Prosjektnummer
901801
HMS i havbruk – Risikostyring i ulike produksjonsformer
• Fall, støt og klemskader er de hyppigst rapporterte ulykkestypene på oppdrettsanlegg og
havbruksfartøy.
• Belastning og ulykker er hovedårsak til arbeidsrelatert fravær og bekymring hos ansatte i havbruksnæringen.
• Nye konsepter kan innebære endrede og større farer på grunn av store dimensjoner og krefter.
• HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at det er tilstrekkelige ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid.
• Belastning og ulykker er hovedårsak til arbeidsrelatert fravær og bekymring hos ansatte i havbruksnæringen.
• Nye konsepter kan innebære endrede og større farer på grunn av store dimensjoner og krefter.
• HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at det er tilstrekkelige ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har gitt oppdatert kunnskap om felles og særskilte utfordringer i ulike produksjonsformer samt forslag til tiltak som kan bidra til sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser.
Analyser av rapporterte hendelser viser at de vanligste ulykkestypene på oppdrettsanlegg er fall, klemt/fanget og støt/treff av gjenstand. For havbruksfartøy var støt/klemskade og fall om bord registrert oftest. I perioden 2012–2022 var vedlikeholdsrelatert arbeid og løfteoperasjoner på arbeidsbåt de to operasjonene som oftest pågikk ved arbeidsskadedødsfall.
I 2023 besvarte 1283 ansatte en spørreundersøkelse utarbeidet i prosjektet. Mange av dem hadde opplevd nesten-ulykker (62 prosent) og/eller var bekymret for at forhold ved arbeidsmiljøet kan påvirke deres helse negativt (62 prosent). Hovedårsak til både bekymring og arbeidsrelatert fravær er forhold som kan gi belastningsplager/muskel- og skjelettlidelser og ulykker.
Spørreundersøkelsen viste flere sikkerhetsutfordringer knyttet til organisatoriske forhold. For eksempel mente 29 prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen at hensynet til produksjonen går foran hensynet til sikkerheten, 28 prosent at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet og 31 prosent synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. I grensesnittet mellom fartøy/leverandører og anlegg viste undersøkelsen at det finnes utfordringer, for eksempel rundt samarbeid, krav til effektivitet og anerkjennelse.
Intervjuer og arbeidsmøter viste at mange ser forbedringer innen HMS de siste tiårene. Samtidig beskrives HMS-arbeidet på etablerte arbeidsplasser som reaktivt, det vil si at det skjer endringer “i etterkant" av hendelser. Dette gjelder for både tradisjonelle og nye produksjonsformer.
På flere arbeidsplasser som var under etablering når intervjuene ble gjort så man et annet bilde. Her beskrev mange et mer proaktivt HMS-arbeid, hvor innføring av tiltak gjør at de ligger "i forkant” av hendelser.
Nye produksjonsformer innebærer nye anleggsutforminger og nye risikofaktorer. Eksempel på utfordringer kan være større dimensjoner, krefter og fallhøyder. Det kan bli mer behov for spesialkompetanse og samarbeid, flere dykkeoperasjoner, færre manuelle oppgaver, og mer vedlikehold og overvåkning.
Generelt viste intervjuene at HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid er på plass.
Basert på resultatene har prosjektet utarbeidet en rekke tiltak for økt sikkerhet i operasjoner, planlegging og tilrettelegging, involvering og medvirkning, arbeidsfellesskap, ny teknologi, risikovurderinger, læring og samarbeid. Tiltakene som kan brukes i selskapenes interne HMS-arbeid finnes på nettstedet hmsihavbruk.no, som ble åpnet i juni 2024. Prosjektet har synliggjort behov for videre FoU-arbeid på HMS-området i næringen, inkludert jevnlig monitorering av HMS, samspill mellom ulike aktører, bruk av teknologi og beslutningsstøtte i tilknytning til målkonflikter.
Prosjektet har gitt oppdatert kunnskap om felles og særskilte utfordringer i ulike produksjonsformer samt forslag til tiltak som kan bidra til sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser.
Analyser av rapporterte hendelser viser at de vanligste ulykkestypene på oppdrettsanlegg er fall, klemt/fanget og støt/treff av gjenstand. For havbruksfartøy var støt/klemskade og fall om bord registrert oftest. I perioden 2012–2022 var vedlikeholdsrelatert arbeid og løfteoperasjoner på arbeidsbåt de to operasjonene som oftest pågikk ved arbeidsskadedødsfall.
I 2023 besvarte 1283 ansatte en spørreundersøkelse utarbeidet i prosjektet. Mange av dem hadde opplevd nesten-ulykker (62 prosent) og/eller var bekymret for at forhold ved arbeidsmiljøet kan påvirke deres helse negativt (62 prosent). Hovedårsak til både bekymring og arbeidsrelatert fravær er forhold som kan gi belastningsplager/muskel- og skjelettlidelser og ulykker.
Spørreundersøkelsen viste flere sikkerhetsutfordringer knyttet til organisatoriske forhold. For eksempel mente 29 prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen at hensynet til produksjonen går foran hensynet til sikkerheten, 28 prosent at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet og 31 prosent synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. I grensesnittet mellom fartøy/leverandører og anlegg viste undersøkelsen at det finnes utfordringer, for eksempel rundt samarbeid, krav til effektivitet og anerkjennelse.
Intervjuer og arbeidsmøter viste at mange ser forbedringer innen HMS de siste tiårene. Samtidig beskrives HMS-arbeidet på etablerte arbeidsplasser som reaktivt, det vil si at det skjer endringer “i etterkant" av hendelser. Dette gjelder for både tradisjonelle og nye produksjonsformer.
På flere arbeidsplasser som var under etablering når intervjuene ble gjort så man et annet bilde. Her beskrev mange et mer proaktivt HMS-arbeid, hvor innføring av tiltak gjør at de ligger "i forkant” av hendelser.
Nye produksjonsformer innebærer nye anleggsutforminger og nye risikofaktorer. Eksempel på utfordringer kan være større dimensjoner, krefter og fallhøyder. Det kan bli mer behov for spesialkompetanse og samarbeid, flere dykkeoperasjoner, færre manuelle oppgaver, og mer vedlikehold og overvåkning.
Generelt viste intervjuene at HMS må prioriteres høyere på alle nivå i selskapene, slik at ressurser til sikkerhetsstyring, utstyr, læring og samarbeid er på plass.
Basert på resultatene har prosjektet utarbeidet en rekke tiltak for økt sikkerhet i operasjoner, planlegging og tilrettelegging, involvering og medvirkning, arbeidsfellesskap, ny teknologi, risikovurderinger, læring og samarbeid. Tiltakene som kan brukes i selskapenes interne HMS-arbeid finnes på nettstedet hmsihavbruk.no, som ble åpnet i juni 2024. Prosjektet har synliggjort behov for videre FoU-arbeid på HMS-området i næringen, inkludert jevnlig monitorering av HMS, samspill mellom ulike aktører, bruk av teknologi og beslutningsstøtte i tilknytning til målkonflikter.
Prosjektet har gitt oppdatert kunnskapsgrunnlag om sentrale tema for HMS i havbruk. Det er gitt konkrete anbefalinger og tiltak som kan implementeres og tas i bruk for å bedre HMS.
-
Rapport: HMS i det nye havbruket En studie av organisatoriske forhold i forskjellige produksjonsformer for lakseoppdrett
SINTEF. Rapport nr 2024:00185. 30. april 2024. Av Kristine Størkersen, Cecilie Salomonsen, Trond Kongsvik og Trine Thorvaldsen.
-
Sluttrapport: HMS i Havbruk
SINTEF Ocean. Rapportnr. 2024:00790. 27. juni 2024. Av Trine Thorvaldsen, Kristine Størkersen, Ingunn Marie Holmen, Cecilie Salomonsen, Trond Kongsvik og Siri Holen.
Ansatte i havbruk har det mest risikoutsatte yrket i Norge etter fiskeri.
Ambisjoner om vekst og fremvekst av nye produksjonsformer forutsetter at
helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) tillegges stor vekt, både hos selskapene,
leverandører og myndigheter. Hensiktsmessige tiltak krever kunnskap om
hvilke utfordringer som peker seg ut i de ulike produksjonsformene.
Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget gir innsikt i årsaker til fravær og frafall, samt teknologiske og organisatoriske forhold som påvirker HMS på tradisjonelle merdanlegg og servicefartøy. Forskning som er gjort omfatter også eksponerte lokaliteter som bruker tradisjonelle merdanlegg. Men havbruksteknologi er i rask utvikling, og fremveksten av nye produksjonsformer innebærer særskilte operasjoner og nye typer risiko som må håndteres.
Det finnes ingen bred evaluering av risiko for ansatte i ulike produksjonsformer. Det er behov for oppdatert kunnskap om HMS-status for de tradisjonelle merdbaserte anleggene, og ny kunnskap om nye typer anlegg og produksjonsformer, både sjøbaserte og landbaserte.
Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget gir innsikt i årsaker til fravær og frafall, samt teknologiske og organisatoriske forhold som påvirker HMS på tradisjonelle merdanlegg og servicefartøy. Forskning som er gjort omfatter også eksponerte lokaliteter som bruker tradisjonelle merdanlegg. Men havbruksteknologi er i rask utvikling, og fremveksten av nye produksjonsformer innebærer særskilte operasjoner og nye typer risiko som må håndteres.
Det finnes ingen bred evaluering av risiko for ansatte i ulike produksjonsformer. Det er behov for oppdatert kunnskap om HMS-status for de tradisjonelle merdbaserte anleggene, og ny kunnskap om nye typer anlegg og produksjonsformer, både sjøbaserte og landbaserte.
Hovedmål
Å etablere kunnskap og tiltak for sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser i havbruksnæringen.
Delmål
1. Å oppdatere og sammenstille kunnskap om felles og særskilte utfordringer for HMS i ulike produksjonsformer, som kan bidra til å forebygge arbeidsrelatert fravær og frafall fra næringen.
2. Å evaluere organisatoriske og teknologiske forhold som påvirker HMS i ulike produksjonsformer, som kan legges til grunn for organisering av arbeid, utforming av arbeidsplasser og utstyr.
Å etablere kunnskap og tiltak for sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser i havbruksnæringen.
Delmål
1. Å oppdatere og sammenstille kunnskap om felles og særskilte utfordringer for HMS i ulike produksjonsformer, som kan bidra til å forebygge arbeidsrelatert fravær og frafall fra næringen.
2. Å evaluere organisatoriske og teknologiske forhold som påvirker HMS i ulike produksjonsformer, som kan legges til grunn for organisering av arbeid, utforming av arbeidsplasser og utstyr.
3.. Å utarbeide målrettede tiltak som kan nyttiggjøres i det
systematiske HMS-arbeidet internt i selskapene.
Å redusere arbeidsrelatert fravær og frafall i en ulykkesutsatt næring dreier seg
om arbeidstakernes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, som beskrevet i
Arbeidsmiljøloven. Et arbeidsskadedødsfall har store konsekvenser og
kostnader – spesielt for de personlig berørte, men også i et
samfunnsperspektiv.
Prosjektet vil gjøre en systematisk og grundig evaluering av følgende
produksjonsformer:
1. Offshore havbruk (havbruk til havs)
2. Eksponert havbruk
3. Åpne tradisjonelle merdanlegg
4. Ned-dykkede anlegg
5. Semi-lukkede flytende anlegg
6. Lukkede flytende anlegg
7. Landbaserte settefisk- og matfiskanlegg
Prosjektet inkluderer også fartøy som har sitt daglige virke ved de sjøbaserte anleggene (arbeidsbåter og servicefartøy). Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med prosjektets delmål.
AP1: Status helse, arbeidsmiljø og sikkerhet for ulike produksjonsformer
1. Offshore havbruk (havbruk til havs)
2. Eksponert havbruk
3. Åpne tradisjonelle merdanlegg
4. Ned-dykkede anlegg
5. Semi-lukkede flytende anlegg
6. Lukkede flytende anlegg
7. Landbaserte settefisk- og matfiskanlegg
Prosjektet inkluderer også fartøy som har sitt daglige virke ved de sjøbaserte anleggene (arbeidsbåter og servicefartøy). Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med prosjektets delmål.
AP1: Status helse, arbeidsmiljø og sikkerhet for ulike produksjonsformer
Ansvarlig: Ingunn M. Holmen, SINTEF Ocean
Metoder/aktiviteter:
A1.1: Spørreundersøkelse
A1.2: Analyse av statistikk for fravær og ulykker
Leveranser: To rapporter og pressemelding.
AP2: Teknologiske og organisatoriske forhold og HMS
A1.1: Spørreundersøkelse
A1.2: Analyse av statistikk for fravær og ulykker
Leveranser: To rapporter og pressemelding.
AP2: Teknologiske og organisatoriske forhold og HMS
Ansvarlig: Kristine Størkersen, SINTEF Ocean
Metoder/aktiviteter:
A2.1: Intervjuer med særskilt søkelys på organisatoriske og teknologiske forhold
A2.2: Risikovurderinger av ulike produksjonssystemer
A2.3: Arbeidsmøter med søkelys på leverandører og sikker design
Leveranser: Rapport, notat og podkast.
AP3: Tiltak og kommunikasjon
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
Metoder/aktiviteter:
A3.1: Sammenstillende analyse og utarbeidelse av tiltak
A3.2: Formidling og kommunikasjon
Leveranser: kommunikasjonsplan, digital veileder, beskrivelse av tiltak, manus vitenskapelig artikkel og foredrag til konferanse.
Prosjektorganisering
Ansvarlig organisasjon er SINTEF Ocean. Samarbeidspartner er NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Prosjektet har knyttet til seg en ressursgruppe som vil bidra inn i ulike prosjektaktiviteter. Gruppen består av havbruksselskap, leverandører, organisasjoner og myndigheter.
Metoder/aktiviteter:
A2.1: Intervjuer med særskilt søkelys på organisatoriske og teknologiske forhold
A2.2: Risikovurderinger av ulike produksjonssystemer
A2.3: Arbeidsmøter med søkelys på leverandører og sikker design
Leveranser: Rapport, notat og podkast.
AP3: Tiltak og kommunikasjon
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean
Metoder/aktiviteter:
A3.1: Sammenstillende analyse og utarbeidelse av tiltak
A3.2: Formidling og kommunikasjon
Leveranser: kommunikasjonsplan, digital veileder, beskrivelse av tiltak, manus vitenskapelig artikkel og foredrag til konferanse.
Prosjektorganisering
Ansvarlig organisasjon er SINTEF Ocean. Samarbeidspartner er NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Prosjektet har knyttet til seg en ressursgruppe som vil bidra inn i ulike prosjektaktiviteter. Gruppen består av havbruksselskap, leverandører, organisasjoner og myndigheter.
Prosjektet skal utvikle en digital veileder i form av en nettside. Den primære
målgruppen for siden er oppdrettsselskapene, som kan bruke den i det
systematiske HMS-arbeidet internt. Formidling fra prosjektet vil også gjøres
gjennom pressemeldinger, sosiale medier, faglige foredrag og podkast.
-
Sluttrapport: HMS i Havbruk
SINTEF Ocean. Rapportnr. 2024:00790. 27. juni 2024. Av Trine Thorvaldsen, Kristine Størkersen, Ingunn Marie Holmen, Cecilie Salomonsen, Trond Kongsvik og Siri Holen.
Medieomtale
Opplever HMS-arbeidet i næringen som «brannslukkende», viser ny rapport
intrafish.no (passord)
I oppdrettsbransjen er nestenulykker en del av jobben: – Små marginer fra at det går ordentlig galt
www.frifagbevegelse.no
Å vite hvordan ulykker skjer, gjør det mulig å jobbe for at det ikke skjer igjen
Fiskeribladet
I denne bransjen er seks av ti bekymret for at jobben går ut over helsa
gemini.no
– Det er tydelig at vi har en jobb å gjøre for å heve HMS-standarden i bransjen
ilaks.no
Kunsten å ha mer enn én risiko i hodet på en gang
Fiskeribladet
Seks av ti ansatte i havbruk sier de har opplevd nestenulykker
intrafish.no (passord)
Ansatte i havbruk har det mest risikoutsatte yrket i Norge etter fiskeri: Hele åtte år siden forrige HMS-undersøkelse
intrafish.no (passord)