Prosjektnummer
901756
Kongekrabbe: Utvikling av tørrfôr for oppfôring av villfanget undermåls krabbe og krabbe med lav kjøttfylde
Det er utviklet ny kunnskap om egenskaper ved fôret som vil gi best mulig effekt og fôringsregime
• Kongekrabber er kjent for å rive i stykker maten den spiser og etterlater seg derfor mye fôrspill. Det vil derfor være viktig å redusere dette fôrspillet ved å utvikle et tørrfôr som ikke smuldrer når krabbene spiser. Forsøk i prosjektet viser at gelatin var best egnet av de fem binderne som ble testet ut med tanke på pellet-stabilitet og -smaklighet. Hvetegluten er en interessant binder med hensyn til interessen krabben viser for fôret og hveteglutens egenskaper som protein tilskudd.
• Proteinbehovet til kongekrabbe under vekst er ikke kjent. Våre forsøk viser at et gunstig proteinnivå i fôr til krabbe i skallskifteperioden ser ut til å være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % protein i dietten.
• Generelt har kongekrabbe et lavt energibehov som gjenspeiles gjennom et lavt stoffskifte. At krabbene river maten ved spising og innimellom opptrer kresen og selektiv fører til høy fôrfaktor. Ved å introdusere intervallfôring klarte man å forbedre fôrfaktoren og opprettholde like god vekst som ved kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
• Proteinbehovet til kongekrabbe under vekst er ikke kjent. Våre forsøk viser at et gunstig proteinnivå i fôr til krabbe i skallskifteperioden ser ut til å være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % protein i dietten.
• Generelt har kongekrabbe et lavt energibehov som gjenspeiles gjennom et lavt stoffskifte. At krabbene river maten ved spising og innimellom opptrer kresen og selektiv fører til høy fôrfaktor. Ved å introdusere intervallfôring klarte man å forbedre fôrfaktoren og opprettholde like god vekst som ved kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet tar for seg fôrutvikling og fôringsstrategi til oppfôring av små kongekrabber, delt opp i 3 arbeidspakker (AP1–3). I AP1 ble det lagt hovedvekt på å teste ut forskjellige bindemiddel for å utvikle et tørrfôr med gode tekniske egenskaper med tanke på pellethardhet, vannoppløslighet og lavt fôrspill.
I AP2 ble det tatt i bruk beste bindemidler fra AP1 og produsert dietter med forskjellige nivåer protein og fett for å teste proteinets betydelse for vekst.
I AP3 ble ulike fôringsregimer testet i en langtidsstudie med mål om å forbedre fôrutnyttelsen og minke fôrforbruket. Det beste bindemidlet var gelatin med høyeste verdier for både vannstabilitet og hardhet, nest best var hvetegluten. Kombinert med smakelighet ble gelatin og hvetegluten derfor valgt som bindemiddel i AP2. Proteinbehovet til juvenil kongekrabbe under vekst er ikke kjent, men forsøk viser at proteinnivået i fôr til juvenil krabbe bør være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % for god muskelvekst. I AP3 ser man at med intervallfôring kan en opprettholde like god vekst som kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
Prosjektet tar for seg fôrutvikling og fôringsstrategi til oppfôring av små kongekrabber, delt opp i 3 arbeidspakker (AP1–3). I AP1 ble det lagt hovedvekt på å teste ut forskjellige bindemiddel for å utvikle et tørrfôr med gode tekniske egenskaper med tanke på pellethardhet, vannoppløslighet og lavt fôrspill.
I AP2 ble det tatt i bruk beste bindemidler fra AP1 og produsert dietter med forskjellige nivåer protein og fett for å teste proteinets betydelse for vekst.
I AP3 ble ulike fôringsregimer testet i en langtidsstudie med mål om å forbedre fôrutnyttelsen og minke fôrforbruket. Det beste bindemidlet var gelatin med høyeste verdier for både vannstabilitet og hardhet, nest best var hvetegluten. Kombinert med smakelighet ble gelatin og hvetegluten derfor valgt som bindemiddel i AP2. Proteinbehovet til juvenil kongekrabbe under vekst er ikke kjent, men forsøk viser at proteinnivået i fôr til juvenil krabbe bør være høyt med et nivå på mellom 50 og 60 % for god muskelvekst. I AP3 ser man at med intervallfôring kan en opprettholde like god vekst som kontinuerlig fôring og samtidig spare på fôrkostnadene.
Resultatene vil bidra til bedre kosthold og mindre fôrspill ved vedlikehold/ oppfôring av kongekrabbe, noe som igjen sparer kostnader og øker dyrevelferden.
-
Sluttrapport: Utvikling av tørrfôr for oppfôring av villfanget undermåls krabbe og krabbe med lav kjøttfylde
Nofima. Rapport 15/2024. 31. mai 2024. Av Tina Thesslund, Anette Hustad, Federico Lian, Tor Andre Samuelsen, Odd Helge Romarheim og Sten Siikavuopio.
Vest for kvotegrensen for regulert kongekrabbefiske foregår det ett fritt utryddelsesfiske etter kongekrabber, hvor alle krabbene som er i teinene, uansett størrelse skal leveres til land. Målsetningen med utryddelsesfisket er å stoppe videre migrasjon av kongekrabbebestanden langs norskekysten. I dag finnes det ikke et marked for krabbe under 0,8 kg. Denne blir derfor destruert når den blir tatt på land. Resultatet blir økte kostnader med destrueringen, samt et mindre effektivt utryddelsesfiske. En alternativ strategi er å bruke småkrabber mer bærekraftig gjennom mellomlagring og oppfôring i sjø eller i kar på land til kommersielt interessante størrelser over 1,5 kg. Slik kan det skapes mer verdier av en ressurs som i dag ikke utnyttes, samt gi incitament for ett mer effektiv utryddelsesfiske i vest. En av utfordringene ved oppfôring er å utvikle et tørrfôr og et effektivt fôringssystem til kongekrabbene som gir optimal vekst og gode miljøbetingelser. Hovedmålet med prosjektet er derfor å utvikle et kostnadseffektivt og ernæringsmessig riktig tørrfôr som gir optimal vekst, sikrer gode miljøbetingelser og ivaretar dyrevelferd.
Kongekrabbe er den mest verdifulle arten som i dag eksporteres fra Norge. I 2021 eksporterte Norge kongekrabbe for til sammen 999 millioner kr. Eksporten gjelder imidlertid bare kongekrabber av kommersielle størrelser, dvs. >16 kg som hovedsakelig er fisket i kvoteregulert område, øst for 26 lengdegrad. I frifiskeområdet (FFO) vest for 26 lengdegrad er kongekrabben definert som en uønsket art, og det er derfor et uttalt mål å fiske opp så mye som mulig av kongekrabben fra dette området for å redusere videre utbredelse langs kysten. Regelen er at all kongekrabbe som fiskes, uavhengig om det er fra kvoteregulert eller fra FFO, skal fraktes til land levende, dvs. det er forbudt med ombordproduksjon. Det er imidlertid en mangel på mottaksanlegg og derfor går det meste av kongekrabbene fisket i FFO enten til ensilasje eller til destruksjon. Det kan heller ikke utelukkes at små kongekrabber gjenutsettes, bevisst eller ubevisst ved å bruke store maskevidder i teina. Kongekrabben er en unik art da den er svært tilpasningsdyktig og et sosialt dyr, dvs. krabbene trives sammen og kan gå i lag og fôres i samme kar eller merd i sjø uten at de begynner å skade hverandre. Et målrettet fiskeri på små kongekrabber etterfulgt av oppfôring for å bedre kvaliteten kan ha et stort potensialt gitt at man lykkes med å laget et fôr som krabbene vokser og trives med.
Kongekrabbe er den mest verdifulle arten som i dag eksporteres fra Norge. I 2021 eksporterte Norge kongekrabbe for til sammen 999 millioner kr. Eksporten gjelder imidlertid bare kongekrabber av kommersielle størrelser, dvs. >16 kg som hovedsakelig er fisket i kvoteregulert område, øst for 26 lengdegrad. I frifiskeområdet (FFO) vest for 26 lengdegrad er kongekrabben definert som en uønsket art, og det er derfor et uttalt mål å fiske opp så mye som mulig av kongekrabben fra dette området for å redusere videre utbredelse langs kysten. Regelen er at all kongekrabbe som fiskes, uavhengig om det er fra kvoteregulert eller fra FFO, skal fraktes til land levende, dvs. det er forbudt med ombordproduksjon. Det er imidlertid en mangel på mottaksanlegg og derfor går det meste av kongekrabbene fisket i FFO enten til ensilasje eller til destruksjon. Det kan heller ikke utelukkes at små kongekrabber gjenutsettes, bevisst eller ubevisst ved å bruke store maskevidder i teina. Kongekrabben er en unik art da den er svært tilpasningsdyktig og et sosialt dyr, dvs. krabbene trives sammen og kan gå i lag og fôres i samme kar eller merd i sjø uten at de begynner å skade hverandre. Et målrettet fiskeri på små kongekrabber etterfulgt av oppfôring for å bedre kvaliteten kan ha et stort potensialt gitt at man lykkes med å laget et fôr som krabbene vokser og trives med.
Hovedmål
Å utvikle et kostnadseffektivt tørrfôr som er ernæringsmessig riktig sammensatt til kongekrabbe.
Delmål
Å utvikle et fôr og fôringsregimer for kongekrabbe som gir optimal vekst, sikrer gode miljøbetingelser og ivaretar dyrevelferd .
Å utvikle et kostnadseffektivt tørrfôr som er ernæringsmessig riktig sammensatt til kongekrabbe.
Delmål
Å utvikle et fôr og fôringsregimer for kongekrabbe som gir optimal vekst, sikrer gode miljøbetingelser og ivaretar dyrevelferd .
Innovasjonen i prosjektet er å skape verdier av små krabber uten kommersiell interesse fra FFO, ved å utvikle et tørrfôr som tar dem sikkert gjennom ett skallskifte i levendelagringen. Dette er krabber som er uten kommersiell interesse. Villfanget kongekrabbe eksporteres i dag enten som levende (60 %) eller som prosessert (40 %), dvs. som kokte og frosne legger. Bedrifter i nærheten av det kvoteregulerte området, dvs. øst for 26 lengdegrad, praktiserer i dag 1–3 ukers levendelagring. Dette gjelder kun for kongekrabbe av kommersiell størrelse (>1,6 kg), og på grunn av den korte levendelagringstiden er fôring derfor ikke nødvendig.
Kongekrabben som i dag tilbys markedet har en naturlig kvalitetsvariasjon som varierende kjøttfylde, tekstur, farge på skallet og farge på hinnen som omslutter leggkjøttet. Dette er variasjoner som har sammenheng med sesong, skallskiftesyklus, hva krabben beiter på, og den generelle fôrtilgangen. Ved å fôre og levendelagre krabben over ett eller flere skallskifter, åpner dette muligheten for å “designe” en krabbe med ønskede egenskaper, som f.eks. rett kjøttfylde, farge og smak. Å kunne tilby markedet krabber med forutsigbare og kjente kvalitetsegenskaper med en såkalt “kvalitetsgaranti” er innovativt. Lykkes man med dette innebærer det at norsk kongkrabbenæring vil stå på terskelen til en ny epoke. Levendelagring vil også gjøre det mulig å selge krabber på tidspunkt tilfanget av villfanget kongekrabbe fra kvoteregulert område er lavt og prisene høye. Dette er innovativt da det åpner for nye markedsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt sammenlignet med dagens fiskeri og handel med kongekrabbe.
Dersom det skal skje en vekst i norsk kongekrabbenæring, er prosjektgruppens formening at dette må skje i FFO, fordi beskatningen av bestanden i det kvoteregulerte området allerede er høy. Dette erfarer fiskerne daglig ved at andelen skadde krabber øker. Dette prosjektet vil undersøke om oppfôring av småkrabber fra FFO kan bidra til en videre vekst i norsk kongekrabbenæring. Samlet vil disse tiltakene bidra til et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri og forvalting av krabbe.
Kongekrabben som i dag tilbys markedet har en naturlig kvalitetsvariasjon som varierende kjøttfylde, tekstur, farge på skallet og farge på hinnen som omslutter leggkjøttet. Dette er variasjoner som har sammenheng med sesong, skallskiftesyklus, hva krabben beiter på, og den generelle fôrtilgangen. Ved å fôre og levendelagre krabben over ett eller flere skallskifter, åpner dette muligheten for å “designe” en krabbe med ønskede egenskaper, som f.eks. rett kjøttfylde, farge og smak. Å kunne tilby markedet krabber med forutsigbare og kjente kvalitetsegenskaper med en såkalt “kvalitetsgaranti” er innovativt. Lykkes man med dette innebærer det at norsk kongkrabbenæring vil stå på terskelen til en ny epoke. Levendelagring vil også gjøre det mulig å selge krabber på tidspunkt tilfanget av villfanget kongekrabbe fra kvoteregulert område er lavt og prisene høye. Dette er innovativt da det åpner for nye markedsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt sammenlignet med dagens fiskeri og handel med kongekrabbe.
Dersom det skal skje en vekst i norsk kongekrabbenæring, er prosjektgruppens formening at dette må skje i FFO, fordi beskatningen av bestanden i det kvoteregulerte området allerede er høy. Dette erfarer fiskerne daglig ved at andelen skadde krabber øker. Dette prosjektet vil undersøke om oppfôring av småkrabber fra FFO kan bidra til en videre vekst i norsk kongekrabbenæring. Samlet vil disse tiltakene bidra til et mer lønnsomt og bærekraftig fiskeri og forvalting av krabbe.
Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker (AP-er):
I AP1 vil man ha søkelys på å lage et tørrfôr med best mulige fysisk styrke og holdbarhet i forhold til krabbens spiseadferd, for å minimere fôrspill.
I AP 2 tar man i bruk den beste fôret fra AP1 og optimaliserer næringsinnholdet (protein) med tanke på best mulig vekst.
I AP 3 benytter en seg av den beste dietten fra AP2 og kjører et langtidsstudie der det legges hovedvekt på å optimalisere fôringsstrategien med fokus på god vekst og dyrevelferd.
Nofima vil stå som prosjekteier og vil ha ansvar for hele prosjektet. Man ønsker å ta med næringsaktører i referansegruppen som jobber med fangst og oppfôring av kongekrabbe.
I AP1 vil man ha søkelys på å lage et tørrfôr med best mulige fysisk styrke og holdbarhet i forhold til krabbens spiseadferd, for å minimere fôrspill.
I AP 2 tar man i bruk den beste fôret fra AP1 og optimaliserer næringsinnholdet (protein) med tanke på best mulig vekst.
I AP 3 benytter en seg av den beste dietten fra AP2 og kjører et langtidsstudie der det legges hovedvekt på å optimalisere fôringsstrategien med fokus på god vekst og dyrevelferd.
Nofima vil stå som prosjekteier og vil ha ansvar for hele prosjektet. Man ønsker å ta med næringsaktører i referansegruppen som jobber med fangst og oppfôring av kongekrabbe.
Det planlegges faglig sluttrapport, seminarer, manus til vitenskapelige artikler og populærvitenskapelig artikkel.
-
Sluttrapport: Utvikling av tørrfôr for oppfôring av villfanget undermåls krabbe og krabbe med lav kjøttfylde
Nofima. Rapport 15/2024. 31. mai 2024. Av Tina Thesslund, Anette Hustad, Federico Lian, Tor Andre Samuelsen, Odd Helge Romarheim og Sten Siikavuopio.