Prosjektnummer
901751
Bifangst av sjøfugl i kystnært notfiske – kartlegging av omfang og testing av avbøtende tiltak
-
Nyhet: Hvordan unngår vi at måkene risikerer livet i nota?
NINA. Oktober 2022. Av Signe Christensen-Dalsgaard.
Notfiske kan føre til interaksjoner mellom fugl og fiskerioperasjoner fordi fisket gjør store mengder fisk tilgjengelig for fugler når nota presser fisken opp til overflaten. De siste årene har flere studier dokumentert at det kan forekomme bifangst av sjøfugl i notfisket. I perioden 2015–2021 har studier gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) dokumentert flere episoder med omfattende bifangst av måker i det kystnære notfiske etter vårgytende sild i Troms. Det viktig å identifisere hvor ofte slik bifangst skjer, hvor mange fugler som er involvert, og hva som er annerledes med disse få hendelsene kontra alle gangene det ikke forekommer bifangst. Foreløpige undersøkelser har vist at det er en relativt kort periode når nota snurpes sammen ved båtsiden, hvor måkene er mest sårbare for å bli tatt som bifangst. Dette betyr at notfisket er et fiskeri hvor det i utgangspunktet anses som realistisk å utvikle tiltak for å avbøte bifangsten av sjøfugl.
I dette prosjektet vil manl bygge på, og videreutvikle, arbeidet med bifangst av sjøfugl i notfiske initiert av NINA. En vil kartlegge hyppighet av bifangstepisoder og undersøke prosessene som fører til bifangst av sjøfugl. Denne informasjonen vil bli brukt til å velge ut, iverksette og teste metoder som kan brukes til å redusere forekomst av sjøfuglbifangst. Effektiviteten til slike forebyggende metoder vil være avhengig av fugleartene som er eksponert og må tilpasses hvert enkelt fiskeri. Det er derfor svært viktig å kartlegge årsakene og mekanismene som fører til bifangst og neddreping av sjøfugl i fisket med not.
Prosjektet er en direkte oppfølging av en utlysning fra FHF.
I dette prosjektet vil manl bygge på, og videreutvikle, arbeidet med bifangst av sjøfugl i notfiske initiert av NINA. En vil kartlegge hyppighet av bifangstepisoder og undersøke prosessene som fører til bifangst av sjøfugl. Denne informasjonen vil bli brukt til å velge ut, iverksette og teste metoder som kan brukes til å redusere forekomst av sjøfuglbifangst. Effektiviteten til slike forebyggende metoder vil være avhengig av fugleartene som er eksponert og må tilpasses hvert enkelt fiskeri. Det er derfor svært viktig å kartlegge årsakene og mekanismene som fører til bifangst og neddreping av sjøfugl i fisket med not.
Prosjektet er en direkte oppfølging av en utlysning fra FHF.
Hovedmål
Å produsere ny kunnskap rundt bifangst av sjøfugl i det kystnære notfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild, samt utforske avbøtende tiltak for å hindre denne bifangsten.
Delmål
• Å kartlegge bifangst av sjøfugl i notfisket (arbeidspakke 1).
• Å kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl i notfiske (arbeidspakke 2).
Å produsere ny kunnskap rundt bifangst av sjøfugl i det kystnære notfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild, samt utforske avbøtende tiltak for å hindre denne bifangsten.
Delmål
• Å kartlegge bifangst av sjøfugl i notfisket (arbeidspakke 1).
• Å kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl i notfiske (arbeidspakke 2).
Bifangst av sjøfugl har fått økt oppmerksomhet i mange fiskerier verden over. Forbrukere er i økende grad opptatt av at maten de konsumerer er bærekraftig for miljøet, og at det aktivt jobbes med å forbedre bærekraften. Prosjektet vil gi direkte næringsnytte ved at det bidrar til en større vektlegging på bærekraft innenfor notfiskeriet. Dette gjør produktene mer ettertraktet for forbrukere, og bidrar til å opprettholde eller øke pris på fiskeprodukter. Prosjektet frembringe ny kunnskap om forekomst av bifangst av sjøfugl i det kystnære not-fiskeriet etter NVG-sild og kunnskap på hvilke tiltak som kan implementeres for å avbøte bifangsten av sjøfugl i dette fiskeriet. Prosjektet ser spesifikt på kystnotfisket etter NVG-sild, men ved identifisering av suksessfulle avbøtende tiltak, vil det være en sterk overføringsverdi til andre notfiskerier. Prosjektet vil dermed arbeide målrettet for, i samarbeid med fiskerinæringen, å legge til rette for et mer bærekraftig notfiske.
Prosjektet er organisert i 2 arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegge hyppighet av bifangstepisoder og undersøke prosessene som fører til bifangst av sjøfugl
Spesifikt vil det ble sett nærmere på tre ulike komponenter av interaksjon mellom sjøfugl og notfiske:
AP1-1: Antall og artssammensetning av fugler
Det er kjent at måkene tiltrekkes området, men antall og artssammensetningen er ukjent. For å kunne gjøre vurdering av andelen av fugler som blir rammet av bifangst og i hvilket omfang de blir tiltrukket av båtene, vil det i bli gjort en kartlegging av antall og artssammensetning av fugler i området overordnet og spesifikt rundt båtene.
Det er kjent at måkene tiltrekkes området, men antall og artssammensetningen er ukjent. For å kunne gjøre vurdering av andelen av fugler som blir rammet av bifangst og i hvilket omfang de blir tiltrukket av båtene, vil det i bli gjort en kartlegging av antall og artssammensetning av fugler i området overordnet og spesifikt rundt båtene.
AP1-2: Kartlegging av bifangst av sjøfugl i notfisket
For å sikre representative data, vil det bli gjennomført en omfattende kartlegging av bifangst av sjøfugl i notfisket ved hjelp av flere tilgjengelige ressurser. Prosjektet vil samarbeide med Fiskeridirektoratet og Kystvakten, som utfører kontroller på fiskebåtene, slik at disse vil registrere forekomst og omfang av bifangst av sjøfugl på kontrollene. Det vil også bli sendt ut egne observatører på fiskebåter for å registrere bifangst. Informasjonen samlet inn vil bli analysert sammen med data på værforhold og fiskeaktivitet, for å identifisere mulige overordnede årsaker til episodene.
For å sikre representative data, vil det bli gjennomført en omfattende kartlegging av bifangst av sjøfugl i notfisket ved hjelp av flere tilgjengelige ressurser. Prosjektet vil samarbeide med Fiskeridirektoratet og Kystvakten, som utfører kontroller på fiskebåtene, slik at disse vil registrere forekomst og omfang av bifangst av sjøfugl på kontrollene. Det vil også bli sendt ut egne observatører på fiskebåter for å registrere bifangst. Informasjonen samlet inn vil bli analysert sammen med data på værforhold og fiskeaktivitet, for å identifisere mulige overordnede årsaker til episodene.
AP1-3: Dokumentasjon av fuglenes bevegelsesmønstre rundt nota
For å kunne designe funksjonelle avbøtende tiltak er det viktig å identifisere de spesifikke mekanismene bak bifangsten av sjøfugl i nota og når i fiskeprosessen sjøfuglene er mest sårbare for å bli tatt som bifangst. Ved hjelp av observatører på båtene vil prosjektet kartlegge og dokumentere fuglenes bevegelsesmønstre rundt nota, og adferd i perioden når nota snurpes sammen.
For å kunne designe funksjonelle avbøtende tiltak er det viktig å identifisere de spesifikke mekanismene bak bifangsten av sjøfugl i nota og når i fiskeprosessen sjøfuglene er mest sårbare for å bli tatt som bifangst. Ved hjelp av observatører på båtene vil prosjektet kartlegge og dokumentere fuglenes bevegelsesmønstre rundt nota, og adferd i perioden når nota snurpes sammen.
AP2: Kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl ved notfiske
Det er satt opp to delmål gjennom hvilke man skal svare på hovedmålet:
Det er satt opp to delmål gjennom hvilke man skal svare på hovedmålet:
AP2-1: Eksisterende metoder og systemer som hindrer og reduserer bifangst av sjøfugl i notfiske
Det vil innledningsvis bli gjort et grundig litteratursøk for å få en god oversikt over eksisterende systemer som har vært testet og nye systemer som er under utvikling. Basert på litteraturstudien og kartleggingen av interaksjonene i norske fiskerier (AP1) skal prosjektgruppen, sammen med referansegruppen, velge ut noen aktuelle metoder for tilpasning til og uttesting i dette fiskeriet.
Det vil innledningsvis bli gjort et grundig litteratursøk for å få en god oversikt over eksisterende systemer som har vært testet og nye systemer som er under utvikling. Basert på litteraturstudien og kartleggingen av interaksjonene i norske fiskerier (AP1) skal prosjektgruppen, sammen med referansegruppen, velge ut noen aktuelle metoder for tilpasning til og uttesting i dette fiskeriet.
AP2-2: Uttesting av metoder for redusering av bifangst
Det planlegges to feltsesonger der metodene valgt ut i AP2-1 skal tilpasses og testes under aktivt fiske. Konkrete planer for uttesting og valg av metoder vil avhenge av resultatene i AP1.
Det planlegges to feltsesonger der metodene valgt ut i AP2-1 skal tilpasses og testes under aktivt fiske. Konkrete planer for uttesting og valg av metoder vil avhenge av resultatene i AP1.
Prosjektorganisering
Prosjektet er organisert som et forskningsprosjekt ved NINA. Prosjektet ledes av Signe Christensen-Dalsgaard (NINA) og en kjerneprosjektgruppe bestående av Kim Magnus Bærum (NINA), Maria Tenningen (HI), Svein Løkkeborg (HI) og Jostein Saltskår (HI).
Bærum og Christensen-Dalsgaard er ansvarlig for gjennomføring av AP1. Tenningen, Løkkeborg og Saltskår er ansvarlig for gjennomføring av AP2.
Bifangst av sjøfugl er et komplisert og følsomt tema, som angår fiskeflåten, miljøforvaltning og dyrevelferd. Et vesentlig tiltak for å forstå bifangst av sjøfugl, og hvordan vi kan forhindre dette på best mulig måte i Norge, er å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom yrkesutøvere, næring, forskning og myndigheter. Det er derfor viktig å legge opp til formidling av resultatene fra prosjektet, slik at det når bredt ut til flere målgrupper fra yrkesutøvere til forvaltere og forskere. I prosjektet vil kunnskapen og resultatene stå sentralt, og kommunikasjonen vil bli basert på dette.
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Dette sikrer at resultater og konklusjoner blir grundig vurdert og kvalitetssikret av ekstern kompetanse på temaet, og at man når ut til et bredt internasjonalt publikum. Underveis i prosjektet vil man løpende publisere nyhetssaker og sende ut pressemeldinger med informasjon om prosjektet for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. I tillegg vil saker bli delt på sosiale medier (Instagram®, Twitter®, og Facebook®).
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Dette sikrer at resultater og konklusjoner blir grundig vurdert og kvalitetssikret av ekstern kompetanse på temaet, og at man når ut til et bredt internasjonalt publikum. Underveis i prosjektet vil man løpende publisere nyhetssaker og sende ut pressemeldinger med informasjon om prosjektet for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. I tillegg vil saker bli delt på sosiale medier (Instagram®, Twitter®, og Facebook®).