Prosjektnummer
901785
Fra føre-var-prinsippet til en kunnskapsbasert forvaltning av sårbar natur nær matfiskanlegg (VDWS Transition)
Korallrev, korallskog og svampehager er habitat
i norske havområder og fjorder med en viktig økologisk funksjon, de fungerer
som levested for hundretalls andre arter og har en sentral rolle i karbonsyklusen
på bunn. De er vurdert som sårbare, truet og minkende av både norske og
internasjonale forvaltningsorgan. Dypvannskorall og svamp er relativt vanlig
langs kysten, særlig i områder med god vannsirkulasjon. De samme områdene er
også brukt omfattende av oppdrettsindustrien. Man har idag relativt lite kunnskap om hvordan utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker forskjellige arter av svamp og korall. Dette gir utilstrekkelig forutsigbarhet for næringsutvikling i sjømatssektoren, en uakseptabel risiko for skade på sårbare naturtyper og lav presisjon i forvaltningens arbeid.
Prosjektet bygger videre på flere relevant pågående prosjekter (HI satsingsområde “AKVAKYST”), prosjektet “On-site monitoring of aquaculture impact on the environment by open-source nanopore eDNA analysis” (Forskningsrådets prosjektnr. 320076) og resultater fra det avsluttede prosjektet “SUSTAINable AQUAculture in the North: identifying thresholds, indicators and tools for future growth” (2017–2021) ((Forskningsrådets prosjektnr. 267829). 2 doktorgradsposisjoner på Nord Universitet vil bli tilkoblet prosjektet.
Prosjektet bygger videre på flere relevant pågående prosjekter (HI satsingsområde “AKVAKYST”), prosjektet “On-site monitoring of aquaculture impact on the environment by open-source nanopore eDNA analysis” (Forskningsrådets prosjektnr. 320076) og resultater fra det avsluttede prosjektet “SUSTAINable AQUAculture in the North: identifying thresholds, indicators and tools for future growth” (2017–2021) ((Forskningsrådets prosjektnr. 267829). 2 doktorgradsposisjoner på Nord Universitet vil bli tilkoblet prosjektet.
Hovedmål
Å dokumentere effekter og toleransegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp. Utvikle nye metoder for overvåking av helsetilstanden til utvalgte korall- og svamparter ved eksisterende havbrukslokaliteter.
Delmål
• Å samle in fysiske prøver av utvalgte korall- og svamparter fra flere forskjellige regioner, anlegg og utslippsgradienter og dokumentere individenes helsetilstand ved målinger av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere.
• Å gjennomføre laboratoriestudier for å definere relevante arters relative følsomhet/toleranse for forskjellige typer utslipp ved bruk av de samme responsparameterne som i felt.
• Å indentifisere enkle og reproduserbare metoder (basert på fysisk prøvetaking og visuelle undersøkelser) som kan brukes til å vurdere relevante arter helsetilstand, og eventuelt dødelighetsrisiko, i felt.
• Å rapportere prosjektets funn om effekter, toleransegrenser og nye overvåkningsmetoder til forvaltningen og næringen og bidra til en forbedret forutsigbarhet for næringsutvikling i kystsonen.
Delmål
• Å samle in fysiske prøver av utvalgte korall- og svamparter fra flere forskjellige regioner, anlegg og utslippsgradienter og dokumentere individenes helsetilstand ved målinger av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere.
• Å gjennomføre laboratoriestudier for å definere relevante arters relative følsomhet/toleranse for forskjellige typer utslipp ved bruk av de samme responsparameterne som i felt.
• Å indentifisere enkle og reproduserbare metoder (basert på fysisk prøvetaking og visuelle undersøkelser) som kan brukes til å vurdere relevante arter helsetilstand, og eventuelt dødelighetsrisiko, i felt.
• Å rapportere prosjektets funn om effekter, toleransegrenser og nye overvåkningsmetoder til forvaltningen og næringen og bidra til en forbedret forutsigbarhet for næringsutvikling i kystsonen.
Prosjektutvidelse primo 2024
• Å utføre ekstra tokt for å ta prøver av flere lokalsjoner og samle flere “VDWS” for laboratorieprøver og vevsanalyser.
• Å utføre ekstra tokt for å ta prøver av flere lokalsjoner og samle flere “VDWS” for laboratorieprøver og vevsanalyser.
• Å modifisere prøvetaking med ROV for å optimalisere prøvetaking på dypvannsarter.
Ny kunnskap generert under dette prosjekt vil gi næringen et bedre beslutningsgrunnlag ved planlegging av nye anlegg og utvidelse av eksisterende anlegg. Den nye kunnskapen vil også gi forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere risiko for skade på sårbar natur fra eksisterende og nye anlegg. På lang sikt vil prosjektet bidra til et redusert konfliktnivå med hensyn til arealbruk og bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen i Norge.
Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Måling av helsetilstanden til korall og svamper langs utslippsgradienter ved anlegg
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Prøver av korall og svamp vil samles in med ROV fra FF Prinsesse Ingrid Alexandra (PIA) fra minst 6 oppdrettsanlegg i tre forskjellige geografiske områder; Møre og Romsdal, Nordland og Vestlandet. Prøver vil samles in fra anlegg med forskjellig biomasse og utslippsregime, på forskjellig avstand fra anleggene og derfor under forskjellig belastning av partikulært organisk avfall, og potensielt tungmetaller og legemidler. Spredning av det organiske materialet fra anleggene vil dokumenteres ved målinger av mikrobielt miljø DNA fra bunnsubstratet, visuelle undersøkelser, sedimentfeller og spredningsmodeller. De innsamlede individenes helsetilstand vil bli målt ved analyser av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere (AP3) og korrelert til målte miljøvariabler.
AP 2: Laboratorieeksperimenter for å etablere terskelverdier for relevante artenes toleranse for forskjellige typer utslippsfaktorer
Ansvarlig: NINA og Nord Universitet
I denne arbeidspakken vil relevante korall og svamparter og larver fra utvalgte arter eksponeres i flere kontrollerte laboratorieeksperiment for forskjellig typer av stressfaktorer assosiert med oppdrettsanlegg (f.eks. kobber, hydrogenperoksid og organiske partikler). De eksponerte individenes helsetilstand vil bli målt ved analyser av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere og korrelert til målte konsentrasjoner av stressfaktorene (AP3). Terskelverdier for de forskjellige artenes toleranse for forskjellige typer stressfaktorer vil bli fastsatt. Tester for å dokumentere tilstandsforbedring etter endt eksponering vil også bli gjennomført.
AP 3: Vurdere og validere av fauna stress
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Arbeidspakken vil teste et utvalg av analytisk metoder til å identifisere stress i koraller og svamp, inkludert:
• epigenetisk stress
• endret mikrobiom
• cellulær energiallokering
• lysosomal membranstabilitet
• stabile isotoper (C og N)
AP 4: Veiledningsdokument til en forbedret forvaltning av sårbare naturtyper
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Resultater fra AP1–3 vil bli brukt til å produsere et veiledingsdokument som sammenstiller prosjektets funn og rangerer arter etter deres relative følsomhet og toleranse for forskjellige typer utslipp assosiert med oppdrettsanlegg. Dokumentet vil også presentere et forslag for metoder for overvåkning av effekter av utslipp fra oppdrettsanlegg på korall og svamp. Prosjektets kunnskap vil bli brukt for å utvikle et forslag til beslutningsmatrise som kan brukes for å risikovurdere individuelle anlegg.
AP 1: Måling av helsetilstanden til korall og svamper langs utslippsgradienter ved anlegg
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Prøver av korall og svamp vil samles in med ROV fra FF Prinsesse Ingrid Alexandra (PIA) fra minst 6 oppdrettsanlegg i tre forskjellige geografiske områder; Møre og Romsdal, Nordland og Vestlandet. Prøver vil samles in fra anlegg med forskjellig biomasse og utslippsregime, på forskjellig avstand fra anleggene og derfor under forskjellig belastning av partikulært organisk avfall, og potensielt tungmetaller og legemidler. Spredning av det organiske materialet fra anleggene vil dokumenteres ved målinger av mikrobielt miljø DNA fra bunnsubstratet, visuelle undersøkelser, sedimentfeller og spredningsmodeller. De innsamlede individenes helsetilstand vil bli målt ved analyser av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere (AP3) og korrelert til målte miljøvariabler.
AP 2: Laboratorieeksperimenter for å etablere terskelverdier for relevante artenes toleranse for forskjellige typer utslippsfaktorer
Ansvarlig: NINA og Nord Universitet
I denne arbeidspakken vil relevante korall og svamparter og larver fra utvalgte arter eksponeres i flere kontrollerte laboratorieeksperiment for forskjellig typer av stressfaktorer assosiert med oppdrettsanlegg (f.eks. kobber, hydrogenperoksid og organiske partikler). De eksponerte individenes helsetilstand vil bli målt ved analyser av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere og korrelert til målte konsentrasjoner av stressfaktorene (AP3). Terskelverdier for de forskjellige artenes toleranse for forskjellige typer stressfaktorer vil bli fastsatt. Tester for å dokumentere tilstandsforbedring etter endt eksponering vil også bli gjennomført.
AP 3: Vurdere og validere av fauna stress
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Arbeidspakken vil teste et utvalg av analytisk metoder til å identifisere stress i koraller og svamp, inkludert:
• epigenetisk stress
• endret mikrobiom
• cellulær energiallokering
• lysosomal membranstabilitet
• stabile isotoper (C og N)
AP 4: Veiledningsdokument til en forbedret forvaltning av sårbare naturtyper
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Resultater fra AP1–3 vil bli brukt til å produsere et veiledingsdokument som sammenstiller prosjektets funn og rangerer arter etter deres relative følsomhet og toleranse for forskjellige typer utslipp assosiert med oppdrettsanlegg. Dokumentet vil også presentere et forslag for metoder for overvåkning av effekter av utslipp fra oppdrettsanlegg på korall og svamp. Prosjektets kunnskap vil bli brukt for å utvikle et forslag til beslutningsmatrise som kan brukes for å risikovurdere individuelle anlegg.
Prosjektutvidelse 2024
Conduct additional cruise mid-2024 with ROV in Midt-Norge to sample reefs adjacent to farms known to be inhabited by the target set of VDWS, which includes corals, sponges and a bivalve (Primnoa sp., Paragorgia sp., Lophelia sp., Phakellia sp., Geodia sp., and Acesta sp.). The specimens (or fragments of specimens) will be collected from varying proximities to the farms for use in lab-based exposure studies and tissue analyses for signs of stress. These additional samples will add to the existing pool of samples, increasing both N and the number of locations from which they were sourced, which will improve the robustness and generality of the findings.
Experience from the 2023 cruise will be used to make several improvements to the sampling mechanisms so that they are more efficient and can potentially be used more routinely on other ROV’s. The man goals are: 1) to modify the ROV bioboxes (fauna collection vessels) for faster collection, 2) to refine the SIBS samplers for improved operation via ROV at depth, and 3) to build a new SIBS rack that makes access and replacement of the sampling devices by an ROV manipulator simpler, faster and less likely to result in damage.
Experience from the 2023 cruise will be used to make several improvements to the sampling mechanisms so that they are more efficient and can potentially be used more routinely on other ROV’s. The man goals are: 1) to modify the ROV bioboxes (fauna collection vessels) for faster collection, 2) to refine the SIBS samplers for improved operation via ROV at depth, and 3) to build a new SIBS rack that makes access and replacement of the sampling devices by an ROV manipulator simpler, faster and less likely to result in damage.
Resultatene skal formidles til industri og forvaltning gjennom referansegruppemøter. I tillegg skal det holdes fortløpende digitale seminarer med industripartnere i prosjektet. Arbeidets gang og interessante funn vil bli formidlet ved korte nyhetssaker på HI, prosjektpartnere og FHF sine nettsider. Resultatene vil formidles til allmennheten gjennom oppslag på digitale plattformer, på Forskning.no og gjennom Havforskningsinstituttets og Framsenterets kommunikasjonsgruppe til media.