassing for nye vektindikatorer
Tilordne programvare for kommunikasjon og kontroll mot nye veieindikatorer som tilfredstiller krav i henhold til nye landingsforskrifter. Programvaren må følge retningslinjene i Welmec for å få denne godkjent til bruk i veiesystemet. Dette er en større tilpasning av eksisterende programvare. Prosjektgruppen velger her å benytte samme metode hvor man tilgjengeliggjør nye versjoner hyppig for gjennomgang med prosjekt. Endringer vil skje fortløpende. Her har man allerede avdekket en avhengighet til resultatet i aktivitet 2 for å kunne fullføre dette programmet.
Resultatmål: Ny versjon av Multipack Innveiing for bruk mot nye godkjente vektindikatorer
Effektmål: Sikre at styring, innsamling og lagring av data blir ivaretatt i henhold til retningslinjer i Welmec 7.2
AP6: Programvare for mulighet å korrigere avvik
Det finnes en egen rapporteringsmodul som sender inn veiedata automatisk til Fiskeridirektorat. Denne må forbedres/videreutvikles for å støtte flere datapunkter, annen utvidet metadata, kobling mot blant annet sluttseddel, samt gjøre det mulig for håndtering av avvik og feil, med re-sending av datasett. Prosjektgruppen benytter samme kodebase, men videreutvikler nye grensesnitt for å tilgjengeliggjøre korrigering samt re-sending og en mer konfigurerbar rapportering.
Resultatmål: Nytt program for automatisk rapportering og korrigering av veiedata i automatiske innveiingssystemer.
Effektmål: Sikre at mottaket får utført rapporting i henhold til nye krav ved landing av fisk.
AP7: Implementering og testing i fullskala hos pilotkunde
Pilotkunde: Nordvågen AS
Installasjon av nytt utstyr og programvarer vil bli foretatt. Det vil bli gjennomført fullskala testing og feilretting og bli gjennomført en ny godkjenning i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Justervesenet.
Resultatmål: Ferdig godkjent veieinstrument for automatisk innveiing ved landing av fangst hos Nordvågen AS
Effektmål: Sikre at det finnes et tilgjengelig automatisk veieinstrument for landing av fangst i henhold til nye lover og krav.
AP8: Kvalitet og HMS
Det er viktig når man skal endre produksjonsrutiner at man også ivaretar både kvalitet på fisken og HMS-hensyn for de ansatte. Det vil derfor gjøres evalueringer av begge faktorene under storskala testing.
Det vil tas stikkprøver og kvalitetsevalueres flere individer av fisk fra hver batch både før og etter at fisken går over veiesystemet. Kvalitetsevalueringen vil gjøres systematisk etter forhåndsbestemte måleindikatorer og gjennomføres av kvalitetsansvarlig ved Nordvågen AS. Kvalitetsevalueringen vil inneholde registrering og dokumentasjon av skader, temperatur- og tidskontroll. Tid er viktig både for kvalitet og effektivitet. det er avgjørende at systemet ikke setter ned hastigheten i produksjonen.
HMS vil vurderes kontinuerlig gjennom å involvere verneombudet ved Nordvågen AS og HMS-ansvarlig for konsernet ansatt i Norfra AS. En risikovurdering vil utarbeides etter storskala testing. Man vil i tillegg intervjue de ansatte for å identifisere eventuelle faktorer som kan gi umiddelbar fare, slitasjeskader over lang tid og som gjør arbeidet vanskelig. Identifiserte faktorer vil diskuteres i prosjektgruppen og justeringer gjøres for å ivareta HMS på det ferdige produktet
Resultatmål: Oppdatert produksjonsbeskrivelse i egenkontroll. Risikoevaluering og kontrollindikator inngår i vernerundeskjema.
Effektmål: Sikre ivaretagelse av effektivitet, kvalitet og HMS.
Prosjektkonsortiet ønsker å bidra til at resultater fra dette prosjektet blir formidlet til flest mulig. Gjennom deltakelse og presentasjon i faglige fora, møter, seminarer, messer med mer, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg vil det publiseres relevante deler av resultatene gjennom de tradisjonelle flater i sosiale medier.
-
Sluttrapport: Utvikling eller tilpasning av teknologi og software for automatiske veiesystemer ved landing av hvitfisk ved norske kjøperanlegg
K2 Multipack AS. 13. august 2024. Av Børge Lunga Pedersen og Tor Arne Bellika.