Prosjektnummer
901778
Redusere avrenning fra ferskfisk transport på lastebiler
Tiltak for å redusere smeltevann under transport samt modell for å beregne smeltevann for enkeltaktører
• Det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer fisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1 °C)
• Tiltak som tette kasser og oppsamlingssystemer er mulig å gjennomføre, men det eksisterer ingen løsninger som er gode nok per i dag som en rask løsning på problemet.
• En kombinasjon av bedre kjøling, og tette kasser/oppsamling vil være et godt alternativ.
• Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
• Tiltak som tette kasser og oppsamlingssystemer er mulig å gjennomføre, men det eksisterer ingen løsninger som er gode nok per i dag som en rask løsning på problemet.
• En kombinasjon av bedre kjøling, og tette kasser/oppsamling vil være et godt alternativ.
• Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
Det er fullt mulig å bli kvitt problemet med avrenning fra lastebiler som transporterer fersk fisk. Det aller viktigste kriteriet er at fisken er tilstrekkelig kjølt før den pakkes i kasser med is, med en kjernetemperatur lavere enn 1 °C. Dette har også den fordelen at det gir bedre kvalitet på fisken. Rask og god kjøling reduserer både enzymatisk og bakteriologisk aktivitet, og gir dermed bedre kvalitet og forlenget holdbarhet.
Hvis man ikke klarer å kjøle fisken godt nok, f.eks. ved varm fisk om sommeren, så kan man enten kompensere ved å vente med å sende fisken, eller ved å benytte tette kasser.
Det er også mulig å bruke lastebiler som samler opp smeltevannet, men kapasiteten på disse tankene som benyttes i dag byr på utfordringer. Skal oppsamling på lastebiler fungere ved transport av fisk som er varmere enn 1 °C, må det lages mottaksstasjoner for smeltevannet. Selve temperaturen på lastebilen har generelt en liten innvirkning på den totale mengden smeltevann som produseres. Den vil derimot påvirke temperaturen til fisken i øverste og nederste lag. -1 til 0 °C anbefales for lastebilen.
Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
Hvis man ikke klarer å kjøle fisken godt nok, f.eks. ved varm fisk om sommeren, så kan man enten kompensere ved å vente med å sende fisken, eller ved å benytte tette kasser.
Det er også mulig å bruke lastebiler som samler opp smeltevannet, men kapasiteten på disse tankene som benyttes i dag byr på utfordringer. Skal oppsamling på lastebiler fungere ved transport av fisk som er varmere enn 1 °C, må det lages mottaksstasjoner for smeltevannet. Selve temperaturen på lastebilen har generelt en liten innvirkning på den totale mengden smeltevann som produseres. Den vil derimot påvirke temperaturen til fisken i øverste og nederste lag. -1 til 0 °C anbefales for lastebilen.
Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
Prosjektet peker på viktige tiltak for næringsaktørene som kan bidra til å redusere avrenning fra vogntok med fisketransport. Videre vurderes den nettbaserte modellen der man selv kan estimere mengden avrenning å være et godt verktøy både for sjømatnæringen og transportnæringen.
-
Rapport: Hvordan håndteres avrenning fra ferskfisktransport i andre fiskenasjoner – En komparativ studie av Irland, Island og Færøyene
Nofima. Rapport 28/2022. 30. November 2022. Av Bjørn Tore Rotabakk, Christian Petrich og Jørgen Lerfall.
-
Rapport: Kartlegging av kjølerutiner, temperaturkontroll og temperatursporing ved transport av fersk fisk på is
NTNU. 31. desember 2022. Av Jørgen Lerfall (NTNU) og Bjørn Tore Rotabakk (Nofima AS).
-
Rapport: Tilgjengelig utstyr for å hindre avrenning
Nofima. Rapport 1/2023. 22. desember 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima) og Christian Petrich (SINTEF Narvik).
-
Sluttrapport: Reduksjon av smeltevann fra fisketransport
Nofima. Rapport 7/2023. 15. mars 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima), Christian Petrich (SINTEF) og Jørgen Lerfall (NTNU).
Mesteparten av fersk fisk fraktes med lastebil i ekspandert polystryen (EPS)-bokser kjølt med is. På grunn av utilstrekkelig kjøling av fersk fisk før pakking/ising og/eller under transport fører det til at en betydelig mengde av isen smelter og smeltevannet får renne av lastebilene og ut på norske veier. Norge er en stor eksportør av sjømat, med en eksport på 1,7 Mt villfanget fisk og 1,4 Mt oppdrettsfisk (Sjømatrådet) i 2021. Av dette ble 1,1 Mt av laksen eksportert fersk (SSB), mens 111 Kt av torskefisker var fersk (Sjømatrådet).
Norsk sjømatforening og Norges lastebileier forbund (NLF) anslår at én enkelt lastebil kan slippe ut opptil 3600 l smeltevann i løpet av en transport på 36 timer. Smeltevann fra lastebiler som frakter fersk fisk har vært et tema fra Statens vegvesen siden 2012. Dette problemet har blitt tatt opp og diskutert gjentatte ganger og fikk økt oppmerksomhet i 2017–2018 da samferdselsministeren uttalte at smeltevann fra fisketransport var et regelbrudd. Det er gjort flere forsøk på å finne en løsning på dette problemet, og en bransjestandard er utviklet av Sjømatbedriftene og Norges Lastebileierforbund i 2020. I tillegg er EPS-bokser redesignet for å unngå at smeltevann slipper ut av boksene. Dette er imidlertid fortsatt et problem, og Statens vegvesen og politiet sa i februar 2022 at de vurderte å anmelde laksenæringen dersom dette fortsetter.
På bakgrunn av dette planlegges et prosjekt for å gi kunnskap om foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport. Forskningsutfordringene i dette prosjektet er delt i tre: (1) Dokumentere nåværende status og dokumentere temperatur under transport, (2) kvantifisere smeltehastigheter under transport, og (3) kartlegge mulige eksisterende løsninger og hvordan dette løses i andre sjømatnasjoner.
Norsk sjømatforening og Norges lastebileier forbund (NLF) anslår at én enkelt lastebil kan slippe ut opptil 3600 l smeltevann i løpet av en transport på 36 timer. Smeltevann fra lastebiler som frakter fersk fisk har vært et tema fra Statens vegvesen siden 2012. Dette problemet har blitt tatt opp og diskutert gjentatte ganger og fikk økt oppmerksomhet i 2017–2018 da samferdselsministeren uttalte at smeltevann fra fisketransport var et regelbrudd. Det er gjort flere forsøk på å finne en løsning på dette problemet, og en bransjestandard er utviklet av Sjømatbedriftene og Norges Lastebileierforbund i 2020. I tillegg er EPS-bokser redesignet for å unngå at smeltevann slipper ut av boksene. Dette er imidlertid fortsatt et problem, og Statens vegvesen og politiet sa i februar 2022 at de vurderte å anmelde laksenæringen dersom dette fortsetter.
På bakgrunn av dette planlegges et prosjekt for å gi kunnskap om foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport. Forskningsutfordringene i dette prosjektet er delt i tre: (1) Dokumentere nåværende status og dokumentere temperatur under transport, (2) kvantifisere smeltehastigheter under transport, og (3) kartlegge mulige eksisterende løsninger og hvordan dette løses i andre sjømatnasjoner.
Hovedmål
Å gi kunnskap om foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport.
Å gi kunnskap om foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport.
Delmål
1. Å dokumentere gjeldende status og praksis for å dokumentere temperaturen under transport.
2. Å avklare hvor mye smeltevann det vil være dersom alle gjeldende krav og beste praksis for temperatur i produktet og kjølekjeden frem til mottakeren er fullt ut overholdt.
3. Å avklare hvilket praktisk temperaturregime som gir minst mulig avrenning uten å påvirke fiskekvaliteten negativt.
4. Å kartlegge utstyr for oppsamling av smeltevann under transport og om det er dimensjonert etter behov.
5. Å gjennomføre en komparativ studie av hvordan disse utfordringene håndteres av andre sammenlignbare produsentnasjoner (som Færøyene, Island og Irland).
6. Å utarbeide klare anbefalinger til tiltak som kan bidra til redusert smeltevann basert på resultatene fra ovennevnte delmål.
Prosjektet vil gi svar på hvilket temperaturregime som minimerer avrenningen, og næringsnytten vil være avhengig av hvor godt fiskeri- og havbruksnæringen klarer å implementere resultatene fra prosjektet. På kort sikt vil prosjektet gi økt fokus på hvordan dette kan løses, og på lengere sikt vil det kunne føre til at problemet med avrenning fra fisketransporter forsvinner. Dette vil føre til et mye bedre omdømme for fiskeri- og havbruksnæringen.
Dette prosjektet vil bli delt inn i arbeidspakker (AP-er). Alle samarbeidspartnerne i prosjektet vil bidra til alle AP-er, men hver AP vil ha en AP-leder som er ansvarlig for arbeidet og fremdriften i AP.
AP1: Dokumentere status og praksis for logging av temperatur under transport (NTNU)
Målet med AP1 er å dokumentere status og praksis i næringen for logging av temperaturer under egen kjøling (forpakning) og under transport. Hovedmålet for AP1 vil nås med tre klart definerte delmål: – kartlegge fisketemperaturen på emballeringstidspunktet, – kartlegge utstyr og bruk av temperaturloggingsløsninger, – definere gjeldende krav, beste praksis og realistiske temperaturekstremer for ferskfisktransport. Å identifisere problemets kilde er den langsiktige løsningen for å iverksette tiltak som reduserer avrenningen av smeltevann under transport. Derfor vil AP1 få data om den nåværende situasjonen ved å løse følgende oppgaver:
T1.1 Kartlegging av i fisketemperaturer på emballasjetidspunktet
Denne oppgaven vil bli utført i nært samarbeid med industrien som gir anonyme innspill fra deres interne kvalitetssikringssystemer om fisketemperaturen ved pakking. I denne oppgaven er både nåværende og historiske data av interesse som gir en forståelse av sesongvariasjonene. For å få nok data tar prosjektet sikte på å få innspill fra 3–5 ulike norske selskaper. Den valgte metodikken vil være en dialog og semistrukturerte intervjuer med nøkkelpersonell fra selskaper i prosjektkonsortiet og 2–4 utvalgte videreforedlingsfasiliteter.
T1.2 Undersøkelse for å identifisere tilgjengelig utstyr og hvordan temperatur måles i dag
Det vil bli gjennomført en undersøkelse blant norske produsenter (>10) for å identifisere tilgjengelig utstyr for logging av temperaturen og hvordan fiskeindustrien bruker disse målene i dag. I tillegg vil undersøkelsen gi innspill om verdikjedesporbarhet og hvordan de ulike aktørene langs verdikjeden samarbeider knyttet til dette temaet.
T1.3 Definere gjeldende krav, beste praksis og realistiske ekstremer for temperaturen på ferskfisktransport
Gjeldende krav, beste praksis og realistiske ekstremer vil bli identifisert. Gjeldende krav er satt av den nasjonale regler og EØS-regelen om transport av fisk (f.eks. “dyrehygineforskriften”). I tillegg skal beste praksis identifiseres ved å invitere Mattilsynet og andre relevante interessenter (representanter fra næringen og transportører) til et arbeidsmøte som skal diskutere dagens og fremtidens kjøling- og transportpraksis for å redusere lekkasje av smeltevann under transport.
AP2: Smeltehastigheter under transport (SINTEF)
AP2 skal utvikle en smeltevannsmodell for ferskfisktransport basert på fysiske prinsipper og kalibrere denne mot referansemålinger i laboratoriet og under ferskfisktransport. Modellen vil bli brukt til å gi svar på delmål 6. I tillegg skal en versjon av modellen implementeres slik at den er tilgjengelig i en nettleser for å støtte formidling av prosjektresultater.
T2.1 Utføre temperatur- og smeltehastighetsvalideringsmålinger
Både laboratorie- og feltmålinger vil bli utført. Laboratoriemålinger i kjølerom: (a) utsett EPS-bokser fylt med is for forskjellige omgivelsestemperaturer og mål smeltehastigheter, (b) plassere fisk med forskjellige starttemperaturer i EPS-bokser med is og logge temperaturprofil og smeltehastigheter som en funksjon av omgivelsestemperaturen. Feltforsøk: måle fisketemperatur, utstyre EPS-bokser med temperaturloggere, og registrere vekt på boks ved pakking, samt måle fisketemperatur og vekt på EPS-boks hos kunde. Mål temperaturforskjell mellom inn- og utløp fra lastebilens kjølesystem under transport. Vurdere EPS-bokser på forskjellige steder inne i tilhengeren. Antall målinger vil bli bestemt i diskusjon med prosjektpartnere og referansegruppe for å dekke “worst case” og optimale case-scenarier. Ideelt sett bør det realistiske området av innledende fisketemperaturer og forventede driftspraksis til fraktoperatøren dekkes mens målingene koordineres mellom pakkeri og kunde. Hvis alt går som planlagt, kan valideringsdata oppnås i to eller tre kjøringer.
T2.2 Utvikle en smeltevannsanalysemodell for å vurdere smeltehastigheter som en funksjon av fisketype og kjernetemperatur, inkludert starttemperatur på fisken, forhåndskjøling av tilhengeren, forhold under lasting og temperatur i tilhengeren under transport
Basert på fysikken til varmeoverføring og faseendring, skal det implementeres en modell som inneholder termodynamikken til fisk, smelte av is, varmeoverføring mellom fisk og is på grunn av kontakt, smeltevann, og termisk stråling, varmeoverføring gjennom EPS-boksene, og varmebalanse mellom kjøleaggregat, tilhengervegger, EPS-bokser og ytre forhold som solstråling, lufttemperatur og vind-/tilhengerhastighet. Modellen vil kombinere en standard varmeoverføringsmodell av fisk med et relativt komplekst sett av grenseflategrenseforhold mellom systemkomponentene.
T2.3 Kalibrer modellen til T 2.2 mot valideringsmålinger av oppgave 2.1
Varmeoverføringsparametrene til EPS-boksene og interaksjonene mellom is og fisk vil bli justert i henhold til målinger.
T2.4 Evaluer viktige transportscenarier (basert på AP1) for å informere AP3 og AP4
Modellen vil bli kjørt med utvalgte parametere for å vurdere smeltehastigheter og tilhørende usikkerheter ved disse vurderingene.
T2.5 Tilpass modellen til T 2.3 slik at den kjører effektivt i moderne nettlesere for å utforske smeltehastigheter og total smelte fra lastingstidspunktet til levering
Modellen til T2.3 vil bli reimplementert i JavaScript® for å kjøre i en nettleser på en slik måte at visualiseringen av modellresultater er avhengige av inndata gitt av brukeren (f.eks. å dra en glidebryter). Denne modellen vil bli gjort tilgjengelig på en offentlig tilgjengelig nettside som SINTEF Narvik dataserver eller GitHub Pages® i samråd med referansegruppen. Selv om SINTEF vil vedlikeholde siden som en del av deres rutinemessige datapresentasjonsaktiviteter, er det ikke planlagt funksjonsoppgraderinger utover varigheten av dette prosjektet. Dette vil imidlertid være et alternativ i et eventuelt oppfølgingsprosjekt.
AP3 Kartlegge tilgjengelig utstyr, og hvordan dette håndteres i andre land (Nofima)
Målet for AP3 er å kartlegge tilgjengelig utstyr for oppsamling av smeltevann under transport og gjennomføre en komparativ studie av hvordan utfordringen med smeltevann håndteres i sammenlignbare sjømatprodusenter. Dette målet vil nås med to oppgaver i denne arbeidspakken.
T3.1: Gjennomføre en sammenlignbar studie hvordan utfordringen med smeltevann håndteres
Denne oppgaven skal utføres sammen med John Fagan (BIM) og Gunnar Þórðarson (Matis). Det skal gjennomføres en studie som vil inkludere gjeldende praksis på Færøyene, Island og Irland, og eventuelt andre land. Dette vil inkludere regulatoriske aspekter, gjeldende praksis ved fabrikkene (dvs. kjøling av fisken og logging av temperatur) og utstyr som er i bruk for å redusere eller eliminere problemet med smeltevann under transport. Kartlegging av utstyr vil gi informasjon til T3.2.
T3.2 Utstyr for oppsamling av smeltevann under transport
Transport av fersk fisk med lastebil er vanlig i flere sjømatland i Europa. Potensielle smeltevannsproblemer vil dermed være et aktuelt tema for sjømatnæringen utenfor Norge. Utstyr funnet i T3.1, sammen med en kartlegging av løsninger som kan leveres i Norge vil bli utført. En viktig del av denne kartleggingen vil være å sjekke om kapasiteten til løsningen er tilstrekkelig til å gi funksjonalitet basert på resultater fra AP2. I tillegg skal løsningene være kompatible med norsk klima, med temperaturer som varierer fra +30 til -30 °C gjennom året.
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette sin kommunikasjon primært mot næringsaktører. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i fagblad og på relevante messer og industrimøter, og i eget webinar. Resultater fra prosjektet vil også bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted, nyhetsbrev og sosiale medier). Prosjektrapporter fra prosjektet gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Reduksjon av smeltevann fra fisketransport
Nofima. Rapport 7/2023. 15. mars 2023. Av Bjørn Tore Rotabakk (Nofima), Christian Petrich (SINTEF) og Jørgen Lerfall (NTNU).