Til innholdet

Prosjektnummer

901801

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901801
Status: Pågår
Startdato: 01.02.2023
Sluttdato: 31.12.2024

HMS i havbruk – Risikostyring i ulike produksjonsformer

​Ansatte i havbruk har det mest risikoutsatte yrket i Norge etter fiskeri. Ambisjoner om vekst og fremvekst av nye produksjonsformer forutsetter at helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) tillegges stor vekt, både hos selskapene, leverandører og myndigheter. Hensiktsmessige tiltak krever kunnskap om hvilke utfordringer som peker seg ut i de ulike produksjonsformene.

Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget gir innsikt i årsaker til fravær og frafall, samt teknologiske og organisatoriske forhold som påvirker HMS på tradisjonelle merdanlegg og servicefartøy. Forskning som er gjort omfatter også eksponerte lokaliteter som bruker tradisjonelle merdanlegg. Men havbruksteknologi er i rask utvikling, og fremveksten av nye produksjonsformer innebærer særskilte operasjoner og nye typer risiko som må håndteres.

Det finnes ingen bred evaluering av risiko for ansatte i ulike produksjonsformer. Det er behov for oppdatert kunnskap om HMS-status for de tradisjonelle merdbaserte anleggene, og ny kunnskap om nye typer anlegg og produksjonsformer, både sjøbaserte og landbaserte. 
Hovedmål
Å etablere kunnskap og tiltak for sikre operasjoner og helsefremmende arbeidsplasser i havbruksnæringen.

Delmål
1. Å oppdatere og sammenstille kunnskap om felles og særskilte utfordringer for HMS i ulike produksjonsformer, som kan bidra til å forebygge arbeidsrelatert fravær og frafall fra næringen.
2. Å evaluere organisatoriske og teknologiske forhold som påvirker HMS i ulike produksjonsformer, som kan legges til grunn for organisering av arbeid, utforming av arbeidsplasser og utstyr.

3.. Å utarbeide målrettede tiltak som kan nyttiggjøres i det systematiske HMS-arbeidet internt i selskapene.

​Å redusere arbeidsrelatert fravær og frafall i en ulykkesutsatt næring dreier seg om arbeidstakernes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, som beskrevet i Arbeidsmiljøloven. Et arbeidsskadedødsfall har store konsekvenser og kostnader – spesielt for de personlig berørte, men også i et samfunnsperspektiv.
​Prosjektet vil gjøre en systematisk og grundig evaluering av følgende produksjonsformer:
1. Offshore havbruk (havbruk til havs)
2. Eksponert havbruk
3. Åpne tradisjonelle merdanlegg
4. Ned-dykkede anlegg
5. Semi-lukkede flytende anlegg
6. Lukkede flytende anlegg
7. Landbaserte settefisk- og matfiskanlegg

Prosjektet inkluderer også fartøy som har sitt daglige virke ved de sjøbaserte anleggene (arbeidsbåter og servicefartøy). Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med prosjektets delmål.

AP1: Status helse, arbeidsmiljø og sikkerhet for ulike produksjonsformer
Ansvarlig: Ingunn M. Holmen, SINTEF Ocean

Metoder/aktiviteter:
A1.1: Spørreundersøkelse
A1.2: Analyse av statistikk for fravær og ulykker

Leveranser
: To rapporter og pressemelding.

AP2: Teknologiske og organisatoriske forhold og HMS
Ansvarlig: Kristine Størkersen, SINTEF Ocean

Metoder/aktiviteter:
A2.1: Intervjuer med særskilt søkelys på organisatoriske og teknologiske forhold
A2.2: Risikovurderinger av ulike produksjonssystemer
A2.3: Arbeidsmøter med søkelys på leverandører og sikker design

Leveranser: Rapport, notat og podkast.

AP3: Tiltak og kommunikasjon
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen, SINTEF Ocean

Metoder/aktiviteter:
A3.1: Sammenstillende analyse og utarbeidelse av tiltak
A3.2: Formidling og kommunikasjon

Leveranser: kommunikasjonsplan, digital veileder, beskrivelse av tiltak, manus vitenskapelig artikkel og foredrag til konferanse.

Prosjektorganisering
Ansvarlig organisasjon er SINTEF Ocean. Samarbeidspartner er NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Prosjektet har knyttet til seg en ressursgruppe som vil bidra inn i ulike prosjektaktiviteter. Gruppen består av havbruksselskap, leverandører, organisasjoner og myndigheter. 
​Prosjektet skal utvikle en digital veileder i form av en nettside. Den primære målgruppen for siden er oppdrettsselskapene, som kan bruke den i det systematiske HMS-arbeidet internt. Formidling fra prosjektet vil også gjøres gjennom pressemeldinger, sosiale medier, faglige foredrag og podkast.
keyboard_arrow_up