Prosjektnummer
901782
LiceDetached – Kvantifisering av lakse- og skottelus som løsner fra laksen under trenging i tilknytning til avlusing samt reinfisering av laks på samme eller andre oppdrettslokaliteter
Dokumentasjon av resmitte fra lus som slipper av under trenging
• Slippraten for voksne
C. elongatus er betydelig høyere enn for lakselus.
• Med en slipprate på 21,6 % per time er store mobile lakselus mer sannsynlig å løsne under trengsel sammenlignet med voksne hunnlakselus (avslappingsrate ~10 % per time).
• Indirekte infeksjoner av lakselus, enten fra en merd til en anne eller mellom lokaliteter, er sjeldne.
• Indirekte infeksjoner med
C. elongatus er vanlige.
• Slippadferden til begge lusartene er trolig kjønnsbestemt.
• Slippraten for lakselus øker med økende temperatur, mens for
C. elongatus synker slippraten betydelig med økende temperatur.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Målet med prosjektet var å finne ut av, i hvor høy grad, og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus, som faller av i forbindelse med håndtering og trengning, kan infisere laks på nytt, både på samme lokalitet og over større avstander.
Det ble talt lus på fisk før, under og etter avlusingsoperasjoner med Optilicer i ni merder i ulike oppdrettsanlegg. Forekomsten av store mobile lakselus (preadult II og voksne hanner) avtok jevnt i løpet av trengningsprosessen hvor 21,6 % av lusene løsnet seg per time. Preadult I og voksne hunner var mer motvillige til å løsne seg. Voksne hunner viste løsrivelsesrater på omtrent 10 % per time, selv om den tidsmessige trenden ikke var statistisk signifikant.
Forekomsten av skottelus på fisk viste ikke jevnt avtagende trender under trengningsprosessen, men etter 1,5 timer var den gjennomsnittlige forekomsten av skottelus på fisken redusert med 77 %.
Levende frittsvømmende lus ble påvist i vannprøver fra merden med trengt fisk, hvor hanner representerte over 90 % av lusene for begge artene. Bevis for kjønnsspesifikke løsrivelsesatferd ble også observert i nasjonale lakselusdata, der lus som løsner under bedøvelse av fisken også er kvantifisert. Store mobile lakselus løsnet oftere enn små mobile lus og voksne hunner, med løsrivelse som økte ettersom lusemengden steg til fire per fisk før den avtok. En lignende trend ble observert for skottelus, med en grense på to voksne lus per fisk. Denne oppførselen kan være knyttet til partnersøkende atferd.
Temperaturen hadde en positiv innvirkning på løsrivelsen av lakselus, spesielt store mobile lus, med rater som økte fra 17 % til 22 % når temperaturen steg fra 6 °C til 12 °C. I motsetning til dette reduserte høyere temperaturer kraftig skottelusløsrivelse, som falt fra 51 % til 34 % over samme område.
Forekomsten av frittsvømmende lus blant den trengte fisken økte under trengningsprosessen. De høyeste mengdene ble funnet i rolig vær, der strømmene ikke spredte lusene raskt. Når det ble tatt høyde for spredning med strømmer og total mengde lus på fisken, var løsrivelsesrater og antall fiskeskjell like, bortsett fra den ene trengingsoperasjonen hvor flere skjell ble funnet, noe som tyder på mer alvorlig trenging. Under disse forholdene økte antallet frittsvømmende skottelus, mens antallet frittsvømmende lakselus forble upåvirket. Men siden dataene er begrenset, bør disse funnene tolkes med forsiktighet. Interessant nok påvirket ikke tøft vær med sterke vindkast og bølger løsrivelse.
Infeksjon av mobile og voksne lakselus på fisk behandlet med Optilicer resulterte i en økning i lusetallet på 44 % for mobile lus og 78 % for voksne hunnlus. Den høyere gjenfestingsraten for voksne hunnlus sammenlignet med mobile lus står i kontrast til observasjonene i andre deler av studien, der mobile lus generelt viste høyere rater for både avløsning og smitte enn voksne hunnlus.
Indirekte infeksjon av lakselus, enten fra en merd til en annen eller mellom oppdrettsanlegg, er sjelden. Plutselige forekomster av mobile eller voksne lakselus i oppdrettsanlegg kan derfor ikke tilskrives avlusing ved nabooppdrettsanlegg. Undersøkelser av nyutsatt fisk viste at kun i 0,3 % av totalt 1279 merder ble det påvist indirekte smitte når nærmeste lus var på en vill vert eller et annet oppdrettsanlegg. Når det var lus i andre merder på oppdrettsanlegget var infeksjonene noe høyere da 4,2 % av merdene var indirekte infisert.
Indirekte infeksjon med skottelus derimot var vanlig da 19,5 % av merdene var indirekte infiserte. I de fleste tilfellene var det ingen voksen skottelus på oppdrettsfisken i andre merder på anlegget.
Målet med prosjektet var å finne ut av, i hvor høy grad, og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus, som faller av i forbindelse med håndtering og trengning, kan infisere laks på nytt, både på samme lokalitet og over større avstander.
Det ble talt lus på fisk før, under og etter avlusingsoperasjoner med Optilicer i ni merder i ulike oppdrettsanlegg. Forekomsten av store mobile lakselus (preadult II og voksne hanner) avtok jevnt i løpet av trengningsprosessen hvor 21,6 % av lusene løsnet seg per time. Preadult I og voksne hunner var mer motvillige til å løsne seg. Voksne hunner viste løsrivelsesrater på omtrent 10 % per time, selv om den tidsmessige trenden ikke var statistisk signifikant.
Forekomsten av skottelus på fisk viste ikke jevnt avtagende trender under trengningsprosessen, men etter 1,5 timer var den gjennomsnittlige forekomsten av skottelus på fisken redusert med 77 %.
Levende frittsvømmende lus ble påvist i vannprøver fra merden med trengt fisk, hvor hanner representerte over 90 % av lusene for begge artene. Bevis for kjønnsspesifikke løsrivelsesatferd ble også observert i nasjonale lakselusdata, der lus som løsner under bedøvelse av fisken også er kvantifisert. Store mobile lakselus løsnet oftere enn små mobile lus og voksne hunner, med løsrivelse som økte ettersom lusemengden steg til fire per fisk før den avtok. En lignende trend ble observert for skottelus, med en grense på to voksne lus per fisk. Denne oppførselen kan være knyttet til partnersøkende atferd.
Temperaturen hadde en positiv innvirkning på løsrivelsen av lakselus, spesielt store mobile lus, med rater som økte fra 17 % til 22 % når temperaturen steg fra 6 °C til 12 °C. I motsetning til dette reduserte høyere temperaturer kraftig skottelusløsrivelse, som falt fra 51 % til 34 % over samme område.
Forekomsten av frittsvømmende lus blant den trengte fisken økte under trengningsprosessen. De høyeste mengdene ble funnet i rolig vær, der strømmene ikke spredte lusene raskt. Når det ble tatt høyde for spredning med strømmer og total mengde lus på fisken, var løsrivelsesrater og antall fiskeskjell like, bortsett fra den ene trengingsoperasjonen hvor flere skjell ble funnet, noe som tyder på mer alvorlig trenging. Under disse forholdene økte antallet frittsvømmende skottelus, mens antallet frittsvømmende lakselus forble upåvirket. Men siden dataene er begrenset, bør disse funnene tolkes med forsiktighet. Interessant nok påvirket ikke tøft vær med sterke vindkast og bølger løsrivelse.
Infeksjon av mobile og voksne lakselus på fisk behandlet med Optilicer resulterte i en økning i lusetallet på 44 % for mobile lus og 78 % for voksne hunnlus. Den høyere gjenfestingsraten for voksne hunnlus sammenlignet med mobile lus står i kontrast til observasjonene i andre deler av studien, der mobile lus generelt viste høyere rater for både avløsning og smitte enn voksne hunnlus.
Indirekte infeksjon av lakselus, enten fra en merd til en annen eller mellom oppdrettsanlegg, er sjelden. Plutselige forekomster av mobile eller voksne lakselus i oppdrettsanlegg kan derfor ikke tilskrives avlusing ved nabooppdrettsanlegg. Undersøkelser av nyutsatt fisk viste at kun i 0,3 % av totalt 1279 merder ble det påvist indirekte smitte når nærmeste lus var på en vill vert eller et annet oppdrettsanlegg. Når det var lus i andre merder på oppdrettsanlegget var infeksjonene noe høyere da 4,2 % av merdene var indirekte infisert.
Indirekte infeksjon med skottelus derimot var vanlig da 19,5 % av merdene var indirekte infiserte. I de fleste tilfellene var det ingen voksen skottelus på oppdrettsfisken i andre merder på anlegget.
Det kan ikke utelukkes at lus som slipper av under trenging og behandling kan resmitte laks. Resultatene viser at det er nyttig å sette inn tiltak for å unngå utslipp av lus i forbindelse med både tregning og behandling. Filtrering av behandlingsvann eller finmaskede nøter for å samle opp lus vil potensielt kunne hindre resmitte.
-
Final report: The fate of mobile lice detached in the course of salmon crowding processes
Firum rit, Hvalvík, Faroe Islands. 2024-11. 13 December 2024. By Gunnvør á Norði (Firum), Birgitta Andreasen (Firum), Tróndur Kragesteen (Firum), Signar P. Dam (Bakkafrost, Glyvrar, Faroe Islands), and Kirstin Eliasen (Firum).
Nærmest all avlusning påbegynnes med at laksen trenges for å bli pumpet til behandlingsenheten. Det foreligger enkelte undersøkelser som viser at lus faller av under trengingen og det blir ofte antatt at opp til 50 % av lusa faller av under operasjonen og kan spre seg til nærliggende merder og enda til andre oppdrettsanlegg. Dersom avlusinger er økonomisk kostbare, både direkte og indirekte i form av fiskevelferd, er det av stor betydning at de er så effektive som mulig. Dersom lus faller av i stort omfang, og med suksess reinfiserer fisk, reduseres effektiviteten av lusebehandlingen betydelig uten at det blir registrert. Trengingsoperasjoner er forskjellige og derfor er det viktig å undersøke hvor i prosessen, og under hvilke omstendigheter, lusa mest sannsynlig faller av. Dessuten er det viktig å kvantifisere i hvor stort omfang disse lusene med suksess reinfiserer fisk, for at næringen kan lage vitenbegrunnede optimeringer av avlusningsprosesser.
Hovedmål
Å belyse hvor mange levedyktige mobile lus som slipper laks under trenging i tilknytning til avlusing. Å estimere hvor mange av disse som etterpå angriper det avlusede oppdrettsanlegget, og å estimere sannsynligheten for at disse lus infesterer andre anlegg.
Delmål
• Å kvantifisere hvor mange lus som slipper laksen under trenging fra telling av lakse- og skottelus på fisk.
• Å undersøke i hvilken fase av trengingen flest lus slipper laksen.
• Å undersøke mengden av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved merden under pågående behandling.
• Å kvantifisere gjenfesting av mobile lus ved behandlede oppdrettsanlegg ved å kombinere populasjonsdynamisk modellering og telling av lus.
• Å modellere sannsynligheten for infestasjon ved andre oppdrettsanlegg med en partikkelsporings-modell.
Å belyse hvor mange levedyktige mobile lus som slipper laks under trenging i tilknytning til avlusing. Å estimere hvor mange av disse som etterpå angriper det avlusede oppdrettsanlegget, og å estimere sannsynligheten for at disse lus infesterer andre anlegg.
Delmål
• Å kvantifisere hvor mange lus som slipper laksen under trenging fra telling av lakse- og skottelus på fisk.
• Å undersøke i hvilken fase av trengingen flest lus slipper laksen.
• Å undersøke mengden av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved merden under pågående behandling.
• Å kvantifisere gjenfesting av mobile lus ved behandlede oppdrettsanlegg ved å kombinere populasjonsdynamisk modellering og telling av lus.
• Å modellere sannsynligheten for infestasjon ved andre oppdrettsanlegg med en partikkelsporings-modell.
Resultatene fra prosjektet skal bidra til en bedre forståelse av hvor mye lus som finnes i miljøet rundt anlegg hvor avlusning er initiert med trenging av fisken, og hvor mye som kan forventes å spre seg til andre anlegg. Denne kunnskapen vil for det første gi en indikasjon på hvor stort et problem lus som faller av laksen i forbindelse med trenging er, og for det andre gi informasjon om hvor i prosessen det faller mest av. Dette vil gjøre det mulig for oppdrettere å effektivisere behandlingene sine, som både vil redusere kostnadene knyttet til disse, men også begrense håndteringen av laks, noe som fører til bedre velferd og mindre dødelighet.
Prosjektet består av fire arbeidspakker (AP-er):
AP1 Kvantifisering av lus som faller av under trenging
Undersøkelsene vil pågå under full skala avlusing med Optilicer på oppdrettsanlegg operert av Bakkafrost. En typisk avlusing pågår i 60–90 minutter. Lus vil bli talt på fisken kontinuerlig i batcher på 10 fisk gjennom avlusingsoperasjonen. For hvert batch vil tid siden start bli notert, samt en velferdscore som vurderer graden av trenging.
AP2 Mengden av eggstrenger og ulike lusestadier i vannsøylen nær merder under behandling
Tilstedeværelse av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved oppdrettsanlegget vil bli undersøkt med vertikale planktontrekk ved merdkanten på ulike tidspunkter under avlusingen av merden. Dessuten vil strømforholdene bli undersøkt og kombinert med observasjoner i plankton prøvene for å kvantifisere løsrivelsesgraden av levende lus.
AP3 Reinfestasjon med mobile lus etter behandling
Reinfestasjon av lus på behandlet laks vil bli undersøkt ved å kombinere data fra fiskeoppdretteren Bakkafrost hvor de evaluerer avlusingseffektiviteten og de nasjonale lusetellinger utført av Fiskaaling i populasjonsdynamikk-modeller.
AP4 Sannsynlighet for reinfestasjon med mobile lus på nabo oppdrettsanlegg
Data fra AP1–3 vil bli brukt i en partikkeltracking-modell som er drevet av tidevannskrefter til å vurdere sannsynligheten for infestasjon på oppdrettsanlegg nær behandlede anlegg. Det vil også bli undersøkt i hvor stor grad slik reinfestasjon vil påvirke lusetallene på de nærliggende oppdrettsanlegg.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellem Fiskaaling og Bakkafrost. Fiskaaling har overordnet prosjektledelse med Bakkafrost som partner i AP 1–3.
AP1 Kvantifisering av lus som faller av under trenging
Undersøkelsene vil pågå under full skala avlusing med Optilicer på oppdrettsanlegg operert av Bakkafrost. En typisk avlusing pågår i 60–90 minutter. Lus vil bli talt på fisken kontinuerlig i batcher på 10 fisk gjennom avlusingsoperasjonen. For hvert batch vil tid siden start bli notert, samt en velferdscore som vurderer graden av trenging.
AP2 Mengden av eggstrenger og ulike lusestadier i vannsøylen nær merder under behandling
Tilstedeværelse av ulike lusestadier og eggstrenger i vannsøylen ved oppdrettsanlegget vil bli undersøkt med vertikale planktontrekk ved merdkanten på ulike tidspunkter under avlusingen av merden. Dessuten vil strømforholdene bli undersøkt og kombinert med observasjoner i plankton prøvene for å kvantifisere løsrivelsesgraden av levende lus.
AP3 Reinfestasjon med mobile lus etter behandling
Reinfestasjon av lus på behandlet laks vil bli undersøkt ved å kombinere data fra fiskeoppdretteren Bakkafrost hvor de evaluerer avlusingseffektiviteten og de nasjonale lusetellinger utført av Fiskaaling i populasjonsdynamikk-modeller.
AP4 Sannsynlighet for reinfestasjon med mobile lus på nabo oppdrettsanlegg
Data fra AP1–3 vil bli brukt i en partikkeltracking-modell som er drevet av tidevannskrefter til å vurdere sannsynligheten for infestasjon på oppdrettsanlegg nær behandlede anlegg. Det vil også bli undersøkt i hvor stor grad slik reinfestasjon vil påvirke lusetallene på de nærliggende oppdrettsanlegg.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellem Fiskaaling og Bakkafrost. Fiskaaling har overordnet prosjektledelse med Bakkafrost som partner i AP 1–3.
Følgende formidling er planlagt:
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på Fiskaaling og FHF sine nettsider
• formidling gjennom aktuelle tidsskrifter
• formidling gjennom sosiale medier
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser
• publisering av vitenskapelig artikkel
• fortløpende rapportering av resultater til FHF
• fagrapport som publiseres på Fiskaaling og FHF sine nettsider
• formidling gjennom aktuelle tidsskrifter
• formidling gjennom sosiale medier
• presentasjon av resultater fra prosjektet i ulike samlinger, møter og konferanser
• publisering av vitenskapelig artikkel
-
Final report: The fate of mobile lice detached in the course of salmon crowding processes
Firum rit, Hvalvík, Faroe Islands. 2024-11. 13 December 2024. By Gunnvør á Norði (Firum), Birgitta Andreasen (Firum), Tróndur Kragesteen (Firum), Signar P. Dam (Bakkafrost, Glyvrar, Faroe Islands), and Kirstin Eliasen (Firum).