Prosjektnummer
901797
Optimalisering av lokalitetsbruk og områdeorganisering for økt biosikkerhet (OptiLok)
Spredning og utbrudd av ulike sykdommer og parasitter begrenser akvakulturproduksjon, reduserer dyrevelferden og har økonomiske konsekvenser, som dokumentert ved utbruddet av infeksiøs lakseanemi (ILA) i Chile i 2007. I Norge er størsteparten av akvakulturproduksjonen i åpne merder. Dette gir god vannutskifting for oppdrettsfisken, men innebærer også utveksling av vann og smittespredning mellom lokaliteter og mellom vill- og oppdrettsfisk.
Smittespredning finner sted i ulike deler av produksjonsprosessen, ved flytting av fisk, via utstyr og båter, eller passiv spredning med vannmassene. For introduksjon av en ny sykdom i et område er ofte flytting av fisk den mest relevante mekanismen, men for spredning på regional skala er smitte via vannmassene viktigst. For å forstå denne vannbårne smittespredningen er det avgjørende med en forståelse av sirkulasjonen av vannmassene i området for å beregne både vanntransport og fortynning av smittestoff.
Hovedmål
• Å benytte kunnskap om ulike smitteagens og hydrodynamikk til å beregne vannkontakt mellom enkeltlokaliteter og anbefale optimal områdeorganisering for å redusere sannsynligheten for smitte av vannbårne smitteagens mellom oppdrettslokaliteter godkjent for produksjon av laksefisk i samtlige produksjonsområder.
• Å koordinere innsats fra en rekke fagmiljø og utvikle en enhetlig modell med nasjonalt fokus som skal gi informasjon til støtte for en optimal områdeorganisering basert på modeller for hydrodynamikk, spredning og epidemiologi. Ved å kommunisere en enhetlig anbefalt områdeorganisering åpent for aktører fra næring, forvaltning og forskning ønsker man å forenkle kommunikasjonen og øke forutsigbarheten for alle parter.
• Å benytte kunnskap om ulike smitteagens og hydrodynamikk til å beregne vannkontakt mellom enkeltlokaliteter og anbefale optimal områdeorganisering for å redusere sannsynligheten for smitte av vannbårne smitteagens mellom oppdrettslokaliteter godkjent for produksjon av laksefisk i samtlige produksjonsområder.
• Å koordinere innsats fra en rekke fagmiljø og utvikle en enhetlig modell med nasjonalt fokus som skal gi informasjon til støtte for en optimal områdeorganisering basert på modeller for hydrodynamikk, spredning og epidemiologi. Ved å kommunisere en enhetlig anbefalt områdeorganisering åpent for aktører fra næring, forvaltning og forskning ønsker man å forenkle kommunikasjonen og øke forutsigbarheten for alle parter.
Delmål
1) Å sammenstille kunnskapen om de viktigste sykdomsutløsende smitteagens, med vekt på å kategorisere agens som spres med vannbåren smitte.
2) Å utvikle et interaktivt beslutningsstøtteverktøy som kan benytte resultat fra ulike modeller og gjøre tilgjengelig kunnskapen som trengs for å optimalisere bruk av lokaliteter og områdeorganisering.
3) Å vurdere robustheten i den anbefalte områdestrukturen ved å sammenligne resultater fra ulike hydrodynamiske modeller.
4) Å vurdere effekten av ulike utsettsstrategier i de tilfeller hvor det ikke er mulig med felles brakklegging av brakkleggingssoner.
1) Å sammenstille kunnskapen om de viktigste sykdomsutløsende smitteagens, med vekt på å kategorisere agens som spres med vannbåren smitte.
2) Å utvikle et interaktivt beslutningsstøtteverktøy som kan benytte resultat fra ulike modeller og gjøre tilgjengelig kunnskapen som trengs for å optimalisere bruk av lokaliteter og områdeorganisering.
3) Å vurdere robustheten i den anbefalte områdestrukturen ved å sammenligne resultater fra ulike hydrodynamiske modeller.
4) Å vurdere effekten av ulike utsettsstrategier i de tilfeller hvor det ikke er mulig med felles brakklegging av brakkleggingssoner.
Prosjektet skal utvikle et web-basert beslutningsstøtteverktøy som beregner vannkontakt og smittepotensialet mellom akvakulturlokaliteter. På kort sikt vil prosjektet bidra til kunnskapsheving om hvilke sjøanlegg som deler vannmasser og dermed utgjør smittemessige enheter. Dette vil være til verdifull hjelp med å koordinere utsett og brakklegging for lokaliteter som deler vannkontakt.
Videre vil beslutningsstøtteverktøyet bidra til å redusere risiko for introduksjon og videre spredning av smitte. Dette vil bedre etiske, velferdsmessige og økonomiske konsekvenser som følger med smitteutbrudd og redusere behovet for avbøtende tiltak som f.eks. vaksiner, medikamenter, tilbakeholdelse av fisk og restriksjonssoner.
Beslutningsstøtteverktøyet vil også identifisere lokaliteter som i stor grad påvirker andre lokaliteter. Målrettet innsats ved disse nøkkellokalitetene vil gi positive ringvirkninger på de omkringliggende anleggene, noe som fører til raskere og mer effektiv utvikling og implementering av ny teknologi. Dette vil igjen bidra til raskere vekst innen både sjømatproduksjon og relevante leverandørsegmenter.
På lengre sikt vil prosjektet i sitt beslutningsstøtteverktøy også legge til rette for å vurdere hvordan mulige nye lokaliteter vil påvirke/ bli påvirket av de allerede eksisterende lokalitetene i området. På denne måten vil prosjektet gi næringen mulighet til å avklare lokaliteters egnethet på et tidlig tidspunkt.
Videre vil beslutningsstøtteverktøyet bidra til å redusere risiko for introduksjon og videre spredning av smitte. Dette vil bedre etiske, velferdsmessige og økonomiske konsekvenser som følger med smitteutbrudd og redusere behovet for avbøtende tiltak som f.eks. vaksiner, medikamenter, tilbakeholdelse av fisk og restriksjonssoner.
Beslutningsstøtteverktøyet vil også identifisere lokaliteter som i stor grad påvirker andre lokaliteter. Målrettet innsats ved disse nøkkellokalitetene vil gi positive ringvirkninger på de omkringliggende anleggene, noe som fører til raskere og mer effektiv utvikling og implementering av ny teknologi. Dette vil igjen bidra til raskere vekst innen både sjømatproduksjon og relevante leverandørsegmenter.
På lengre sikt vil prosjektet i sitt beslutningsstøtteverktøy også legge til rette for å vurdere hvordan mulige nye lokaliteter vil påvirke/ bli påvirket av de allerede eksisterende lokalitetene i området. På denne måten vil prosjektet gi næringen mulighet til å avklare lokaliteters egnethet på et tidlig tidspunkt.
Prosjektet er delt inn i fem faglige arbeidspakker (AP-er):
Formålet med denne AP-en er å sikre næringsnytte av prosjektet gjennom dialogmøter og intervju med representanter fra havbruksnæring, forvaltning og andre, samt generell populærvitenskapelig formidling fra prosjektet. For at OptiLok-verktøyet skal bli tatt i bruk, må det være relevant, pålitelig og implementerbart for brukerne (næring og forvaltning), og brukerne må forstå hvordan det er utarbeidet og hvordan det kan tas i bruk. Aktivitetene i AP1 gjennomføres parallelt med og i nær kontakt med de andre AP-ene i prosjektet. AP1 spiller særlig inn til kunnskapsgrunnlaget for AP2 og utvikling av beslutningsstøtteverktøy i AP5 ved at næring og forvaltning får anledning til å bidra med innspill om praktisk håndtering og drøfting av foreløpige resultater underveis i prosjektet. Dialogen og intervjuene bidrar til sammenstilling av kunnskap om de viktigste sykdomsutløsende smitteagens (delmål 1) og beslutningsstøtte, modeller og strategier (delmål 2-4).
Formålet med AP-en er å tilrettelegge underliggende modeller for de hydrodynamiske forholdene langs hele norskekysten for (i) å beregne utveksling av vannmasser mellom lokaliteter (delmål 2) og (ii) å beregne spredningen av sykdomssmitte av mellom lokaliteter. Denne informasjonen brukes videre i den epidemiologiske modelleringen (AP4) og beslutningsstøtteverktøyet (AP5). En sentral oppgave er derfor å sørge for enhetlig behandling av data fra de ulike hydrodynamiske modellene for å sikre fleksibel drift av beslutningsstøtteverktøyet.
Formålet med AP-en er å formidle resultatene fra modellene i AP3 og AP4 i et beslutningsstøtteverktøy som estimerer risiko for smitte og videre spredning ved ulik koordinering av utsett og brakklegging av lokaliteter. Beslutningsstøtteverktøyet skal presentere resultater for hele kysten. For å sikre utvikling av næringen basert på oppdatert kunnskap om lokaliteters egnethet kan beslutningsstøtteverktøyet bidra til vurdering av eksisterende lokaliteter, men også vurdere hvordan nye potensielle lokaliteter spiller inn blant eksisterende lokaliteter.
AP1: Intervjustudie, dialog og formidling
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Ansvarlig: SINTEF Ocean
Formålet med denne AP-en er å sikre næringsnytte av prosjektet gjennom dialogmøter og intervju med representanter fra havbruksnæring, forvaltning og andre, samt generell populærvitenskapelig formidling fra prosjektet. For at OptiLok-verktøyet skal bli tatt i bruk, må det være relevant, pålitelig og implementerbart for brukerne (næring og forvaltning), og brukerne må forstå hvordan det er utarbeidet og hvordan det kan tas i bruk. Aktivitetene i AP1 gjennomføres parallelt med og i nær kontakt med de andre AP-ene i prosjektet. AP1 spiller særlig inn til kunnskapsgrunnlaget for AP2 og utvikling av beslutningsstøtteverktøy i AP5 ved at næring og forvaltning får anledning til å bidra med innspill om praktisk håndtering og drøfting av foreløpige resultater underveis i prosjektet. Dialogen og intervjuene bidrar til sammenstilling av kunnskap om de viktigste sykdomsutløsende smitteagens (delmål 1) og beslutningsstøtte, modeller og strategier (delmål 2-4).
Aktiviteter
A1.1 Dialogmøter: Ved oppstart av prosjektet, midtveis og før avslutning av prosjektet, gjennomføres totalt tre møter som fortrinnsvis arrangeres digitalt. Til de to første møtene vil det invitere inn fra forvaltning, kunnskaps- og interesseorganisasjoner, potensielle områdekoordinatorer og visningsplattformen BarentsWatch, biosikkerhetsansvarlige, produksjonsbiologer og ledelse i oppdrettsselskap og leverandører. Møtet midtveis i prosjektet har presentasjon av fagrapport på agendaen. Det tredje og avsluttende møtet blir åpent og vil diskutere resultat fra hele prosjektet. Notat fra de tidlige møtene skrives sammen med A1.2.
A1.2 Forskningsintervju: Ca. 15 konfidensielle intervju av en til to interessenter gjennomføres av en eller to deltakere i AP1, digitalt eller fysisk. Tidspunkt tilpasses arbeidet i AP2 og AP5. Notat og artikkelmanus baseres på intervju og dialogmøter.
A1.3 Populærvitenskapelig formidling fra hele prosjektet: Generell populærvitenskapelig formidling fra prosjektet som også inkluderer distribusjon av opplæringsfilm om beslutningsstøtteverktøyet som produseres av HI (L1.3). På et avsluttende åpent lanseringsmøte (L1.4) diskuteres resultat og hvordan aktørene vil ta det videre inn i egne organisasjoner og sørge for at kunnskap og verktøy blir tatt i bruk.
AP2: Oppsummere kunnskap om smitteagens
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
Formålet med AP-en er å fremskaffe oppdatert og beste tilgjengelig kunnskap om de viktigste sykdomsutløsende smitteagens, med vekt på agens som spres med vannbåren smitte (delmål 1). Dette for å sikre et godt grunnlag for spredningsmodellene (AP3) og den epidemiologiske modelleringen (AP4), som videre blir brukt til å utvikle et beslutningsstøtteverktøy i (AP5).
Aktiviteter
A2.1 Utføre et systematisk litteraturstudium for identifisering av kunnskap og kunnskapshull om aktuelle smittekilder og smittemekanismer for de viktigste smittsomme sykdommene i norsk akvakultur.
A2.2 Bidra til utarbeidelse av spørsmål, gjennomføring og analyse av resultat fra dialogmøter og intervjuer av aktører med relevant felt- og fagekspertise (A1.1 og A1.2). Dette for innhenting av utfyllende informasjon med fokus på identifiserte kunnskapshull fra A2.1.
AP3: Modellere hydrodynamisk lokalitetsstruktur
Ansvarlig: Meteorologisk institutt
Ansvarlig: Meteorologisk institutt
Formålet med AP-en er å tilrettelegge underliggende modeller for de hydrodynamiske forholdene langs hele norskekysten for (i) å beregne utveksling av vannmasser mellom lokaliteter (delmål 2) og (ii) å beregne spredningen av sykdomssmitte av mellom lokaliteter. Denne informasjonen brukes videre i den epidemiologiske modelleringen (AP4) og beslutningsstøtteverktøyet (AP5). En sentral oppgave er derfor å sørge for enhetlig behandling av data fra de ulike hydrodynamiske modellene for å sikre fleksibel drift av beslutningsstøtteverktøyet.
Aktiviteter
A3.1 Innføre funksjonalitet i beslutningsstøtteverktøyet slik at spredning kan beregnes på samtidig input fra minst to hydrodynamiske modeller. Dette vil sikre at vi utnytter ulike modeller på beste måte (f.eks. for nøstede modellsystemer), og vil gjøre det mulig å inkludere havbruk til havs.
A3.2 Beregne vannkontakt mellom alle lokaliteter i hele landet, vurdere variabilitet over tid og sesongsvingninger.
A3.3 Beregne smittenettverk, inkludert vurdering av robustheten til de modellerte smittenettverkene basert på informasjon om hydrodynamikk fra flere modeller.
A3.4: Etablere modelluavhengig rammeverk for modellvalidering.
AP4: Epidemiologisk modellering
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
Formålet med AP-en er å videreutvikle epidemiologisk modellering for sykdommer hvor smitte mellom nærliggende lokaliteter er drevet av grad av vannkontakt beregnet fra hydrodynamiske modeller. Da modellparameterne blir estimert fra historisk smitte- og andre data fra alle marine lokaliteter i Norge, vil innsatsen være begrenset til sykdommer hvor denne kunnskapen forekommer. Modellene skal videre tilrettelegges for scenariosimulering eller hva-hvis-analyse. Deretter skal konsekvensene av ulike former for områdeorganisering, inkludert koordinert utsett og brakklegging, undersøkes ved hjelp av scenariosimulering under gitte forutsetninger (delmål 4). Resultatene vil være basert på utsagn knyttet til smittesannsynligheter, og kan f.eks. formuleres som forventet antall smittetilfeller av PD eller ILA per år eller sannsynlighet for at smitte i løpet av et år oppstår for et gitt anlegg eller et gitt område. Man vil også vurdere om eventuell områdeorganisering går på bekostning av økt spredning av lakselus. Målet er å redusere smitterisiko samtidig som produksjonsnivået opprettholdes med jevn produksjon gjennom året.
Aktiviteter
A4.1 Sammenstille hydrodynamisk vannkontakt mellom lokaliteter (fra AP3) til bruk i de epidemiologiske modellene. Vannkontakten kan beregnes til gjennomsnittskontakt over gitte perioder, men også vannkontakt i perioder med større kontakt for å undersøke effekten av variasjon/dynamikk i tid og rom slik at den hydrodynamiske modellen gjenspeiler spredningsmekanismene til modellerte smitteagens på best mulig måte.
A4.2 Oppdatere epidemiologiske modeller for PD og ILA til å inkludere smitte mellom lokaliteter basert på hydrodynamisk modellering fra A4.1 i stedet for sjøavstander som i dag. Resultatene vil brukes til å belyse hvordan hydrodynamisk estimert vannkontakt påvirker risiko for sykdomsutbrudd. Modellene skal deretter estimeres fra flere års data for hele Norge.
A4.3 Tilrettelegge modellene for scenariosimulering. Dette inkluderer å generalisere modellene utover PD og ILA, ved at smitterisiko, inkludert hvor lenge og hvor langt et agens kan smitte, varieres utover hva som vi har estimert for PD og ILA.
A4.4 Undersøke konsekvenser ulike former for områdeorganisering for utvalgte områder ved hjelp av scenariosimulering, og i størst mulig grad generalisere resultatene til råd om for eksempel størrelse på brakkleggingssoner. Valg av scenarioer som undersøkes vil samordnes med AP1.
AP5: Utvikle beslutningsstøtteverktøy for å optimalisere lokalitetsbruk og områdeorganisering
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Formålet med AP-en er å formidle resultatene fra modellene i AP3 og AP4 i et beslutningsstøtteverktøy som estimerer risiko for smitte og videre spredning ved ulik koordinering av utsett og brakklegging av lokaliteter. Beslutningsstøtteverktøyet skal presentere resultater for hele kysten. For å sikre utvikling av næringen basert på oppdatert kunnskap om lokaliteters egnethet kan beslutningsstøtteverktøyet bidra til vurdering av eksisterende lokaliteter, men også vurdere hvordan nye potensielle lokaliteter spiller inn blant eksisterende lokaliteter.
Aktiviteter
A5.1 Oppsummere innspill om behov fra næringen (basert på dialogmøter og intervju i AP1). Hvilken informasjon er relevant og praktisk nyttig?
A5.2 Visualisere anbefalt optimal områdeorganisering blant allerede eksisterende lokaliteter hvor risiko for smitte mellom lokalitetene er vurdert.
A5.3 Legge inn mulighet for å beregne effekt av endret bruk av lokaliteter.
A5.4 Inkludere funksjon for å få en vurdering av nye potensielle lokaliteter.
A5.5 Vurdere om beslutningsstøtteverktøyet kan legges inn som funksjon i BarentsWatch eller havvarsel. Sikre videreutvikling og drift av beslutningsstøtteverktøyet etter prosjektperioden.
Prosjektorganisering
Prosjektet er organisert med partnere fra en rekke komplementære institusjoner. Deltagerne er plukket ut på grunn av dette og representerer et bredt konsortsium fra en rekke institusjoner: Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral, Meteorologisk institutt, Akvaplan-niva, SINTEF Ocean og NCE Aquaculture.
Aktiviteter og resultater vil publiseres på FHFs og de ulike partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (Facebook®, X® (tidligere Twitter®), Instagram® og LinkedIn®). I tillegg til utsending av pressemeldinger for å oppnå redaksjonell omtale, vil det publiseres artikler/kronikker i for eksempel dagspressen, Norsk Fiskeoppdrett, Fiskeribladet/Tekfisk/IntraFish, kyst.no, iLaks.no, Kyst og Fjord og forskning.no.
Rapporten med anbefalt soneinndeling vil publiseres offentlig tilgjengelig på FHFs nettside og partnerne sine nettsider.
Medieomtale
Nytt samarbeid skal gi mer presis beregning av smitterisiko
ilaks
Enda mer treffsikre modeller skal bedre dyrevelferd og redusere smitte
hi.no
Kunnskap om havstrømmer skal gi oppdrettsnæringen kontroll på fiskesykdommene
kyst.no
Introduksjonsvideo om prosjektet OptiLok (FHF-901797)
fhf.no