Konsekvenser av makrellregulering og markedsadgang for makrell

​Makrell har fra midten av 80-tallet gått fra å være en relativt lavt betalt og dårlig utnyttet ressurs til å bli Norges nest viktigste villfisk. I 2021 eksporterte vi om lag 390.000 tonn makrell, til en verdi på nesten 6 milliarder kroner. Samtidig er makrellen utfordrende, med store variasjoner i bestandsstørrelse, markedssituasjon og priser. Dette gjør at både norsk fiskeflåte og industri møter stor usikkerhet.

FHF har også tidligere fått vurdert markedssituasjonen for makrell, og konkurransesituasjonen mellom norsk og utenlandsk pelagisk industri (Iversen, Svorken, & Bendiksen, 2014), i en situasjon hvor islandsk og færøysk inntreden i makrellfisket var hoveddriveren for endringene. De siste årene har Brexit skapt nye utfordringer. Det ble riktignok enighet om totalkvoten for 2021 mellom kyststatene, hvor man for første gang hadde med både EU, Færøyane, Grønland, Island, Norge og Storbritannia, men partene kom ikke til enighet om kvotefordelingen. I tillegg førte manglende avtale med Storbritannia om gjensidig soneadgang til at det norske fisket i stor grad måtte foregå i norsk sone, og tidligere på året enn normalt. Med det meste av fisket i august og september måtte norsk flåte nøye seg med en magrere makrell enn ønskelig, og en noe større andel ble fanget med trål. Resultatet ble lavere prisoppnåelse og høyere kostnader for flåten. En del fartøy endte også med mye uoppfisket kvote. I oktober og november 2021 ble det landet over 52 000 tonn med makrell i Norge fra utenlandske fartøy, i hovedsak britiske, som kunne fangste makrell med bedre kvalitet i britisk sone. Samsvar mellom tilgjengelighet, effektivt ringnotfiske og god kvalitet har lenge vært en suksessoppskrift for norsk makrell (A. Iversen, 2006). “Norsk ringnotfanget høstmakrell” har vært betraktet som den beste blant japanske kunder, med høy fettprosent og god fettfordeling (Duinker & Pedersen, 2014). Ringnot gir grunnlag for bedre filetkvalitet enn trål, og også som hel fisk scorer den bedre enn konkurrentenes makrell (Sone, Skåra, & Skuland, 2017). 

Den nye situasjonen i 2021 har endret markedsdynamikken i hovedmarkedene for makrell. Det er fortsatt norsk industri og norske eksportører som er dominerende i den største makrellimportøren Japan, men mens man tidligere har fått bedre betalt for den norske makrellen, er det nå den utenlandske som er best betalt. Norske fartøy har over tid fått rundt 1,50 kroner mer enn utenlandske fartøy, mens de i forrige sesong fikk rundt 2,50 kroner mindre. De høyere prisene skyldes at det sist var utenlandske fartøy som hadde den beste makrellen, og at det er denne norske eksportører har solgt videre i de best betalende markedene. Dette reiser noen viktige spørsmål om utviklingen fremover, spesielt med tanke på at både EU og Storbritannia har frihandelsavtaler med Japan, noe som ikke Norge har. Vil for eksempel britiske produsenter og eksportører kunne overta det norske hegemoniet i Japan hvis situasjonen uten adgang til britisk sone vedvarer? Hvor stort tap lider den norske flåten som følge av manglende tilgang til britisk sone? Gir dagens situasjon økte kostnader for flåten, ettersom fisken står mer spredt i norsk sone? Og i tillegg reduserte inntekter ettersom makrellen må fiskes når den er av dårligere kvalitet enn om den kunne fiskes i britisk sone? Og hvordan vil disse faktorene bli påvirket av endringer i makrellbestandens størrelse og utbredelse? 

Til sammen utgjør dette en kompleks utfordring for norsk makrellsektor, og en samlet analyse av disse krever metoder som kan ta høyde for mange usikkerhetsmomenter på en gang. En nyttig tilnærming er scenarioanalyser. Disse må utarbeides på bakgrunn av forutgående samfunnsvitenskapelige og økonomiske analyser av forvaltningsutfordringer, fangst-, kvalitets- og produksjonsutfordringer, og utfordringer knyttet til markedsadgang og konkurranseforhold.