Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 901751

Prosjektnummer

901751

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901751
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2022
Sluttdato: 01.10.2024
Fagfelt: Villfisk; Fiskeri- og fartøyteknologi

Bifangst av sjøfugl i kystnært notfiske – kartlegging av omfang og testing av avbøtende tiltak

Ny kunnskap om bifangst av sjøfugl i fisket etter NVG-sild, som grunnlag for tiltak for å unngå bifangsten
• Det ble utelukkende observert stormåker rundt notfiskebåtene i Kvænangen og Reisafjorden. Gråmåke var den oftest forekommende arten, fulgt av svartbak og enkelte polarmåker.
• Det er størst risiko for bifangst av måker i sluttfasen av notkastet rett før pumping av fangst, når nota dras opp til ripa på fiskebåten.
• Forebyggende tiltak bør fokusere på å unngå at fuglene samler seg i nota helt på slutten av fiskeoperasjonen, samt å skremme fugler ut av nota før den snurpes sammen.
• Lydsignaler har en kortvarig men effektiv skremmeeffekt på måkene som kan være nok til å holde fuglene borte fra nota i de kritiske periodene.
• Et effektivt tiltak for å forebygge en oppstått bifangst-episode kan være å åpne nota og skremme ut fugler som har blitt fanget inne i nota. Kommunikasjon og bevisstgjøring er derfor en viktig faktor for effektive forebyggende tiltak.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene fra skremmeforsøkene tyder på at risikoen for uheldige interaksjoner mellom måker og notfiske er størst i en kort periode i siste fase av fisket. En detaljer beskrivelse av resultatene fra forsøket er beskrevet i Tenningen et al. 2024.

Lydsignaler viste seg å være en relativt effektiv måte å holde måker borte fra nota i korte perioder. Det ble gjort skremmeforsøk ved totalt fem kast. Ved de første fire kastene ble effekten av skremmetiltakene dokumentert ved hjelp av lyssensitivt kamera og en termisk kikkert. Skremmeforsøkene i forbindelse med det femte kastet ble dokumentert ved hjelp av drone med termisk kamera.

Ved de første fire kastene var det to skremmeforsøk der det var tilstrekkelig data til å beregne returtid. Det tok da henholdsvis 20 og 40 sekunder fra eksponering til fuglene returnerte. Båtens signalhorn hadde en større effekt sammenlignet med det håndholdte hornet.

I det femte kastet der skremmeeffekt ble dokumentert ved hjelp av drone med termisk kamera, var det mulig å observere adferden til måker i et større område rundt båten. Det ble totalt gjennomført tre skremmeforsøk med lyd. I det skremmeforsøkene ble igangsatt, fløy alle fuglene raskt opp fra vannet og spredde seg i ulike retninger vekk fra fartøyet. Raskt etterpå fløy de alle mot høyresiden av fartøyet i en sirkel rundt fartøyet (relativt nært). Det tok mellom 22 og 49 sekunder før 10 % av fuglene var tilbake ved fiskefartøyet, og etter 68–101 sekunder var 80 % av fuglene tilbake. Etter 90–120 sekunder var så godt som alle fuglene tilbake i samme posisjon (på vannet og i luften) som rett før skremmelyden.

Resultatene fra lyseksponering er noe uklare. Lys montert i fløytene hadde liten eller ingen effekt på måkene, men det var antydning til unnvikelsesreaksjon når lyskaster ble brukt. Utfordringen med bruk av sterkt lys er at det kan forstyrre silda i nota, og det er derfor ikke aktuelt å bruke.

I tillegg til utvikling av effektive skremmemetoder er det viktig at mannskapet på båtene følger med på situasjonen, er bevisste på risikoen for bifangst av sjøfugl og har gode rutiner for å få fuglene ut av nota. Gode rutiner for å prøve å redde fugl som er fast i nota er også viktig.

På grunn av stor variasjon i tetthet av fugler rundt fiskebåtene, kort fiskesesong og få kast er det vanskelig å få et stort nok datamateriale til å gjennomføre statistisk robuste analyser. Resultatene er derfor basert på kvantitative analyser på registreringer i felt og mer kvalitative beskrivelser av fuglenes interaksjoner med notfiskeriet og mangler statistiske analyser. Resultatene viste imidlertid at skremmetiltak med lyd hadde en tydelig effekt på fordeling av måker rundt båtene og kan være et effektivt virkemiddel for å få måkene bort fra nota. Utprøvingen av skremmetiltak ga imidlertid ikke noen informasjon om hvorvidt måkene etter hvert vil bli tilvennet lyden, og skremmetiltakene derfor vil miste sin effekt. Dette er noe som bør følges opp i videre utprøving.
​Resultatene har bidratt til å etablere økt kunnskap og dermed grunnlag for utvikling av tiltak for å unngå fangst av sjøfugl i not under fiske.
​Notfiske kan føre til interaksjoner mellom fugl og fiskerioperasjoner fordi fisket gjør store mengder fisk tilgjengelig for fugler når nota presser fisken opp til overflaten. De siste årene har flere studier dokumentert at det kan forekomme bifangst av sjøfugl i notfisket. I perioden 2015–2021 har studier gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) dokumentert flere episoder med omfattende bifangst av måker i det kystnære notfiske etter vårgytende sild i Troms. Det viktig å identifisere hvor ofte slik bifangst skjer, hvor mange fugler som er involvert, og hva som er annerledes med disse få hendelsene kontra alle gangene det ikke forekommer bifangst. Foreløpige undersøkelser har vist at det er en relativt kort periode når nota snurpes sammen ved båtsiden, hvor måkene er mest sårbare for å bli tatt som bifangst. Dette betyr at notfisket er et fiskeri hvor det i utgangspunktet anses som realistisk å utvikle tiltak for å avbøte bifangsten av sjøfugl.

I dette prosjektet vil manl bygge på, og videreutvikle, arbeidet med bifangst av sjøfugl i notfiske initiert av NINA. En vil kartlegge hyppighet av bifangstepisoder og undersøke prosessene som fører til bifangst av sjøfugl. Denne informasjonen vil bli brukt til å velge ut, iverksette og teste metoder som kan brukes til å redusere forekomst av sjøfuglbifangst. Effektiviteten til slike forebyggende metoder vil være avhengig av fugleartene som er eksponert og må tilpasses hvert enkelt fiskeri. Det er derfor svært viktig å kartlegge årsakene og mekanismene som fører til bifangst og neddreping av sjøfugl i fisket med not.
 
Prosjektet er en direkte oppfølging av en utlysning fra FHF.
​Hovedmål
Å produsere ny kunnskap rundt bifangst av sjøfugl i det kystnære notfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild, samt utforske avbøtende tiltak for å hindre denne bifangsten.

Delmål
• Å kartlegge bifangst av sjøfugl i notfisket (arbeidspakke 1).
• Å kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl i notfiske (arbeidspakke 2).
​Bifangst av sjøfugl har fått økt oppmerksomhet i mange fiskerier verden over. Forbrukere er i økende grad opptatt av at maten de konsumerer er bærekraftig for miljøet, og at det aktivt jobbes med å forbedre bærekraften. Prosjektet vil gi direkte næringsnytte ved at det bidrar til en større vektlegging på bærekraft innenfor notfiskeriet. Dette gjør produktene mer ettertraktet for forbrukere, og bidrar til å opprettholde eller øke pris på fiskeprodukter. Prosjektet frembringe ny kunnskap om forekomst av bifangst av sjøfugl i det kystnære not-fiskeriet etter NVG-sild og kunnskap på hvilke tiltak som kan implementeres for å avbøte bifangsten av sjøfugl i dette fiskeriet. Prosjektet ser spesifikt på kystnotfisket etter NVG-sild, men ved identifisering av suksessfulle avbøtende tiltak, vil det være en sterk overføringsverdi til andre notfiskerier. Prosjektet vil dermed arbeide målrettet for, i samarbeid med fiskerinæringen, å legge til rette for et mer bærekraftig notfiske.

​Prosjektet er organisert i 2 arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegge hyppighet av bifangstepisoder og undersøke prosessene som fører til bifangst av sjøfugl
Spesifikt vil det ble sett nærmere på tre ulike komponenter av interaksjon mellom sjøfugl og notfiske:

AP1-1: Antall og artssammensetning av fugler
Det er kjent at måkene tiltrekkes området, men antall og artssammensetningen er ukjent. For å kunne gjøre vurdering av andelen av fugler som blir rammet av bifangst og i hvilket omfang de blir tiltrukket av båtene, vil det i bli gjort en kartlegging av antall og artssammensetning  av fugler i området overordnet og spesifikt rundt båtene. 

AP1-2: Kartlegging av bifangst av sjøfugl i notfisket
For å sikre representative data, vil det bli gjennomført en omfattende kartlegging av bifangst av sjøfugl i notfisket ved hjelp av flere tilgjengelige ressurser. Prosjektet vil samarbeide med Fiskeridirektoratet og Kystvakten, som utfører kontroller på fiskebåtene, slik at disse vil registrere forekomst og omfang av bifangst av sjøfugl på kontrollene. Det vil også bli sendt ut egne observatører på fiskebåter for å registrere bifangst. Informasjonen samlet inn vil bli analysert sammen med data på værforhold og fiskeaktivitet, for å identifisere mulige overordnede årsaker til episodene. 

AP1-3: Dokumentasjon av fuglenes bevegelsesmønstre rundt nota
For å kunne designe funksjonelle avbøtende tiltak er det viktig å identifisere de spesifikke mekanismene bak bifangsten av sjøfugl i nota og når i fiskeprosessen sjøfuglene er mest sårbare for å bli tatt som bifangst. Ved hjelp av observatører på båtene vil prosjektet kartlegge og dokumentere fuglenes bevegelsesmønstre rundt nota, og adferd i perioden når nota snurpes sammen.

AP2: Kartlegge og teste systemer som kan hindre bifangst av sjøfugl ved notfiske
Det er satt opp to delmål gjennom hvilke man skal svare på hovedmålet:

AP2-1: Eksisterende metoder og systemer som hindrer og reduserer bifangst av sjøfugl i notfiske
Det vil innledningsvis bli gjort et grundig litteratursøk for å få en god oversikt over eksisterende systemer som har vært testet og nye systemer som er under utvikling. Basert på litteraturstudien og kartleggingen av interaksjonene i norske fiskerier (AP1) skal prosjektgruppen, sammen med referansegruppen, velge ut noen aktuelle metoder for tilpasning til og uttesting i dette fiskeriet.
 
AP2-2: Uttesting av metoder for redusering av bifangst
Det planlegges to feltsesonger der metodene valgt ut i AP2-1 skal tilpasses og testes under aktivt fiske. Konkrete planer for uttesting og valg av metoder vil avhenge av resultatene i AP1.

Prosjektorganisering
Prosjektet er organisert som et forskningsprosjekt ved NINA. Prosjektet ledes av Signe Christensen-Dalsgaard (NINA) og en kjerneprosjektgruppe bestående av Kim Magnus Bærum (NINA), Maria Tenningen (HI), Svein Løkkeborg (HI) og Jostein Saltskår (HI).

Bærum og Christensen-Dalsgaard er ansvarlig for gjennomføring av AP1. Tenningen, Løkkeborg og Saltskår er ansvarlig for gjennomføring av AP2.
​Bifangst av sjøfugl er et komplisert og følsomt tema, som angår fiskeflåten, miljøforvaltning og dyrevelferd. Et vesentlig tiltak for å forstå bifangst av sjøfugl, og hvordan vi kan forhindre dette på best mulig måte i Norge, er å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom yrkesutøvere, næring, forskning og myndigheter. Det er derfor viktig å legge opp til formidling av resultatene fra prosjektet, slik at det når bredt ut til flere målgrupper fra yrkesutøvere til forvaltere og forskere. I prosjektet vil kunnskapen og resultatene stå sentralt, og kommunikasjonen vil bli basert på dette.

Prosjektet vil  bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Dette sikrer at resultater og konklusjoner blir grundig vurdert og kvalitetssikret av ekstern kompetanse på temaet, og at man når ut til et bredt internasjonalt publikum. Underveis i prosjektet vil man løpende publisere nyhetssaker og sende ut pressemeldinger med informasjon om prosjektet for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. I tillegg vil saker bli delt på sosiale medier (Instagram®, Twitter®, og Facebook®).

Relaterte FHF-prosjekter

Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval Prosjektnummer: 901681
keyboard_arrow_up