Prosjektnummer
901772
Utredning av sirkulærøkonomi for sjømat (SIRKSJØ)
Sirkulærøkonomi i sjømatnæringen er kartlagt, med identifisering av områder der sirkularitet kan bedres
• Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, øke diversitet i produksjonen og styrke samarbeid i symbioser på tvers av sektorer.
• For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk, og redusere forbruket generelt.
• Restaurering av natur må inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
• Det kreves finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer.
• Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet.
• For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk, og redusere forbruket generelt.
• Restaurering av natur må inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
• Det kreves finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer.
• Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Aktører innen sjømatnæringen i Norge er opptatt av sirkulærøkonomi i og arbeider for økt sirkularitet innen sine verdikjeder. For å få flere og bredere sirkulære verdikjeder er det et behov for mer kunnskap om hvordan material- og produktstrømmer i den biologiske og i den tekniske syklusen kan gjøres mer sirkulære. Det kreves en oppdatering av regelverk slik at det blir tilpasset sirkulære verdikjeder, insentiver for å fremme økt sirkulære verdikjeder, initiativer for å identifisere hvordan sjømatnæringen kan kobles på landbrukets produktstrømmer, og smart produksjon og design slik at næringen kan ha nøytral eller positiv innvirkning på naturen.
Status for den sirkulære økonomien i sjømatnæringen
Det foregår mye forskning og innovasjon i Norge som aktivt knyttes til sirkulærøkonomi, særlig på restråstoff, slam, fôr og avfallshåndtering. I tillegg finnes det en del initiativer som utvikler nye produksjonssystemer og som ser på gjenbruk og oppsamling av tekniske produkter, slik som plast. Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, øke diversitet i produksjonen og styrke samarbeid i symbioser på tvers av sektorer. For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk og redusere forbruket generelt. I tillegg må restaurering av natur inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
Muligheter for økt sirkularitet
Det er mange krav til den sirkulære økonomien: den må være økonomisk bærekraftig for at omstilling i industrien skal ta fart, og nye verdikjeder og produkter må være trygge for at samfunnet skal ta dem i bruk. For å få fart, så kreves det finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer. Det trengs å produsere data om biosikkerhet, energibruk og om materialstrømmer. Plattformer for deling av informasjon, erfaringer og for samarbeid må etableres. Forretningsutvikling må styrkes for å øke bredden av sirkulære prosjekter.
Behov for insentiver
Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet. Det er et behov for økt samarbeid og verdikjedekoordinering. Det er flere klynger som jobber på tvers av initiativ, som inkluderer fag- og forskningsorganisasjoner. Slike klynger bidrar til at det fremskaffes ny kunnskap og samarbeid på tvers, hvor ressurser og sidestrømmer kan utnyttes maksimalt.
Aktører innen sjømatnæringen i Norge er opptatt av sirkulærøkonomi i og arbeider for økt sirkularitet innen sine verdikjeder. For å få flere og bredere sirkulære verdikjeder er det et behov for mer kunnskap om hvordan material- og produktstrømmer i den biologiske og i den tekniske syklusen kan gjøres mer sirkulære. Det kreves en oppdatering av regelverk slik at det blir tilpasset sirkulære verdikjeder, insentiver for å fremme økt sirkulære verdikjeder, initiativer for å identifisere hvordan sjømatnæringen kan kobles på landbrukets produktstrømmer, og smart produksjon og design slik at næringen kan ha nøytral eller positiv innvirkning på naturen.
Status for den sirkulære økonomien i sjømatnæringen
Det foregår mye forskning og innovasjon i Norge som aktivt knyttes til sirkulærøkonomi, særlig på restråstoff, slam, fôr og avfallshåndtering. I tillegg finnes det en del initiativer som utvikler nye produksjonssystemer og som ser på gjenbruk og oppsamling av tekniske produkter, slik som plast. Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av ressurser som produseres og høstes, øke diversitet i produksjonen og styrke samarbeid i symbioser på tvers av sektorer. For å unngå at sirkulærøkonomi kun omhandler resirkulering, bør man også inkludere smartere produksjon og design som et viktige aspekt – slik som å forlenge levetiden til tekniske produkter, ta i bruk biologiske produkter og produksjonssystemer med lavere avtrykk og redusere forbruket generelt. I tillegg må restaurering av natur inngå i forståelsen av sirkulærøkonomi dersom sjømatproduksjon skal kunne anses som naturpositiv.
Muligheter for økt sirkularitet
Det er mange krav til den sirkulære økonomien: den må være økonomisk bærekraftig for at omstilling i industrien skal ta fart, og nye verdikjeder og produkter må være trygge for at samfunnet skal ta dem i bruk. For å få fart, så kreves det finansiering for oppskalering samt samarbeid for å utnytte ressursen for mer bredde i produksjon, oppdaterte regulering for bruk av restråstoff til human kost, og bedre muligheter for ilandføring og mottak av biomasse og materialer. Det trengs å produsere data om biosikkerhet, energibruk og om materialstrømmer. Plattformer for deling av informasjon, erfaringer og for samarbeid må etableres. Forretningsutvikling må styrkes for å øke bredden av sirkulære prosjekter.
Behov for insentiver
Det er behov for insentiver for å øke den økonomiske lønnsomheten til sirkulære løsninger, mer forskning og innovasjon knyttet til å redusere både forbruk og avtrykk, premiering av sirkulære aktiviteter, samkjøre aktiviteter i arealplanlegging for å unngå konflikter og øke effektivitet. Det er et behov for økt samarbeid og verdikjedekoordinering. Det er flere klynger som jobber på tvers av initiativ, som inkluderer fag- og forskningsorganisasjoner. Slike klynger bidrar til at det fremskaffes ny kunnskap og samarbeid på tvers, hvor ressurser og sidestrømmer kan utnyttes maksimalt.
Prosjektet har kartlagt sirkulariteten i sjømatnæringen. Det er opparbeidet en god status for den sirkulære økonomien. Det pekes også på muligheter i næringen for å øke sirkulariteten i næringen. Dette gir bedrifter og næring muligheter til å jobbe videre med å nå målene. Det er også behov for ulike insentiver for å øke den økonomiske lønsomheten. Dette må både næringen og myndigheter ta tak i.
-
Presentasjon: Veikart for sirkulærøkonomi i sjømatnæringen
NORCE. Rapport nr. 10-2023. Av Anne Ingeborg Myhr (NORCE), Christian Herheim (Proactima AS), Eivind Opsahl (Proactima AS), Eivind Helland (BluePlanet), Elise Sæle Dahle (Land møter hav/ Biotech North), Fiona Provan (NORCE), Jülide Ceren Ahi (NORCE), Line Kjelstrup (Biotech North), Ragnar Tveterås (NORCE/UIS), Renée Katrin Bechmann (NORCE), Torill Blix (NORCE) og Ursula Landazuri-Tveteraas (NORCE).
-
Sluttrapport: Utredning av sirkulærøkonomien i sjømatnæringen
NORCE. Rapport nr. 7-2023. Av Anne Ingeborg Myhr (NORCE), Christian Herheim (Proactima As), Eivind Opsahl (Proactima AS), Eivind Helland (BluePlanet), Elise Sæle Dahle (Land møter hav/Biotech North), Fiona Provan (NORCE), Julide Ceren Ahi (NORCE), Line Kjelstrup (Biotech North), Ragnar Tveteras (NORCE/UIS), Renee Katrin Bechmann (NORCE), Torill Blix (NORCE) og Ursula Landazuri-Tveteraas (NORCE).
Prosjektet er en utredning av status og muligheter innen den sirkulære
økonomien i sjømatindustrien. For den norske sjømatnæringen er det behov
for mer kunnskap om hvordan material- og produktstrømmer i den
biologiske og i den tekniske syklusen kan gjøres mer sirkulære, hvordan
sjømatnæringen kan kobles på landbrukets produktstrømmer og hvordan
næringen kan ha nøytral eller positiv innvirkning på naturen.
Hovedmål
Å utrede de enkelte deler av norsk sjømatnærings posisjon innen den sirkulære økonomien, samt potensialet for større verdiskapning og bedre ressursutnyttelse gjennom tilpasning til sirkulærøkonomien, samt identifisere fremtidig utfordringer for næringen knyttet til sirkulærøkonomien.
Delmål
• Å kartlegge kunnskapsstatus og identifisere pågående FoU innen sirkulærøkonomi i sjømatnæringen.
• Å avklare krav knyttet til sirkulærøkonomi.
• Å beskrive status i dag og behov for innrettinger for å nå den sirkulære økonomien innen sjømatnæringen.
• Å kartlegge kunnskapsbehov knyttet til den sirkulære økonomien i sjømatnæringene.
• Å utarbeide et veikart.
Å utrede de enkelte deler av norsk sjømatnærings posisjon innen den sirkulære økonomien, samt potensialet for større verdiskapning og bedre ressursutnyttelse gjennom tilpasning til sirkulærøkonomien, samt identifisere fremtidig utfordringer for næringen knyttet til sirkulærøkonomien.
Delmål
• Å kartlegge kunnskapsstatus og identifisere pågående FoU innen sirkulærøkonomi i sjømatnæringen.
• Å avklare krav knyttet til sirkulærøkonomi.
• Å beskrive status i dag og behov for innrettinger for å nå den sirkulære økonomien innen sjømatnæringen.
• Å kartlegge kunnskapsbehov knyttet til den sirkulære økonomien i sjømatnæringene.
• Å utarbeide et veikart.
Utredningen vil fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid innen sirkulær økonomi i sjømatnæringen. Formålet er å identifisere status, kunnskapsbehov, muligheter og utfordringer for at næringen skal nå forventningene om sirkulærøkonomi. Prosjektet vil kunne gi større forståelse av næringsmulighetene og barrierer/hindringer i sjømatnæringen og om potensialet for økt sirkularitet i norsk sjømatproduksjon. En bedre utnyttelse av ressurser innen sjømatnæringen her, inkludert redusert tap av sjømat og restråstoffer og økt resirkulering av plast og andre materialer, kan føre til flere arbeidsplasser innen næringen selv og tilhørende næringer som landbruk (industriell symbiose) samt nye verdikjeder. Det kan dessuten føre til klimakutt og økt matsikkerhet.
Prosjektet vil lede til forslag for forbedringer i virkemiddelapparatet for økt sirkularitet i næringen.
Prosjektet vil også utvikle et veikart og gi en strategisk retning for videreutvikling av den sirkulære økonomien i sjømatnæringene, og hjelpe næringen med å tilpasse seg FNs bærekraftsmål 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”.
Prosjektet vil lede til forslag for forbedringer i virkemiddelapparatet for økt sirkularitet i næringen.
Prosjektet vil også utvikle et veikart og gi en strategisk retning for videreutvikling av den sirkulære økonomien i sjømatnæringene, og hjelpe næringen med å tilpasse seg FNs bærekraftsmål 12: “Ansvarlig forbruk og produksjon”.
Prosjektet er planlagt å bli utført i fem arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Kunnskapsstatus for sirkulær økonomi
Ledes og utføres av NORCE
Leveranser:
a) Analyse av strategier, kunnskapsstatus og krav for den sirkulære økonomien i sjømatnæringen, for både forskning og utvikling, og
b) Oversikt over norske aktører innen den sirkulæreøkonomien og deres FoU-aktiviteter.
Metode: Dokument- og litteraturanalyse basert på anbefalinger fra PRISMA.
AP 2: Spørreundersøkelse og intervju
Ledes av Proactima AS og utføres av Proactima AS med bidrag fra NORCE og Biotech North
Leveranser:
a) Oppsett for spørreundersøkelse og intervju av aktører, og
b) En analyse av funn fra spørreundersøkelsen og intervju i henhold til a) kunnskapsstatus, b) pågående FoU, og c) krav og forventinger fra interessenter.
Metode: Etablert metode for spørreundersøkelse og intervju hos Proactima med sjekklister som bearbeides for også å reflektere de sektorspesifikke utfordringene som gjelder for sjømatnæringen.
AP 3: Økonomisk bærekraft
Ledes og utføres av NORCE
Leveranser:
a) Analyse av de økonomiske barrierene i sirkulære verdikjeder, og
b) Oversikt over effektene av politiske rammebetingelser, og hvordan myndighetenes virkemidler kan korrigere for markedssvikt og skape finansiell attraktivitet.
Metode: Data innsamling fra AP 1 og 2, litteratur og dokument analyser.
AP 4: Fremtidsscenarioer
Ledes av NORCE og utføres av NORCE med bidrag fra Proactima AS og Biotech North)
Leveranser: Rapport fra arbeidsmøter (workshops).
Metode: Arbeidsmøter med aktører inne sjømatnæringen for å få tilbakemelding på funn i arbeidspakke 1–3 og for sammen å identifisere fremtidens muligheter. I alt vil det bli arrangert tre arbeidsmøter med ca. 12 deltagere i hver.
AP 5: Øke sirkulariteten i sjømatnæringen
Ledes av NORCE og utføres av NORCE med bidrag fra Proactima AS og Biotech North
Leveranser:
a) Fagrapport og vitenskapelig artikkel, og
b) Veikart for sjømatnæringen mot sirkulærøkonomi.
Metode: Analyse av materiale fra arbeidspakke 1–4.
AP 1: Kunnskapsstatus for sirkulær økonomi
Ledes og utføres av NORCE
Leveranser:
a) Analyse av strategier, kunnskapsstatus og krav for den sirkulære økonomien i sjømatnæringen, for både forskning og utvikling, og
b) Oversikt over norske aktører innen den sirkulæreøkonomien og deres FoU-aktiviteter.
Metode: Dokument- og litteraturanalyse basert på anbefalinger fra PRISMA.
AP 2: Spørreundersøkelse og intervju
Ledes av Proactima AS og utføres av Proactima AS med bidrag fra NORCE og Biotech North
Leveranser:
a) Oppsett for spørreundersøkelse og intervju av aktører, og
b) En analyse av funn fra spørreundersøkelsen og intervju i henhold til a) kunnskapsstatus, b) pågående FoU, og c) krav og forventinger fra interessenter.
Metode: Etablert metode for spørreundersøkelse og intervju hos Proactima med sjekklister som bearbeides for også å reflektere de sektorspesifikke utfordringene som gjelder for sjømatnæringen.
AP 3: Økonomisk bærekraft
Ledes og utføres av NORCE
Leveranser:
a) Analyse av de økonomiske barrierene i sirkulære verdikjeder, og
b) Oversikt over effektene av politiske rammebetingelser, og hvordan myndighetenes virkemidler kan korrigere for markedssvikt og skape finansiell attraktivitet.
Metode: Data innsamling fra AP 1 og 2, litteratur og dokument analyser.
AP 4: Fremtidsscenarioer
Ledes av NORCE og utføres av NORCE med bidrag fra Proactima AS og Biotech North)
Leveranser: Rapport fra arbeidsmøter (workshops).
Metode: Arbeidsmøter med aktører inne sjømatnæringen for å få tilbakemelding på funn i arbeidspakke 1–3 og for sammen å identifisere fremtidens muligheter. I alt vil det bli arrangert tre arbeidsmøter med ca. 12 deltagere i hver.
AP 5: Øke sirkulariteten i sjømatnæringen
Ledes av NORCE og utføres av NORCE med bidrag fra Proactima AS og Biotech North
Leveranser:
a) Fagrapport og vitenskapelig artikkel, og
b) Veikart for sjømatnæringen mot sirkulærøkonomi.
Metode: Analyse av materiale fra arbeidspakke 1–4.
Det vil formidles aktivt fra prosjektet som NORCE og partnerne Proactima
AS, Biotech North, og Blue Planet AS vil bidra til. Det vil skje gjennom:
• vitenskapelig artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift (2023)
• presentasjoner på prosjektets egne arbeidsmøter og utvalgte arrangementer (Nor-Fishing, Forskningsdagene, Nordic Circular Summit, og Teknas havbrukskonferanse)
• åpent seminar/møte for sjømatnæringen i samarbeid med STIIM klyngen (Blue Planet AS) og BioTech North (vår 2023)
• kronikker i norske aviser som Aftenposten og Fiskeribladet samt mulig deltakelse i podkaster (høst 2022 og vår 2023)
• vitenskapelig artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift (2023)
• presentasjoner på prosjektets egne arbeidsmøter og utvalgte arrangementer (Nor-Fishing, Forskningsdagene, Nordic Circular Summit, og Teknas havbrukskonferanse)
• åpent seminar/møte for sjømatnæringen i samarbeid med STIIM klyngen (Blue Planet AS) og BioTech North (vår 2023)
• kronikker i norske aviser som Aftenposten og Fiskeribladet samt mulig deltakelse i podkaster (høst 2022 og vår 2023)
-
Sluttrapport: Utredning av sirkulærøkonomien i sjømatnæringen
NORCE. Rapport nr. 7-2023. Av Anne Ingeborg Myhr (NORCE), Christian Herheim (Proactima As), Eivind Opsahl (Proactima AS), Eivind Helland (BluePlanet), Elise Sæle Dahle (Land møter hav/Biotech North), Fiona Provan (NORCE), Julide Ceren Ahi (NORCE), Line Kjelstrup (Biotech North), Ragnar Tveteras (NORCE/UIS), Renee Katrin Bechmann (NORCE), Torill Blix (NORCE) og Ursula Landazuri-Tveteraas (NORCE).