Prosjektnummer
901783
Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling: Sammenligning av effektivitet, fiskehelse, miljø og kostnader (No-Gro)
Begroing av nøter er en kontinuerlig utfordring for alle typer marin akvakultur og påvirker både fiskehelse og velferd, daglig operasjon og økonomi. Håndtering av begroing har hittil vært basert på bruk av kjemikalier og reaktiv rensing av nota. De mest brukte metodene, henholdsvis kobberimpregnering og høytrykksspyling, har vist seg å ha uønsket miljøpåvirkning, være kostbare, medføre økt risiko for redusert fiskehelse og velferd, og medføre dårligere vekstforhold mellom rensingene. De siste årene er det utviklet alternative løsninger for bedre kontroll av begroing bl.a. ved bruk av en kontinuerlig og mer skånsom rensing av nøter. Noen av disse er nå kommersielt tilgjengelige i markedet, og markedsføres med redusert påvirkning av nota (mindre utslipp av kobber og plast), mindre mengde og mindre spredning av biomasse (begroing) som frigjøres (ved daglig rens) og dermed redusert påvirkning av fiskehelsen.
For å frembringe ny kunnskap om hvor effektive disse alternative metodene er og i hvilken grad de har påvirkning på miljøet og fisken, skal man sammenligne tre ulike rensemetoder: 1) kontinuerlig rensing (børsting) med Remora robot uten kobberimpregnering på nota; 2) reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not; og 3) tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not som referanse.
Arbeidet i prosjektet ligger tett opp til følgende prosjekter:
• Bruk av kontinuerlig notvasking med robot: “Trådløs robot for å hindre begroing og inspisere nøter i lakseoppdrett” (Forskningsrådets prosjektnr. 296392).
• Overvåking av stressnivået til laksen gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces: “Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko” (FHF-901005).
• Fiskehelse målt med gjellehistologi: “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF-901515), “Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett” (FHF-901514) og “Gill disease in Atlantic salmon – studies of multiple factors in challenge models” (Forskningsrådets prosjektnr. 233858).
• Mikroplast fra oppdrett: “Rent hav – plast: Tracking of plastic emissions from aquaculture industry (TrackPlast)” (FHF-901519) og EU Horizon 2020 prosjektet “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture (ASTRAL) “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture” (ASTRAL-863034).
• Organisk materiale fra oppdrett: “COFASP – New methodologies for an ecosystem approach to spatial and temporal management of fisheries and aquaculture in coastal areas” (Forskningsrådets prosjektnr. 258833 /ERA-net ECOAST).
• Miljø-DNA i sediment og organisk materiale fra oppdrett: “Grønn Plattform Bærekraftig verdiskaping -havbruk til havs” (Forskningsrådets prosjektnr. 328724).
Arbeidet i prosjektet ligger tett opp til følgende prosjekter:
• Bruk av kontinuerlig notvasking med robot: “Trådløs robot for å hindre begroing og inspisere nøter i lakseoppdrett” (Forskningsrådets prosjektnr. 296392).
• Overvåking av stressnivået til laksen gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces: “Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko” (FHF-901005).
• Fiskehelse målt med gjellehistologi: “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF-901515), “Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett” (FHF-901514) og “Gill disease in Atlantic salmon – studies of multiple factors in challenge models” (Forskningsrådets prosjektnr. 233858).
• Mikroplast fra oppdrett: “Rent hav – plast: Tracking of plastic emissions from aquaculture industry (TrackPlast)” (FHF-901519) og EU Horizon 2020 prosjektet “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture (ASTRAL) “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture” (ASTRAL-863034).
• Organisk materiale fra oppdrett: “COFASP – New methodologies for an ecosystem approach to spatial and temporal management of fisheries and aquaculture in coastal areas” (Forskningsrådets prosjektnr. 258833 /ERA-net ECOAST).
• Miljø-DNA i sediment og organisk materiale fra oppdrett: “Grønn Plattform Bærekraftig verdiskaping -havbruk til havs” (Forskningsrådets prosjektnr. 328724).
Hovedmål
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Prosjektet vil kunne gi stor nytte for oppdrettsnæringen gjennom å skape trygghet for bærekraftige alternativer til dagens kontroll med begroing. Prosjektet har som ambisjon å dokumentere praktiske effekter av teknologiene som testes. Man skal vurdere hvilken av teknologiene som vil gi den laveste kostnaden for oppdretteren, den beste fiskehelsen, størst vekst i biomasse og minst miljøbelastning.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Tre teknologier for å rense begroing fra nøter skal sammenlignes:
TEK1: Kontinuerlig rensing av not uten kobberimpregnering
Den autonome roboten (Remora) har innebygget posisjonering og kameraer som viser rensingen både i en planprojeksjon og med live video. Den har også sensorer for temperatur, trykk, salinitet, oksygennivå, turbiditet og styrke og retning på vannstrøm.
TEK2: Reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not
En rigg med børster renser nota vertikalt og samler opp groe ved hjelp av sugeteknologi. Riggen betjenes med eget fartøy.
TEK3: Tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not
TEK1: Kontinuerlig rensing av not uten kobberimpregnering
Den autonome roboten (Remora) har innebygget posisjonering og kameraer som viser rensingen både i en planprojeksjon og med live video. Den har også sensorer for temperatur, trykk, salinitet, oksygennivå, turbiditet og styrke og retning på vannstrøm.
TEK2: Reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not
En rigg med børster renser nota vertikalt og samler opp groe ved hjelp av sugeteknologi. Riggen betjenes med eget fartøy.
TEK3: Tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not
Denne tas med for direkte sammenligning av teknologiene.
I TEK2- og TEK3-merdene settes det inn en autonom Remora robot uten børster for å dokumentere begroingen (video og sensordata). Forsøket skal utføres på Mowi sin lokalitet Skipningsdalen (laks) og det skal vare fra april til november 2023. Under er en beskrivelse av hvordan de tre teknologiene skal sammenlignes (Arbeidspakke 1–3). I tillegg til dette sammenlignende forsøket skal det gjøres en 12 måneders test på en annen lokalitet for å skaffe mer dokumentasjon på effektiviteten til Remora roboten (TEK1). Prosjektgruppen har tilgang til to lokaliteter, en med laks og en med kveite, og endelig valg av lokalitet skal avklares i dialog med referansegruppen. I 12-måneders forsøket med TEK1 blir det fokus på hvor effektivt nota rengjøres og overvåking av stressnivået til laksen.
Arbeidspakke 1: Effektiviteten til renseteknologiene skal primært dokumenteres ved å analysere begroingen på nøtene fra bilder tatt med roboten i alle de tre merdene under hele forsøksperioden. Bilder av forhåndsbestemte områder av nøtene sammenlignes med bildeanalyse. I tillegg analyseres mengde og type organisk materiale som børstes/spyles av under rensing av nøtene, og som samles opp i sedimentfeller, for å få en indikasjon på mengden groe som fjernes. Oksygen og turbiditet i merdene overvåkes med sensorer på robotene.
Arbeidspakke 2: Effekter på helsa til laksen i merder som renses med TEK1–3 skal undersøkes. Stressnivået til laksen vil bli overvåket gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces. Gjelleskade dokumenteres med gjellehistologi. Analyse av videofilmer av fiskeadferd i merdene kan gi mer informasjon om stressnivået til laks og rensefisk. Vekst og overlevelse av laksen i de tre merdene skal sammenlignes basert på data fra oppdretter i tillegg til bildegjenkjenning og -analyse for å telle/registrere død fisk på bunnen av merdene.
Arbeidspakke 3: Miljø. Nota som børstes kontinuerlig (TEK1) er ikke kobberimpregnert, men de andre to nøtene er impregnert med kobber. Konsentrasjonene av kobber i prøver av vann med begroing (vaskevann) og i materiale fra sedimentfeller fra de tre merdene skal sammenlignes. Mengde og type mikroplast i prøver av vaskevann og prøver fra sedimentfellene skal også analyseres med metoder som både gir konsentrasjon av ulike plasttyper og størrelse og form på mikroplast-partiklene. Dette er nyttig for å få en indikasjon på hvor plasten kommer fra (not, børster, fôr-slanger) og om partiklene kan utgjøre en risiko for fisken. Miljø-DNA skal brukes til å dokumentere eventuelle endringer i livet i sedimentet under de tre merdene som renses med TEK1–3 i løpet av det åtte måneder lange feltforsøket. Prosjektgruppen skal se nærmere på mikroorganismene (bakterier og encellet eukaryoter) i det øverste laget av sedimentet. Disse organismene kan respondere raskt på endringer i miljøet som mengden organisk materiale og kobber som faller ned.
Arbeidspakke 4: Økonomi. Sammenligning av kostnadene ved bruk av kontinuerlig børsting av ubehandlet not og periodisk børsting eller spyling av kobberimpregnert not. Inkludere de direkte kostnadene for oppdretter med de tre måtene å fjerne begroing på og ta hensyn til eventuelle forskjeller i fiskehelse og miljøutslipp (kobber, organisk materiale og mikroplast). Utgangspunktet for økonomisk analyse er en kost-nytte-modell som har sentrale elementer som (a) kostnader knyttet til behandling av not og (b) økonomiske effekter relatert til fiskehelse og biomasse. Det vil være noe usikkerhet om noen av effektene, og derfor vil det vurderes en stokastisk kost-nytte-modell med sannsynlighetsfordelinger for f.eks. effekter på fiskehelse og biomasse. Forsøkene vil gi parameter estimater som vil brukes i den økonomiske modellen.
Prosjektorganisering
Remora Robotics AS og Ryakva (eid 100 % av Remora Robotics)
Teknologileverandør for henholdsvis TEK1 og TEK2. Ansvarlig for kommunikasjon med oppdrettere, planlegging av den tekniske delen av feltforsøkene inkludert rigging og vedlikehold av teknologi for notrensning, innsamling av video, bilder og sensordata fra feltforsøkene. Deltar i prøveinnsamling og bilde-/video-analyser.
Mowi Skipningsdalen (laks, lokalitet A)
Mowi stiller lokalitet og nett til disposisjon, samt tilrettelegger for tilgang for installasjon, prøvetaking, inspeksjon, eventuelt varsling om hendelser og det forskningsfaglige arbeidet. Lokalitet B blir på Bremnes Hidlekjerringa (laks) eller Sterling Production AS (kveite). Avgjørelsen blir tatt i samarbeid med referansegruppen.
NORCE
NORCE leder prosjektet, leder AP1 og AP3. Analyserer mikroplast, organisk materiale og miljø-DNA i AP3. Kvalitetssikrer bildeanalyser fra Global Office/Remora i AP1 og AP2. Bidrar til formidling/ publisering.
Veterinærinstituttet
Gjellehistologi på laks. Bidrar til formidling/publisering.
FishLab
Leder AP2. Analyserer kortisol-metabolitter i feces fra laks. Bidrar til formidling/publisering.
Universitetet i Stavanger
Økonomiske analyser (AP4). Bidrar til formidling/publisering.
Global Office
Bildeanalyser og algoritmeutvikling i AP1 og AP2 i samarbeid med Remora Robotics AS. QA: NORCE.
ALS Laboratory Group
Kobberanalyser skal bestilles fra ALS (AP3).
I TEK2- og TEK3-merdene settes det inn en autonom Remora robot uten børster for å dokumentere begroingen (video og sensordata). Forsøket skal utføres på Mowi sin lokalitet Skipningsdalen (laks) og det skal vare fra april til november 2023. Under er en beskrivelse av hvordan de tre teknologiene skal sammenlignes (Arbeidspakke 1–3). I tillegg til dette sammenlignende forsøket skal det gjøres en 12 måneders test på en annen lokalitet for å skaffe mer dokumentasjon på effektiviteten til Remora roboten (TEK1). Prosjektgruppen har tilgang til to lokaliteter, en med laks og en med kveite, og endelig valg av lokalitet skal avklares i dialog med referansegruppen. I 12-måneders forsøket med TEK1 blir det fokus på hvor effektivt nota rengjøres og overvåking av stressnivået til laksen.
Arbeidspakke 1: Effektiviteten til renseteknologiene skal primært dokumenteres ved å analysere begroingen på nøtene fra bilder tatt med roboten i alle de tre merdene under hele forsøksperioden. Bilder av forhåndsbestemte områder av nøtene sammenlignes med bildeanalyse. I tillegg analyseres mengde og type organisk materiale som børstes/spyles av under rensing av nøtene, og som samles opp i sedimentfeller, for å få en indikasjon på mengden groe som fjernes. Oksygen og turbiditet i merdene overvåkes med sensorer på robotene.
Arbeidspakke 2: Effekter på helsa til laksen i merder som renses med TEK1–3 skal undersøkes. Stressnivået til laksen vil bli overvåket gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces. Gjelleskade dokumenteres med gjellehistologi. Analyse av videofilmer av fiskeadferd i merdene kan gi mer informasjon om stressnivået til laks og rensefisk. Vekst og overlevelse av laksen i de tre merdene skal sammenlignes basert på data fra oppdretter i tillegg til bildegjenkjenning og -analyse for å telle/registrere død fisk på bunnen av merdene.
Arbeidspakke 3: Miljø. Nota som børstes kontinuerlig (TEK1) er ikke kobberimpregnert, men de andre to nøtene er impregnert med kobber. Konsentrasjonene av kobber i prøver av vann med begroing (vaskevann) og i materiale fra sedimentfeller fra de tre merdene skal sammenlignes. Mengde og type mikroplast i prøver av vaskevann og prøver fra sedimentfellene skal også analyseres med metoder som både gir konsentrasjon av ulike plasttyper og størrelse og form på mikroplast-partiklene. Dette er nyttig for å få en indikasjon på hvor plasten kommer fra (not, børster, fôr-slanger) og om partiklene kan utgjøre en risiko for fisken. Miljø-DNA skal brukes til å dokumentere eventuelle endringer i livet i sedimentet under de tre merdene som renses med TEK1–3 i løpet av det åtte måneder lange feltforsøket. Prosjektgruppen skal se nærmere på mikroorganismene (bakterier og encellet eukaryoter) i det øverste laget av sedimentet. Disse organismene kan respondere raskt på endringer i miljøet som mengden organisk materiale og kobber som faller ned.
Arbeidspakke 4: Økonomi. Sammenligning av kostnadene ved bruk av kontinuerlig børsting av ubehandlet not og periodisk børsting eller spyling av kobberimpregnert not. Inkludere de direkte kostnadene for oppdretter med de tre måtene å fjerne begroing på og ta hensyn til eventuelle forskjeller i fiskehelse og miljøutslipp (kobber, organisk materiale og mikroplast). Utgangspunktet for økonomisk analyse er en kost-nytte-modell som har sentrale elementer som (a) kostnader knyttet til behandling av not og (b) økonomiske effekter relatert til fiskehelse og biomasse. Det vil være noe usikkerhet om noen av effektene, og derfor vil det vurderes en stokastisk kost-nytte-modell med sannsynlighetsfordelinger for f.eks. effekter på fiskehelse og biomasse. Forsøkene vil gi parameter estimater som vil brukes i den økonomiske modellen.
Prosjektorganisering
Remora Robotics AS og Ryakva (eid 100 % av Remora Robotics)
Teknologileverandør for henholdsvis TEK1 og TEK2. Ansvarlig for kommunikasjon med oppdrettere, planlegging av den tekniske delen av feltforsøkene inkludert rigging og vedlikehold av teknologi for notrensning, innsamling av video, bilder og sensordata fra feltforsøkene. Deltar i prøveinnsamling og bilde-/video-analyser.
Mowi Skipningsdalen (laks, lokalitet A)
Mowi stiller lokalitet og nett til disposisjon, samt tilrettelegger for tilgang for installasjon, prøvetaking, inspeksjon, eventuelt varsling om hendelser og det forskningsfaglige arbeidet. Lokalitet B blir på Bremnes Hidlekjerringa (laks) eller Sterling Production AS (kveite). Avgjørelsen blir tatt i samarbeid med referansegruppen.
NORCE
NORCE leder prosjektet, leder AP1 og AP3. Analyserer mikroplast, organisk materiale og miljø-DNA i AP3. Kvalitetssikrer bildeanalyser fra Global Office/Remora i AP1 og AP2. Bidrar til formidling/ publisering.
Veterinærinstituttet
Gjellehistologi på laks. Bidrar til formidling/publisering.
FishLab
Leder AP2. Analyserer kortisol-metabolitter i feces fra laks. Bidrar til formidling/publisering.
Universitetet i Stavanger
Økonomiske analyser (AP4). Bidrar til formidling/publisering.
Global Office
Bildeanalyser og algoritmeutvikling i AP1 og AP2 i samarbeid med Remora Robotics AS. QA: NORCE.
ALS Laboratory Group
Kobberanalyser skal bestilles fra ALS (AP3).
Målgruppene for formidling av resultatene fra prosjektet er oppdrettere, myndigheter, forskere, sivilsamfunnsorganisasjoner/ miljøvernorganisasjoner og folk flest. Resultater og framdriftsrapporter vil formidles i tertialvise styringsgruppe- og referanse-gruppemøter. Det planlegges å presentere resultatene på Aqua Nor 2023 (Trondheim), Aquaculture Europe 2023 (Wien) og Aqua 2024 (Stavanger) – Blue Food – Green Solutions.
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).