Kartlegging av effekter av ketolinsyre fra pelagisk fisk på insulinfølsomhet, fettlever og diabetisk nevropati

​Forekomsten av fedme øker over hele verden, og er en av de største helseutfordringene vi står ovenfor. Fedme fører til en rekke metabolske endringer som gir økt risiko for å utvikle flere ikke-smittsomme sykdommer som hjertekarsykdom og type 2 diabetes (T2D). Fettvevet er et effektivt lager for energi, men har også en sentral funksjon som produsent av cytokiner, som er medvirkende til utvikling av blant annet insulinresistens og fettlever. Inntak av fisk og fiskeoljer er gjentatte ganger vist å redusere risiko for å utvikle insulinresistens og fettlever, sannsynligvis blant annet gjennom å redusere produksjonen av pro-inflammatoriske prostaglandiner og leukotriener fra arakidonsyre. Insulinresistens og T2D øker risikoen for å utvikle også en annen følgesykdom som det snakkes mindre om, nemlig diabetisk nevropati (nerveskade). Tilstanden rammer opp mot 50 % av pasientgruppen og er viktigste årsak til fotsår, smerter, amputasjoner og øket dødelighet. Risikoen for diabetisk nevropati kan reduseres gjennom bedret blodsukkerregulering, men også ved å dempe den inflammatoriske belastningen.
 
Selv om fiskefettet inneholder en mengde interessante fettsyrer så blir helseeffektene oftest tilskrevet de lange n-3-flerumettede fettsyrene EPA og DHA. I dette prosjektet beskrives hvordan man vil undersøke om pelagiske oljer fra sildeavskjær med naturlig høyt innhold av ketolinsyre (C22:1n-11) vil påvirke glukoseregulering, insulinfølsomhet, fettlever og diabetisk nevropati i en rottemodell som er relevant for human fedme med følgesykdommer. I samme rottemodell vil man også undersøke om et sildeoljekonsentrat med høyt innhold av langkjedete enumettede fettsyrer (LCMUFA) inkludert ketolinsyre har effekt på insulinfølsomheten, og man vil teste om ren ketolinsyre påvirker produksjonen av pro-inflammatoriske prostaglandiner og leukotriener ex vivo. Ketolinsyre er i særstilling interessant for norske bedrifter som produserer oljer fra nordatlantiske pelagiske fiskeslag, siden disse oljene gjennomgående har høyt innhold av ketolinsyre.
 
Tilsvarende studier er aldri tidligere gjennomført, og resultater fra prosjektet vil gi verdifull kunnskap både for pelagisk næring og for kostbehandling av pasienter med utviklet eller høy risiko for å utvikle diabetes, fettlever og nevropati.

Forhøyet kolesterolnivå er en sterk risikofaktor for utvikling av hjertekarsykdommer, som rammer mer enn en halv milliard mennesker og forårsaker mer enn 18 millioner dødsfall årlig på verdensbasis. Livsstilsendringer, eventuelt kombinert med kolesterolsenkende legemidler, er den anbefalte strategien for å redusere risikoen for hjertekarsykdommer. Et høyt inntak av fisk er assosiert med lavere risiko for hjertekarsykdom, selv om fiskeoljer med høyt innhold av EPA og DHA ikke påvirker kolesterolnivået. En nylig systematisk litteraturgjennomgang med meta-analyse viser at ketolinsyre-rike fiskeoljer og konsentrater (AP1 i dette prosjektet) fører til et lavere kolesterolnivå i gnagere (in press, British Journal of Nutrition). Preliminære resultater fra FHF-prosjekt #901769 viser at rotter som fikk sildeolje (rik på ketolinsyre) hadde signifikant lavere andel av det usunne LDL-kolesterolet sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk planteolje. Hverken Nordatlantiske fiskeoljer eller konsentrater rike på ketolinsyre har i svært liten grad vært testet i mennesker. De lovende funnene fra dette prosjektet med bruk av som forsøksdyr, har gitt så interessante resultater at det er naturlig å få gjennomført en klinisk studie. Det er nødvendig, faglig- og økonomisk rasjonelt, med en innledende studie i friske voksne før en eventuelt større studie.